Denne mandagen tok PG turen over fjorden til PGs eksternat hos Morten i Stavanger by. Og det åpner selvsagt for flere som har lyst å være i PGs selskap, men som ikke har anledning til å ta turen over fjorden til oss, slik som Kim er et godt eksempel på at er fullt mulig å gjøre!
Mye av teksten i dagens innlegg er snippet fra Nappetos blogg med tillatelse. Han har skrevet mye mer enn det som får plass i bloggen vår, så for å lese hans sluttanker om spillet (anbefales), så sjekk hans blogg på spiltespill.blogspot.com.
Takket være Facebook så annonserte Andreas at han og kameraten Gaute hadde lyst å være med i kveld, og det var selvsagt fullt mulig. Men det som overrasket mest denne kvelden var oppmøtet av PGere fra Strandalandet – hele Hollender og Takras! Med våre to gjester var det selvsagt verten Morten, Nappeto fra PG Galla 2010 og en som slapp å ta turen over fjorden slik han pleier når det er PG-samling: Kim.
Da Nappeto kom var foruten verten selv, Kim, Gaute og Andreas, og snart dukket også Takras opp. Mens vi ventet på Hollender, spilte vi en runde Guillotine. Det blir mange tilfeldigheter med seks spillere, og slik spillet utviklet seg, var jeg sjanseløs, og havnet på en soleklar sisteplass med 5 poeng, mens hele tre spillere delte førsteplassen med 14 poeng!
1. Gaute & Hollender 14, 3. Morten & Andreas 11, 5. Kim 9, 6. Nappeto 5
Hollender hadde på forhånd ytret ønske om å få spille en runde med klassikeren Serenissima, for han hadde sett spillet og latt seg friste av dets vakre utseende til å kjøpe det. Men siden hans spill lå hjemme på Jørpeland, var det Nappeto som tok med sitt.
Følgende er direkte kopi fra Nappetos blogg, med hans erfaringer om dette vakre spillet:
Underveis hadde Hollender innfunnet seg, og vi kunne brette ut det nydelige brettet til Serenissima. Kim ble med som tredjemann, mens de fire andre ga seg i kast med LONDON. Med tre spillere er Tyrkia (Istanbul) ikke representert med en spiller, så vi fordelte de tre andre hovedstedene tilfeldig. Jeg fikk Spania (Valencia), Hollender Genova og Kim fikk Venezia (som sist). Venezia har hele det østlige Middelhav for seg selv, så vestmaktene har et press på seg til å ekspandere østover og gi venezianeren konkurranse. I tremannsversjonen spiller man 10 runder. Jeg øynet snart et håp om å kunne fylle hovedstaden min med varer, noe som gir hele 10 poeng. (Dette er vanskelig i firemannsversjonen, da man bare spiller 8 runder.) Men man må jobbe målrettet for dette. Jeg valgte å satse på dette, på bekostning av å erobre mange byer og bygge opp varehusene der. Men mot slutten glemte jeg rent å holde varehandelen ved like, så pengestrømmen tørket inn, og jeg hadde knappe ressurser til å bygge opp et sterkt nok forsvar.
Genova fikk fullt varehus i Sardinia, og det gjaldt da å slå til før de fikk bygget opp forsvaret der. Invasjonen gikk etter planen, og Sardinia gikk over fra Genova til Valencia. Men det var også omtrent det eneste som var av krigshandlinger underveis. Genova drev fredelig handel gjennom hele spillet, men røvet i siste runde Marseille fra Valencia, og snappet Barcelona før Valencia rakk å ta den.
Venezia måtte godta at vestmaktene invaderte byens naturlige hjemmeområde i øst. Genova etablerte besittelser langt av lei, og heiste flagget både i Smyrna, Istanbul, og på Kreta, mens Valencia erobret krydderhavnen Alexandria. Men Venezia forsynte seg godt av havner likevel; etablerte juvelmonopol i Kyrene, havn på Sicilia, og forsynte seg med Ragusa og Modon helt mot slutten, etter at de havnene hadde fått være nøytrale gjennom det meste av spillet.
Takket være en godvillig veneziansk kjøpmann, fikk jeg kjøpe en juvellast for under makspris, og greide å frakte den hjem til Valencia i siste runde, med eskorte. Dermed fikk jeg fullt varehus. Hurra! Men gleden var kortvarig. En veneziansk krigsflåte bestående av fire fullastede galeier, ankret opp rundt Sardinia, utslettet garnisonen der, og overtok hele øya.
Vekimcia
Genova hadde ikke rukket å fylle opp alle byene sine, og havnet på sisteplass på tross av et stort imperium. Med erobringen av Sardinia tippet Venezia sluttresultatet i sin favør. Poengsummene ble:
Har man først spilt med samlerutgaven er det litt rart å spille med lekmannsversjonen av London
Civilization lå høyt på ønskelisten til gjestene, men Takras hadde nettopp spilt dette bare noen dager før, og var klar for noe annet. Med Serenissima på kjøkkenbordet så fristet det noe annet for både gjestene, Takras og Morten. Da kom London i søkelyset og fant fort veien til bordet. Dette hadde alle spilt tidligere, men likevel så var det på tide med en oppfriskning av spillets gang, noe Andreas var mer enn villig til å forklare. Takras ble startspiller og valgte resolutt å bygge en Borough (hva er dette på norsk? borg? bydel?) i London. Andreas bygde også en bydel, etterfulgt av Gaute og Morten som la ned kort til sine byer.
Ingen lån, ingen fattigdom, ingen problem!
Strategien på spillerne var veldig forskjellig. Takras forsøkte å ha mange kort i byen sin for så å få mange handlinger per aktivering. Alle andre var reserverte på antall kort, og gikk forsiktig frem. Morten var tidlig til å ta opp lån, men det tok ikke lang tid før både Andreas og Takras måtte ta opp lån de også. Gaute hadde gode inntekter og trengte ikke bry seg med lån. Han hadde også svært lite fattigdom i sine bydeler. Selv med 7 kort foran seg fikk Takras brukt handlingene til det fulle, og endte opp med en god del fattigdom. Andreas hadde også mye fattigdom, men hadde bedre funksjon på sin by. Morten utvidet byen sin helt på slutten for å gjøre det beste ut av den, men Gaute hadde bare 3 fattigdomsbrikker på slutten, hvilket betydde veldig mye for resten.
