Preikestolen Gamers
Norges mest aktive brettspillklubb på nett!
Med rett til å spille
Ukens spillekvote var brukt opp, men det kalles likevel til spilling! Da velger man å stå over vel? Vanligvis ville man gjort det, men denne gangen var det unntakstilstand. Takras hadde ikke noe sted å gå til akkurat på torsdag. Skillz var meget hypp på å bli med og fikk med seg Kim. Nappeto var allerede spurt og kunne ikke komme. Selv med press fra alle kanter. Orlogskaptein Kim kjenner til taktikk og vet hvilke knapper som skal trykkes på i strid, så også i denne saken. Han ringte Nappeto og sa at han kunne komme og låne Magnum Sal – et spill Nappeto har veldig lyst å sette fingrene i. Og der; der gikk grensen!
Så mens vi ventet på Nappeto fyrte Takras frem Guilds of Cadwallon. Et forsåvidt enkelt spill med fantasy-tema som sjeldent faller i smak i PG. Takket være litt action-kort i spillet så skaper det en del usikkerhet når det gjelder utplassering av figurer. Skillz fikk inn mange kort flere ganger. Kim var veldig glad i å bruke action-kort, spesielt når Skillz måtte få militia pga dette. Men Skillz var ikke uten slike kort selv og tok straks handlinger som merkelig nok kun gagnet ham selv. Sluttellingen var overraskende med at både Takras og Skillz hadde 25 poeng. Tie-breaker var å ha flest forskjellige guild-typer. Det var også likt. Så det ble uavgjort. 1/2. Takras/Skillz 45, 3. Kim 25.
Men så kom Nappeto med spillet sitt: Magnum Sal. Dette er ingen fremmed i PG, da det er spilt tidligere i Marogs Rike. Den gang med en litt lunken mottakelse og ensformighet. Her er et utdrag fra referent Sveinmain:
Magnum sal var en kjekk opplevelse, men noen ganger stoppet spillet litt opp og en kunne ikke gjøre så mye selv om en aldri hadde så lyst. Det var litt kjedelig, før en kjørte igang med en ny fase og nye muligheter. Dessverre finnes det mange like og gjerne bedre spill på markedet, og det er et vanskelig marked å skille seg ut i, noe Village klarte veldig godt med sin mekanisme.
Det som gjorde spillet annerledes i kveld var utvidelsen Muria. Med dette på plass så forandres spillets dybde til et nytt nivå. Tidligere har de blå vannkubene kun vært i veien for utvinning av salt. Men nå fikk vannet en verdi. Det er tydelig at de har planlagt denne utvidelsen, da den eneste grafikken (av en vann-sluse) som går utfor rammen til brettet, passer fint med utvidelsesbrettet som har med vann å gjøre. Kubene som utvinnes plasseres nå her, og må brukes i mange av oppdragene til kongen. I tillegg kan du veksle inn en del mengder vann mot gitte typer salt. I tillegg har hver spiller en tilsynsmann som teller som to arbeidere, men krever bare én handling å sette ut Den faste gruvesjakten er også borte. Nå skal gruven graves ned ett nivå om gangen, og vi kan selv velge hvor vi skal grave fra. Det er til og med mulig å grave ned fra flere steder i samme nivå.
Disse – og et par nye verktøy – skaper en helt ny taktikk i spillet. Du har fremdeles bare to handlinger, men nå har du altså vann du må tenke på. Det er ikke bare å fjerne vann og plukke salt, du må også legge vekt på at andre kan få nytte av dine handlinger i form av vann. Og dette er som tidligere gratis å pumpe opp, du trenger ikke betale arbeiderne på veien. Nappeto stilte seg flere ganger for å hente vannet som ble pumpet opp, men ingen ville gjøre noe da han stilte seg der. Og da det endelig kom vann, så var Kim kjapp med å bruke privilegie for å snike foran ham i køen. Likevel klarte han å ende opp med en del vann, men Skillz var snar til handling og leverte inn det kongen krevde av vann før Nappeto og Kim kunne levere sitt. Takras satset ikke mye på vann, da det allerede var nok strid om dem.
Skillz fikk en siste handling og det var å selge på markedet. Uten den ene handlingen hadde det vært motsatt rekkefølge på Kim og Skillz, hvor Skillz fikk en knakende god seier. Takras og Nappeto slåss om tredjeplass, og bare ett poeng skilte dem. Ingen behov for tie-breaker.
1. Skillz 95, 2. Kim 87, 3. Takras 75, 4. Nappeto 74
Magnum Sal ble et helt annet spill og hadde mange små finesser ved seg, hvor du må tenke nøye gjennom timingen for handlinger og posisjonering av arbeidere. De små inntektene man kan få seg underveis er meget kritiske for å ha nok penger til å frakte opp salt. Likevel tok spillet hele 3 timer å fullføre, og det har ikke skjedd veldig mye aktivitet på brettet som tilsier dette. Men et godt spill er, en god tid gjør.
Det viser seg at alle oss er i familie. For vår felles onkel har nettopp gått av med døden og etterlater sin arv til oss. Men han har et vilkår: vi får ikke arve et eneste øre med mindre vi viser at vi klarer å bruke pengene på ren nytelse. Vi får alle 70 millioner hver som må brukes opp innen 30 dager. Når 30 dager er omme, har vi ikke lov til å eie noe annet enn klærne vi har på oss, i tillegg til å være blakke. Dette var et konsept alle syns var brilliant å ha i et spill. Kvitte seg med penger i stedet for å tjene de!
