Preikestolen Gamers
Norges mest aktive brettspillklubb på nett!
2 puzzlespill og 1 mester
Hollender hadde tatt turen til Vegard for å teste Burgen von Burgund. Sist gang det ble spilt i PG tok dette spillet på grunn av en kanskje dismatch med målgruppe mer enn tre timer, så det gjenstod å se om det kunne gå fortere og om spillet kan engasjere. Da spillet kom på bordet var en overflod av brikker som skulle legges på plass. På tross av alle brikkene er spillets forløp temmelig oversiktlig. Kaste terning, utføre to hanlinger (av mulige 4) og hvis man har nok
silverlings er det mulig å kjøpe noe fra det sentrale markedet. I løpet av 5 runder (med 5 minirunder hver) skal man bygge opp fyrstedømme på en måte som fører til mest mulig poeng. Altså er det ikke mye direkte interaksjon, selv om man må følge med hva andre kan tjene mest på. Så ble terningene brukt til å samle bygninger og andre brikker, slik at de kunne legges i fyrstedømmet ved hjelp av andre terningkast senere. Så bygget Hollender og Vegard opp hver sitt rike. Hollender klarte å samle både miner og gule brikker (som gav ham noen unntak på de vanlige reglene), men Vegard klarte raskt å fullføre to større områder. Dessuten kapret Vegard skipene som gav ham mulighet til å kunne starte hver runde. Denne fordelen gjorde at han kunne
velge de brikkene han tjente mest på. Likevel klarte Hollender å komme tilbake halvveis i spillet. Vegard var ferdig med
skipene sine, mens Hollender fullførte sine gule områder. Dermed var de resterende skipene til Hollender, mens Vegard tok de siste gule brikkene (og det var disse han tjente masse bonuspoeng på). Etter den femte runde ledet Hollender med 1 poeng, men Vegards bonuspoeng viste hvem som ble den beste byggeren (eller puzzleren). Hvor Vegard fikk full pott for bonusbrikkene, måtte Hollender se at han hadde bommet på noen brikker og dermed ble utbytte minimal. Vegard mente at dette spillet kom til å bli en gjenganger. Hollender delte denne oppfatningen. Vi brukte litt over 90 minutter noe som føltes overkommelig.
1. Vegard 167 2. Hollender 146
Så ble det en runde med ubongo 3d. Hollender vssite på forhånd at han var sjanseløs mot PGs mesterbygger Vegard, men når man ikke prøver…. Så var vi i gang, eller bedre sagt Vegard var i gang. Det ble ubongo flere ganger på 4-er brettet, før Hollender
ba Vegard om å gå tilbake til 3-er brettet. Vegard var sportiv og gav Hollender mulighet til å oppleve litt mestring likevel. Så fikk han også noen poeng, men altfor lite til å slå Vegard som ble kvelden beste puzzleren!
1. Vegard 41 2. Hollender
Greit å ha kort avstand til naboer! Godt med spilling på en søndagkveld.
Samarbeid, lykkepush og nytenking av Enigmaet
Endelig en kveld uten raiding. Det betyr at Marog er ledig for spilling (av brettspill) og at det er lagt opp til en koselig kveld. En liten forrett med Backgammon og god kaffe satte stemningen for Takras og Anne-Marije. Backgammon er et spill for to, og er derfor ikke spilt i PG tidligere, fordi det finnes så mye annet godt der ute. Men på kafé så er dette et ypperlig spill. Takras forklarte reglene, og terningen for gambling/poeng ble pent lagt til side. Det er litt vanskelig å kunne se løsninger som førstegangsspiller, spesielt når brettet «foldes» rundt, når det egentlig kunne vært helt langt. Men det som er ekstra spennende, er når det nærmer seg sluttspillet. Anne-Marije syns det var ille å få sin brikke helt tilbake til Takras sitt område da Takras begynte å få inn sine. Men plutselig åpnet det seg da Takras ble tvunget til å la en brikke være alene. Denne ble straks fanget av Anne-Marije, og nå begynte det virkelige spillet. Hvem klarte å legge seg best, og ville terningene være lagspiller eller ei? Enden på visa var at selv om Takras hadde en fin ledelse med å få ut sine brikker, så lå han to – kanskje ett – terningkast bak Anne-Marije på slutten. Meget nært.
For å glede Marog hadde Takras på forhånd lagt klart Enigma of Leonardo: Quintis Fontis. Marogs første møte med Enigmaet var helt grusom for ham, og han ga det 1 i rating på Geeken. Så med denne nyvinningen av samme spill, var han meeeeget skeptisk. Denne gangen har vi ikke et kryss foran hver spiller. Nå er det et rutenett på 5×5 som styrer mønstrene. Rutenettet bygges fra start, og etter hvert så har vi en firkant. En kort kan legges ned og erstatte et annet, eller legges oppå. Når man har 3 like symboler etter hverandre, får man nøkkelen. Har man allerede den nøkkelen, så må man ha 4 symboler neste gang. Men det er en hake ved det. Du kan ikke spille et kort som har minst ett av symbolene på kortet som ble spilt før deg. Og i tillegg kan det legges ned en veto-stein på et annet kort som gjør det enda vanskeligere å legge ned kort. Så det er en del taktiske valg her. Marog vant med to nøkler mer enn Takras, som igjen hadde en nøkkel mer enn Anne-Marije. Vinneren er den som først får 7 nøkler.
Spillet har blitt mye bedre, og har gått fra å være et ikke-spill til å være et ok-spill. Kan gjerne prøves igjen. Dette er altså ikke en utvidelse, men et eget spill. Reglene er litt diffuse. Kortene kommer med to baksider, som tilsier at det burde vært to bunker. Men reglene sier konkret at alle kortene skal i én bunke. Og det nevnes aldri om to bunker. Men et spesialkort sier at man skal legge det tilbake i sin respektive bunke…
Kaoleena var på forening, så da ble det trio i kveld. Først ute var The Adventurers. Fra å spille med 6 mann til å spille med 3, så ville nok opplevelsen bli annerledes. Rundene går fortere, men likevel får man gjort like mange handlinger med 3 som med 6. Forskjellen er tilgjengeligheten av skattene. Det føltes på kroppen da stenene falt nær inngangen hver gang, og presset stod på. Takras var tidlig ute til å få en forbannelse over den røde terningen, og det angret han bittert på resten av spillet. Det var altfor tidlig, og mange handlinger ble tapt som resultat. Marog lette etter skatter blant krokodillene, og hadde ingen problemer med å finne skatter i stedet for dyr. Anne-Marije hadde en god runde med ryggsekk helt fra starten, noe som ga henne ekstra handlinger. Men så begynte steinene å falle litt tett. Anne-Marije var på vei ut, men måtte plutselig bruke to ekstra handlinger på å komme seg rundt en stein. Takras fikk nesten en stein i hodet, og fikk store skader. På vei ut var Marog nesten ved utgangen og Takras og Anne-Marije rett bak. Akkurat idet alle kom seg ut, så falt den fatale steinen som gjorde at det var for sent å komme seg ut. Marog hadde langt mer poeng enn resten, og det var ingen tvil over vinneren.
Adventurers: Pyramid of Horus er et kjekt eventyrspill med push-your-luck mekanisme. Kjapt å spille og kjapt å lære. Og meget pent å se på.
Pandemic! Et samarbeidsspill i PG? Fysjom! Men med de rette spillerne er dette et kjempeflott spill. Og i kveld var det de rette som var tilstede. Med utvidelsen i hånd, så la vi til virus-kort i tillegg til de vanlige spredningene. Marog kunne gi kort uansett hvilken by vi var i. Anne-Marije kunne automatisk kurere sykdommer, og Takras hadde en ekstra handling hver runde. Begynnelsen var greit, og Takras fant en kur for den blå sykdommen nesten med en gang. Trussel avverget, og fort kurert fra hele kloden. Senere var det ganske greit, og den røde sykdommen var det Anne-Marije som holdt i sjakk helt til Takras fant en kur også for den. Takras endret rolle til Medic, og kunne fjerne kuber fra kjente kurer gratis. Da stod Asia for tur, og Anne-Marije kunne fokusere på å kurere den gule. Alt gikk greit, og Marog fant en kur for den sorte før Anne-Marije fant for den gule. Anne-Marije tok en runde og kurerte hele Afrika på én tur. Men plutselig kom viruset for fullt. Hele Sør-Amerika og deler av Nord var full av utbrudd! Det var på nære nippet, og alle fokuserte sterkt på at Takras skulle finne kur for det siste og slemme viruset. Bare én til spredning og det var over og ut. Takras klarte det, og det neste kortet hadde vært døden.
