Preikestolen Gamers
Norges mest aktive brettspillklubb på nett!
Jacta alea speculatum est
Se så mye grønnere gresset ser ut på denne siden, folkens! Er det tilfellet, eller har PG sendt en spion til klubben på Sola? Det er uansett der jeg tok turen denne mandagen, med bare 3 minutters kjøretid fra arbeidsplass. Sommeren har satt sitt preg også i denne klubben, og da er det kanskje ekstra lett å inflitrere de få personlighetene som var tilstede. Inklusive meg var vi 4 stykk. Men akkurat som i PG, så vet vi aldri hvor mange som kommer til å dukke opp den første timen, så vi satte i gang med et kortere spill. Vel, det ble ikke så kort som forventet, men det ble i det minste forklart: Village!
Village er som kjent en favoritt i PG, så jeg var spent på hvordan dette ville bli mottatt hos dem. Ingen av dem hadde spilt det før, så de var villige på å prøve det ut. Men de er kanskje ikke like vante med å håndtere arbeidere som faller bort og blir utilgjengelige. Jeg vet ikke om det er en god ting eller ikke. Men graven fikk fort et første medlem, da nok en smed ga opp tilstanden sin. Det var fryktelig lite som ble gjort med markedet denne gangen, jeg slet også med å få de riktige ressursene. Den største delen var øl, og nesten ingen satset på øl eller pub, så da fristet det også lite å gå til marked. Men jeg fikk sikret meg noen brikker likevel. Og i tradisjonsrik Skillz-stil, så var det han som hadde minst tro på seg selv som fikk flest poeng utenom meg, som vant på tie-breaker.
Mr. Eker fikk veldig lyst å prøve sitt favoritt-worker-placement etter dette, nemlig The Manhattan Project. Her skal vi bygge atombomber og fyre opp en skikkelig kald krig. Vi kommer ikke til å bruke bombene mot hverandre, men bombing generelt er det nok av. Utseende på spillet var utrolig stilig, med flotte figurer på tegningene, sterke farger og lett å få oversikt. Vi setter ut tre typer arbeidere: generelle, vitenskapsfolk og ingeniører. De tjener hver sin hensikt, som å bygge nye plantasjer og forske på uran eller plutonium. I tillegg har vi jagerfly og bombefly som kan brukes til å angripe andre spilleres bygninger og bombe dem. Ta det med ro, arbeiderne overlever alltid.
Det som er artig med dette spillet, er hvordan interaksjonen henger sammen. Du har dine egne arbeidere, men om du setter ut spioner, kan du bruke motstandernes kort som dine egne. Og dermed tar du plass hos dem og står i veien for deres egennytte. Du kan også få tak i nøytrale arbeidere som bytter lojalitet fra runde til runde, og basere en taktikk på dem også. Og allianser blir det nok av, men opplagte hit the leader og kingmaking. Det var jeg og Eker som lå best an underveis, og jeg fikk føle bombens vrede og mistet mange produksjonsmuligheter, spesielt når andres arbeidere okkuperer mine bygg samtidig. Men han til venstre for meg hadde det verst, han ble alltid et mål med spionene, siden hans bygg ikke krevde så mye å bruke.
Et flott spill som absolutt kan anbefales. Meget stilig utseende som sagt, og lett å komme inn i. Jeg fikk prøvesprengt en atombombe tidlig i spillet, og endte også opp med seieren da jeg fullførte min første uran-bombe, bare en liten runde før Eker fikk gjort sitt ferdig. Det er meget viktig å følge med på andre spillere her så vi kan angripe og bremse ned. Men akkurat denne mekanismen er også med på å hale ut spilletiden. Det vet jeg ikke om nødvendigvis er en god ting. Time will show. Spillet er bestilt, uansett.
Med bare 30 minutt til en måtte gå, fant jeg frem Augustus og forklarte reglene kjapt og brutalt. Alle forstod alt, så var det bare å fyre i gang og rope Bingo Ave Caesar! Det ble en del sabotasje denne gangen, med tap av hele 4 legionærer og 2 fullførte kort. Jeg risikerte å ikke få noen bonuser på antall kort, og fikk 5-eren knabbet foran nesen på meg. Da måtte jeg satse på 6-eren, og klarte akkurat å kapre den, i samme runde som jeg kom til å miste et kort. Heldigvis var jeg først i rekkefølgen. Til slutt avsluttet jeg spillet med 7 kort og mange bonusbrikker. Men vi mistet en spiller underveis, uten at dette påvirket spillet på noen måte. Vi skal jo bare trekke fra en pose uansett. Kjekt at han ene likte det så godt. (Jeg må bli flinkere til å huske navn (det sier jeg alltid*)).
Hvilket spill fungerer fint med 3 spillere? Sistemann hadde tatt med seg Kingsburg som han hadde lest reglene til men ikke spilt. Både Eker og jeg kunne dette godt, så vi fyrte opp uten å gå gjennom reglene, bare å klarifisere enkelte ting. Men whaaat! Hva var dette? Terningene følte helt feil. Det tok litt tid, men jeg er skråsikker på at mine terninger er annerledes enn hans. Kanskje av tre? Uten utvidelse denne gang, noe det er lenge siden jeg har prøvd. Det er sjeldent jeg har sett en så dårlig runde med Kingsburg. Vi klarte knapt å bygge i 3-er kolonnen på noen av radene, det ble først helt mot slutten at det gikk greit. Ingen fikk til noe i 4-er-kolonnen. Vi trillet ganske så dårlig med terningene, tydeligvis. Jeg merket hele tiden underveis at jeg savnet elementer fra utvidelsen. Både tilfeldige ting som skjer hvert år, samt nye bygninger med mulighet for å bytte ut noen rader. Kingsburg er og blir et fint spill, men jeg vil gjerne ha med utvidelsen.
Til slutt en avslutter. Jeg hadde gjort (nok et) impulskjøp på Outland: Guilds of Cadwallon. Dette er et meget abstrakt spill (tross fantasy-temaet. hvor det handler om å legge sine agenter på en smart måte. Brettet består av 9 kort i 3×3 mønster. Hvert kort har en verdi fra 0-3, i tillegg til andre egenskaper. Om du setter din agent mellom to kort, vil du få innflytelse på det ene kortet, likt verdien på det andre kortet. Og vice versa. Når alle 12 plassene er okkupert, går vi over og ser hvem som har høyest innflytelse på kortene og fordeler de ut til vinnerne. Det handler om å få flest mulig av samme type laug. Poengene på kortet ganges nemlig med antall like laug du har i slutten av spillet. Meget bra å ha mange like. Men pass på for Militia, de gir minuspoeng.
Dette er et kjapt spill, men det er mange kritisk harde valg å ta, spesielt med 3 spillere. Det fungerte fint med 2, men med 3 så var det mye som kunne skje fra du setter ut din ene agent til den neste kommer ut. Det ble en brå slutt på spillet, men det var akkurat passe lengde. I tillegg finnes det skjulte agenda-kort og andre poengberegninger for å varierer spillet. Definitivt en «keeper» i samlingen. Lett å forklare, men vanskelig å mestre.
* det pleier ikke hjelpe
Preikestolen Gamers 