Etter regelforklaringen til Last Will var Skillz tidlig ute med å spørre etter tie-breaker. Den som lå lengst til venstre i tur-rekkefølgen ville vinne om flere ble blakke samme turen. Alle kjørte hver sin strategi. Takras hadde et gårdsbruk med 2 hester som ofte trengte pleie, samt litt ekstra-stas på hester. Kim kjørte på med fyll og fest i sin herregård og kastet bort mange penger ganske så effektivt. Skillz hadde også store hus, men klarte ikke å bruke mye penger på dem. Men andre metoder måtte til. Nappeto prøvde seg på boligbransjen, men slet med å bruke opp pengene sine, og brukte mye tid på vedlikehold av husene, men lite festing.
I runde 6 var det klart at minst én ville bli blakk. Takras hadde ikke behov for noen av kortene på brettet og manglet bare 2 millioner å kaste bort. Så han tok et kort. Like etterpå, til Takras’ fortvilelse, kommer Kim og plasserer sin brikke på teateret – der man bare kaster bort 2 millioner! Så Takras ble igjen med 1 million, kontra Kim og Skillz som ble blakke begge to. Kåre hadde ennå penger og boliger igjen. Det er tydeligvis ikke så lett å bare kaste bort millioner av penger på intet.
Jacta alea speculatum est
Se så mye grønnere gresset ser ut på denne siden, folkens! Er det tilfellet, eller har PG sendt en spion til klubben på Sola? Det er uansett der jeg tok turen denne mandagen, med bare 3 minutters kjøretid fra arbeidsplass. Sommeren har satt sitt preg også i denne klubben, og da er det kanskje ekstra lett å inflitrere de få personlighetene som var tilstede. Inklusive meg var vi 4 stykk. Men akkurat som i PG, så vet vi aldri hvor mange som kommer til å dukke opp den første timen, så vi satte i gang med et kortere spill. Vel, det ble ikke så kort som forventet, men det ble i det minste forklart: Village!
Village er som kjent en favoritt i PG, så jeg var spent på hvordan dette ville bli mottatt hos dem. Ingen av dem hadde spilt det før, så de var villige på å prøve det ut. Men de er kanskje ikke like vante med å håndtere arbeidere som faller bort og blir utilgjengelige. Jeg vet ikke om det er en god ting eller ikke. Men graven fikk fort et første medlem, da nok en smed ga opp tilstanden sin. Det var fryktelig lite som ble gjort med markedet denne gangen, jeg slet også med å få de riktige ressursene. Den største delen var øl, og nesten ingen satset på øl eller pub, så da fristet det også lite å gå til marked. Men jeg fikk sikret meg noen brikker likevel. Og i tradisjonsrik Skillz-stil, så var det han som hadde minst tro på seg selv som fikk flest poeng utenom meg, som vant på tie-breaker.
Mr. Eker fikk veldig lyst å prøve sitt favoritt-worker-placement etter dette, nemlig The Manhattan Project. Her skal vi bygge atombomber og fyre opp en skikkelig kald krig. Vi kommer ikke til å bruke bombene mot hverandre, men bombing generelt er det nok av. Utseende på spillet var utrolig stilig, med flotte figurer på tegningene, sterke farger og lett å få oversikt. Vi setter ut tre typer arbeidere: generelle, vitenskapsfolk og ingeniører. De tjener hver sin hensikt, som å bygge nye plantasjer og forske på uran eller plutonium. I tillegg har vi jagerfly og bombefly som kan brukes til å angripe andre spilleres bygninger og bombe dem. Ta det med ro, arbeiderne overlever alltid.
Det som er artig med dette spillet, er hvordan interaksjonen henger sammen. Du har dine egne arbeidere, men om du setter ut spioner, kan du bruke motstandernes kort som dine egne. Og dermed tar du plass hos dem og står i veien for deres egennytte. Du kan også få tak i nøytrale arbeidere som bytter lojalitet fra runde til runde, og basere en taktikk på dem også. Og allianser blir det nok av, men opplagte hit the leader og kingmaking. Det var jeg og Eker som lå best an underveis, og jeg fikk føle bombens vrede og mistet mange produksjonsmuligheter, spesielt når andres arbeidere okkuperer mine bygg samtidig. Men han til venstre for meg hadde det verst, han ble alltid et mål med spionene, siden hans bygg ikke krevde så mye å bruke.
Et flott spill som absolutt kan anbefales. Meget stilig utseende som sagt, og lett å komme inn i. Jeg fikk prøvesprengt en atombombe tidlig i spillet, og endte også opp med seieren da jeg fullførte min første uran-bombe, bare en liten runde før Eker fikk gjort sitt ferdig. Det er meget viktig å følge med på andre spillere her så vi kan angripe og bremse ned. Men akkurat denne mekanismen er også med på å hale ut spilletiden. Det vet jeg ikke om nødvendigvis er en god ting. Time will show. Spillet er bestilt, uansett.