Med nesten bare spill som tok over 2 timer igjen, var det lite å velge blant. Takras maste om Survive og påstod at det ikke var et barnespill! Så til slutt så ble det lagt frem på bordet. Et minus med spillet er at man skal trekke brikker tilfeldig fra en pose for så å bygge øya, men det er umulig å vite om man trekker bildesiden opp eller ei, for man skal ikke vite hva som er på undersiden av brikken. Da fikk vi hjelp av tredjeparten Hollender som tok et avbrekk fra deres flotte spill og satte opp brikkene for oss. Og det var klart for å sette ut meeples. Hver meeple har en tallverdi under seg fra 1 til 6, og det er strengt forbudt å kikke på undersiden av noen meeples etter de er satt ut på brettet. Det er kun tillatt ved opptelling på slutten.
Atlantierne aner fred og ingen fare... men det var før stormen herjet og det kom monstre overalt!
Survive er full av sabotasje, uventede hendelser og en god del sjansespill. Man bruker egne strategier for å få sine meeples i mål, og det er fullt mulig å påvirke de andre spillernes handlinger ved å overbevise dem med hva de burde gjøre – selvsagt til egen vinning. Går man i krig mot noen, så kan du sverge på at de tar tilbake med samme mynt.
Andreas fikk i land mange av sine meeples til ergrelse for alle andre, spesielt Takras som enda ikke hadde fått i land en eneste meeple. Morten lå også litt bak, men hadde stø kurs mot en av de trygge øyene, men der lå det sjømonstre. Heldigvis for ham så ble det ingen angrep, og han kom trygt i land. Gaute møtte også en del motstand, og fikk til slutt inn 3 brikker. Takras fikk endelig inn en eneste meeple, og plutselig kom vulkanen frem, og spillet var over!
Overlevelsesmesteren! Han overlevde til og med en kveld med PG!
Og før vi visste noe annet, fant vi ut at Morten ikke hadde taklampe over stuebordet, så belysningen endret seg fra å være belyst til helt mørkt. En liten bordlampe fikk lyse opp det lille det kunne, og vi maktet akkurat å se spillebrettet.
Og igjen fra blogg Nappeto:
Nappeto lar seg ikke presse av tiden.
Hollender så på klokka, og sa at han hadde en time å spille på før han måtte gå for å nå ferga. Kim foreslo Puerto Rico, idet han mente at vi som kunne spillet, også kunne spille det nokså raskt. Igjen var de andre spillerne opptatt med sitt (de var kommet til Glen More), så vi var tre også til Puerto Rico. Genialt nok hadde Kim pakket komponentene i poser etter antall spillere, så det var bare å åpne posen for tre, og det rette antall kolonister og poengbrikker strømmet ut på bordet. Lenge siden sist jeg spilte dette, så det var kjekt å gjøre det igjen. Under et lett tidspress kjørte vi gjennom i et for meg uvant høyt tempo. Som alltid opplever man fremgang hele tiden, men alltid ser det ut som om de andre gjør det bedre, med bonuspoeng og ekstra inntekter både her og der. Jeg satset på indigo, og fikk produksjonen godt i gang. Heldigvis bød det seg anledninger til å sende et par skipslaster hjem, og plutselig var det tomt for poengchips. Siste runde! Hollender var opptatt av å slå Kim, og valgte Mayor. Dermed fikk jeg den kolonisten jeg trengte for å aktivere Fortress, som ga meg poeng for alle kolonistene. Akkurat de poengene jeg trengte for å slå Hollender. Han får skylde på tidspresset hvis han vil (han gjorde ikke det), men nå vant jeg likevel! 1. Nappeto 46 2. Hollender 44 3. Kim 39
Takras' spill - og han vinner stadig i det - hmmm
Med Puerto Rico på kjøkkenet og bare 3 spillere for å få det kjapt ferdig slik at Takras og Hollender rakk ferjen, måtte resten finne et annet kort spill. Og dem var det ikke mange av, som tidligere nevnt. Men Glen More lå i sekken til Takras, og om litt så ble dette funnet frem til fordel for nok en runde Guillotine. Det er stadig småregler som dukker opp i dette spillet, etter hvert som noen har spilt med litt andre varianter tidligere og lært noe annet etc. Så regelheftet kan desidert bli bedre skrevet, og kanskje økt skriftstørrelsen litt. Men det tok ikke lang tid før deltakerne lærte seg reglene.
Et velkjent bilde i Glen MoreSe så smått det er! Og å være fargeblind hjelper absolutt ikke på situasjonen.
Det som er vanskelig med Glen More for nybegynnere er å vite hva i all verden man skal satse på. Hva tjener man poeng på, hvordan tjener man poeng, og hvordan lager man whisky?! Morten hadde en eneste strategi, og den var å skaffe seg høvdinger. Men Takras så dette, og like etter Morten gjorde sitt, så kom bonuskortet som ga poeng for hver landsbybrikke, og Takras snappet denne opp med én gang. Andreas hadde jevn flyt på både whisky og høvdinger, men hadde flest brikker i sitt område. Dette kostet ham dyrt i siste telling, og rykket langt bak. Gaute satset på litt forskjellig, men havnet dessverre midt på treet hver gang det var differansetelling. Og før han visste ordet av det, hoppet han såpass langt frem i køen at spillet var over lenge før vi hadde beregnet.
Brikkene til det brune lagetHollender tar mekanismen med storm
Men med ferje som tar 40 minutt er det alltids klart for et nytt spill Beowulf lå i sekken til Takras, et spill han hadde skaffet meget billig fra utlandet. Med et tema basert på et spill, produsert av Fantasy Flight, så vet man at spillets brikker vil se flotte ut. Men med Reiner Knizia som designer så vet man også at temaet ikke vil ha noen ting med mekanismen å gjøre. Og således var det med Beowulf.
Vinner med god margin: Hollender
Dette er et abstrakt spill der man legger ut verdibrikker av positiv eller negativ verdi. I tillegg kan noen brikker påvirke andre brikker ut fra et handlingsikon på brikken. For å få poeng må man sette ut sine figurer, og de gir telling basert på styrken sin. Beowulf og krigere er de sterkeste, men har man brukt en slik figur i akt I eller II (av 3), så får man dem ikke tilbake på hånd.
