Preikestolen Gamers
Norges mest aktive brettspillklubb på nett!
Brettspill med Takras – nå som podcast!
Jeg fikk en positiv mail nå nettopp, der iTunes-personalet har gått gjennom og godkjent videoene mine som en podcast du kan abonnere på – i iTunes selvsagt.
Akkurat nå ligger kun 4 episoder inne, selv om alle 5 episodene er lagt ut, så jeg vet ikke hvorfor akkurat dette skjer. Men uansett, nå kan du automatisk få episoder inn på ipoden din eller hva du enn måtte bruke, bare ved å abonnere!
Dette er helt ferskt, og den vil ikke dukke opp som søkbar podcast med det første, men du kan finne den direkte her.
Håper du liker dette tiltaket, jeg syns i hvertfall det er spennende 🙂
Toscana
Navnet skjemmer ingen. Tittelen på dette spillet gjenspeiler nøyaktig det man kan tenke seg – vin. I Toscana skal man kjempe om de feteste dyrkemarkene og produsere den bestsmakende vinen. Og om man gjør det riktig så godt, så vil man tjene penger som gress i dette visuelt stilige spillet. Men veien er selvsagt langt fra enkel. Dine konkurrenter vil neppe la deg få seieren uten motstand. De vil helst sitte med seieren selv. Alt dette høres riktig så bra ut, men spillet snubler underveis.
Hver runde består av 3 faser man fritt kan velge rekkefølgen blant. Den første tillater deg å plassere ut en arbeider på et ukonkurrert jorde, eller få vin/vann i stedet for. I tillegg kan man bestikke en av to karakterer for å kunne påvirke vinmarkedets kurser direkte, og disse bestikkes enten ved rosévin eller champagne. Det andre man kan gjøre er å kjøpe eller selge vin, og man må velge seg for én av disse handlingene per runde. Aller sist kan man produsere vin fra jordene om man har vann til dette.
Det som faktisk ødelegger spillet er hva spillet har som kjerneelement – nemlig markedet. Dette kan påvirkes underveis, og blir i tillegg påvirket ved slutten av 3 faser, der verdien på varene stiger eller synker avhengig av etterspørsel (tomt eller fullt lager) eller hva vinsmakerne (spillerne) bestemmer. Problemet er at det er vanskelig å føle å ha noe som helst kontroll over markedet, til tross for at det meste er åpent. Verdiene går opp og ned tilsynelatende vilkårlig, tross i at det ikke er vilkårlig.
Som konklusjon så «føles» det ikke riktig. Man gjennomfører prosedyrer som påvirker kursene i markedet, men det er ekstremt lite mestringsfølelse, og man venter liksom på at spillet skal ta slutt.
Auksjonsaften i Rettedal
Saulius´ Villnius´ tok i mot oss brettspillhungrige fra Jørpeland, kun slik en fortapt sønn kommer hjem til mor. Det var smørbrød, brus, potetgull i alle varianter, og alt lå til rette for en glimrende kveld. Sveinmain hadde forberedt 2 spill til denne kvelden, men kun Vabanque taklet 5 spillere og dermed ble det første spill ut. Her gjelder det å satse på et av 10 casinobord hvor vi spillerne fordelte penger. Første runde 4x 5 hver, deretter 10×3, 20×2 og til slutt 50×1 penger. Så skulle vi fordele 3 kort på disse et som doblet verdien, et som stjal kassen og et bløffekort. Første runde, og kun Sveinmain og Peter forsto hva som foregikk. Alle var gjerrige og satset på den største potten. Sveinmain forsto dette og snappet den. De andre fikk ingenting mens Sveinmain satt igjen med 180 000. Peter klarte 90 000 på en god 2. plass. Etter dette gikk det opp et lys i forsamlingen. Mye mer strategisk utsetting av penger kort og så brikker. Sveinmain klarte likevel å holde på den gode ledelsen sin, selv om den krympet mye på slutten. Takras var nærmest, mens Saulius hadde en forrykende sluttspurt etter å ha vært uten penger de første 2 rundene.
1. Sveinmain 570
2. Takras 510
3. Hollender 410
4. Saulius 390
5. Peter 330
Vabanque var et kjekt spill med god bløffefaktor, litt lang spilletid til hva en fikk igjen, men likevel et helt greit spill som Sveinmain håper kommer på bordet igjen.