Spenningen og tensjonen var god. Men uten utvidelsen hadde denne runden vært plankekjøring og kjedelig. Pandemic er et flott stemningsspill, og det er viktig at alle får sagt sin mening mtp handlingene og ikke la ser styre av andre. Flott runde denne gangen!
Sluttvis var Marog klar for å legge seg, men vi fikk overtalt ham til en siste runde Topas! Knizia slår til nok en gang, og dette spillet er så utrolig lett å lære og kjapt å spille at det er en nesten perfekt filler. Ikke mye spennende å si om denne runden, men Anne-Marije slo skikkelig hardt på stortromma og tok seieren med nesten 20 poeng over nestemann, og slo alle tidligere rekorder med hele 71 poeng. Og det tok ikke 10 minutt engang.
Kramerkveld dagen før arbeiderdagen
Fotballkamp, konsert og annet. Én dag skiller helg og fri, så da er det naturlig at mange har andre planer enn brettspilling denne mandagen. Men heldigvis var det de som ennå kjenner at det klør i fingrene. Saulius, Peter og Takras var vel klare for en kveld med flere gode spill. Saulius meldte at han kom kl 21, og da var det godt at Peter var på tiden slik at Ascension: Storm of Souls kunne finnes frem.
Peter hadde taktikk om å samle inn en del Heavy Infantry og satse på å drepe mange onde skapninger. Takras satset mer på kortene i midten, og klarte å sikre seg en dyr construct tidlig. Peter kjempet tappert, og da han var ferdig med turen, dukket det opp en construct – som Takras kjøpte. Takras klarte å få en del mechana constructs som i seg selv er ganske dårlige. Men kombinert med andre kort er de gode. I tillegg satset han på kort som bannlyste kort fra hånd, slik at han ble kvitt alle de dårlige startkortene underveis. Peter hadde ingen slike, og klarte bare kvitte seg med to av sine startkort. Selv om Peter lå best an på poengkrystaller, var det en overlegen seier til Takras. 1. Takras 111, 2. Peter 85
Plutselig kom en stor pose med godis inn døra. Saulius tropper alltid opp med god snacks og godt humør! Som gjest nummer to valgte han også spill nummer to: Vikings! Altfor sjeldent, spesielt da dette er yndlingsspillet til Saulius og Takras. Peter var usikker på om han hadde spilt det før, men minnet kom fort tilbake. Dette var et spill han ikke har mestret tidligere, så da var det på tide med en revansje. Og som vanlig spiller vi med PG-reglene, at utplassering av veeples settes ut i motsatt rekkefølge.
Første runde var helt uten en eneste båt. Bare landbrikker. Og kun én viking. Saulius var kjapp om å få den første vikingen, mens Takras tok til seg gull. Alle fikk gull, mens Takras fikk litt ekstra pga bonusbrikke. Fiskemennene slo rot hos Takras. Peter var litt usikker på taktikken så langt. Han skulle ha gull, men det slo fort feil, da det var Saulius som fikk gullsmeedene. I stedet begynte Peter med vikinger. Takras og Saulius måtte slåss om resten av vikingene, mens Peter fikk inn flere og flere. Ingen båter var noen match for ham. Takras hadde enda flere fiskere, og dette var noe Peter og Saulius slet mye med.
Sluttellingen begynte jevnt, og det var ikke lett å se hvem som vant. Men Takras hadde ennå et par bonusbrikker som ga ham 11 poeng. Samt plusspoeng for ekstra mye mat. Peter og Saulius måtte gå tilbake for å få det til. 1. Takras 89, 2. Saulius 64, 3. Peter 55
Denne runden var berørt av mye veksling av seierspoeng over til penger, for å få kjøpe det man ville. Det er sjeldent vi har hatt så mye veksling fra poeng, men det lønte seg i lengden. Både Peter og Takras satset stort og tungt, mens Saulius alltid hadde penger tilgode. Vikings skuffer nok en gang ikke, og er en klassiker å ha i hylla.
Når Kiesling er nevnt må vi nesten ha inn Kramer også! Da ble det Artus. Og ridderne av det runde bord. Og kongekronen som bytter stol og eier hele tiden. Dette må være tidenes utdrikkingslag, da det spises godt og drikkes så mye at det må en ny konge til hele kvelden lang. Og det må selvsagt feires! Supertenker Peter og Saulius som en god runner-up var ingen greie motstandere for Takras. Peter ble først for han var eldst. Hans handlinger satte Takras helt ute av spill. I begynnelsen har ingen oppdrag å gjøre, så Takras måtte bruke sine to handlinger på å få seg 0 poeng, eller mange i minus. Saulius og Peter brukte meget lang tid på å gjøre sine handlinger, noe som gjenspeiles i tidsopplevelsen til Takras. 1. Peter 103, 2. Saulius 102, 3. Takras 58
Artus er et godt spill, for alle har det samme utgangspunktet og tilsynelatende like god sjanse til å vinne. Det handler om å gjøre det best mulig for turen sin, for når runden har gått rundt bordet, er det gjerne en helt annen situasjon enn forventet. Men med mange spillere kan tiden drøye, for det er umulig å planlegge før det er din tur igjen.
Med 6 nye pakker fra Russland så var Takras klar for å teste minst ett av disse. Men tiden var knapp, så det måtte bli et kjapt spill. Zombie! Run er det siste skrik fra Russian Board Games, med undertittel «When you running from Zombies». Tydelig en glipp, men det bryr man seg ikke om idet man løper fra zombier. Dette er ikke et spill, men en lek. Man har 4 kort på hånd. På sin tur trekker man et 5., og legger ned kort på seg selv eller en motstander. Når du har 5 våpen, vinner du. Har du 5 zombier, blir du selv zombie. Du legger på hvilken motstander du vil, sålenge det er en unik gjenstand.
Så her handler det om å legge zombier på de du vil skal tape, og våpen på deg selv. Og det er det. Takras røk ut med en gang da både Saulius og Peter la zombier på ham. Han fikk seg riktignok 4 våpen, men det var nyttesløst. Etterpå kunne Takras legge et kort på hvem han ville, men kortet ble trukket tilfeldig hver gang. Og da ble det Peter som fikk bli neste zombie, og Saulius klarte å stikke av. Dette er nok et elsk/hat-spill. Formålet er å hakke ned på spillere man vil skal tape, og hjelpe seg selv og KANSKJE noen andre. Dette er ikke for de som tar seg nær av slikt. 1. Saulius, 2. Peter, 3. Takras
Simultanspilling og dødtidskveld
Mange som dukket opp denne kvelden, halvveis til PG Galla, med 8 deltakere. Mange var allerede i gang, og møtte opp før tiden, spesielt med Kim og Skillz fra det store utland over fjorden. Etter at Kim hadde gitt referat fra sine opplevelser i Østen, startet han og Kim, sammen med vertsparet med Notre Dame. Fint å spille kjente spill som har blitt godt likt tidligere. Skilz fikk en rask innføring av Siri, og viste han raskt at han hadde skjønt poenget. Med vognen sin begynte han samle poeng i et så høyt tempo, at det rett og slett ble vanskelig for andre å gjøre de samme. Kim brukte sin kjente taktikk med å få mest mulig brikker på brettet. Siri fulgte denne oppskriften, men slet med å få flere brikker i enkelte nabolag. Kim visste hvilke kort som han ikke trengte, og så ble det stort sett hospitalkort soom ble sendte videre. Med få rotter i spillet var disse ikke så ettertraktet. Hollender satset på park og klarte etter 4 runder å få 4 innflytelsesbrikker der. Dette gav ham to poeng ekstra ved hver eneste scoring. Derimot slet han med rotter, slik at han måtte gi fra seg poeng 4 ganger. Det ble noks å jevnt og etter 9 runder trodde alle at Skilz lå best an. Men tellingen viste at både Kim og Hollender hadde sanket flere poeng.
1. Hollender 64 2. Kim 63 3. Skilz 55 4. Siri 43
Koaleena la sitt siste kjøp på bordet, Lords of waterdeep. Basert på D&D historie, men nå med workerplacement. Kort sagt, samle varer og gjøre noe forrnuftig med de. Alle har egne oppgaver
som de skal fullføre. Koa hadde spilt det før og viste sine takter, mens resten strevde noe mer. Det ble dermed en hard kamp om den andre plassen! Skilz lå langt bak, mens Kim fulgte lenge rett bak Koa. Interaksjonen bestod av noen «svarte pær-kort» som hadde kjedelige bivirkninger. Etter en god time var spillet over, og sluttpoengene brakte trioen om den andre plassen, ganske nærmere. Kao hadde gjort opp regnskapet sitt for lengst og kunne reise hjem med både ettertraktet seier og det ekskulsive seiersbilde. Tema kommer ikke så sterkt fram som i andre D&D spill og som
workerplacement finnes det mange bedre spill. Derimot er dette et samlingsobjekt for alle D&D-fans. Tekst på kortene kan være litt vankelig å lese på avstand, og det store brettet blir ikke benyttet fult ut. Ellers bra gjennomføring.