Med bare 30 minutt til en måtte gå, fant jeg frem Augustus og forklarte reglene kjapt og brutalt. Alle forstod alt, så var det bare å fyre i gang og rope Bingo Ave Caesar! Det ble en del sabotasje denne gangen, med tap av hele 4 legionærer og 2 fullførte kort. Jeg risikerte å ikke få noen bonuser på antall kort, og fikk 5-eren knabbet foran nesen på meg. Da måtte jeg satse på 6-eren, og klarte akkurat å kapre den, i samme runde som jeg kom til å miste et kort. Heldigvis var jeg først i rekkefølgen. Til slutt avsluttet jeg spillet med 7 kort og mange bonusbrikker. Men vi mistet en spiller underveis, uten at dette påvirket spillet på noen måte. Vi skal jo bare trekke fra en pose uansett. Kjekt at han ene likte det så godt. (Jeg må bli flinkere til å huske navn (det sier jeg alltid*)).
Hvilket spill fungerer fint med 3 spillere? Sistemann hadde tatt med seg Kingsburg som han hadde lest reglene til men ikke spilt. Både Eker og jeg kunne dette godt, så vi fyrte opp uten å gå gjennom reglene, bare å klarifisere enkelte ting. Men whaaat! Hva var dette? Terningene følte helt feil. Det tok litt tid, men jeg er skråsikker på at mine terninger er annerledes enn hans. Kanskje av tre? Uten utvidelse denne gang, noe det er lenge siden jeg har prøvd. Det er sjeldent jeg har sett en så dårlig runde med Kingsburg. Vi klarte knapt å bygge i 3-er kolonnen på noen av radene, det ble først helt mot slutten at det gikk greit. Ingen fikk til noe i 4-er-kolonnen. Vi trillet ganske så dårlig med terningene, tydeligvis. Jeg merket hele tiden underveis at jeg savnet elementer fra utvidelsen. Både tilfeldige ting som skjer hvert år, samt nye bygninger med mulighet for å bytte ut noen rader. Kingsburg er og blir et fint spill, men jeg vil gjerne ha med utvidelsen.
Til slutt en avslutter. Jeg hadde gjort (nok et) impulskjøp på Outland: Guilds of Cadwallon. Dette er et meget abstrakt spill (tross fantasy-temaet. hvor det handler om å legge sine agenter på en smart måte. Brettet består av 9 kort i 3×3 mønster. Hvert kort har en verdi fra 0-3, i tillegg til andre egenskaper. Om du setter din agent mellom to kort, vil du få innflytelse på det ene kortet, likt verdien på det andre kortet. Og vice versa. Når alle 12 plassene er okkupert, går vi over og ser hvem som har høyest innflytelse på kortene og fordeler de ut til vinnerne. Det handler om å få flest mulig av samme type laug. Poengene på kortet ganges nemlig med antall like laug du har i slutten av spillet. Meget bra å ha mange like. Men pass på for Militia, de gir minuspoeng.
Dette er et kjapt spill, men det er mange kritisk harde valg å ta, spesielt med 3 spillere. Det fungerte fint med 2, men med 3 så var det mye som kunne skje fra du setter ut din ene agent til den neste kommer ut. Det ble en brå slutt på spillet, men det var akkurat passe lengde. I tillegg finnes det skjulte agenda-kort og andre poengberegninger for å varierer spillet. Definitivt en «keeper» i samlingen. Lett å forklare, men vanskelig å mestre.
* det pleier ikke hjelpe
Hattetriks i Villa Kaoleena
Det er sol (les: regn) og sommer, så også i PG. Men når det er fuktig i hjemstedet så flykter vi til varmere strøk. Noen strekker det så langt og har fraværsmelding på mailen sin som melder tilbakekomst i November! Kaoleenas Villa bestod denne kvelden av verten selv og Marog, med bare Takras som møtte opp. Det var mange nye titler tilgjengelig denne kvelden, blant annet et som ville ta 2 timer å spille.
Men før klokka slo 20, ble Augustus funnet frem og spilt mens vi ventet på flere. Marog fikk en ekstra leginær fra første «Ave Caesar» og hadde dermed en fordel fra starten. Kaoleena og Takras måtte stadig flytte på legionærer mellom kortene, slik at det sjeldent ble noen fullførte fra dem. Gullet vekslet hånd et par ganger, mens hveten holdt seg på ett sted. Marog sikret seg en farge av hver + et senatmedlem og i tillegg 6 oppdragskort-poengene. Etter poengtellingen var det liten tvil om hvem som vant, spesielt da Marog hadde 2 kort flere enn resten. Så i tradisjon tro så vinner Marog i spill som er nytt for ham og kona.
1. Marog, 2. Takras, 3. Kaoleena
Det kom ingen flere! Seasons ble neste på menyen, et annet av Takras’ nye spill for uka. I dette spillet skal du bruke elementene til å mane frem gjenstander og skapninger for å hjelpe deg å få flest krystaller (poeng). Spillet foregår over 3 år hvor hvert år har 4 sesonger. Hver sesong tilbyr forskjellige typer elementer slik vi kjenner dem: ild, vann, jord og… planter? Hver runde trilles det terninger avhengig av hvilken sesong det er. Startspilleren velger først en terning og så går det på tur rundt bordet. Den siste terningen bestemmer hvor fort det beveger seg mot neste sesong. Terningene er store og lekre, med tydelige inngraverte symboler av de forskjellige typene element, pluss andre symboler som brukes til andre formål.