Beowulf – The Movie Board Game tilbyr på en enkel, abstrakt opplevelse. Figurene er meget flotte, men bidrar lite til opplevelsen. Esken sier at man «skal være med på reisen til Beowulf gjennom flere akter» og så videre, mens alt man gjør er å legge brikker, telle poeng, og ferdig. Men det er et ok spill, og absolutt verd en femtilapp.
Sveinmain hadde gledet seg til å spille med PG-gutta i Stavanger, da et barneselskap dukket opp som en rotvelt i Elfenland. Hans lengten etter uker uten brettspill så ut til å gå i vasken og gode råd var dyre. En panikkSMS ble sendt ut til eventuelle hjemmesittere da hele PG var på Storhaug denne mandagen. Noen hjemmesittere var det, men alle var opptatt på hver sin kant i finværet. Men Peter gav respons og dermed var det bare å fyre opp varmen i Grotten, og det skulle bli en koselig guttekveld, uten Battlestar Galactica og andre samarbeidsspill som ikke faller i smak.
Første spill ut var Guatemala Cafe. For 2. gangen vi skulle spille dette spillet, og 1. gang på 2 playersiden av brettet, og med random oppsett av kaffeplantasjer, arbeidere og båter. Herman Friele, Ali og andre kaffeprodusenter måtte vike for Peter Friele og SveinAli. Her skulle det produseres kaffe og ikke minst seile de ut i den store verden for maksimalt med poeng. Ali begynte forsiktig og fikk bygd opp sin plantasje, Friele satset i en annen farge, men lot vente på å score poeng i sin farge. Ali derimot kjørte poengscoring på plantasjen sin og Friele gav han noen billige poeng i begynnelsen som en raus Bergenser høyt oppe etter en Brann seier. Friele satset hardt på veibygging og hjalp på den måten Ali og koble seg på hans stinett. Da også 2 skip fra Alis plantasje lå klar for lossing og Friele ikke kunne legge ned vedto kunne Ali rykke kraftig i fra på poengskalaen. Da dette hadde en lei tendens til å gjenta seg måtte Peter Friele nok en gang innse at ikke Brann og Bergen var best heller ikke denne gangen. Svein Ali Main kunne kurrere all gruffen som fantes i verden og innkassere en solid seier. 1. Svein Ali Main 45 poeng 2. Peter 2 poeng
Svein De Guille kjører offansiv mot Peter Adolf
Peter syntes det gikk såpass dårlig at han ville heller spille et spill om en plass han kjenner, Paris.
Svein De Guille skyter og bommer på der fuhrer
Dermed tok vi like godt en tur til the Liberte of Paris, slag nr. 12 i Memoir 44. Peter fikk æren av å forsvare Paris mot frigjøringen av de franske styrkene ledet av Svein De Guille. De Guille skulle ha den ære og disponere alle de allierte tanksene som fantes i eska, i tillegg hadde han mer infanteri og et kort mer, samt enkle seierspoeng å hente i forstedene til Paris. Men Peter Adolf ville det annerledes og dermed var krigen igang. Det ble mange harde kamper og slag. Peter kalte en spade for en spade og gravde seg voldsomt ned og godt hjulpet av Artilleri kunne han plukke tanks og infanteri på god avstand. Det hele be en meget jevn batalje, hvor Sveinmain gang på gang var sikker på seier. Men hvilken krig i historien
Peter Adolf hiver seg rakt frem og likviderer De Guilles tropper og forandrer historien!
har frankrike vunnet? Ikke mange, og uten annen hjelp enn terningene, kaffegrut og en god knipetangsmanøver så hjalp ikke det for Svein De Guille. Peter Adolf viste kløkt og teft og klarte å plukke det ene trofeet etter det andre og på 4-4 måtte Svein De Guille gi tapt for Peter Adolf og historien om Paris må skrives om, da Tyskerne vant.
Seierherre: Peter Adolf
1. Peter Adolf 2. Svein De Guille
For å roe kvelden gjorde vi som soldater flest, og tok turen til Reeperbahn um halb zwei. Dette fantastiske tautrekkingsspillet for 2 skulle få glede oss i en hel time som avslutning, og på den tiden rakk vi 4 omganger, alle like kjekke og interessante. Hva gjør Times Square som det også heter så bra? Flere måter å vinne på, kun 4 forskjellige handlinger basert på 8 kort på hånd. Flytt Rote Lola, flytt blonde Hans, flytt Brillie lillie, eller flytt livvaktene hennes.
Rote Svein fikk napp og fikk dermed bli med Rote Lola hjem...
I tillegg lurer Champagne Charlie i skyggen og han må ikke undervurderes. Antallet flytt varierer men prøv å optimalisere trekket ditt og gjør motstanderen svak. 3 runder ble avgjort før stokken gikk tom for 2 gang, mens en gikk stokken ut, og da er det siden Brillie lillie står som avgjør. Et herlig spill som anbefales på det varmeste for folk som tåler høy sabotasjefaktor vel å merke.
Denne kvelden ble Rote Lola vinneren sammen med Rote Svein. Blonde Hans og Blonde Peter måtte gi tapt og ta en ekstra runde til på Reeperbahn mens Sveinmain fikk selvsagt bli med Rote Lola hjem.
Dermed var en meget hyggelig kveld over. Kanskje det blir flere 2 player kvelder fremover? I allefall hvis Battlestar Galactica dukker opp på nabobordet 😉
Nå ble det selvsagt spilling denne mandagskvelden, og i Stavanger, ikke minst! Men mens vi venter på det, så følger det en liten historie som skjedde for noen dager siden i Marogs Rike. Lengre referat med film kommer nok fra den kanten etter hvert, det kommer an på hvordan sykehuset opererer på cylons!
Endelig har snøen forsvunnet fra vår beste spilleplass. Preikestolen ligger klar for brettspilling av alle varianter og er godt egnet med sin flate overflate. Det største hinderet i dag er selvsagt dersom det skulle blåse. Da må det bli spill som Hive eller lignende. Sjakk, f.eks, kjipt som det enn måtte være i PG-sammenheng, med mindre det blir nok en lynsjakk mot en stormester!?