1. Koa 114 2. Kim 86 3. Hollender/Skilz 85
Mens spenningen (eller ventetiden) på det andre bordet var intens, startet de samme fire spillere med bi City. Et koselig og letttvint spill med noe flaks og mange valg, som gjør at flaksen ikke blir så merkbar. Bybygging med fine klosser, trikk og nye
nabolag. Rådhuset kom og så fulgte både trikk og bygg som kino, bank og postkontor. D&D-helten Koa slet med å få sammenhengende tomter, mens Kim føk av gårde. Hollender hadde kommet tilbake takket sterk bygging langs trikken som gav doble poeng. Etter en halvtime var spillet allerede over.
1. Kim 79 2.Hollender 73 3. Skilz 71 4. Koa 41
Kao gikk hjem og Main hadde fått så mye fritid på det andre bordet, at han kunne bli i en runde Patrizier. Kort og kjapt innfytelsesspill som man slåss om majoriteten i fine høyhus i Middelalderens Italia. I tillegg får man poeng for tre like hoder
(adelsmenn) på slutten. Etter en halvtime var detteb resultatet: 1. Hollender 49 2. Kim 44 3.Skilz 35 4. Main 16 (det var ikke lett å hå hodet på to bord og det kostet ham hoder her)
Peter kikket på spill i aktivitet, og Takras foreslo at de slo seg ned sammen. Når Neuroshima Hex var tilgjengelig, og både Peter og Takras har dette som favorittspill, var det ikke et stort mysterie hva som ble forretten denne kveld. Takras fikk insektrasen som han ikke kan spille med, mens Peter hadde meget lyst å spille med dem. De byttet, og Takras følte seg tryggere. Men underveis kom det mange stygge overraskelser. Peter hadde full kontroll på sine tropper, som Takras nesten ikke visste hva gjorde engang. Men det ble spennende likevel, og Takras hadde noen taktiske nett som Peter ikke hadde tilgjengelig. Giften tok Takras overraskende, men han klarte å parere de verste slagene. Mot slutten og den siste kampen kom det en overraskende joker fra Takras, og nettet hans slo ut Peters hovedkvarter, og sendte hele styrken hans i knelende posisjon.
Neuroshima Hex er og blir et flott spill, med kort spilletid og et hav av variasjon.
Sveinmain og Saulius kom
også tidlig til PG denne kvelden, men på Jørpeland Torg for planlegging av Torgsjakken som snart er klar der http://strandbuen.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=7962&sok=1 Da vi ankom Holland House var det spill på 2 bord så hvorfor ikke starte et 3. Saulius hadde lenge hatt lyst til å spille Qwirkle, og Karoleena, og Oscar ble med. Her gjelder det å få lagt den 6. brikken og ikke servere for enkle retter til motspilleren.
Sveinmain og Saulius klarte å få en luke til de andre og det ble mye kniving om ledelsen. Sveinmain trodde han kunne klare det ved å få 6 poeng ved å avslutte først, men plutselig var det Karoleena som fikk de 6 poengene, og Saulius kunne sikre seieren med sine siste brikker. 1. Saulius 117 2. Sveinmain 110 3. Karoleena 95 4. Oscar 81
Qwirkle er et kjekt spill som forskjellig fra gang til gang. Mye spredt bygging denne gangen, tyder på at vi er et stykke unna NM-formen:-)
Funkennicht ble det ikke i kveld. Men i PG tar det ikke lang tid før vi gir nye spill nye navn, alt ettersom hva det er. Rullende frykt ble det neste nye navnet, og ikke helt uten grunn. Rolling Freight heter spillet, spillet som Takras hadde ventet på et helt år før det ble ferdigprodusert. Kickstarter har mye spennende på menyen, men det er også en liten risiko for gjesten. Men et år med venting så øker også forventningene. Spillet er meget fint visuelt, og det er lagt mye arbeid i dette. Det virket som en fortreffelig hovedrett. Konseptet er å bygge jernbaner gjennom øst- eller vestkyst av USA, og frakte gods fra by til by. For å gjøre dette, må vi oppfylle kontrakter og oppgradere nettverket. Det gjøres basert på terninger som er med på å bestemme hvilke handlinger du har tilgjengelig. Du velger selv om du vil spare handlingene til senere, eller utføre så mye du kan i den rekkefølgen du vil. Det som er praktisk, er at spillets regler sier at du skal trille terningene når du er ferdig med turen din, så du kan bruke ventetiden på planlegging.
Meget bra. I teorien. Award-vinner «Lengste tenker» Peter og nesten-nominerte Saulius tok dette spillet til hjertet, og ventet til det var sin tur med den virkelig planleggingen, for ikke å avsløre hva de tenkte på og samtidig optimalisere poengene som kunne anskaffes den runden. Takras havnet litt bakpå, og var den eneste som ikke fikk bonusterninger. Avstanden økte og økte mellom hver runde, og til slutt lå alle en helside foran Takras, som ikke hadde noen sjanse å innhente de med 7 og 8 terninger. Etter hvert økte valgmulighetene, og mens Sveinmain og Takras la frem planene da turen kom, ble det så mye venting for dem ellers, at Sveinmain begynte å spille Patrizier med Hollender, Kim og Skillz samtidig. Takras ble også ganske rastløs og da Patrizier var over slo han seg ned med Sveinmain og Hollender og spilte en runde Topas og en runde MoW i ventetiden.
Rullende frykt(Rolling Freight) må prøves igjen med en litt annen besetning, og så kan vi finne ut om dette er et spill som er verd å holde på eller ikke. Foreløpige inntrykk er gode, men ventetiden og spillelengden var slettes ikke positiv denne gangen.
1. Main 153 2. Peter 152 3. Saulius 141 4. Takras (figurant) 106
MOW(kan leses baklengs) fikk et par runder mens Saulius og Peter tenkte. Det slipper du i Mow som helt klart er mer et partyspill en et gamers game. Men spillet gav god stemning selv uten de helt store taktiske utfordringene. En kjekk gjennomgang også med 3 spillere. 1. Hollender 27 2. Takras 54 3. Sveinmain 55
Topas av Reiner Knizia er et kortdrevet spill med todelte kort med diamanter i ulike farger på hver halvdel. Disse skal du prøve å kombinere på Wordfeud vis og prøve å score mest mulig poeng på begge korthalvdelene, men max 7 poeng i hver farge. Takras kom godt i gang, mens Sveinmain strevde med å score mer enn 7 poeng hver runde. Hollender fikk mer dreisen, men Topas Takras var utilnærmelig. 1. Hollender 65 2. Takras 60 3. Sveinmain 51
Topas var et kjapt og kjekt kortspill som spilles over 8? runder. En trivelig avslutter på nok en kjekk PG-kveld til tross for litt venting, for enkelte…
Tidenes PG Galla!
PG-galla – en årlig tradisjon hvor Hollender inviterer alle i PG til spilling hjemme hos han. Det serveres både mat og drikke( ikke alltid en selvfølgelighet i PG hvor spillingen står i sentrum) og i tillegg er det Awards, for å hedre de som har fortjent en liten ekstra oppmerksomhet i året som gikk!
Til årets galla kom det besøkende fra Stavanger, noe vi begynner å bli vant
med i PG, men dog ingen selvfølgelighet representert med Nappeto og Kim, noe vi i Preikestolen Gamers setter umåtelig stor pris på. Men til årets PG-galla dukket det opp hard-core-gamers helt fra Avaldsnes, 1000 årsplassen fremfor noen, til jubel for oss i PG og hotell-driverne på Jørpeland. Sveinmain fikk det ærefulle oppdraget å hente Einar og Hanne på hotellet i Jørpeland sentrum og geleide de opp til Gallaen! Det ble de godt tatt i mot av til slutt hele 15 andre brettspillere(dvs. 17 totalt) og de benket seg fort ned sammen Hollender og Black ant for testing av Hollenders ukjente perle – Luna. Hollender stod
for regelforklaringen og de 14 mulige handlinger forvirret Ant og Haugesund-paret. Men som i de fleste spill faller alt raskt på plass etter en runde. Hollender hadde tatt sine poeng for både månepresterinnen og på tempeløya. Black Ant satset da på den andre plassen, men Hollender beroliget ham med å påpeke at Hollender hadde få noviser igjen på øyene, og så stoppet hans poengmaskin langsomt men sikkert. Black Ant hadde nå fått orden på sakene sine og fikk en
del poeng hver runde. Einar og Hanne gav Ant god konkurranse i kampen om poeng på øyene. Ant hadde nå mange menn på øyene å handle med og så satset han på poeng i rådet og jaget vekk særlig Hollenders menn fra tempeløya. Hollender ledet fortsatt etter runde 4, men Ant kom farlig nærmere. Einar og Hanne reiste mye rundt på øyene, men fikk ikke helt de store effektene ut av dette. Spillet fløt godt og det var lite dødtid. Etter 6 seks runder var spillet over. Alle telte poengene sine som var godt skjult fram til nå. Hollender var sikker på at Ant
hadde mest, men det viste seg at Ant hadde ett poeng mindre enn Hollender, men Ant hadde spart på en 10-er til og tok dermed en sterk seier i dette godt likte spill. Gjestene fra Haugesund fulgte på avstand, men hadde også kost seg med Luna.