Oppvarmingsspillet tok litt over en time(med regelforklaringer og annet prat) og var nesten en hovedrett. Og når også neste spill på menyen var nytt og var beregnet til en times spilling, hvordan ville dette gå? Ville vi sitte og fordøye denne retten hele kvelden, eller ville vi bli ferdige innen rimelig tid?
Takras hadde fått Glen More i postkassen sin i dag, og hadde allerede rukket å klistret på engelske tekster på de tyske kortene. Spillbrettet er omtrent mikroskopisk, og alle spillerne sitter lent fremover og må myse for å se hva som er tilgjengelig. Man kan gjerne si det er et stort spill i en liten eske, men faktisk så er spillet så fysisk lite at det nesten ikke inntreffer. Litt større brett og brikker hadde gjort underverker. Takras forsøkte å forklare reglene, men glemte helt å forklare historien bak spillet, noe som i dette tilfellet ville hjelpe til med forståelsen av spillet. Hollender tok over og mestret dette godt.
Spillets hovedessens ligger på brettet (det lille) i midten på bordet. Her styres rekkefølgen av spillerne og her kan man forhandle ressurser (om det er tilgjengelig eller plass på det trange brettet). Hvis man rykker langt frem for å få en brikke man virkelig vil ha, så er det lenge til det blir din tur neste gang. Men om man fråtser med landebrikker hele veien, vil man få svi for dette i sluttspillet, da de grådigste spillerne får minuspoeng for disse. Landebrikkene er også ganske spesielle. Man legger det inntil nærliggende brikker hvor man har plassert ut en arbeider. Når brikken plasseres, aktiverer den opptil 8 brikker rundt seg, og man kan gjøre handlingen som står på disse brikkene. Dette gjør planlegging desto viktigere, og det er ikke ubegrenset med brikker på midten av bordet. Og plutselig kan en motspiller snappe den bort før deg.
Glen More er et morsomt spill med morsom mekanisme. Sveinmain gikk hardt ut og ledet, men ble tatt igjen på slutten, mens Saulius igjen hadde en forrykende sluttspurt, og var nær ved å ta seieren. Hollender var den beste whiskey-bryggeren av oss alle denne kvelden. Fem spillere er kanskje i det meste laget, fordi brikkene forsvinner litt for fort. Hverken Takras eller Peter tenkte over at de hadde gjort sitt siste trekk før spillet var slutt, og Takras satt igjen med 7 ressurser som var helt ubrukelige til slutten. Og til gjengjeld var det regler i sluttspillet som Takras ikke hadde fått med seg, som påvirket poengfordelingen helt til slutt. Men fra å ha ligget i postkassen og bli spilt samme dag, så var det slettes ikke verst å komme gjennom reglene.
1. Hollender 31
2. Saulius 26
3. Sveinmain 20
4. Peter 10
5. Takras 9
Hollender fant frem Ra, siden klokken ennå ikke var 23. Ra var ikke spilt i PG siden 2009, men etter litt knoting i regelheftet så fant vi ut av det. Her gjelder det å samle brikker som gir innflytelse i gamle egypt. Noen som gir uttelling denne runden, og noen som gir kun uttelling til slutt. Når det er din tur kan du i hovedsak legge til en brikke i auksjonspotten, eller velge å si Ra, og dermed lage en auksjon. Alle har 3 pengebrikker hver og skal med dette prøve å få mest mulig poeng ut ifra disse pengene. Valøren på pengene varierer, da det er Knizia som har laget dette spillet. Flott mekanisme og et meget godt auksjonsspill. Timing er viktig da en ikke har kontroll på brikkene som kommer. Et meget bra og vakkert auksjonsspill, som er vanskelig å mestre, da alle auksjonene er kun en gang rundt bordet. Skal en by eller la være? Noen bød raskere og fikk mindre ressurser enn andre, og Sveinmain klarte å dra i land nok en enkel seier denne kvelden.
1. Sveinmain 56
2. Takras 43
3. Hollender 22
4. Peter 20
5. Saulius 14
Ra, er vel et av de bedre auksjonsspillene der ute. Velbalansert og meget vakkert.
Kun 3 dager igjen til MidWinter4 for enkelte. 2 av oss kommer torsdag, 2 kommer fredag, så rydd veien til Haugalandet for en helg i brettspillets navn. Og for de som ikke kan være med, så er det nye sjanser på mandag…
PG i samarbeid med Outland!