Men på en søndag er det ikke lett å rive folk fra sine familier, men det fristet veldig mange. Pift og Takras kunne stille opp uten å bli spurt to ganger, så da ble det dags for årets første tur til Preikestolen Arena! På veien opp må man selsvagt sørge for å få med seg geocachen der.
Hvilket spill skulle få innvie arenaen i år? Det måtte selvsagt bli Fjords, med sitt flott utseende på esken. Pift hadde ikke sett det før, og sammenlignet forsiden med utsiken foran seg. Det var likheter, men det har nok forsvunnet noe vann fra fjorden etter at esken ble tegnet, for nå var det plutselig fjell å se.
Dette ble nesten ei øy
Reglene er veldig enkle å forklare og spillet er lett å spille. Men i motsetning til Carcassonne så er det ikke like lett å se om brikker passer sammen eller ikke, spesielt når det gjelder fjellgrafikken. Vi fikk lagt ned alle utenom én brikke, og så begynte vi å plassere jorder. Takras hadde spilt det før, og sa at han syns det var dumt om han ikke vant nå, siden han kjente spillet. Men Pift skjønte med én gang hvordan man skulle gå frem for å blokkere den andre spilleren. Dessverre for ham hadde Takras plassert gårdene sine mer strategisk, og gikk av med seieren.
Begge ble enige om én ting: Spillet har en teit tittel. Pift reagerte tidlig på at det ikke ble noen fjorder i spillet! Og det var forbudt å prøve å lage en ved å plassere en brikke som ikke hang sammen med annet gress. Spillet handler absolutt ikke om fjorder, og man er «heldig» om man får det til.
Fjords holdt ikke mål, så vi valgte å kaste denne kopien utfor stupet, med viten om at Hollender har en til kopi. Heldigvis er brikkene lett nedbrytbare, kontra alle engangsgrillene og annet ymse søppel som ligger rundt omkring.
Men det ble fort kaldt denne kvelden, så det ble bare én runde med Fjords. Men det var godt å få sparket i gang arenaen! Fra nå av blir det spilling her hver mandag når det ikke regner*.
(*PG tar ikke ansvar for at ingen medlemmer møter opp og spiller et annet sted i stedet for. PG tar heller ikke ansvar dersom PG aldri bruker arenaen i det hele tatt. Og Main kan ta det helt med ro, vi kastet selvsagt ikke Fjords.)
Et kjapt tremannsspill? Det kan jo være Diamant eller … Civilization? Dette er ikke et spill som gjøres unna på en time, særlig når det tar nærmere 30 minutt å sette opp. Men dette stoppet ikke innbyggere i Marogs Rike eller Takras fra å ta en gjennomgang denne fredagskvelden.
Den verdige vinneren av Civilization
Med tre mann var det trangt om plassen, noe som oppfordrer til konflikt. Marog var tidlig ute med å utvide til by nummer to, og klarte akkurat å
Takras hadde 1 kulturtoken gjennom hele spillet da han fant ut at dette ville han gjerne ha i første runde av spillet.....
forhindre Takras i å bygge sin ved å ligge i veien. Kaoleena var kineserne og tok seg
skikkelige jafs på kulturstigen, men hadde lite å stille opp med både på teknologi og militærmakt. Men dette var ikke så farlig siden hun lå lengst borte fra alle andre.
Så her kommer en høyst objektiv video mot spillets slutt.
I kveld skulle Riket bli utfordret. Her skulle vi kjempe med våre verdens-undre, slåss om forestillinger i våre arenaer, og bygge en by en konge verdig. Meget passende for Marogs Rike. Først ute var det gode, gamle (?) 7 Wonders. Kjapt å lære, kjapt å spille og kjapp turordning. Vi har snakket så mye om dette spillet at det ville vært meget overflødig å nevne ytterligere. Har du det ikke, så skaff deg det!
Hverken Kaoleena eller Marog hadde prøvd dette før, og Hollender gikk gjennom reglene. Det er mange kort å lære seg, og ikke alt gir mening. Marog er i hvertfall en krigersk type og gikk rett på krigskortene. Han ville få en hard erfaring mot slutten når det gjelder poeng ved å gå den retningen. Kaoleena satset litt forskjellig, og kom på en delt 4.-plass. Pift har visst kontroll på spillet, og satset ikke på militærmakt. Det gjorde heller ikke Takras som var en av hans nabo og hadde bare Vegard å forholde seg til på krig, men det ignorerte han. Således kunne Pift gå seirende ut av spillet.
7 Wonders – skuffer aldri. Nå kan vi vente spent på utvidelsen og se om den har noen god effekt på spillet. Som du kanskje husker fra sist gang vi var i Marogs rike, så var det en mystisk penn med sort magi tilstede! Denne gangen var det Hollender som skulle bli utsatt for denne. Sjekk video!
Da var det på tide å dele opp gruppen. Battlestar Galactica fristet for enkelte, men ikke for alle, selv om det støtter 6 spillere. På det ene bordet ble det Airlines over Europe, et Union Pacific-spill bare med fly. Utseendemessig ligner dette på Ticket to Ride, men spillmekanismen er noe helt annet. Flyene man plasserer har ingen praktisk betydning annet enn å okkupere poeng som brukes som aksjeverdi. Men det ser ganske stilig ut. Spillet handler om å ha majoritet i aksjer når det er scoring, og det skjer 3 ganger i løpet av spillet, men det er litt tilfeldig når det skjer. Og hver gang der er din tur må du prioritere hva du vil gjøre, for du får bare én handling per tur.
Gjøre aksjene mer verdifulle.
Bytte aksjene mot en spesial-aksje.
Få penger av banken. 4. Legge ut aksjer fra hånd.
Flykaptein Pift til årvåken tjeneste
Spillet var en behagelig opplevelse og var lettspilt. Det tok ca 75 minutter som det stod på esken, og det var litt analyse paralyse. Med 5 spillere blir jo dette noe annerledes og gjerne litt mer konkurranse om markedet.
1. Pift 95, 2. Takras 92, 3. Kaoleena 81
Colosseum ble spilt av Vegard, Hollender og Marog, og de skulle alle kjempe om romernes gunst. Hvem ville få de beste teaterforestillingene og hvem ville gå seirende ut med tommelen opp? Spillet har mange vakre komponenter, især disse adelsmennene som går rundt og besøker de forskjellige arenaene. Men spillet er dessverre ikke som man først tenker og gir en litt flatere opplevelse enn førsteinntrykket tilsier.