Luna: BA 74 Holl 65 Hanne 54 Einar 46
Sobek: Carolina, Saulius, Peter, Pift Mangler score!
Vegard fant frem en eske med en slags robot på fremsiden. En robot som rikosjerer veggimellom. Ricochet Robots. Dette var et spill for PGs logiske tenker og Ubongomester. Han fikk glatt med seg Marog og Takras, og Kim, Sveinmain og Nappeto var ikke vanskelige å be på dette mentalt utfordrende spillet. Vegard briljerte med å komme kjapt med løsninger, og han fikk brikke etter brikke. Takras hadde et par løsninger i forkant, men hadde feilberegnet budet sitt. Det ble noen runder med stirring på brettet for alle parter. Stirring og stirring, og ingen fant noen løsning. Plutselig bryter Vegard ut med «6» eller et annet lavt bud som var helt opplagt. Sveinmain måtte gi tapt for kundesupport via telefon på hjemmefronten, men fikk seg en brikke i regelforklaringsfasen.
Ricochet er en hard prøve for hjernen, men det er veldig gøy å se hvor enkelt det kan bli til tider. Eksempel hvor Takras for sier «5!» kjapt, og ingen klarer å matche det. Timeglasset snus, og alle prøver å finne ut hvordan han løste det. Nappeto hadde løsningen akkurat samtidig, men ble nummer to. Plutselig sier han «4!» og forbauser Takras som trodde han hadde den perfekte løsningen. Men det er fort å se seg blind i dette spillet. Nappeto flyttet bare en brikke en annen vei, og sparte et helt trekk på det. Fantastisk stemning.
Richochet Robots Vegard 7 Kåre 5, Marog 3 og resten ganske likt.
Nappeto foreslo å spille Hansa Teutonica, og Kim og Knut var klar til testing, Sveinmain sjekket kjapt alternativene på de andre bordene, før han litt motvillig satte seg ved Hansa Teutonica bordet. Hans siste gjennomspilling bar preg av en kaotisk hjerne uten å få tak på reglene i det hele tatt. Nappeto forklarte reglene samtidig som vi skulle spille på utvidelsen – Eastern Expantion som den heter. Brettet er derved litt annerledes, selv om systemet var det samme. D
et var bare å sette igang. Alle begynte med å prøve å få seg flere handlinger og flere inntrekk av brikker. Sveinmain var 4 spiller ut og da det var for trangt utvidet han byggemulighetene sine med oransje farge i stedet for å kjempe med de andre som bygde seg rundt Mahren. Sveinmain satset istedet for Stettin en av de sentrale byene for å forbinde de 2 røde byene som gir 7 poeng til førstemann som forbinder disse. Kim og Nappeto kjempet iherdig om privilegiebrikkene som gav fordeler av ulike slag på brettet og et ukjent antall seierspoeng på slutten av spillet. Nappeto utnevnte seg selv til konge av Teutonica da han hadde brikken som kunne fjerne 3 av de
andre sine brikker. Knut argumenterte flittig og ble selvsagt hardest rammet ennå han lå sist i utviklingen sin. Nappeto hadde muligheten til å avslutte spillet, men satset istedet på å doble inntekten fra byene sine. Kim gjorde det samme og dermed kunne Sveinmain sammenbinde de røde byene og innkassere 7 poeng og avslutte det hele. Fintelling måtte til men Sveinmain hadde en imponerende rekke bygg som gav han såpass mange poeng på slutten at han tok det hele hjem denne gangen.
Hansa Teutonica, Eastern expansion: Main 48 Napp 40 Kim 31 Knut 23
Hansa Teutonica Eastern expansion var et spill som virkelig gav mersmak. Her var det tette dueller hele veien og temmelig åpent, med mange interessante valg! Blir garantert spilt igjen så snart Nappeto kommer til Jørpeland!
For Takras var ønsket å spille Eclipsedenne strålende kvelden. Og det var ikke vanskelig å få deltakere. Saulius ropte høyt, Marog vel så høyt og Vegard var klar for en revansje der han endelig beregnet utgiftene riktig. Peter ville gjerne være med, men vi regnet med at med 5 spillere så ble det for langt tid, spesielt med vinneren av Tenke-prisen som femtemann. Rasene ble valgt, og Marog var kjapt ute etter krigsrasen. Takras hadde god råd med rimeligere skip, Vegard hadde gode uforsknings- og vinnervilkår mens Saulius spilte som mennesker.
Starten var grei, og alle glemte å spørre om allianser. Først i senere runder når det ble brukt «influensa» – som Saulius så fint uttalte det som – så ble det inngått allianser. Takras og Marog satt lengst unna hverandre. Marog lovte at han skulle spørre Takras neste runde, men Takras kom ham i forkjøpet og tilbød allianse, noe Marog ikke ville inngå, da han allerede var alliert med Saulius og Vegard. Og således begynte krigen mellom dem. Marog sikret seg noen gode områder med sin ekstra gode kampstyrker og feide Takras bort fra sentrum. Saulius følte seg presset av Marog, og klarte ikke holde igjen. I mellomtiden hadde Vegard fritt frem i sin kant av universet, og utforsket slik at det ble vanskelig for Marog å presse gjennom uten å gå gjennom midten.
Det nærmet seg slutten, og Marog og Takras ble enige om å gå mot Vegard. Takras satset alt på midten, og kunne bygge 4 skip om gangen. Ett terningkast med første initiativ var nok til å drepe forsvaret i midten. Takras presset så videre gjennom og angrep Vegard og
Marog, selv om dette betød at Takras måtte motta forræderkortet i siste runde. Men det var viktig å erstatte de nå fjernede allianse-brikkene med poengbrikker. Marog endret da taktikk og satset på å angripe midten der Takras nå var tom for skip. Men en ekstra handling og plutselig var det 4 interceptors i området til Marogs forbauselse. Det var ikke overraskende at Saulius og Takras ikke vant, men det ble spennende med Vegard og Marog. Marog tok seieren, men så skulle Vegard telle sin rasebonus, nemlig ekstrapoeng for sine områder.
Eclipse holder koken, og det er alltid mange måter å vinne på. Krigerrasen er farlig å møte i strid, men samtidig er det veldig flott når Vegard kunne kontrollere hele sin galaksebit slik han ønsket. Takras hadde mulighet for å bygge mange svake skip, men ofte er det mengden som vinner. Saulius slet med noen regler underveis, og hadde ikke hell med sine terningkast. Et flott spill som dessverre tar lenger tid enn esken tilsier. 30 minutt per spiller i tillegg til 1 time er nok mest riktig om alle kan reglene.
1. Vegard 42, 2. Marog 40, 3. Takras 29, 4. Saulius 24
Ved siden av Eclipse ble det spilt Lancaster, og debatten føk om utseende og ekornbegrepet som tydeligvis har kommet for å bli. For å vente på andre bord som hadde mye større spill, tok samme gruppen fatt på både Ave Caesar og Heckmeck. Dette må ha vært tidenes seier i Lancaster, og Peter slo til med å ha nesten like mange poeng som resten sammenlagt. Den største interaksjonen skjedde nok etter spillet da Pift slaktet spillets utseende. Forsvarerne var rask på plass og så ble denne Lancaster-sesjonen ikke ferdig før sent om natten……. Peter vant likevel.
1. Peter 82, 2. Pift 38, 3. Kaoleena 32, 4. Sven 28.
Hvordan det forløpte seg i Ave Ceasar og Heckmeck vites ikke, men Caesars yndlinger ble i rekkefølge 1. Peter, 2. Sven, 3. Kaoleena og 4. Pift. Heckmeck: 1. Sven 8 2. Peter 5 3. Kaoleena 1, 4. Pift 0.