For å hjelpe deg mot målet skal du mane frem kraftige kort, kort som hjelper deg å manipulere og få ekstra utbytte av årstidene, samtidig som du kan herje mye med andre spillere med effektene på kortene. I starten av spillet skal vi velge ut kort i «7 Wonders»-stil, altså ta ett kort og sende bunken videre. Vi gjør det med alle 9 kortene vi har, til alle har fått valgt 9 kort. Disse kortene skal i tillegg deles opp i 3 grupper, hvor to av gruppene blir tilgjengelig i år 2 og 3. Første året har du bare 3 kort på hånd, og du må planlegge hva du kan få nytte av senere i spillet. Det er ikke en lett oppgave når du ikke har spilt det før eller aner hvor enkelt/vanskelig det er å få det du trenger for å mane dem frem og hva de faktisk betyr i praksis. Vi spilte derfor bare med de «enkle» kortene i bunken, de kortene som har mindre kompleksitet.
Allerede etter første runde så var alle med på flyten i spillet og forstod hva vi måtte gjøre. Kaoleena satt fast med bare et kort eller to, mens Takras hadde fått fire ganske tidlig, uten at de gjorde særlig nytte. Men å stjele poeng fra andre spillere hver sesongskifte var ingen dum ting for Takras. Spesielt ikke da han får begge kortene og spiller dem ut, allerede i første året. Problemet med slike kort er at de tar plass i din begrensede mengde, og gir ingen bonuser som faktisk gjør nytte. Marog hadde dette og skaffet seg mange krystaller hver runde. Men Kaoleena overrasket en runde og gikk fra 2 kort til 6 kort! Det var skikkelige kombinasjoner hun hadde fått, så plutselig var Kaoleena en sterk deltaker for å vinne spillet. Takras kunne (og burde) ha avsluttet spillet en runde siden han ikke hadde flere kort igjen på hånd, men det gikk altså en ekstra runde. Kaoleena hadde nesten 40 poeng med flest kort i slutten av spillet, men Takras matchet dette i siste liten. Så bar det frem med kalkis og beregne sluttsummen.
1. Marog, 2. Takras, 3. Kaoleena
Seasons var et fint spill med mange kombinasjonsmuligheter og lekre komponenter. Det er alltid et valg å ta, selv med terninger, og valgene er viktige for hvordan du velger å spille videre. Noen kort får andre til å miste kort og poeng, så interaksjon var det nok av.
Last Will hadde gjemt seg bort i bagen til Takras. Dette så interessent ut og med et lokkende konsept – bruke penger! Førstemann som blakker seg fullstendig vinner. Dette er inspirert av boka «Brewsters Millions», hvor en ukjent onkel har strøket med og har deg oppført som arving. Men det er en hake ved det hele. Du får ikke ett eneste øre av formuen med mindre du viser at du har egenskap til å bruke pengene på underholdning. Du kan altså ikke gi dem bort eller kjøpe ting for så å ødelegge. Du får en smakebit av arven din, 70 i dette tilfellet, og du må bruke dem alle opp før du får resten. Problemet er jo at alle andre spillere også er arvinger, men bare én kan stikke av med potten. Førstemann som blakker seg helt!
Dra på seiltur med ei dame, og gjerne ta med deg en hund og hest på turen. Og hvorfor ikke en profesjonell kokk? Det koster masse penger – bra! Kjøp et herskapshus med flotte hager når boligmarkedet er dyrt. Og så lar du det forfalle og selger det når markedet er billig. Enormt bra! Dette må feires med en storlagen fest med venner du ikke har.
Men det er ikke enkelt å blakke seg helt. Takras hadde en bolig som var verd 25, men den må også selges før man erklærer seg blakk. Problemet var at han ikke hadde råd til å vedlikeholde det, noe som gir mye minuspenger. Han måtte selge først, men da hadde han ikke lenger noe annet å bruke penger på! Marog følte det samme problemet. Han hadde for lite penger til å bruke penger! Kaoleena hadde fin flyt i sin beholdning, med nesten ingen eiendeler og bare vas av underholdning. Det var også en god taktikk. Men Marog var ikke tålmodig nok til å la verken Takras eller Kaoleena vinne og erklærte seg som blakk i runde 6.
1. Marog 0, 2. Takras 5, 3. Kaoleena 10 (?)
Last Will var et artig spill med mye god undereholdning med hvordan du kan sløse penger. Artig å bygge opp noe for så å bryte ned igjen, og helst ende opp med 0 penger. Du kan nemlig ikke bli i gjeld her. Marog tok sin tredje seier i kveld, og hattene hans hadde gjort mange fornuftige valg i Last Will.
Super Saturday!
Det var mange som ikke kunne komme denne lørdagen, men heldigvis er det ikke vanskelig å fylle ett bord i PG. Skilz møtte rømme fra
jentebråk hjemme, Peter hadde etter lange forhandlinger fått lov til å spille en viss tid og Pift ville stille dersom det ikke bare var tre spillere! Hollender var verten denne kvelden. Pift var noe forsinket, slik at vi startet kvelden med The Great Chinese Wall. Et ekte Knizia-spill hvor det blir en del interaksjon for å få flertall på visse murdeler. Peter duellerte hardt med Hollender om bare 5 poeng. Dette kostet begge mange gode kort, slik at Skilz rolig men sikkert sanket inn mange andre poeng. Hollender fant også Skilz mange steder som motstander og måtte klare seg lenge uten poeng i det hele tatt. Peter samlet en del poeng på slutten, men Skilz tok en soleklar seier. Pift hadde kommet og synes synd på Hollender og understrekte sitt poeng med sårbarheten med bare tre spillere. «Da er det alltid to som rotter seg sammen».