Preikestolen Gamers har stor glede av å prøve spill, både nye og gamle. Ikke nok med at vi liker å prøve nye, men vil holder oss selvsagt også til gode klassikere. Ett spill som har utmerket seg i PG er Power Grid. Spillet ser kanskje ikke innbydende ut, men du vil bli overrasket over hvor bra dette spillet er.
Men så tilbake til nyheten! PG har inngått en avtale med Outland i Stavanger. Neste gang du besøker Outland, legg merke til klistremerkene med «Preikestolen Gamers Anbefaler». Dette er spill vi kan gå gode for, og vi vil gjerne spre gleden vi har med andre, ved å kunne anbefale spill på denne måten.
Innledningsvis nevnte jeg Power Grid. Dette spillet har blitt spilt så ofte hos oss i PG at både hovedesken og utvidelseskartene har store tegn på slitasje. Det blir så mye brukt at det vanskelig kan unngås. Dette spillet er i utgangspunktet ikke et familiespill, og anbefales for «viderekomne» brettspillere.
Vi håper dette samarbeidet med Outland vil være til fordeler for både oss og butikken, og vi håper virkelig at våre anbefalinger kan hjelpe deg til med å gjøre et godt kjøp.
Rattus – En morsom rotteplage
De siste ukene har stort sett bestått av én ting: flytting. Flytting av meg selv til ny leilighet, selging av gammelt hus og flytting av andre – som flyttehjelp. Derfor har det tatt litt tid siden forrige Brettspill med Takras.
Men nå har jeg tatt tiden og laget en ny! Denne gangen handler det om det norske spillet Rattus av Åse og Henrik Berg.
Beklager på forhånd den dårlige kvaliteten og hyppig kameraføring – ny plass krever litt tilpasning.
Både Rattus og ekspansjonen The Pied Piper kan fint anbefales. Det er et kjapt spill som gjerne tar 30 min å spille gjennom, og det unike konseptet gjør at hver sesjon blir spesiell.
New World: A Carcassonne Game – en verdig arvtaker?
Eller er det en arvtaker? Uansett hva det er, så har produsentene valgt å lansere et Carcassonne-spill som ikke lar seg integrere med eksisterende produkter av Carcassonne. Brikkene passer rent fysisk, men grafikken på både forside og bakside av brikkene passer ikke. Takras hadde forrige uke besøk av Devaliant fra Kristiansand, og vi testet og gjorde vårt førsteinntrykk av spillet. Takras hadde allerede spilt det noen ganger før, men for Devaliant så var det kort læringskurve fra vanlig Carcassonne til dette.
Beklager hosting og slikt, men Takras var ikke helt frisk forrige uke, og derfor litt sløv, både i stemmen og blikk 🙂
To gjester i mandagens spillekveld
Med hele to gjester i kveld ble det totalt ti stykk i kveld. Men først var vi fordelt på to bord, fire på det ene og fem på det andre. Sveinmain rakk akkurat å sette ut et 2-4 spill da Peter dukket opp, og med fullt bord på det andre bordet, var vi tvunget til retrett, det ble ikke Thebes i dag heller. I stedet ble det et annet spill som kommer for sjeldent på bordet, nemlig Vegas Showdown. Her gjelder det å bygge det beste Casino-hotellet i Vegas. Byggeenhetene kommer til høy pris, og denne senkes etter hvert som rundene går. Alle kan by på disse og den som blir overbydd kan igjen flytte brikken sin, ikke ulikt mekanikken i Knizias Amun Ra. Mange tøffe dueller i dette spillet. Vegard satset alt og kjøpte Fancy Resturant foran nesen til Saulius, og måtte med dette skaffe seg en Fancy slots for å kunne bygge den på brettet.
Saulius kunne også kjøpe seg en viktig 6 poenger, men bød for lite og ble overbydd av Pift, og ble stående uten. Peter satset stadig på ombygging, men kom også sterkt på slutten. Sveinmain kjørte i fra på poengskalaen, men tjente minst og hadde minst kunder i senteret sitt, og under slutt-tellingen ble han tatt igjen, men berget seieren med å ha 10 penger på hånd som gav han det ene poenget han trengte for å vinne da Saulius var blakk. Og Vegard fikk aldri Fancyslotsen sin, og brant inne med 12 poengs resturanten. Hadde Saulius kjøpt den ville han vært konge i Vegas!