Birger hadde kommet. Hvem? Ja, festmannen fra Erfjord var da endelig tilbake etter en lang eksil. Einar hadde tatt fram Tribuneog begynt å forklare reglene. Denne gangen var det Roma som var bakgrunnen til en kamp om makten. Ved hjelp av kort skulle man samle ulike innflytelsesmenn som gav
visse fordeler. Første mann som hadde innfridd tre kriterier hadde vunnet. Einar og Hanne viste at de hadde erfaring med å samle kort og spille ut rekker. Hvor Hollender, Birger og Ant slet med å henge med, var Einar nesten i mål etter bare 2 runder. men det viste seg at vi trengte to runder til. Hanne hadde nesten slått sin ektemann, men sistnevnte kunne ta seieren med hjem til Haugalandet.
Tribune: Einar 3 Holl/Hanne 2 Innante 1 BA 0
Med alle tilstede var det dags for spisepause. Men ikke minst, dags (eller kanskje kvelds) for den begivenheten alle ser frem til, nemlig
PG Awards!
Alle var spente på hvilke kategorier det skulle bli nominasjoner i. Dette er kanskje like spennende som hvem som vinner. Hollender hadde lenge grublet og fundert om kategori og nominerte, og med hjelp fra Sveinmain for premiering, var stemningen satt. Og noen ganger sier video 1000 ganger mer enn ord!
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Kaoleena inviterte Sven og Hollender til å spille Finca. Sven hadde ikke spilt det før, men som eier av en stor frukthage var det ikke vanskelig å forstå prinsippene i Finca. Kaoleena fikk først 6 forskjellige brikker og så 7 bonuspoeng. Hollender fulgte oppskriften, men mistet like etterpå 10 appelsiner. Det samme skjedde med Sven og så satt Kao på roser. Hollender forsøkte å redusere skaden, men Sven leverte varene sine og så var spillet over. Sven foretrakk nok sin egen hagefrukter, mens Kaoleena og Hollender kan spille Finca igjen.
1. Kao 59 2. Hollender 55 3. Sven
Sven og Kaoleena dro hjem sammen med noen andre, men spillefesten fortsatte. Vegard og Takras måtte puste litt ut etter en lang kveld med romskipsspill. Hollender forklarte reglene til Bagdad. Mye strid og sabotasje her, men spillet går fort og det er mye taktikk. Alle hadde fire skatter, men Hollender var den første som klarte å stjele den femte.
Bagdad: Holl 5 Veg/Tak 4
Rattus har møtt mye motstand i det siste, og det er ikke helt kjent hvorfor. Spillet er kjapt og lettvint, og har en god plagefaktor, noe som passer temaet godt. Takras bestilte seg den siste utvidelsen fra Essen-messen i oktober, og har ventet siden på å få prøv det. Nappeto, Hollender og Sveinmain meldte seg her, og reglene satt litt løst. Så var det noen kort som ikke ble forklart hvordan skulle anskaffes, med mindre man leste superkraften til den ene nye klassen. Vi spilte selvsagt med Afrika-kartet, noe vi selvsagt ikke burde gjort med 4 spillere. Det fikk vi fort finne ut, da nesten hele Afrika lå urørt, og Hollender fikk lagt ut en stor mengde brikker her. Resten slet med sine, og ridderen holdt seg stadig unna Afrika. Men på slutten fikke Nappeto lurt inn noen rotter inn til Hollender, og det var massedød blant hans brikker. Sluttresultatet etter alle rottene var unnagjort var 8 til alle unntatt Takras som kun hadde 7, inklusive det ene nye Africanus-kortet for Germania. Tie-breaker ble Sveinmain, som nestemann i rekken. Vi glemte å gjøre spesialkreftene en siste gang rundt bordet. Rattus ble kjapt spilt, men man bør absolutt følge reglene og gjøre det som står når det gjelder hvilket kart som skal brukes. Det er der kun for å utvide spillet til 5 og 6 spillere. Når det gjelder kortene ble ikke de mye brukt, og det var vanskelig å lese teksten på dem. Men de vil nok brukes for å fokusere litt mer på de områder man får utdelt. Det skullet altså ikke, og må prøves igjen med 5 eller 6 spillere for å virkelig teste ut den siste utvidelsen. Kombinasjonene av spesialkortene begynner å bli endeløse. Main (tie-vinner)/Hollender/Nappeto 8, Takras 7
Sveinmain hadde forberedt Colonia og Knut, Nappeto og Kim ville ta revansje etter Hansa Teutonica fadesen. Sveinmain forklarte reglene og Nappeto ville helst ha en prøverunde, men ble nedstemt. Halveis ut i 1. runde fant Sveinmain ut at en hadde glemt litt i oppsettet og Nappeto fikk viljen sin. Så kunne vi endelig starte. Colonia er et meget vakkert spill og de-luxe utgaven gjør det ikke mindre fint. Her skal alle få innflytelse i parlamentet(mandag), stemme på lover, kjøpe varer(tirsdag), gå til håndtverkeren med varene(onsdag), få produksjonsvarer(torsdag), som igjen kan plasseres på handelsskip av 4 forskjellige nasjonaliteter(fredag) som igjen gir penger(lørdag) som en igjen kan kjøpe seierspoeng for i form av arkeologiske gjenstander(søndag). 6 uker totalt skal gjennomgås, og selv om det høres mye ut var spillet temmelig strømlinjeformet og enkelt å komme inn i. Litt randomfaktor på hvor mange varer håndtverkeren kan produsere i løpet av en dag og hvilke varer som var å få på markedet, ellers var det meste synlig på brettet og kunne om mulig planlegges. Alle prøvde etter beste evne å legge en plan, men spillet dro ut og det nærmet seg ferge-avreise for Kim forkortet vi spillet med en uke. Da kun en båt skulle seile i 5. runde var det hele temmelig satt, og ikke mye skjedde. Vi telte opp poengene og Kim kunne bli konge av Colonia med 13 poeng. Nappeto fulgte nærmest med 11 mens Knut fikk 3. plassen og Sveinmain 4. med 7 poeng.
Få poeng i Colonia til tross for at det er et 2,5 timers spill. Føler spillet mangler noe, men det ble godt likt av de andre rundt bordet.
Før Kim dro rakk vi en runde Bluff. Kim tok ansvar for å rekke båten og røk ut først. Sveinmain fulgte etter mens Nappeto med en terning yppet seg mot Knuts 4. Det var lett match og Knut vant en etterlengtet seier:-)
Funkengut – nok en gang !
Funkenschlag er vel det mest omdiskuterte spillet i PG. Høyt elska – djupt hata. Siden vi ville ta vel vare på våre venner fra Haugesund foreslo vi derfor en avsluttende spillsesjon for kvelden. Sentral-Europa ble valgt. Forberedelser ble gjort og fem spillere var klare. Fase en gikk i fint driv. Hanne startet forsiktig når det gjalt sentraler men hadde gode utbyggingsmuligheter på brettet. Einar kjørte litt mer på men uten at det tok av i begynnelsen. Pift startet også litt forsiktig mens Peter og Black ant kjørte det de kunne. Rekkefølgen er viktig, men det var plenty med ressurser så derfor var det ingen krise noen steder. Alle produserte greit og cluet var hvilke sentraler en skulle sikre seg. Akkurat før det ble trangt på brettet ble det 7. huset bygget og dermed åpnet det seg igjen.
Fase 2 varte bare i en runde for da kom plutselig fase 3 kortet opp og dermed var det åpent marked og fritt frem på bygging. Merkelig….. Plutselig ble det stor ressurskrise på olje og kull og så gikk det tomt for sentraler i markedet. Dette var enda mere merkelig…. Det var da vi fant ut at vi hadde gjort forberedelser som om vi var 3 spillere og hadde tatt ut åtte sentraler fra bunken. Det betydde at store sentraler kom fort og at viktige sentraler ikke kom. Pift og Black ant var store på kull og olje men fikk ikke råstoffer. Peter hadde like sentraler. Han kjøpte opp alle råstoffene men kunne ikke bygge byer fordi han måtte holde på rekkefølgen for å få råstoffer. Hanne og Einar hadde ymse andre sentraler. De spilte lurt og fikk bygge i fred og kjempet seg i mellom om hvem av de som skulle trekke det lengste strået. Det ble Einar som kuppet det og da ble det vel ikke noe på han den kvelden J men begge tok rotta på PG-deltakerne som bare tenkte på å ødelegge for hverandre og ikke komme sist. Alle var likevel veldig fornøyde med fortreffeligheten i å spille spillet og det scoret dermed 10-ere med noen 9-ere på scoren. Sikkert til Sveinmains fortvilelse og til vår andres glede. Vi fikk i alle fall følelsen av at støvet ville bli børstet av eksemplaret til Haugaland Brettspillklubb og det er vel den beste referansen spillet kan få !