Who dares challenge the Emperor?
Marog fikk for første gang i PG tak i det dyreste programmet og klarte med dette å vinne hele konkurransen om konkurranser!
1. Marog 98, 2. Hollender 91, 3. Vegard 77
Pift skulle opp tidlig neste dag og måtte ta kvelden. Klokken var enda ung, bare halv elleve, og Kingsburg ble funnet frem. Denne gangen med noen små regelendringer fra sist spill. Det er merkelig hvordan det stadig dukker opp nye regler til spill fra FF. Dette blir første gangen med 5 spillere og samtidig spille med ordentlige regler! Kaoleena har finkjemmet regelheftet nå og funnet alle feilene til Takras’ initielle regellesing.
Vi er midt i det andre året, og embetsmenn skal velgesMen! Hollender overrasker med terningeneOg Hollender er nominert til terningkaster 2011
Til å være et terningspill er det samtidig mye annet enn flaks som spiller inn. Her handler det om å lese motstanderne sine og gjerne gamble litt på hva du tror de andre kommer til å gjøre. Men det kan fort snu retning slik at du ikke får ut terningene dine der du vil ha dem. Terning + Hollender = uforutsigbart. Rullet alltid det han ikke trengte, men likevel så holdt han et godt løp med gode ressurser og mange poeng. Både han og Takras måtte gi slipp på et bygg det andre året etter en krig, og mistet mange poeng. Men de tok seg godt opp igjen, og spesielt Takras fikk en liten ledelse mot slutten.
Den siste krigen var tøff og krevde hele 9 stridspoeng for å overvinne. Dette hadde ikke Hollender, som lå godt i ledelsen, og mistet et dyrebar bygg som sendte ham helt bakerst i rekken. Kingsburg er godt balansert slik, at man kan satse masse på ressurser og bygg, men da kommer striden og setter deg tilbake på rett spor igjen.
En meget jevn kamp i Kingsburg denne kvelden, og spennende å følge med på utviklingen!
Jeg skal ikke stikke noe under stol, Phenomena lå stablet på Notabene med en prislapp på 39 kroner. Og med et fantasy-bilde jeg ikke fikk sansen for så var det faktisk med litt motvilje at jeg kjøpte dette spillet. Men det måtte jo prøves ut. Et spill til en slik pris kan jo bare kastes om det skuffer. Men, gjorde det nå det da?
Første spilltesting var mellom et par voksne fra PG og et par barn fra PG Junior. Pluss meg. Spillet tok absolutt hele kvelden, men begge juniorene var meget imponerte over spillet og kom uoppfordret med uttalelse om hvor bra de syns spillet var. Vi voksne var vel også fornøyde, i hvertfall oss som liker denne type spill.
Men jeg har spilt spillet flere ganger siden den gang, og jeg blir stadig imponert over hvor engasjerende spillet egentlig er. Det er forhandlinger mellom spillerne, det er spenning rundt terningkast og det er et felles mål. På ingen måte er dette et samarbeidsspill, man kjører et solo-løp. Erfaringspoengene tillater flere terninger under utfordring, det samme gjør mange av magikortene. Har man etter hvert fått nok poeng, er det mulig å gjøre et hemmelig oppdrag. Jeg ser ikke helt hensikten med å holde dette hemmelig, for det er lite motstanderne kan gjøre for å stoppe deg. Men om oppdraget (eller hovedprofetien) krever mye vennskap, så er det kanskje ikke så mange så vil ta i mot hjelp fra deg, for da får du vennskapspoeng.
Spillet er flott å se på og har mange flotte komponenter. Et minus er teksttypen og fargen på tekst mot fargen på bakgrunn som kan være ganske vrient å lese uten å måtte myse. Men om man ser på selve skriften så har de brukt en grei type som er fantasy-aktig, og det er vel det de har prøvd å få til. Karakterkortene man får utdelt er også veldig flotte, men her er det spesielt vrient å lese spillets gang, som står på høyre side på hvert kort. Teksten er liten og fargene går inn i hverandre.
Kort fortalt så er spillet absolutt en flott investering for en 40-lapp. Jeg kjøpte det for litt dyrere pris i en annen butikk, men jeg angrer ikke på det. Det er et flott spill som har blitt undervurdert av mange, selv om de ikke har prøvd det. Prisen og coveret på spillet frister kanskje ikke til kjøp, men om du tar med deg ungene dine så vil nok de syns at bildet er fantastisk.
Fra Marogs tidligere post om War of the Ring – Del 1, ligger det også en ekstra videosnutt. Marog hadde satt opp en timelapse med telefonen sin og fått med spillet fra oppsett til slutt! Videoen var på 1.7GB, så det var nok av råmateriale å ta av!
Etterpå ble det en kjapp oppsummering, men dessverre er lyd og bilde litt dårlig – men det er fikset til neste gang 🙂 Enjoy video av Marog.
Ser ut som jeg har fått meg en konkurrent på videofronten! Forvent mer spennende fra PG fremover 😉
PS: Lykke til til Marog som er på operasjonsbenken i dag!
Påsken er tid for fri og tid for godteri og hyttetur. Og hva har man med seg på hytta? Jo, brettspill, selvsagt! Det er klassisk å ta med seg en form for spørrespill eller kortspill. Risk eller Settlers of Catan hører gjerne med til tilværelsen når ungene er lagt. Og så har man brettspillentusiastene…
Forskning og utvikling i Indonesia. Fine farger og et flott brett.
Det er tydelig at Haugaland Brettspillklubb har slått på stortromma denne våren. Først slår de til med en fantastisk MidWinter og deretter inviterer Einar hjem til sin bolig for spilling. Til og med PG var invitert til denne kvelden. Jeg vet det er mange som ville være med, men påsketiden er absolutt ikke den letteste tiden å dra fra familiene sine. Det merket vi på mandagens spilling, der hele to medlemmer dukket opp.
«Jeg har blitt kjendis!»