1. Sveinmain 44
2. Saulius 43
3. Peter 41
4. Pift 38
5. Vegard 35
Det andre bordet bestod av enda en Peter, bror til Hollender. Takras hadde også med seg en gjest, og også han hadde nederlandske aner. Dutch Gamers neste? Så ikke bli forvirret om Peter blir nevnt på fødte bord samtidig, det er nemlig ikke samme person! Black Ant, Marog, Hollender, Takras og Peter fant frem Ticket to Ride: Märklin. Spillet foregår stort sett i Tyskland, og det er en ny vri i denne utgaven, nemlig passasjerer. Det er igrunnen er ganske naturlig element å legge inn i et spill som omhandler billetter. Hver spiller får utdelt tre reisende personer hver, og kan bytte ut sin handling med å forflytte en av sine reisende.
Man kan gå fra en ende til annne uten problemer så lenge det er på egne tog. Men for å bruke andres tog må man ha ekstrakort på hånd som tillater dette. Underveis kan man plukke opp poengbrikker. Jo tidligere man er ute med å reise, jo høyere er poengene. Hvor lenge tør man vente før man bør reise? Med fem spillere er det mye som kan skje før det blir din tur igjen. Det handler om timing og planlegging. Et veldig flott element som faktisk tilføyer en god del til spillet. Black Ant hadde få ruter på kartet, men satset heller på de korte rutene og å reise med sine passasjerer. Han fikk hele 55 poeng bare i reisepoeng, hvilket er en skikkelig flott sum. Hollender tok teten, men glemte en destinasjon. Likevel så vant han med en liten margin over Black Ant. Takras og Marog kjempet om sisteplassen, og Takras hadde glemt et eneste lite tog som kostet han negative 20 poeng.
1. Hollender 167
2. Black Ant 162
3. Peter 139
4. Marog 118
5. Takras 107
Märklin er et av de bedre i serien, og man må velge hvor lenge man tør ha is i magen, både på det å bygge spor man bare må ha, og sikre seg passasjerpoeng. Første gang i PGs historie, men tipper det ikke blir siste.
Fra jernbanebygging til kanalbygging, Santiago kom som rett nummer to, og kunne tilby bestikkelser og budrunder. Dette var nytt for de fleste rundt bordet, men med kjapp og fin regelforklaring av Hollender var vi i gang ganske kjapt. I tillegg hadde vi flotte egenproduserte handouts som du kan finne i spillregelseksjonen vår. Forløpet i spillet er enkelt, men også her handler det om is i magen og taktikk.
Man skal først by om startrekkefølgen. Man kan ikke by likt som de andre, og om man passer får man ikke satt ut arbeidere. Ved sin tur skal man velge blant plantasjer på bordet, og den som bød høyest får begynne å velge, og sette inn opptil to arbeidere, dersom plantasjen tillater dette. Når alle har lagt plantasjen på brettet, skal formannen velge hvor kanalen skal ligge. Alle stemmer om hvor de vil ha kanalen, og legger inn bestikkelsesbud. Så er det opp til formannen å godta eller ei. Han får da pengene om han velger å la seg bestikke. Om man ikke får vann til plantasjen sin, så blir den ødemark.
Santiago byr på en del taktikk og planlegging, og den som ender opp med mest penger til slutt er vinneren. Men penger bruker man til alt underveis, så man må hele tiden bedømme hvor mye man vil bruke. Det var uvisst hvem som kom til å gå av med seieren, men Hollender så ut til å ha de største feltene med sammenhengende plantasjer og arbeidere. Mot slutten prøvde spillerne å sabotere for videre utvikling av plantasjer, men Takras hjalp til i stedet, og fikk satt inn en arbeider som ville gi 8 poeng mot slutten. Men ved opptelling viste det seg å være alt annet enn de fleste trodde, og Takras vant med hele 9 poeng over andreplassen. Det var virkelig et tett løp blant alle spillerne, så det var en fin omgang.