Einar 17 Hanne 16 Peter 13 Pift 12 BA 12
Klokken bikket 03.30 og valget falt på noe lett: Tatort themse, et kortspill hvor vi skal oppklare saker langs themsen i London. Man skal samle på kort og bruke disse til å løse mysterier i 5 forsjellige farger, men i kjent Kniziastil blir bare 4 av de 5 fargene tellende. Det var kniving om kortene på bordet, og Sveinmain var sikker på at løpet var kjørt da opptellingen begynte. Han visste ikke at alle kort gav poeng, og dermed ble gleden desto større: 1. Holl/Main 27 3. Peter19
PG takker alle spillere for en strålende PG Galla 2012, og ønsker alle velkommen igjen til PG Galla 2013 om ett år!
Kanskje blir det da mer turnering, som for eksempel denne:
Immigrantkveld i Grotten
William av Sand, egentlig fra Nederland hadde tatt turen de 2,5 timene fra Sand til Jørpeland kun for å spille brettspill med PG. Han hadde hørt om oss gjennom bloggen i Nederland og ville sjekke hva PG hadde å by på en mandagskveld. 6 andre PGere ville være tilstede og ta av seg hatten for William. Peter hadde kjøpt seg TransEuropa vexation. En mer taktisk utgave av TransEuropa hvor alle har 3 skinner i sin farge de andre ikke kan passere, men må kjøre rundt. Spillet ble mer taktisk, men også lengre så etter 2 runder valgte vi å avslutte. Hollender hadde vunnet, mens Sveinmain fikk den forsmedelige sisteplassen.
William fikk velge spill, og endte opp med London sammen Peter og Saulius. Sveinmain, Hollender og Takras ville teste ut Tori igjen etter at det har ligget alt for lenge på hylla. Paavo Nurmi, som nettopp mistet verdensrekorden i antall år en kan holde på en verdensrekord skulle hedres, og før vi var skikkelig i gang kom han Innate og også ville være med. Vi tok dermed en ny start og fikk testet det skikkelig med 4. Kundene skulle lokkes til torgbodene på torget i Helsinki, og opplegget var mer som VM for innkontinente med Monty Pyton, ut på siden, og inn igjen ikke lenge etterpå. Med en kortlimit på 8 kort ble det mange vanskelige valg underveis, men torgbodene blomstret opp og Innante valgte plutselig å avslutte spillet. Det var da telling i innflytelse på de 6 forskjellige fargene. Sveinmain og Innante fikk desidert mest, og når også de klarte det ene bonuskortet sitt, fikk de hele 11 poeng hver, med Innante dømt foran av regelheftet. Takras og Hollender havnet langt bak i leksa på 4 poeng hver.
Tori var til tross for et trist fargevalg et interessant spill å spille. Synes personlig det er litt få poeng å dele ut i spillet, men det er nok også meningen da det skal være kniving om innflytelsen i de ulike bodfargene helt inn til mållinjen.
Da London snart var ferdig tok Svein frem sin nye favoritt-filler: The City. Vi kom kjapt i gang, men med 3 nye spillere ble det som vanlig mye knoting med kortene. Hva skal jeg bygge, og ikke minst: Hva skal jeg hive hvis jeg bygger dette kortet. Så var det telling av kort og poeng og et nytt kort som skulle bygges. Sveinmain og Takras fikk mest fart på byen sin i begynnelsen og fulgte hverandre tett. Så fikk Innante vind i seilene og hele 20 poeng på en runde. Luka var tettet før siste og avgjørende, hvor Sveinmain klarte å bygge 7 poeng noe de andre 2 ikke klarte og dermed ble det hjemmeseier. Hollender stakkars fikk aldri fart på maskineriet og skjønte spillet da det var for sent, og dermed gav han karakter deretter:-) The city – fortsatt et kjekt spill!!!
Det var på tide å stokke på bordene og Sveinmain, William og Hollender tok en runde 1655 – Habemus Papam («We Have a Pope») Et auksjonsspill om å bli Pave i 1655 fra 999 games. William forklarte reglene godt og dermed skulle vi fange kardinalenes innflytelse for å bli utvalgt til Pave. Budrunden besto av diamanter, og den som bød mest fikk velge kort. Alle får kort, men noen er selvsagt bedre enn andre. Hemmelige oppdrag er det også og halvveis i spillet kommer det svart røyk opp av pipa i vatikanet. Alle får litt penger og så er det en ny runde før det endelig kommer hvit røyk opp av pipa i Vatikanet og vinneren skal kåres. Seierspoeng blir talt opp og den nye paven heter Hollender den II. Mens Sveinmain og William må håpe på at hans helse svikter og at vi neste gang kan bli Pave:-)
1655 var et fantastisk tematisk spill som jeg likte svært godt. Gleder meg til å spille det igjen, og kan anbefale det på det sterkeste!
Nye på det andre bordet var Saulius og Peter som var litt sultne etter en lengre sesjon i å bygge opp Londons gater og Helsinkis torgboder. Pizza Theory kommer på bordet, og det største minuset for Peter er at det ikke en noen gul farge i spillet. Annet enn 95% av hele pizzaen, såklart. Runde 1 ble en maktkamp mellom Peter og Takras. Saulius klarte å slå seg selv ut, og mistet absolutt alle markørene fra pizzaen. Forsøket på å komme seg inn igjen slo ikke til, og er kanskje det største negative med spillet, at det er fryktelig vanskelig å innhente seg om man ligger akterut. Men Peter fikk det siste ordet, og fikk lagt ut sin siste brikke.
Det ble revansje, og Saulius var klar for å ikke miste alle sine på nytt. Men nok en gang klarte han å bli redusert til det minimale, med bare 2 brikker igjen på et punkt. Han fikk hentet seg inn litt, men Peter satset altfor mye på at Saulius skulle dele pizzaen enn akkurat der han gjorde. Det ledet til en seier for Takras, men så var det klart for noe annet.
Pizza Theory er et tiltalende spill med et lett og morsomt tema, men som kan bli meget seriøst til tider. Det er ren taktikk, og handler kun om hva du tror dine motspillere kommer til å gjøre, og helst tror riktig. Slik kan alle være vinnere i dette spillet.
Saulius takket for seg, og Peter og Takras ventet på at 1655 skulle komme til 2012. Auf der Reeperbahn nachs um halb zwei var ønsket for Peter. Eller Times Square som det merkelig nok heter på engelsk. Det ble mer regelforklaring enn spilling. Reglene satt meget løst, men heldigvis var det skrevet ut engelske regler som var lettfattlige. Takras tok det kjapt, men Peter var uslåelig når det gjaldt handlingskrefter i dette spillet, og han var på rekordtid. Akkurat i tide for pavevalget i 1655.
Som en avslutter tok 5 av oss en runde Diamant, et nytt spill for William. Men han kom kjapt inn i spillet og som vanlig i Diamant var stemningen meget god. Hønelydene kaklet rundt bordet før jubelen runget da gruven raste. Men i runde 3 ble det stille da Peter var eneste igjen i gruva og tallet 17 dukket opp! Spillet var i teorien kjørt, og jakten på 2. plassen igang. Den sikret…….
Takras tok kvelden og vi avsluttet med nok en nyhet for William: Money. Her gjelder det å få nok innflytelse i de 5 ulike valutaene vi spilte med. Sveinmain var hissig på auksjonsfronten og fikk til stadighet velge først. Det viste seg å være meget lukrativt til slutt da han vant overlegent med hele …. poeng.
En takk til William som måtte sove over på Jørpeland før retur til Sand. Velkommen tilbake:-) Vi andre måtte prøve å få oss noen timer søvn da vi ruslet ut i mørket kl. 01.10. Litt sent avslutning, men det var selvsagt verdt det…
Spill til salgs/byttes av Takras
Her er spill jeg selger for å rydde plass i hyllene. Trodde aldri jeg skulle gå tom for plass! Spillene her er spill jeg gjerne ikke kommer til eller får sjans til å spille, så da går de til salgs. Kan hentes på Tau eller leveres i Stavanger ved anledning. Og selvsagt sendes om kjøper betaler frakt.