Men jeg hadde tid, lyst og anledning. Det eneste jeg trengte var overnattingsplass, og det fikk jeg. Med ferje og hurtigbåt så tar turen ca. 2 timer, og det er ikke aller verst syns jeg. Med meg hadde jeg en bag med 9 spill, og til min store glede og overraskelse var dette nye spill for denne klubben. Da var det verd bryet å bære den tunge bagen med seg de kilometrene. Men jeg visste selvsagt at vi ikke ville få spilt alle spillene, men nå hadde jeg noe å bidra med! Som en oppvarming før kvelden spilte jeg Agricola sammen med Reidun, og jeg lærte meg at de gangene jeg har spilt Agricola før, har jeg spilt feil… Men de var likt, og resultatet ble 41-40.
Spillet som nesten tok like lang tid som IndonesiaKarolina ble kjempefornøyd da hun fikk spille Carcassonne.
Hos Einar ble det servert med deilig varm mat av både vegansk og carnivorsk type for å tilpasse seg det brede publikum av medlemmer. Men da jeg kom inn i stua hørte jeg bare «Takras!» fra en person jeg aldri har sett før, men som tydeligvis har sett mine videoer. Jeg har blitt kjendis! Når alle mager var mettet var det dags for spilling. Ingen visste helt hvordan de skulle fordele seg eller hva som skulle spilles. Jeg kunne være med på et av mine egne spill for å lære det bort, spille Le Havre eller spise en eske full av konfekt. Siden ingen hadde ønske om å spille et av mine spill akkurat nå, så valgte jeg selvsagt konfektesken. Med innhold av Indonesia. På loftet ble det spilt Le Havre og 7 Wonders etterfulgt av Carcassonne.
Sigvald har flest rederi og har foreløpig størst kontroll over skipstrafikken.
Sigvald og Lars Morten var mine motparter i dette spillet. Esken ser faktisk ut som en konfekteske og frister absolutt ikke til å åpnes med tanke på brettspill. Men innholdet er noe helt unikt og overrasket meg positivt. Brettet er pent og har fine nyanserte farger som skiller landsdelene. Skriften er skikkelig kurvet og pent, men gjør det samtidig vanskelig å lese hva som står på kartet, spesielt om man holder det opp-ned.
Vi nærmer oss slutten. Nok en gang.Nå er det litt større konkurranse rundt trafikken
Indonesia handler om varelevering og erverving eller sammenslåing av selskap. Selskapene kan være rederi, ris-, krydder-, olje- eller gummiproduksjon. Men i første fase av spillet er det kun ris og krydder som er mulige produksjonsselskap. For å levere varer trenger man tre ting: varer, skip og by. Man er helt avhengig av å bruke skip for å levere, så selv om varene ligger rett ved siden av byen, så må man bruke skip. Og man må levere om man kan! Og har man ikke egne skip, så må man bruke motstandernes skip – og det koster penger. Så om man ikke har kontroll over skipsrutene, kan man fort ende opp med å betale for å selge varer, og det er ikke en lønnsom rute å kjøre. Og selvsagt er det ikke bare å erverve seg et rederi, man trenger nok slots (plass) til det.
«You slotty bastard.»
Fornøyde spillere poserer stolt med Indonesia foran kamera.
Spillet går over tre faser, og hver fase starter når det bare er én type firma igjen som ikke er tatt. Dette overrasket veldig både for Lars Morten og meg som ikke hadde spilt det før. Sigvald liker det godt, og det skjønner jeg hvorfor. Her er det mange måter å tjene penger på, og mange måter å utnytte andre spillere. Selv om det er en del dødtid når man venter, så følte jeg meg hele tiden engasjer i spillet, og tiden føk avgårde. Flere ganger kom det besøk fra Einar som hadde pause fra Le Havre og lurte på hvor langt vi var kommet. «Halvveis» sa vi alltid, og det var ca. riktig. Den andre fasen tar lang tid, og den tredje enda lengre. Men det var fryktelig moro. Spillet produseres av et lite selskap bestående av entusiaster, noe som kan forklare eskens utseende. Men innholdet er det ingenting å klage over. Dette må jeg muligens skaffe meg til bruk i PGs rekker.
For detaljert beskrivelse av spillet kan du sjekke ut videoomtalen av Scott Nicholson:
Som i PG er det akkurat likt i HBK. Det er flotte og hyggelige mennesker overalt, og det er en glede å få være med på det. Vi avsluttet Indonesia en runde tidligere enn nødvendig slik at det ble mulig å rotere litt på spillerne. Lars Morten tok seieren med hans fantastiske risproduksjon, mens jeg kom rett foran Sigvald med noen få oljekroner.
"Hjelp, Takras tar bilder!"
Det var rikt med folk denne kvelden, og jeg klarer ikke å huske navn på alle sammen. Men om jeg ikke tar helt feil var det flertall av jenter av de 12-13 som møtte opp, og spillene som ble spilt rangerte fra tung til meget lett, med god blanding av gutt og jente i gruppene. Jeg gikk selvsagt glipp av noen av de lette spillene da jeg var dypt involvert i et tungt spill som varte i mange timer.
Men selvsagt, hva er vel en spillkveld uten sosial interaksjon utenom? Det ble mye prat om fortid, fremtid og annet som var brettspillrelatert, og jeg ble foruten dette kjent med nye mennesker. Det ble mye spekulasjoner rundt hva som skulle spilles og hvorfor, og hva annet som var bra. Halve kvelden hadde gått med på Indonesia. Men det var mange som siklet over Glen More, og jeg var den eneste som kunne reglene, og bare Monica hadde spilt det før. Men jeg liker godt Glen More, og hadde absolutt ingen problem med å spille det igjen, og med fullt antall spillere.
Jeg ble fort beryktet for min paparazzivirksomhet og videografering. På et tidspunkt stod alle samlet i gangen, men så nevnte noen at jeg hadde et kamera i hånden. Jeg hadde helt glemt det selv, men da jeg tenkte å ta bilde hadde alle forduftet! Jeg fikk filmet noe, men dessverre ikke nok til å lage noen video ut av det. Så jeg får spare det til en senere brettspillvideo bestående av flere ting, eller kanskje ikke bruke det i det hele tatt 😦
Godt det er et lite brett, ellers er det ikke plass til byene våre.