1.Skilz 35 2. Peter 26 3. Hollender 15
Med fire spillere ble Trajan neste spill. Mens Hollender ordnet logistikken i hjemmet, forklarte Skilz alle reglene til Pift. Det var mye å huske men Pift er alltid optimistisk og skulle ta det som det kommer. Hollender startet og kunne så ordne en ekstra handling i byen. Sammen med en +2 brikke, ble det altså tre
handlinger der. Men i løpet av den første perioden kom alle sammen igjen. Pift mistet en del poeng for manglende behov. Skilz tok en sterk
åpning av den andre perioden og snappet til seg hele tre ekstra handlingsbrikker. Dermed var det ingen igjen til oss andre. Peter skaffet seg mange stemmer, men møtte hard motstand av Skilz som tok to ganger tre handlinger i senatet. Skilz lå cirka 30 poeng bak, mens med disse trippelhandlinger overtok han ledelsen. Hollender hadde ingen ekstra
handlinger og måtte dermed satse mest på trajanbrikker, senatet og byen. Peter inntok mange provinser og sanket der mange poeng. Pift hadde god kontroll på handlingene sine og klarte å samle varer og levere dem. Dermed kom han tilbake igjen, men mistet like etter kostbare poeng for manglende behov (igjen). Hollender og Skilz kjørte om kapp. Begge gjorde noen små feil som gagnet den andre. Skilz hadde mest poeng før slutt-tellingen. Pift fikk gode bonuser for leverte varer, Peter fikk blant annet 10 poeng for tre like bygg og 10 poeng for soldater i provinser. Skilz hadde lite bonuspoeng på slutten og så Hollender passere på målstreken (som fikk 16,5 poeng i slutten). Skilz angret på sin siste handling. Hvis…., men sånn er det i Trajan. Peter lå bare noen få poeng bak i den jevneste Trajansesjonen hittil. Pift var fornøyd med egen innsats og likte spillet og utseende!
1. Hollender 127,5 2. Skilz 122 3. Peter 118 4.Pift 99
Peter måtte gi seg, mens resten fortsatte med The Castles of Burgundy. Spillinteriørarkitekt Pift var ikke redd for å si sin mening om spillets utseende og fargevalg. Spillets mekanisme synes han derimot var lett å forstå. Bare to handlinger hver tur, men mulighet for å få ekstra. Pift fikk en del like dyr som gav kumulerende poeng. Skilz fikk i runde B en gul brikke med permanente arbeidere når du legger nye brikker i riket. Denne fordelen klarte han å utnytte maksimalt. Han hadde valgt et brett med mange små områder. Pift stakk av med både skip og dyr, slik at det ble lite igjen til Hollender. Skilz hadde fått en stor ledelse i runde E. Hollender og Pift lå faktisk likt da bonuspoengene ble delt ut. Pift hadde 16 poeng, mens Hollender hadde 25 poeng. Det var ikke nok til å ta igjen Skilz som hadde allerede hadde vunnet før han fikk sine 24 bonuspoeng. Burgund innfridde igjen som et solid spill.
1. Skilz 226 2. Hollender 189 3. Pift 180
Som sluttspill ble Trans Europa presentert. Både Skilz og Pift hadde ikke spilt det før! Pift vant tre runder på rad. Men vant Hollender med stor
margin. Skilz kjørte av banen og Pift fikk 7 straffepoeng, slik at spillets eier vant. Trans Europa ble godt likt. Pift som var svært pratsom beskrev dette som et togspill med mål og mening.
En fin lørdagskveld igjen! Når sommerferien kommer blir det sikkert flere med eller uten badestamp!
Årets første Grottekveld
Når var vi sist i Grotten og spilte spill? Nesten siden August! Da er det meget passende at kveldens første spill – i Grotten – er spillet Augustus. Dette var et must for oss å prøve, siden det har blitt nominert til årets spill i Tysklands store brettspillpris Spiel des Jahres. Takras tok frem den store spill-esken og begynte å legge ut komponentene. Første reaksjon fra Sveinmain tilsa at det var en stor eske og lite innhold. Til og med uten brett. Men vi konkluderte med at esken var så stor siden regelheftet var så stort.
Reglene er enkle nok. Du har tre oppdragskort foran deg, hvor hvert kort har forskjellige symboler som sverd, kjerre, skjold, dolk, mm. Startspiller trekker opp en brikke fra en pose, og det symbolet som dukker opp er det symbolet du kan dekke til med en legionærfigur. Har du ikke symbolet, så er det synd for deg. Har du ikke nok legionærer kan du velge å ta fra andre oppfylte kriterier. Klarer du å fylle alle symbolene på et kort har du løst oppdraget og kan få deg et nytt. Når en spiller har 7 oppdrag, er spillet slutt. Og så er det poengtelling på det som må være tidenes mest overdådige poengblokk, som nesten er større enn spillet i seg selv og skaper mye ekstraarbeid.
Peter gikk for Hollender-taktikk og skaffet seg mange oppdrag som krevde lite. Dermed fikk har gjennomført det ene kortet etter det andre. Det sved sterkt for alle da han spilte et oppdrag som gjorde at alle mistet et ferdig oppdrag og satt dem alle tilbake et stort hakk. Peter fullførte den ene etter den andre og fikk også korn-brikken og 6-oppdrags-kortet. Takras sikret seg 4-eren akkurat i tide før Peter avsluttet det hele med sitt 7ende oppdragskort.