Tar gjerne imot bytteforslag. Du kan sjekke spill jeg ønsker meg på geeken for å få en pekepinn på forslag 🙂
- Backseat Drawing – God – 50
- Diplomacy – Åpnet, aldri spilt – 100
- Simpsons Monopol – God, spilt én gang – 100
- Munchkin Fu – God – 100
- Munchkin Impossible – God –100
- Stormenes Tid – Medieval Challenge – God – 50
- Risk: Halo Wars – God. Åpnet, men uspilt – 150
- Scotland Yard – God – 100
- Shave a Sheep – God – 50
- Ubongo Mini – God – 20
Lurer du på noe eller har lyst til å bestille? Bare fyll ut skjemaet her eller kommenter på innlegget 🙂
Takk for svaret ditt. ✨
En hektisk aften i Takras Arena
Peter, Hollender og Saulius møtte tidig opp, og vi fant frem et kjapt ventespill sålenge. Fauna ble gledelig valgt av Peter, og alle var enige om at det måtte vi ha som forrett. Dette er en lett rett som ikke krever all verden av ganen, noe vi fikk demonstrert ganske tydelig. Hollender og Peter fikk en god start, mens Takras mistet de fleste av sine ganske tidlig. Da undulaten kom frem, hadde nesten alle plassert brikker i Sør-Amerika. Til alles opplysning viste det seg at vi var på helt feil kontinent. Australia ar svaret. Et flott eksempel på hvordan andre spillere kan basere seg på andres «kunnskap».
1. Peter 105, 2. Takras 60, 3. Hollender 58, 4. Saulius 40
I mellomtiden spilte Svein og Svein The City som den spillende familien fra Nykirke introduserte for PG på MidWinter. Main gikk straks til innkjøp, og nå skulle det testes med kun 2 spillere. Sveinmain kom kjapt i flytsonen i første gjennomspilling og klarte å få flere og flere poeng i hver runde. Black ant derimot fikk flere og flere kort i hver runde, og var vel oppe i hele 17 kort inn på hånda. Med en max. limit på 12 ble det dårlig butikk og Sveinmain vant med 671mot 52. Runde 2 ble mye morsommere, da Sveinmain og Black ant fulgte hverandre som skygger. Like mange poeng, og like mange kort i nesten hver runde. Main hadde vel et poeng mer, mens Ant hadde et kort mer på hånd før det hele snudde i Ants retning og han fikk inn et forsprang det var umulig og tette. Ant vant 59 mot 57 og begge kunne endelig få en seier hver i dette flotte og godt likte spillet. Sjekk http://takras.net/pgvote/ for å se scoren vi gav spillet, og de andre også for den del:-)
Runde 1: 1. Sveinmain 61, 2. Black Ant 42 . Runde 2: 1. Black Ant 59, 2. Sveinmain 57
Tid for valg! Funkenschlag ble nevnt, og Sveinmain og Takras meldte seg plutselig frivillig bort fra det. Hollender meldte seg kjapt fra beryktede terninger i Kingsburg og til den andre hovedretten. Saulius ble igjen og vi skulle bygge opp byen Kingsburg så godt vi kunne. Og selvsagt bedre enn de andre. Vi i Kingsburg hadde alle forskjellige taktikker. Sveinmain hadde sortert bort grønnsakene for å gå rett på kjøttet, og sanket inn masse poeng ved å gå kirkens vei. Saulius hadde en uklar taktikk, og bygde nesten alle av de første bygningene. Takras satset på poeng i sommeren med sin ekstra rad som erstattet toppen av brettet. Hvilken ville bære mest frukt?
Sveinmain føk avgårde i poeng, mens de to andre seilte akterut men jevnt med hverandre. Først da vi nærmet oss 30 ble det stort sprik, og Takras fikk 2 poeng her og 1 poeng der hvert år, og innhentet Sveinmain sakte men sikkert. Det var viktig for Takras å ha mest militærmakt, men det siste året hadde Saulius reservert 10-ern for eget bruk. Takras tok ta 5-ern mens Sveinmain valgte 13. Da ble det ikke nok poeng. Mot slutten fikk Sveinmain bygget Wizard’s Guild og vant over Takras med 3 poeng, 3 poeng han munne fått om Saulius ikke hadde tatt striden. Og 3 poeng Sveinmain fikk fordi han trillet enere på terningene sine.
1. Sveinmain 59, 2. Takras 56, 3. Saulius 42
Kingsburg gikk kjapt denne gangen, og Funken-gutta var akkurat ferdig med å konsumere sin rett. De hadde kost seg i Brasil denne gangen. Tradisjonen tro fikk ingen plass til å utvide lett på bretttet, så spillet startet med en klyngetun ved kysten. Peter kom best i gang med tanke på å kjøpe store sentraler billigts. Hollender måtte betale mye mer for disse, mens Black Ant (les Cold Ant) hadde for mye is i magen og fikk for lite i auksjonsrundene. Peter så ut til ha full kontroll da han han stoppet Hollenders fra kull, slik at hans 5-er sentralen ble verdiløs. Kull var i ferd med å forsvinne, så også Peter måtte erstatte sin. Black Ant hadde søppel og uran, men for lite kapasitet. Hollender hadde ledet lenge og hadde dermed brukt mindre penger for nye stasjoner, kom først på 17. Peter skulle selvsagt også komme på 17, men hadde til sin egen overraskelse mye mindre penger i forskjell enn han hadde tenkt. Likevel vant han igjen, men denne gangen med bare 15E foran Hollender som hadde brukt for
mye på sine store sentraler. Black Ant kunne verken triumfere eller sabotere og kom på 15 forsynte byer. Også Brasilkartet og denne 3-player innfridde og det blir alltid mer funkenschlag i PG!
Takras hadde lyst å prøve sin nye ervervelse, men da måtte vi sjonglere om på ting. Til hans forbauselse så så han at The Adventurers: The Pyramid of Horus støttet hele 6 spillere. Da ble det lagt klart og alle satt seg ned for en større dessert. Reglene ble kjapt forklart mens Black Ant var ute og snakket i telefonen, og tempoet måtte vært kjapt slik at Takras kunne rekke ferja. Men detmvar ikke bare-bare. Hollender sliter med for enkle regler, og brukte halve spillet på å få med seg hva som utgjorde at han fikk x antall handlinger. Kort måttemforklares underveis, og alle ignorerte spesialteksten til helten sin i beynnelsen. Midt i mellom kaos om flytting,skattejakt, mumieflytting og steinfall, så var det konstant spørsmål om regler og annet. Ganske morsomt, faktisk, det var veldig livlig rundt bordet.
Peter gikk rett til krokodillene og hentet kort på kort. Han fikk bare skatter. Black Ant kom like bak, og overraskende nok ble han bare bitt av krokodiller. Med 12 kort på hånd så var det lite handlinger å gjøre, spesielt når den svarte terningen hadde en forbannelse mot ham. Takras fikk den røde forbannelsen, og den skulle vise seg å bli hans endelikt. Saulius fikk mumier mot seg hele to ganger, og nesten tre. Svenmain fulgte Peter som var på vei full fart ut av pyramiden. Steinene falt og falt, og det begynte å bli tett. Hollender var like bak, og så kom etternølerne like etter. Takras hadde ikke mye last, men var helt innerst. Black Ant klarte nesten ikke bevege seg, og Saulius lekte med mumiene. Alle var på vei ut, og tallet være Takras’ røde forbannelse, hadde han akkurat én handling for lite til å komme seg unna den siste steinen som blokkerte utveien. Bare Sveinmain, Peter og Hollender kom seg ut.
1. Hollender 26, 2. Peter 24, 3. Sveinmain 15. Og av de som ikke overlevde: 4. Black Ant 24, 5. Saulius 23, 6. Takras 17.
Dette var et hektisk spill fullt av farer og kaos. Ingen hadde spilt det før, og det var mange spørsmål – helt samtidig. Fungerte helt fint med 6 spillere, det var et kjapt spill, men det føltes som en del venting, selv om det bare var snakk om sekunder.
Funkenschlag
1. Peter, 17 byer 162 electro.
2. Hollender, 17 byer, 147 electro
3. Black Ant, 15 byer
Klokken tikket og til slutt så ble det en liten dessert. The Resistance! En Hollender-favoritt? Likevel hadde alle andre spilt det før og var meget klare for en ny runde. 2 agenter, 4 motstandere. Alle lukket øynene, og agentene fikk kjapt øye på hverandre. Første runde var ute, og kun to stykk skulle velges. Takras og Black Ant ble førstegruppen, og oppdraget ble naturligvis vellykket. Neste runde ble det tre helt nye, og forslaget gikk gjennom. Saulius, Peter og Sveinmain ble neste ute, og sannelig kom det ikke to negative. Da var gruppen avslørt, og det var bare å velge de trygge. Black Ant, Takras og Hollender og Saulius kom så. Og ja, det var tydelig at Saulius var synderen, for nå kom nok en sabotasje. Siste gruppe ble valgt. Takras, Black Ant, Sveinmain og Hollender. Det var veldig enkelt å avsløre hvem det var. Og det ble godkjent. Godkjent. Feil!!! Saulius var uskyldig!? De to agentene ble Peter (som til nå har vært agent 100% av gangene) og Takras.
