Preikestolen Gamers

Haugaland Brettspillklubb (HBK fra nå) har nok en gang arrangert MidWinter, den fjerde i rekken. De fleste i Preikestolen Gamers hadde ønske om å være med og representere oss, og Saulius, Takras, Pift og Sveinmain var alle lykkelige over at de klarte å få det inn i sitt tidsskjema. Saulius og Takras tok seg fri fra arbeid og reiste inn allerede på torsdag, den første kvelden i MidWinter 4. Her skulle de få lov til å få litt ansvar for lokalet, og sove over i et av rommene.

Dag 1: Torsdag

Som forventet var det ikke altfor mange som kunne møte opp denne dagen. Men allerede fra dag én var stemningen god og humøret på topp. Spillene lå allerede delt ut på et langt bord, og det overgår samlingen til PG med god margin. Men det kan sies at PG har mange kvalitetsspill og ellers en flott og unik samling. Derfor hadde både Takras og Sveinmain med seg en svær sekk hver full av originale titler. Vikings ble lagt frem, og Monica fra Stavanger fikk seg en overraskelse da hun ikke var vant med å spille med de avanserte reglene. Dette gjør spillet til en helt ny opplevelse, og ligger fremdeles som favoritt for Takras. Det var gøy å slå sammen regler fra to forskjellige klubber. Man lærer fryktelig mye nytt.

Midt oppi det hele var det turnering i Bluff. Takras og Saulius følte det naturlig å delta i denne turneringen. Saulius var veldig aggressiv på sitt bort og røk ut tidlig. Takras holdt ut til tre siste, men Nils fra HBK fintet godt og utkonkurrerte Takras. Det var en spennende runde med mye utpsyking.

Det var mange flotte spill som fant veien til bordet denne dagen, så mange spill at det var vanskelig å holde rede på alle navnene. Emil fra Harstad hadde fått med seg folk til å spille Chaos of the old world, og det var slettes ikke siste gangen han fant frem dette spillet. Det var nok av turneringer som skulle spilles denne helgen, og premiene var mange. Knut Strømfors hadde sendt avgårde over 20 spill som skulle deles ut som premier, og det var i tillegg til det MidWinter-crewet hadde funnet frem fra før, fra både lokal bokhandel og Spillskrinet.

En av kveldens siste turneringer var Set. Dette spillet er mentalt utfordrende. Det handler om å finne mønster ut fra 12 kort på bordet. Mønsteret må være følgende: alt likt på tre kort, alt forskjellig, eller stigende mengde. Og dette gjeldet for farge, fyll, form og antall symboler på kortene. Man roper ut «set» når man tror man har noe. Tar man feil, får man minuspoeng. Får man rett, får man beholde de tre kortene og tre nye deles ut. Det er fort å bli for ivrig, for kampen om kortene er hard, og dette er virkelig hjernetrim. Ikke overraskende nok er dette et «Mensa Select»-spill. Lene fra HBK ropte ut «Set! Set! Set!» fortere enn vi andre klarte å tenke, og fikk med seg seieren uten å nøle.

Saulius og Takras fikk ansvaret for å slukke lys og låse dør etter sistemann hadde forlatt lokalet. I mellomtiden fant Takras frem Thurn und Taxis, et spill Hollender introduserte for Takras for en uke siden. Det ble spilt to runder, og det falt i smak for Saulius. Men vi skulle meget gjerne vært flere enn to spillere, det hadde forandret mye på hele opplevelsen. Vi låste etter sistemann hadde dratt, og da var det endelig «lov» å finne frem litt drikke for voksne, og Carcassonne ble spilt for å gi Saulius en opplæring og forberedelse til morgendagens turnering i nettopp dette spillet. Det er vanskelig å se fremover som nybegynner i Carcassonne, men har man først prøvd et par runder og forstår mekanismen, så er det full guffe fremover og bare glede seg til sluttspillet.

Dag 2: Fredag

Klokken 10 måtte dørene være åpnet, og Takras hadde allerede satt på en kanne med kaffe – det viktigste under hele arrangementet. En gruppe fra HBK hadde dagen i forveien lagt ut og forberedt spillet Twilight Imperium, for dette er et spill som tar en god del timer å fullføre. Det var tre spillere som alle var kjent med spillet fra før, men likevel brukte de en hel klokketime før de gjorde første trekk. Det ser ut som et skikkelig spennende spill, men det er nok litt for hardcore for en generell PG-kveld. 5 timer senere var de ferdig, men selvsagt med noen avbrekk og andre brettspill underveis.