I Glen More denne gangen ble det Monica, Lars Morten, Thor, Birger og meg selv. Det er ikke lett å vite hvilken retning man skal gå, men plutselig kommer det opp spesialkort som kan snu helt rundt på situasjonen din. Monica fikk spesielt erfare dette da hun hele tiden fikk snappet brikker fra brettet hun hadde meget lyst på. Men et spesialkort eller to på slutten gjorde at hun kom på en fin annenplass, selv om hun hadde null poeng hele veien. Lars Morten hadde god whiskyproduksjon og en god del høvdinger, men det var ikke nok til å ta seieren. Thor hadde litt problemer med å differensiere aktiveringsreglene og arbeiderne, noe jeg har skjønt kan være et problem for enkelte. Selv hadde jeg god kontroll i spillet og fikk en fin seier. Og det at erfarne spillere gjerne vinner med god margin mot ferskinger er et godt tegn på at spillet ikke er flaksbetont.
På loftet ble det spilt ytterligere gode spill. Kakerlakensuppe skapte latterlig god stemning der latteren klang mellom veggene og ned trappen. I naborommet der oppe var det også Tikal, et morsomt spill av Michael Kiesling og Wolfgang Kramer, som faktisk i går kom ut på iPad og iPhone/iPod! Absolutt verd å prøve, for det har også en online-del.
Sluttspurten første året i Shogun
Klokken var nærmere midnatt og noen hadde allerede tatt turen hjem. Lars Morten var meget ivrig denne kvelden og maste mye om Shogun. Noen ville spille Chinatown, mens andre igjen ikke var helt i modus for å krangle høylydt om salg og kjøp av bedrifter denne kvelden. Thor og meg selv meldte oss som deltakere i dette uprøvde spillet for min del. Men det var tydelig at det ikke var et spill å ta frem for nybegynnere! Vi var alle slitne, spesielt etter Indonesia. Valgene vi gjorde var svært ulogiske, men Lars Morten hadde full kontroll. Vi spilte derfor bare ett år og sa oss fornøyde. Men jeg må si at Shogun imponerte sterkt, og må absolutt prøves. Heldigvis vet jeg at noen i PG har dette liggende, og derfor slipper jeg å anskaffe det selv.
Bang! Og Takras var død.
Spillene som ble spilt, fritt etter hukommelsen min:
Le Havre
Carcassonne
Zak Pak
Indonesia
Othello
7 Wonders
Bluff
High Society
Glen More
Dixit
Tikal
Shogun
Kakerlakensuppe
Bang!
Plutselig var det over midnatt og det var bare 5 stykk igjen. Bang! ble presentert som spilltema mot mitt uspilte Airlines over Europe-spill som er egnet for 5 spillere. Og Bang! ble det, med alle utvidelsene. Jeg har dette selv i kortform, men har aldri spilt det på annen plattform enn iOS. Allerede fra første tur hadde Einar blitt erklært som sheriff og skaffet seg et godt forsvar. Men jeg hadde visst fått meg fiender før Einar ble ferdig med spillets førse trekk, for både Lars Morten og Monica skjøt mot meg og traff mye. Einar holdt en fredelig tone og lot turen gå videre uten for mye dramatikk. Men da jeg var nede i mitt siste liv tok han mitt siste kort, deretter ga han meg en kort med Bang! på. Og traff. Spillet var over på 10 minutt. Jeg tenker det var nasjonalismen som slo til hos mine motspillere, siden jeg var fra PG.
Så takk til alle sammen som var med på å skape en så flott kveld. En spesiell takk til vertskapet for flott spillokale, mat og arrangement! Det ble ikke mange spill på min samvittighet, men det var gode spill! Nå er det på tide at PG arrangerer noe tilsvarende i sommer, og kanskje slenge på en tur til Preikestolen?!
Nevnte jeg at jeg koste meg?
PS: Som Karolina nevnte så glemte jeg jo helt bort dagen-derpå-spillingen! Her kommer det:
Jeg hadde hele neste dag på meg til hurtigbåten dro fra Kopervik. Karolina skulle uansett til sentrum for å vente på en venn, og jeg fikk dermed underholdning hele veien til slutt. Jeg må kanskje skryte av det flotte været som de har i Kopervik, men jeg hadde akkurat det samme været da jeg kom hjem! Men med godt vær, godt humør og lite ellers å finne på, så var det godt å slå seg ned i parken og spille noen småspill. MoW var det første, og jeg følte meg renslig og hadde veldig få fluer rundt meg, mens Karolina den siste runden nesten fikk 100 fluer bare den ene gangen, mens Joachim hadde 68 etter tre runder. Dette er et enkelt kortspill der man legger ned kyr i en flokk, men må selvsagt følge visse regler for å plassere kyrne. Om man ikke er tillatt å plassere noen kort fra hånd må man trekke de inn. Noen kort har fluer på seg, andre har ikke. Fluene er poeng, og poeng vil man ikke ha.
Etterpå ble det en runde med Munchkin Booty! Jeg har nok fått litt avsmak av dette spillet etter å ha spilt det originale med altfor mange utvidelser, men det var forfriskende å prøve det igjen, og med bare én utvidelse. Som med andre Munchkin-spill er dette et humorbasert spill med omtrent null balanse. Her anskaffer man seg kort som kanskje gir deg en ekstra fysisk arm, skifter kjønnet ditt, endrer dialekten din osv. Man vinner ved å beseire monstre, og monstrene kan være kjempeenkle eller helt umulige. Helt tilfeldig. Men spillet handler mye om å være slem eller snill mot dine andre spillere, for det er mye rom for sabotasje. Jeg klarte meg ganske godt hele veien og banet meg vei til level 10, akkurat tidsnok til at ferjen gikk. Det er umulig å være god i dette spillet, men det er jo også det som gjør det morsomt, spesielt med så flotte illustrasjoner og bisarre navn som finnes på kortene. Takk for spillene, K og J, håper jeg ikke tok for mye av tiden deres 🙂
Innholdet i cachen "Kopervik kirke"
Mens jeg ventet på at Karolina skulle hente Joachim, benyttet jeg anledningen til å foreta meg litt Geocaching! Dette er en hobby jeg har drevet med siden 2009, men har aldeles ikke gått 100% inn for den. Men morsomt at det fantes en cache 32m unna der jeg fyrte opp GPS-en min. Den jeg fant var Parken i Kopervik og var en nanocache. Som vanlig hadde jeg ikke med meg skrivesaker, men nøyde meg med å finne den og henge den på plass igjen.
PPS: Det ble flere bilder, så her er galleriet:
Forskning og utvikling i Indonesia. Fine farger og et flott brett.