Augustus var kjapt, enkelt og omtrent uten nedetid. Den største ventingen bestod av at oppdrag ble fullført og nytt skulle velges. Vi finner det familievennlig og som en grei kandidat til årets spill. Men det er kanskje litt for enkelt og tilfeldig? Time will show. Augustus er i hvertfall et fint ventespill mens vi venter på andre eller har litt tid til et kort spill.
1. Peter 50 , 2. Sveinmain 32, 3. Takras 23, 4. Saulius 15
Black Ant og Hollender hadde kommet. Sveinmain jr. ville også være med, så da tok vi like godt frem Forbidden Desert. Siden det var så tørt
og varmt kom Fru Sveinmain med forfriskninger. Vann, saltstenger og popcorn, akkurat det som trengs for å holde på fuktigheten! Spillet er lett å forklare, men Jr. hadde det i fingrene at brikkene skulle snus over når vi fjernet sand, akkurat som i Forbidden Island hvor vi fjerner vann fra brikker. Det var ingen problemer med det, annet enn vanesak. Vi hadde god kontroll på stormen og vannmengden, og nesten alle delene var oppdaget. Men så begynte det å bli ille og en varm soldag til ville ta knekken på oss. Takras hadde holdt seg godt skjult i skyggen, men både Sveinmain og Sveinmain jr. slet med vannet. De skulle
møtes ved brønnen neste tur, men sola ville ha det annerledes. Men vi «mistet» solkortet inn i trekkebunken igjen, så da fikk vi leve videre. Det ble en røff kamp til målet, men vi klarte det akkurat, selv om Takras lå begravet i ørkenen alene i et hjørne på slutten. Go team Grotten!
Etter en funkenschlagtørke denne våren i PG, var fire spillere ivrige til å få spille på bordet igjen. Det var til og med to eksemplarer tilstede. Vanligvis er Grotten Funkenschlagfri sone, men Sveinmain og Takras skjønte at man ikke kan stoppe dette spillet i PG. En sjelden begivenhet skjedde da Funkenschlag skulle spilles i Grotten. Denne gangen falt valget på Spania/Portugal. Med fire rutinerte spillere ble det ikke delt ut noe gratis! Alle måtte jobbe hardt for å kjøpe sentraler og råstoffer til minst mulig penger. Black Ant og Peter stakk av med de første 5-er sentraler, men etter hvert kom også Hollender og Saulius på lik høyde. Rekkefølgen endret seg nesten hver runde. Da stufe 2 startet, kom samme runde også stufe 3. Dermed kom spillet i en aksellerasjon. Hollender og Saulius overtok ledelsen og stoppet på 14 byer hver. Peter hadde kjøpt inn mange råvarer og kampet med Black Ant om å ligge sist. Den siste runden startet og Saulius fikk 50-sentrale til den prisen. Peter hadde blakket seg og kunne bygge ut mer enn 3 byer. Black Ant tok en voldsom innspurt og kom på 17 byer. Hollender klarte det samme og begge hadde nok råstoffer til disse. Men det var Funkenschlagkonge fra Kaunus som kom på hele 18 byer og vant i kveld! Hollender hadde 10E mer enn Black Ant, mens Peter kom til kort i kveld. Funkenschlag innfridde igjen!
1.Saulius 18 byer 2.Hollender 17 (10E mer enn) 3.Black Ant 17 byer 4.Peter 14 byer
Junior skulle i seng og Funkenschlag var ennå i gang. Sveinmain skulle hente litt forfrisnkinger og Takras satt opp K2 med utvidelsen Broad Peak i mellomtiden. Denne utvidelsen kommer uten nye kort, men noen nye brikker. Brettet er tosidig, hvor det ene fjellet har veldig trang vei opp til toppen, og andre siden har mange veier til topps. Vi
valgte å traversere fjellryggen og gå innom 3 topper. Dette er ganske så annerledes enn vanlig klatring, for her skal du riktignok nå toppen, men du skal helst også gå opp fra den ene siden, og nå ned til den andre siden før dagene har gått. Dette markeres ved egne traverserings-markører, og det er i tillegg ekstrapoeng for å komme opp på en topp først. Sveinmain var raskt i gang med begge klatrerne, og valgte å sende dem hver sin vei. Takras fokuserte på én klatrer i begynnelsen. Med bare ett telt i 
denne utgaven, er det vanskelig å vite når det passer seg å sette det opp. Sveinmain hadde god kontroll på situasjonen og været, men hans ene klatrer ble sittende fast med teltet sitt i mange runder. Den andre klatreren klarte seg fint, men måtte søke ly igjen nedover fjellet. Takras gikk til topps med sin ene klatrer, som omkom straks etterpå av kuldesjokk. Sveinmain hadde god varme. Mot slutten gjorde Takras et siste forsøk på å få seg et ekstrapoeng, men endte opp med nok en klatrer stivfrosset i fjellet. Hvem vil redde herr Takras? Ikke Sveinmain i hvertfall, han hadde bare 22 poeng mot 2…
Diamant: 1. Peter 70 2.Saulius 32 3.Hollender 26 4.Black Ant 21
Etter en meget sterk og knusende Diamantseier flyttet Peter frivillig til det lave bordet, mens Saulius introduserte Samarkand. Det betyr at saulius pakket det opp og Hollender måtte sette seg inn i reglene og forklare det hele. Derfor tok det litt tid før spillet kom i gang, men da var spillet lett å forstå: gifte deg inn (les kjøpe deg inn) i velstående stammer og trekke skattekort, eller å sende slektens karavaner på tokt og samle skatter. Det vil si bare en handling per tur, slik at spillet gikk utrolig fort. Likevel var det litt mer innviklet å sanke poeng, for her skulle man følge med på en del parametere. Så får man poeng for skatter, men mer hvis en eller to egne slekter har kommet fram til denne skatten. I tillegg får man poeng når to slekter møtes for første gang. Egentlig var det masse å telle da spillet var slutt! Men det var kort og nok dybde med tanke på spilletiden. Black Ant hadde satset hardt på bekjentskap og tok en knepen seier.