Dagens første turnering var spillet Qwirkle. Dette er et som kanskje kan minne litt om Set, men likevel er det ganske så originalt og gøy selv for barn. Takras spilte sammen med Nils fra HBK, og våres motstandere var to jenter på  10 og 13 år. Dette var hardt og brutalt. Vi ble mobbet og eglet på hele spillet. Det var nesten helt umulig å tenke, men det var fryktelig morsomt. Når jentene fikk Qwirkle (seks brikker på rad) så var det stor ståhei og stolthet. Vi tok det alle med godt humør, og det var en meget flott runde, til tross for en enormt utslitt hjerne etterpå. Saulius hadde sterk motstand fra sterke spillere på sitt bord, med erfarne spillere. Han spilte godt, men klarte ikke å nå helt til topps.

Einar kom smilende frem og introduserte seg for oss, og foreslå en runde med London. Han hadde et godt forhold til dette spillet, og truffet Martin Wallace i Essen. Ikke nok med det, men han fikk tak i et samlereksemplar av spillet, hvilket gir det hele en flott touch av finesse. I London skal man bygge ut sine bydeler i selve London. Men man må hele tiden passe på å ikke være for grådig, for da får man fort fattigdom i bydelene sine, og de er det ikke godt å bli kvitt – med mindre man har spilt det før. Einar tok fattigdommen og kastet det bort. I hans bydeler var det bare fryd og gammen, mens i Takras’ og Monicas bydel var fattigdom majoritet. London var et godt og velbalansert spill, der dyktighet og kunnskap om spillet har mye å si. Ingen tilfeldige vinnere her. Noen andre fant i mellomtiden frem klassikeren 7 Wonders og fikk med seg en god gjeng til å prøve ut dette. Kanskje tørrtrening til turneringen i morgen?

Så kom høydepunktet for Takras: Civilization! Sigvald hadde på torsdag lovet å gi Takras en innføring og gjennomgang av dette enorme spillet. Fantasy Flight har streamlinet spillet siden det forrige Civilization-spillet og skal gjøre det mer tilgjengelig, men det er enormt mye kunnskap man trenger for å gjøre det godt gjennom tidene i dette spillet. Her kan man vinne på mange måter, enten det er krigføring, vitenskap, penger eller bare dyktighet. Dette spillet er så stort at det trengte to bord inntil hverandre, og likevel kunne det føles litt trangt om plassen, spesielt når forskningspyramidene begynte å vokse. Det er altså mange veier til Rom i dette spillet. Her kan man utforske, anskaffe, utrydde og ignorere. Det er et flott spill med mye aktivitet og lite dødtid. Handlingene går fort, og det er mye interaksjon mellom spillerne, til tross for at det er turbasert. Takras har allerede lyst å prøve det igjen, men da gjerne kanskje med bare to spillere – eller ta en helg utenom vanlig PG-tid. For dette spillet tar tid. 5 timer etter start var spillet ferdig, men da er det iberegnet masse pauser og turneringer innimellom. Saulius var i siste pulje i Carcassonne-turnering, og mens han var der, klarte Sigvald å erobre byen til Monica, og spillet var over.

Det ble samtidig spilt Civilization på nabobordet, så man kunne nesten tro at det var turnering. På det bordet var det et helt annet spill, hvor flesteparten hadde spilt det fra før. Det er moro at spill kan variere så veldig fra gang til gang. Om spill blir forutsigbare og repetative, så er det noe galt et sted. Civilization tar lang tid, men er en flott opplevelse.

Så var det dags for turnering i 7 Wonders! Saulius og Takras var begge godt kjent med dette, og Saulius pleier å gå av med seieren. Derfor var det spennende å se om vi klarte å komme videre her. Sveinmain og Pift var nå godt på vei til MidWinter, men dessverre kunne de ikke rekke turneringen, så Takras og Saulius måtte vise hva de var gode for! Men dessverre… Takras måtte gi tapt på sitt bord, og havnet på en 4. plass av 7 spillere. Saulius kom på 6. plass av 7 spillere. Uansett hvordan det går i dette spillet, så er det moro å spille. Dette er en øyeblikkelig klassiker.