Klokken var ennå ung, så hvorfor ikke ta en dessert, og hva passer bedre enn Through the Desert, eller Gjennom desserten som vi liker å kalle det. Kameler i 5 farger med dropsutseende skal innta brettet som er preget av palmer og oaser som gir poeng. Hver spiller plasserte 5 kameler i ulike farger på brettet, så var det bare å lage karavanene sine innom vannhull og palmer men kun 2 kameler kunne settes ut etter tur, og det gir mange harde valg. Peter satte selvsagt sine kameler for å ødelegge for Sveinmain, mens Vegard ble presset av Saulius. Pift fikk holde på nogenlunde i fred, men klarte ikke avgrense sitt eget område som gir ekstrapoeng i spillet. Peter derimot klarte dette tilgangs, men Sveinmain, Saulius og Vegard bare klarte noen små områder. Sveinmain klarte å få 10 poeng hver for 2 karavaner, mens Pift klarte ingen, men likevel var det ingen tvil om hvor seieren skulle gå. Peter talte og talte poeng og vant overlegent over oss andre. Pift derimot fikk en overraskende 2. plass, mens Vegard fikk nok en nedtur…
1. Peter 83
2. Sveinmain 65
3. Pift 62
4. Saulius 58
5. Vegard 40
To hovedretter var konsumert på det ene bordet, og da var det tid for noe lettere for hodet. Eller noe som letter av hodet fra kroppen?! Guillotine ble neste spill på bordet. Dette spesielle spillet handler om å … gjøre slutt på adelsmenn etter den franske revolusjon. Her finner vi for eksempel Louix XIV, men også uheldige og uskyldige mennesker. Man må spille handlingskortene sine så man ikke får negative kort foran seg, og samtidig ha det litt moro underveis. Tematikken er ganske makaber, men tegnestilen er såpass lettsindig at spillet slettes ikke er en demper på stemningen.
Mange skulle halshugges disse tre dagene, minst 12 hver dag. Men det var ikke uten hindring, for handlingskortene kom i fleng fra motstanderne, og man ble tvunget til å gi fra seg alt på hånd og trekke nye. Guillotine er et kjapt og lettsindig spill som er meget kjapt å lære seg, men lit vanskeligere å vinne i. Det finnes en drøss med forskjellige handlingskort som kan påvirke i alle retninger, så man må selvsagt ha en del flaks. Munchkin lite, kanskje? 1. Hollender 17, 2. Peter og Black Ant 15, 4. Takras og Marog 13.
Som en dessert etter desserten tok vi en runde: Einfach Tierisch. De fleste hadde spilt dette før untatt Saulius. Og han gjorde en tabbe som kostet han mye, han gjemte på de høyeste kortene til slutt, og satt igjen med 20 og 25 til slutt. Og når et svart kort og 20 måtte ofres satt han igjen med 25 penger og et x2 kort som poeng. Pift hadde mer is i magen og fikk tatt inn et par svarte kort uten at han kom bak på poeng av den grunn. Han fikk presset alle oss andre for cirka 40 penger hver for de 2 svarte kortene han tok inn, og dermed kunne han kjøpe seg opp uten at det kostet for mye penger. Peter hadde lenge 3,5 poeng, men klarte å doble dette på slutten. Sveinmain satset alt på seier i siste kortet da han bød 26 for å vinne, eller tape, og som oftest når en satser alt, så gikk det som det måtte, minst penger og sisteplass!
1. Pift 11
2. Peter 7
3. Vegard 4
4. Saulius 0*2
5. Sveinmain DNF
10 mann denne gangen, og en stabil brettspillmasse var samlet nok en gang. Herlig å kunne velge bord og spill, og vil du være med så sett av mandager kl. 20.00:-) Velkommen, neste mandag i Saulius´ Villnius´ på Forsand.
Midtukespilling
Hollender hadde denne kvelden sendt ut invitasjon, men dessverre så var det feil i emnefeltet, og forvirringen var total. Takras tok med seg en venn i kveld, og Oscar fikk lov til å være opp litt senere. Da var vi fire stykk. Takras og Devaliant hadde sikret seg en hovedrett denne kvelden, men det var ikke et brettspill! Det var nemlig pizza.
Mens vi ventet på den fordøyelige retten fant vi frem en forrett. Dominion og Prosperity-utvidelsen. Devaliant hadde spilt dette masse før, men ikke med utvidelsen. Som navnet tilsier er det mange kort her som omhandler penger og poeng. Det er rett og slett å bli rik. Oscar satset hele tiden på 6-erpoengkort, og før vi visste ordet av det var denne bunken gått tom. Det var mange som spilte ut kort som økte oddsen for å få poengkort på hånd i stedet for handlingskort og penger, og dette gjaldt kun for alle andre. Man ble ofte handlingslammet og måtte nøye seg med mindre kjøp og handlinger. Det var også veldig få kort som ga ekstra actions, så hver tur ble relativt kort.