Karolina ble kjempefornøyd da hun fikk spille Carcassonne.
Spillet som nesten tok like lang tid som Indonesia
Sigvald har flest rederi og har foreløpig størst kontroll over skipstrafikken.
Nå er det litt større konkurranse rundt trafikken
«Hjelp, Takras tar bilder!»
Vi nærmer oss slutten. Nok en gang.
Fornøyde spillere holder stolt opp Indonesia foran kamera.
Godt det er et lite brett, ellers er det ikke plass til byene våre.
Etter å ha hørt på Takras snakke om dette spillet og det strategisk ble «glemt» igjen (på forespørsel fra undertegnede) etter siste spillekveld i Marog’s Rike var det duket for en kikk på dette enorme spillet. Jeg fikk med kona på moroa og dette tok MYE MYE MYE lenger tid enn vi trodde å sette seg inn i. Spillet går kort fortalt ut på at de onde skal prøve å enten få tak i ringen ved å korrumpere ringenes brorskap, eller å erobre så mange festninger fra de gode at de ikke kan fortsette kampen. Og som dere da selvfølgelig gjetter er målet for de gode å få kastet ringen i dommedagsfjellet eller erobre de ondes festninger.
Det første som møtte oss når vi åpnet esken var det veldig store kartet som det skulle spilles på, den var faktisk laget av to separate brett som skulle legges inntil hverandre for å gjøre kartet komplett. Da vi hadde fått denne på plass var det duket for sortering av hærstyrkene og med 8 forskjellige fraksjoner, hver med en vanlig og en «elite» enhet, å sortere så var dette noe som tok litt tid. Så kom turen til å plassere ut hærstyrkene, dette viste seg lettere sagt enn gjort for kaoleena som hadde store problemer med å finne sine regioner, det er nemlig en stor fordel om man kan endel om geografien til Tolkiens verden. Marog hadde få problemer og var ferdig lenge før kona med utplassering og var snar med å hjelpe henne med å få sine styrker på plass.
De neste 2 timene ble brukt til å gjennomgå regelheftet og forstå hvilke handlinger man kan gjør og konsekvensene av handlingene, men det viste seg fort at vi trengte regelheftet hyppigt mens vi spillte da det var utrolig mye å forholde seg til. Man trekker kort som man kan gjøre handlinger med som enten omhandler spesifikke karakterer eller hæren din, og terningene man kaster skal komme overens med symbolet for kortet for at man kan bruke det kortet. Her gjelder det å holde tunga rett i munnen da det ofte er spesifikke forutsetninger som å være oppfylt for at kortet skal kunne brukes.
Fort viste det seg at de onde har et enormt militært overtak over det frie folket av midgard, og Kaoleena var nær ved å bare gi seg ved et par annledninger da det så ut som alt håp var ute, ringenes brorskap var oppdaget ved flere annledninger og ringen begynnte å korrumpere selv de sterkeste sinn. Men så plutselig feilet Sauron ved flere annledninger i sin jakt på å finne brorskapet og akkurat som i boken når det så ut som mørkest og de godes styrker var på nippet til å bli utslettet klarte Kaoleena å lede brorskapet opp dommedagsfjellet og få ødelagt ringen.
Ettersom mye av tiden gikk til regel lesing og læring av spillet så brukte vi ca 7 timer på å komme oss gjennom hele sesjonen, så dette er et spill man spiller når man har god tid. Men jeg hadde tydeligvis ikke fått nok av spilet og Takras ble invitert på kveldingen for enda en runde med War of the Ring, men den økten vil bli gjenstand for en utførlig annmeldelse av spillet i del 2
Genova fikk fullt varehus i Sardinia, og det gjaldt da å slå til før de fikk bygget opp forsvaret der. Invasjonen gikk etter planen, og Sardinia gikk over fra Genova til Valencia. Men det var også omtrent det eneste som var av krigshandlinger underveis. Genova drev fredelig handel gjennom hele spillet, men røvet i siste runde Marseille fra Valencia, og snappet Barcelona før Valencia rakk å ta den.
Jeg skal ikke stikke noe under stol, Phenomena lå stablet på Notabene med en prislapp på 39 kroner. Og med et fantasy-bilde jeg ikke fikk sansen for så var det faktisk med litt motvilje at jeg kjøpte dette spillet. Men det måtte jo prøves ut. Et spill til en slik pris kan jo bare kastes om det skuffer. Men, gjorde det nå det da?
Jeg hadde hele neste dag på meg til hurtigbåten dro fra Kopervik. Karolina skulle uansett til sentrum for å vente på en venn, og jeg fikk dermed underholdning hele veien til slutt. Jeg må kanskje skryte av det flotte været som de har i Kopervik, men jeg hadde akkurat det samme været da jeg kom hjem! Men med godt vær, godt humør og lite ellers å finne på, så var det godt å slå seg ned i parken og spille noen småspill. MoW var det første, og jeg følte meg renslig og hadde veldig få fluer rundt meg, mens Karolina den siste runden nesten fikk 100 fluer bare den ene gangen, mens Joachim hadde 68 etter tre runder. Dette er et enkelt kortspill der man legger ned kyr i en flokk, men må selvsagt følge visse regler for å plassere kyrne. Om man ikke er tillatt å plassere noen kort fra hånd må man trekke de inn. Noen kort har fluer på seg, andre har ikke. Fluene er poeng, og poeng vil man ikke ha.
s brorskap, eller å erobre så mange festninger fra de gode at de ikke kan fortsette kampen. Og som dere da selvfølgelig gjetter er målet for de gode å få kastet ringen i dommedagsfjellet eller erobre de ondes festninger.
De neste 2 timene ble brukt til å gjennomgå regelheftet og forstå hvilke handlinger man kan gjør og konsekvensene av handlingene, men det viste seg fort at vi trengte regelheftet hyppigt mens vi spillte da det var utrolig mye å forholde seg til. Man trekker kort som man kan gjøre handlinger med som enten omhandler spesifikke karakterer eller hæren din, og terningene man kaster skal komme overens med symbolet for kortet for at man kan bruke det kortet. Her gjelder det å holde tunga rett i munnen da det ofte er spesifikke forutsetninger som å være oppfylt for at kortet skal kunne brukes.
Brettspillanmeldelser
Preikestolen Gamers 