Endelig kunne Sveinmain og Pift slå seg sammen med PGs krefter i MidWinter. Saulius fikk en ekstra etterlengtet t-skjorte med vår stolte logo på, og Sveinmain hadde selvsagt med seg et krus med logo. Men han kom ikke alene! Han tok med Terje, en MidWinter spillende kompis fra Haugesund som blir en Geek en gang i året, nemlig på MidWinter.

Én ting vi lærte oss var sleeves. Om man skal ha beskyttelse rundt kortene sine til spill, så bør dette være skikkelige greier. Vi spilte nemlig The Boss, der beskyttelsen gjorde at kortene hang fast i hverandre og var vanskelige å stokke. Ifølge Einar så er det Fantasy Flight som har de beste sleevesene. De er lette å stokke og man merker igrunnen ikke at de er der mens man spiller. I The Boss var det en helt annen historie, og det ble vurdert å fjerne disse. Men det gjorde vi altså ikke. I The Boss skal man altså gi bud på mafiakort som ligger på bordet, samtidig som man avslører et kort man sitter med selv. Når man har gått nok runder rundt bordet, er det lettere å vite hva slags verdier som skjuler seg i de forskjellige byene, men da er det kanskje for sent å legge inn bud. Reidun hadde spilt dette før og la aldri inn bud før helt på slutten, og kunne dermed gå av med seieren til slutt. Hun spilte trygt, og vant. Sveinmain, Pift og Terje tok en runde Hotel Samoa sammen Katherine, et spill som i PG kun hadde fått lunken mottakelse. Nå skulle det endelig få en ny sjanse. Katherine vant vel hele greia husker jeg ikke feil, og spillet gav en mye bedre opplevelse med 4 enn med 6 personer! Etter dette tok Sveinmain de andre til en reise i Whiskeyens verden. Glenn More var spillet og Sveinmain forklarte reglene så godt han kunne. Mye firkant-tankegang i dette spillet, hvor en må utvikle områder for produksjon av edle dråper, eller satse på kjøtt, høvdinger etc. Spillet er en blanding av Thebes, Carcassonne og Agricola, og fikk lunken mottakelse av Werner, Pift og Terje.

Det begynte å bli sent fort, og Sveinmain ville finne frem noe helt nytt. Han fant frem et av sine nye spill, nemlig Opera. Det er kanskje ikke det mest spennende temaet man kan tenke seg, men det handler ikke om å synge. Man skal riktignok skaffe seg operastykker i sine teatre, men underveis må man bestemme seg for budsjett og hvordan man skal påvirke berømmelsen til komponistene. Dette vil igjen påvirke inntekt og poenggivning. Spillet er balansert på den måten at selv om man er rik, så har man et budsjett å jobbe ut fra som ikke kan bli høyere enn 10 dukater, noe som gjør at andre spillere har mulighet til å innhente seg. Takras hadde en enorm pengemaskin, men dette hjalp ham ikke noe som helst underveis, da det var poeng som betydde noe og ikke penger. Sveinmain hadde som vanlig lest sluttreglene, og helt på slutten kunne han håve inn kjempemange poeng for sine teatre, der Takras hadde satset på ting som ga poeng underveis i stedet for på slutten. Terje hadde en fryktelig dårlig start, men klarte å innhente seg litt etter litt, men dessverre ikke nok til å konkurrere mot resten.

Saulius hadde funnet seg en norgesmester i Ubongo, og fikk samtidig brynet seg på Ubongo Duell mot henne. Han har fått så mye opplæring og tips nå at det kan bli skummelt å konkurrere mot ham i Ubongo senere. Opplæring direkte fra en mester! Det gikk dessverre ikke så godt for ham, men etter tre runder med duell, så fikk han stadig et ekstra seierspoeng per runde enn forrige runde.

Timelapse av fredagen! Takras var tidlig oppe og satte i gang timelapse-prosedyre over hele hallen. Ca klokken 10 var det i gang, og det holdt på til rett over midnatt. På 3 og et halv minutt kan du se all aktivitet som skjedde denne dagen.