1.Black Ant 81 2:Saulius/Hollender 78
Ville vi klare en runde med Last Will før Takras skulle rekke ferjen? Så lenge vi var kjappe nok ville det nok gå meget bra. Peter meldte seg som kjapp spiller (!!!!!) og slo seg til rette med dette stilige spillet. Hva handler det om? Noe så utradisjonelt som å kvitte seg med penger så fort som mulig. Onkelen din har dødd og du har arvet en formue. Men! Det er en hake ved det hele, nemlig at du må vise at du fortjener pengene ved å bruke dem på fornøyelser så godt du kan. Du kan ikke gi bort penger, men må rett og slett sløse dem på vanlige ting som underholder deg. Det
kan være herskapshus, villaer, damer, hunder og hester. Husene du kjøper har også verdi og må selges igjen før du kan si du har brukt dem opp.
Dette er et interessent spill med mange valgmuligheter men også vanskelige valg. Hvor mange handlinger skal du gi deg selv, hva skal du velge av opsjonene i midten, hvor tidlig vil du gå ut og så videre. Mange kort på hånd hver runde, men du får kun brukt et par av dem, gjerne, i tillegg til at du må kvitte deg helt ned til bare to kort etter turen er omme! Spillet var kjapt, og da vi fikk gangen i det gjorde vi våre egne handlinger samtidig uten å følge med på hverandre,og så var det i gang med neste runde, der interaksjonen trer i kraft i Stormenes Tid-stil med å plassere ut arbeidere (hatter).
Vi måtte slutte av to runder før tiden, og akkurat da hadde Takras snudd på flisa og økt prisen på de grønne husene som både Sveinmain og Peter skulle selge denne runden. Det ble en voldsom forskjell på pengepotten, men husverdiene til Takras hadde altfor mye å si på slutten. Sveinmain ble nesten helt blakk, og Peter bare litt etter, snytt for $6 pga Takras’ prisendring.
Last Will var et kjekt spill med mange muligheter. Det var en del ikonografi å sette seg inn i, men heldigvis kommer spillet med en fin oversikt over alle symbolene man kan finne i spillet. Litt knoting med handlinger var det også, men de sitter garantert bedre til neste
gang.
Sommer i PG!
Når sommeren kommer avtar som regel spillaktiviteten, det vil si det kommer færre spillere til PGs faste mandager. Men spilling blir
det hver mandag også når temperaturen og været lokker folk ut. Hollender hadde invitert gjengen hjem til seg, men kun Peter og Takras hadde funnet anledning denne mandagen. Heldigvis kan Hollender supplere med noen pg-juniorer, slik at Takras’ nyeste spill kunne testes. Men før Takras kom spilte Peter sammen med Hollender-folket The Great Chinese Wall. Et kjapt innflytelsesspill hvor man skal kapre poeng. Men hard konkurranse gjør dette ikke lett. Bare to handlinger hver tur medfører noen vanskelige valg. Oscar kom best i gang og senere også Alfred mens begge seniorerene ødela mest for hverandre. Men så hadde juniorene fått nok poeng og Peter slapp så Hollenders oppmerksomhet. Til slutt måtte fintelling til og viste at Peter (tross en dårlig start) kunne juble med 30 poeng.
1.Peter 30 2. Oscar 29 3.Hollender 27 4.Alfred 26
Takras hadde tatt med seg noen nye innkjøp (eller mer konkret: spill han hadde fått bare
denne uken!). Første nye var Forbidden Desert, en slags remake av Forbidden Island, men med en del nye elementer (selvfølgelig tilpasset ørkenomgivelsene). Spillere skal oppdage hvor skattene ligger og samle utstyr, men istedenfor flommen kommer det sandstorm og sol (les tørke). Spillerne mistet sitt kostabre vann kjapt og etter en runde var spillet over da flere av oss gikk
tom for vann. Takras tok på seg feilinformasjonen og så reddet han heltene noen runder til, men da gikk Alfred tom for vann og hele besetningen tapte.
Temperaturen steg, men sannheten kom mer fram! Det lønner seg best å samarbeide og gi hverandre vann! Nye sjanser vil nok dukke opp snart.
Neste nyeste var Takras’ håp på SdJ 2013, Augustus. Svært enkel mekanisme: trekke symboler, sette mann på kortet og så etter noen runde fullføre disse og profitere av fordeler underveis eller få masse poeng på slutten.
Med god timing kan man plukke opp mange poeng underveis. I tillegg er det poeng for korn og gull som vil lett gå fra spiller til spiller. Med litt hell kan man lett fullføre flere kort etter hverandre. Hollender fullførte som første 7 kort og avsluttet spillet. Tellingen viste
at det var enorme forskjeller, men neste gang vil det bli jevnere når alle vet hva de skal satse på.