Nok en episk asvlutning av The Resistance. Saulius hadde lagt feil første runde, og renvasket Takras helt fra skylden. Han kunne herje helt fritt. Når noen gjør en skikkelig brøler som ikke ødelegger spillet, så er det ekstra kos å være vinner. Peter lo kjempegodt da det kom to negative, for han visste jo at Takras ikke var med den gangen. The Resistance slo til igjen!
Kun kort tid til PG-gallaen. Har du ikke meldt deg på? Gjør det på facebook, eller her. Det kommer gjester helt fra Avaldsnes og Stavanger for å få med seg årets PG-happening:-) Velkommen!!!
En PG-families påskedag
Med hele 3 Weerstraer og en Takras, så var det duket for litt spilling etter en helaftens påskekveld. Ankh-Morpork stod på menyen, og vi undersøkte om teamplay-regler. Vi fant ingen offisielle eller uoffisielle regler for dette, så da satte vi igang med alle mot alle. Karakterkortene ble delt ut, og vi var igang!
Denne gangen var det tydelig at Kaoleena skulle ha undersåtter i det tallet som er mellom 7 og 9 områder. Og helt tydelig at hun skulle ha flertall i 5 områder. Og helt tydelig at hun vant om alle kortene gikk ut. Ooops, det er jo kun én av disse som gjelder. Og det er det som gjør Ankh-Morpork litt spennende. Det er vanskelig å vite. Men det som gjør dette spillet ekstra koselig, er om man har Deluxe-utgaven av spillet.
|
|
|
Den vanlige utgaven har attpåtil et litt mindre spillebrett. Problemet med å spille Deluxe-utgaven, er at når man først har prøvd det, vil man helst ikke tilbake.
Det var ingen tjenester som ble gitt her. Alle var oppmerksomme på hvem som hadde hva av bygninger, områder og undersåtter overalt, og ikke minst problemmarkører. Det eneste som var sikkert for Marog og Takras, var at ingen ville vinne dersom trekkbunken gikk tom. Det personkortet lå pent igjen blant resten. Men alle hadde interesse av både flertall i områder og spre ut sine undersåtter. Kaoleena satt på en enorm pengebeholdning, og det ble ingen tvil om hva hun forsøkte på. Anne-Marije la ut flere problemmarkører, men «glemte» å legge dem ut., slik at vi andre gjorde det for henne. Hun spilte rollen godt, men dessverre var det alltid noen som ville fjerne markørene. Takras og Marog hadde samme mål, nemlig å ha kontroll på flere områder. Bunken gikk til slutt tom, og ingen vant. Da var det poengtelling. Verdien på husene, pengebeholdning og antall undersåtter på brettet.
Verdiene er ukjent, men stillingen ble Takras, Kaoleena, Anne-Marije og Marog.
Ankh-Morpork er et fint spill med god flyt og tidsopplevelse. Det er ikke lett å vinne, for de fleste kikker rundt etter hva som kan gjøres. Det er sjeldent behov for analyse-paralyse i dette spillet, for du har sjeldent tunge valg å gjøre.
|
|
|
Selv om kvelden var gått over til morgen, så gikk det selvsagt med et spill til. Som vanlig i Eurogames, så er det et spill oppkalt etter 1. En by, 2. En kjent figur, 3. En gud. Denne gangen er det en gud, nemlig Sobek. Dette er et sett-samlingsspill. Du velger kort fra en rekke av kort, men må trekke inn kortene du hopper over som straff for å være grådig. Om du er for grådig, så må du hoppe tilbake på poengskalaen et gitt antall steg avhengig av hvor mange poeng du fikk inn den runden. I tillegg om du får lagt ut sett, så får du trekke blant 5 forskjellige bonuser. De kan være fordelaktige for deg selv eller negative mot andre.
Marog kjente øynene falt sammen, og fulgte ikke godt med. Han fikk minst poeng likeså straff for å være grådig. Hver runde. Kaoleena fikk hele tiden gode poengmengder og sikret seg de gode kortene uten altfor mye straff. Takras prøvde å holde følge, mens Anne-Marije var glad for at Marog hele tiden var så grådig.
Sobek var et relativt kjapt spill som godt kan spilles på nytt. Rundene går unna, og plutselig er det hele over for sluttellingen.
Dōmo arigatō
Påske nærmer seg med stormskritt, og mange har allerede tjuvstartet med ferien, så også i PG! Men Peter og Saulius dukker likevel opp når Takras inviterer til spilling denne kvelden. Det er alltid noen spillhungrige som sitter på jobb også disse dagene. På bordet fant vi to nye titler, nemlig Shogun og The Adventurers: The Pyramid of Horus. Valget falt meget kjapt på Shogun, og det ble pakket opp. Takras hadde lest gjennom reglene en kjapp gang før oppsett, og hadde bare hukommelsen etter en trøtt sesjon å gå på ellers. Så dette ble en trial-and-error runde. Heldigvis er det nok runder i spillet til å innhente eventuelle feilgrep.
Spillet hadde vært lagret i en bod i årevis. En kamerat av Takras hadde derfor donert bort spillet, da det aldri hadde blitt spilt. Og brikkene var ikke presset ut. Det bar preg av å være lagret. All kartongen hadde bøyd seg fint etter mye fuktighet, men det gikk helt fint å spille på etter litt bearbeiding.
Reglene er enkelt skrevet, men det er en del uklarheter når det gjelder utfallet av strid og handlingskort. Heldigvis var boardgamegeek til redning nok en gang! Takk og pris for BGG! Vi begynte ikke med ferdigoppsettet, men trakk kort og satt ut tropper, vi har tross alt litt erfaring med slike type spill. Men vi visste ikke helt hvilken strategi som lønte seg, for ingen visste hvordan dette utartet seg. Men det ble en fin fordeling: Takras i vestkanten, Peter i midten og Saulius på østsiden.
Begynnelsen bar preg av akkurat null strid. Det ble forflytting til tomme territorier, og det ble sanking av ris og skatter fra mange forskjellige territorier slik at det ikke oppstod opprør. Men så kom første høst, og det var tomt for ledige områder, og i mange områder var det allerede arge bønder som ikke ville tåle mer nedhakking. Da ble det krig mot de andre hærførerne, og det ble mye kniving. Takras angrep Peter på to stedet en runde, mens Peter tok revansje senere. Saulius hadde ikke helt kontroll på sine områder, og Peter fikk tilsynelatende herjet fritt. Saulius ble presset mot midten, mens Takras angrep fra vest, og Peter omringet fra sør og øst.
Vi likte godt kamptårnet og hvordan vi kunne gå inn i angrep med tanke på hvilke kuber som lå igjen i tårnet. Bøndene var et sjeldent syn, og hadde ikke kuber representert i tårnet i det hele tatt i et helt år. Det vi ikke likte særlig var tidsbruket. Spillet tok hele kvelden. Fra 20:00 til 00:40 holdt vi på, og Peter måtte rømme før sluttellingen da han måtte skynde seg hjem og låse inn eldstegutten som hadde glemt nøkkel. De siste kampene var dramatiske, så Peter holdt ut så lenge han kunne for å få med seg disse. Takras klarte å holde stand i et land han ville angripe fra, og klarte å utslette hæren til Peter, noe som medførte tap av palass, og mer poeng til Takras.
Shogun ga absolutt mersmak. Men neste gang skal vi innføre tidskuben, noe som fører til økt press i den fasen som tar lengst tid, men som korter ned spilletiden betraktelig. Blir spennende å se hvordan det kommer til å fungere.
1. Takras 78, 2. Peter 60, 3. Saulius 54.
Og til slutt en video fra kveldens spillsesjon!
Brettspillanmeldelser
- Buttons & Bugs: Gloomhaven er bare SÅ lite
- Munchkin! Endelig på norsk? Samt flere spill fra samlingen til Takras
- Stargate SG-1: Legion, og det ble skikkelig bra
- Star Wars: The Battle of the Coast – En Legion-turnering i Kristiansand
- Pimpe opp spill – og Stationfall
- Sjakk er ikke et bra brettspill
- Den ene unnskyldningen hvorfor du beholder et spill
- Utvidelsesutmattelse
- MidWinter 2023 – Oppsummert!
- Skammens hylle – the shelf of shame!
Preikestolen Gamers 