Dag 3: Lørdag

Takras og Saulius kom til hektene og møtte opp rett før 10, men da var det allerede en god del som hadde funnet veien hit, blant annet Pift, Sveinmain og hans sønn Peter som var Midwinters minste deltaker. 7 Wonders ble spilt av 6 mennesker. Noen meldte avbud for å spille et annet spill på nabobordet. Takras spilte skikkelig dårlig nabo mot Saulius og holdt tilbake murstein som han trengte, men angret i etterkant da han gjerne ville ha noen naboer som hadde murstein. Og det var det ingen av, så hans taktikk slo straks tilbake. Pift spiller fredelig som han pleier og fikk samlet inn en god gjeng med blå kort, men dessverre ikke nok. Saulius kom langt på etterskudd på grunn av Takras, og hadde ikke mye å konkurrere med denne gangen.

Det skulle være turnering i Dominion senere i dag, så da måtte vi øve. Saulius ville ha opplæring, men det gikk straks opp et lys for ham at dette, det hadde han spilt før! Pift hadde meldt seg på Magic: The Gathering-turnering, men tenkte å rekke en runde. Sveinmain stilte sterkt med å ta med seg en spillpartner; Peter. Vi var nok litt uheldige med kortene. Det var lite mulighet for å bygge seg en ordentlig bunke, og det var fryktelig mye stjeling av kort. Både spion og tyv hadde funnet veien i bunken, og det var også et av de få kortene som ga ekstra handlinger. Pift ble mast bort på Magic-bordet, så Sveinmain måtte ta over hans kort, mens Peter tok over mains kort.Vi var nesten ferdige da, og Pift gikk av med seieren. Han hadde nemlig erfaring fra dagen før, der de hadde nesten samme kort å jobbe med.

Et spill som Takras hadde hatt øyne på hele gårsdagen var Kingsburg. Men hodet var ikke med, så det drøyet til i dag. Han fikk med seg Saulius og team Sveinmain i dette spillet hvor terninger spiller en stor rolle. Men junior-delen hos main ville gjøre noe annet, til tross for at det var mye terningkasting involvert! Da ble det tomannsspill, og dette er beregnet for 3-5 spillere. Men vi lot oss ikke stoppe og kjørte på. Takras hadde spilt dette mye på iPhonen sin, men det var noe helt annet å se det fysisk på bordet med mange forskjellige brikker som må flyttes på. I Kingsburg har hver spiller 3 terninger hver. Disse skal kastes, og summen avgjør rekkefølgen av spillerne. På brettet har man 18 forskjellige embetsfolk som kan bidra med forskjellige ting, enten det er ressurser som stein, tømmer og gull, eller militærmakt eller poeng. Gullsmeden koster 3 øyne på terningene, og disse må være nøyaktig. Der kan man da plassere enten 1 + 2, eller bare en enkelt 3. Neste spiller kan så ikke velge denne embetsmannen, og må finne på noe annet. Slik kan man altså planlegge rekkefølgen av embetshjelp og kanskje sabotere motspillerne, siden alle spiller med åpne terninger. Spillet var interessant, men slettes ikke beregnet for to spillere. Her var det null motstand, og vi trumfet oss gjennom spillet uten et snev av motstand.

Emil fra Harstad hadde fra dag én av spilt Chaos of the old World, og spilt det allerede fire ganger siden torsdag. Takras takket ja til invitasjonen denne gangen, og fikk opplæring sammen med to andre nye spillere. I dette spillet er man altså onde. Det handler om å korrumpere landsdeler og ødelegge landene fysisk. Men det er selvsagt ikke smertefritt, for med fire spillere er det fire makter som ønsker dominans. Det som er interessant her er måten hver spiller må spille på. Det er fire fraksjoner, og alle får sine seierspoeng på forskjellige måter. De røde må drepe noen i så mange land de kan hver runde, mens de lilla må korrumpere med minst to poeng i land der visse bonusbrikker ligger. Blå og grønn har igjen sine måter å få poeng på. Og det går an å avslutte spillet på flere måter, enten ved at en spiller ha gjort sine seierspoeng helt riktig fra starten av, eller med poengberegning, eller ved at spillet vinner over spillerne. Det var meget interessant, men det er tydelig at det å ha litt kunnskap om verdenen spillet er basert på, hjelper til. Det tok tre timer å pløye gjennom, tre kjekke timer. Sveinmain tok en runde London med Terje, Saulius og Einar som igjen introduserte spillet på mesterlig måte. Sveinmain som vanligvis er skeptisk til Wallecespill, måtte denne gangen la seg facinere. Her var det enkle men gode funksjoner, vakre kort og ikke for lang tenketid. Ta en by, bygg byen, kjør byen det var hovedelementene. Det ble en tett duell, hvor Sveinmain overraskende trakk det lengste strået 4 poeng foran Einar. Da måtte Takras og Saulius kapitulere for denne gangens MidWinter.