Takras tok det siste kortet av en tredje bunke som gikk tom, og spillet var over. Poengtellingen er alltid like spennende, siden man ikke vet hva en har selv, engang. Oscar viste muskler og telte 50 poeng, men det gjorde også Takras. Hollender på tredje med 49 og Devaliant hadde 34 poeng.
Hollender fant frem en ny favoritt, nemlig Blue Moon City. Denne retten kan nytes både før, under og etter en kveld med flere retter. Vi skal bygge opp byen med samme navn og til slutt bygge et svært tårn ved hjelp av ofring. Og ofring er hvordan man bygger i spillet, og mange liv går tapt. Når man bygger en bydel kan man i tillegg få drageild, og jo flere av disse, jo større belønning. For å bygge trengs det kort på hånd med riktig farge mtp. bygning. Man kan spille så mange kort man vil på sin tur, men om man sitter igjen uten kort, så tar det lenger tid å samle seg inn igjen senere i spillet. Det handler om taktikk, poeng og tall, noe som kan være typisk et Knizia-spill som dette. Hollender holdt en jevn produksjon på hovedtårnet, mens Takras tok et byks inn og fikk inn 4 deler. Devaliant hadde nok krystaller, men ventet for lenge med å levere dem inn, og endte derfor med to stykk.
1. Joan 5, 2. Takras 4, 3. Devaliant 2
Apropos favoritter, så havnet 7 Wonders på bordet enda en gang! Devaliant hadde lest om det i bloggen vår og sett Takras’ video, og hadde gledet seg til å prøve ut dette. Å vite hva man skal samle på og ikke er ikke alltid lett, og Devaliant fikk virkelig prøvd ut dette. De blå kortene er enkle å forstå, siden de forteller deg med en gang hvor mange poeng de er verd. De grønne kortene er helt umulig å vite hva er for nybegynnere, så disse lot han gå forbi. Takras samlet godt på disse, i håp om at det skulle være nok poeng. Hollender hadde tenkt ut en ny strategi denne gangen, men han følte ikke det bar de fruktene han hadde forventet.
Første runde gikk smertefritt, og alle hadde nok ressurser sammenlagt til å bygge det de ville. Neste runde var vanskeligere, og det var ikke lett å vite hvilken vei man skulle ta. Devaliant satset på militærmakt, for det hadde han lest i bloggen vår at kunne være en god strategi for 3 spillere. Og det viste seg å være det. Helt på slutten fikk han kjøpt seg et 8-poengskort om krevde alle ressurser, og han fikk akkurat nok til dette runden før da Takras kjøpte tømmer av ham. En siste poengtelling, og Hollenders taktikk hadde virkelig slått feil. Devaliant fikk det han ville, og vant på militærmakt.
1. Devaliant 51, 2. Takras 45, 3. Hollender 26
7 Wonders fortsetter å imponere, og spesielt med kort lærekurve og engasjement.
Før vi tok kvelden måtte vi innom sportens arena. Table Curl! Her tok Devaliant overlegen seier over Takras med 3-0.
Ticket to Ride: Nordic Countries
Devaliant fra Kristiansand var på besøk hos Takras og de bestemte seg for å prøve Ticket to Ride: Nordic Countries. Etterpå gjorde vi en vurdering av spillet, og den ble gjort som en video.
Battlestar Grottenica
Nok et topp-spill skulle få sin entré i PG denne kvelden. Takras hadde fått Battlestar Galactica i posten på fredag, og lest reglene samme dag som Grotte-treffet. Reglene var godt forstått, og ikke minst lå lysten der til å prøve ut et nytt spill.
Historien: Dette er menneskenes fremtid. De lever langt, langt borte, og de har selvsagt teknologi som er langt forbi vår. De bygget roboter – kalt Cylons – til å gjøre hverdagen sin enklere. Dessverre, slik som det er med disse robotene, er at robotene gjorde opprør og begynte å krige mot menneskene. Plutselig en dag reiste de bort for å starte for seg selv. Og på 40 år var det ingen som hørte noe fra dem.
Kampskipet Battlestar Galactica skulle egentlig dekommisjoneres, men selvsagt valgte Cylons å komme tilbake. De har evolvert seg videre til menneskelige skikkelser, og det er nesten umulig å finne ut forskjell på dem. Vi spiller menneskene som skal kjempe for overlevelsen. Målet vårt er å komme til det lovte land; Kobol. Dessverre for oss, er det minst én synder blant oss. En Cylon. Men ingen vet hvem det kan være – uten om han selv.