Saulius og Takras måtte takke for seg etter en iherdig innsats, og Sveinmain og Pift måtte forsvare PGs ære resten av kvelden. Sveinmain og Pift deltok på Bezzerwizzer konkurransen. Sveinmain var et hårstrå fra finalebordet, men fant heldigvis annet å bruke tiden på, nemlig Glory to Rome. Geir Harald hadde fått tak i dette sjeldne spillet i USA og introduserte det på en utmerket måte. Det var meget innviklet til å være kortspill, med mange spesialkort og forskjellige handlinger. Etterhvert satt reglene og Sveinmain fikk igang et lokomotiv i spillet og vant. Svein og Pift tok deretter en runde Dominion Intrige med Terje og et damemenneske da Terje hadde lyst på litt Intrigue. 10 tilfeldige kort ble trukket opp, men etterhvert fant vi ut at det ikke ble mye Intrige at det gjorde noe. Spillet ble meget snillt, men gikk desto fortere unna. Dermed fikk Terje prøve 7 wonders, uten at han etter en lang spillkveld fant wonderet i  spillet. Vi var 4 stk som prøvde det, og PG delte som vanlig ut seiere til gjestene ved bordet, så også denne gangen:-)

Etter dette prøvde vi ut to runder Telestraitions med 6 stk. Spillet er mer en lek enn et spill, men moro var det da vi spilte det over midnatt. Som en avslutning på kvelden ble det Crocinole, i fast tradisjon for Sveinmain og Terje. Spillet har en meget god bare en gang til faktor, og vi spilte likegodt til 500, da var det på tide å ta kveld.

Dag 4: Søndag

Sveinmain og sønnen Peter ankom som vanlig tidlig. Sveinmain gjorde det samme Søndag som lørdag formiddag. Spilte småspill med Peter alene, eller med Sunniva og Maren. Rakk temmelig mange spill som: Zombie Dice, SuperCircles, Pitchcar, Crocinole, Dixit, Kunterbunt, Sorry Sliders, Dancing eggs+ mange mange fler. Best likt av alle spillene Peter spilte var 7 ate 9, et mattespill hvor man skal bli kvitt kortene fortest mulig. Sveinmain rakk også å delta i Money-turneringen, mens Pift deltok i Alhambra turneringen. Sveinmain trodde han var god i Money røk så det sang og kom sist, mens Pift fikk æren av å bli slått av MidWinters eldste deltaker, en dame på godt over 70+! Etterhvert dro det seg til mot avslutning og premieutdeling. 71 deltakere å ny rekord dette året, og dermed mindre premier pr. snute. En spent Peter var klar for å vinne spill, men det ene spillet etter det andre forlot premieutdelingen. De store boksene var vekke, og stort sett var det bare bananer(bananagrams) igjen. Peter ble det ropt opp, og Sveinmain løftet sønnen sin opp til øverste hylle. Bak alle kubene der oppe skjulte det seg en 7 ate 9, det beste spillet på hele MidWinter. Spillet han ønsket seg over alt på denne jord etter årets MidWinter4. Helga var reddet og 7 ate 9 ble spilt mange ganger på fergene på veien hjem til Jørpeland. En fantastisk helg var over. Takk til HBK for et fantastisk arrangement. Hele staben sto på enormt for å få dette vellykket, folkelig og flott, og det ble det! Takk til alle dere som var der og gjorde dette mulig. PG stiller garantert på MidWinter 5, og gleder seg allerede. HBK ruler:-)