Spillet er stappet fullt med kriser. Det er bensinsabotasje, opprør, angrep fra Cylons… you name it. Men det finnes som regel to alternativer til krisene. Det ene kan løses ved et enkelt valg fra den som spiller president eller admiral, mens andre valg krever en mer demokratisk avgjørelse. For å skjule Cylon-sabotøren, legger vi inn handlinskort blindt. Så legges to tilfeldige kort i bunken, og den stokkes og legges på plass igjen. Disse kortene kan virke både positivt og negativt, og det er vanskelig å kunne vite helt sikkert hvem som spilte hva.
De første rundene går som forventet litt sakte. Men alle er så involverte som de ønsker, mens andre bruker tiden på å lese brettspillregler på andre spill. Krisene var mangfoldige, presidenten gjorde ikke som mange ønsket, og det ble gjort administrative endringer. Takras havnet tidlig i the brig. Dette er et fengsel som hemmer mange av valgene dine. Du er avhengig av et positivt utfall fra en demokratisk stemme. Og det skjedde det lite av. Takras var alene. Men omsider fikk Saulius gjort sitt lille ekstra og plasserte presidenten i fengsel.
Hollender ble ofte beskyldt for å være Cylon av Takras og Aril, men det var til døve ører. Alle var sikre på at Takras var Cylon. Eller kanskje Svein. Eller Vegard…. Umulig å være helt sikker. Og det er rett og slett fantastisk. Ingen mister liv i BG, men om vi går tom for befolkning, mat, bensin og vann, da er løpet kjørt, og man finner ingen virkelige hjelpsomme midler underveis.
Dette spillet likte undertegnede meget godt. Slik det var med Shadow Hunters blir det også med dette. Har man de rette folkene blir det meget bra. Spiller man med de som ikke er så glade i slike spill, vel, da vet man at opplevelsen ikke blir så bra. Dette er et opplevelsesspill, og jo mer erfarne spillerne er, jo kjappere går spillet.
Regelheftet var et sant mareritt å lese gjennom. Veldig flott materiale og visuelt pent, men det finnes ikke struktur. For å finne ut av noen brikker, var det å lete seg frem gjennom reglene. Ingenting stod om det. Plutselig stod det i brikke-oversikten start.oppsettet på denne brikken. Senere i boka står start-oppsettet på noen skip. Det er mye frem og tilbake, og det meste er håpløst. Den forteller heller ikke om situasjoner som gjerne oppstår underveis, så det kan bli total forvirring til tider.
Spillet slutter ved to scenarier: En hovedressurs går tom. Det er befolkning, moral, bensin og mat. Hvis bare én av dem går til 0, er spillet tapt for menneskene. Cylonenes oppgave består av å sabotere så godt de kan. Selv om de blir avslørt som Cylon, er de ikke ute av spillet, men får i tillegg tilgang på mye mer.
Alt i alt så var dette et bra spill. Man trenger ikke å ha sett tv-serien for å forstå dette, men det vil absolutt være en fordel mtp. opplevelse. Opplevelse er også nøkkelordet i denne enorme hovedretten. Liker man ikke opplevelsesspill (Dungeons & Dragons, Shadow Hunters, Red November), så vil man nok ikke like dette heller.
Spille kan best oppsummeres i denne videoen, hvor det er liten tvil om at stemningen er god! Men vurderingene? Nja. Undertegnede ser seg litt uenig 🙂
Som en bonus på kvelden kunne Takras komme med en glad nyhet. PG Har nemlig mottatt effekter! Nå har vi krus og penner med logo på. Vi har et krus til overs. Hvem skal få æren av å motta dette, og hvordan? Bare å følge med!
Brettspillanmeldelser
- Buttons & Bugs: Gloomhaven er bare SÅ lite
- Munchkin! Endelig på norsk? Samt flere spill fra samlingen til Takras
- Stargate SG-1: Legion, og det ble skikkelig bra
- Star Wars: The Battle of the Coast – En Legion-turnering i Kristiansand
- Pimpe opp spill – og Stationfall
- Sjakk er ikke et bra brettspill
- Den ene unnskyldningen hvorfor du beholder et spill
- Utvidelsesutmattelse
- MidWinter 2023 – Oppsummert!
- Skammens hylle – the shelf of shame!
Preikestolen Gamers 