1. Hollender 70 2. Takras 51 3.Peter 35 4. Oscar 21
Da hadde juniorene lagt seg og kom det mer krigerske spill på bordet. Takras
hadde aldri spilt Domaine før og Peter er ikke redd for mye interaksjon i spill. Alle startet med å bygge opp et rike langs den ene siden av brettet. Nye riddere kom, områder ble utvidet, riddere ble bestukket og så kom det fred! Dermed stod alt rimelig fast, men Hollender hadde funnet en vei ut ved å unngå at Peter og Takras kunne bygge sterke områder rett ved
grensen. Hollender og Takras fikk 3 eller 4 gul hver runde, mens Peter fikk bare 1. Dermed stoppet angrepsdriften hos Peter. Takras forsøkte å stoppe Hollender ved å bestikke riddere, men kunne ikke profitere av dette. Hollender kom farlig nær 40 poeng og Peter og Takras gjørde nå alt for å stoppe det oransje riket. Takras angrep Hollenders svakeste rike, men ble rett etter angrepet av det sterkere rike. Peter ble statist og kunne ikke marsjere til kongebyen. Hollender kuppet de siste to poengene og kom på 40 poeng.
1.Hollender 40 2. Peter 17 3.Takras 16
Til slutt kom Ubongo Extreme på bordet. Tre Ubongo-spesialister skulle lett ta denne ekstreme varianten, men det var ikke like lett for alle. Peter slet nemlig med teksten!? Det vil si at han trengte nabohjelp for å finne de rette brikkene. Peter spilte 3-er siden, men vi andre hadde 4-eren. Hollender kom best i gang, men en runde før slutt hadde Takras overtatt ledelsen med bare 1 poeng. Siste runde
vant Hollender og fikk så 2 diamanter. Peter tok den andre plassen og dermed ble det bare en diamant til Takras. Det var
et fint gjensyn med denne litt glemte Ubongo-varianten.
1.Hollender 26 2.Takras 25 3.Peter 21
Regler i et høyt lydnivå
Oppmøte kl 19:30 er ikke alltid uproblematisk med tanke på å finne nye spill. Saulius hadde med seg Monte Cristo som Skillz valgte å slå seg ned med for å lære reglene. Imens var Hollender, Black Ant og Takras i villrede, for vi visste at Peter, Pift og Sveinmain, samt Sekretøsen som kom for å være der 45 minutt. Vi fant frem Guillotine mens vi ventet, som er et kjapt spill med mye hoderulling. Sveinmain kom så, og slo seg til med Monte Cristo. Pift og Sekretøsen kom samtidig og ble med i Guillotine som vi bare hadde spilt 2 runder av. Deretter Peter som også ble tiltrukket av det andre spillet. Kom det flere mon tro?
Guillotine er et morbid spill de fleste i PG kjenner til, og dette var et nesten uåpnet spill. Dette er et spill med høy plagefaktor. Endre på rekkefølgen, påvirke andre spilleres valgmuligheter og gi minuspoeng til andre. Interessen fulgte bordet ved siden av der alle hadde et ord med i laget vedrørende reglene til Monte Cristo. Det ble noen korte dager, Takras tok hodet på en aristokrat som satte en demper for hele dagen, tydeligvis, og runden var over. Neste runde gikk ikke rundt bordet engang, da Takras spilte et kort som stoppet dagen. 1. Black Ant 15, 2. Sekretøsen 11, 3. Hollender 10, 4. Takras 9, 5. Pift 7
Etter en lengre sesjon med Gulliotine var det et perfekt antall spillere for Takras’ nye ervervelse: Village: Inn. Denne utvidelsen tillater ikke bare for 5 spillere for dette flotte spillet, men åpner også en ny pub, samtidig som de starter et lokalt ølbryggeri. Det fungerte ganske så godt. 5 spillere øker selvsagt spilletiden, men det er ofte ikke lenge å vente på tur, og med en helt ny spiller så er det ikke å forvente annet. Nå har vel egentlig alle i PG prøvd dette spillet – årets spill 2012!
Regelforklaringen var ikke uproblematisk med høylydt regeldebatt på nabobordet. Så høyt at både Sekretøen og Pift falt ut fra regelforklaringen og begynte å snakke om jobb, for de hørte ikke at Takras snakket. Monte Cristo må være et fryktelig innviklet spill? Ølbryggingen med pub gir oss to nye handlingsmuligheter. Å miste en arbeider i pub sender deg automatisk i anonym grav, så det er muligens ikke så gunstig å gå inn her med en 1. generasjons arbeider. Takras hadde en 2. generasjons arbeider som han gjorde mye nytte av. I tillegg var han omtrent den eneste som satt med i ølbryggeriet gjennom halve spillet. Det lønte seg for ham, som fikk trekke flere kort enn andre.
Kortene gir mange nye muligheter til å få poeng på og ikke minst nye varer som plog, papir og annet for en billig penge. Men det koster jo en handling bare det å brygge øl, som heldigvis gir 2 øltønner per gang. Hollender kjørte på vanilla Village og brukte ikke denne handlingen. Det var igrunnen bra at han gjorde, for da kunne vi fint sammenligne hvordan utvidelsesbyggene passer mot vanlig taktikk. Og med en tie-breaker på slutten, så viste det seg å være ganske likeverdig med «gammeldags» Village.
1. Joan 50, 2. Takras 50, 3. Sekretøsen 42, 4. Pift 36, 5. Black Ant 34
For de som ikke vil spille med utvidelsen, så kan man fint spille med 5 uten, med egne oppsettsbrikker for nettopp det. Eller færre spillere med pub. Veldig greit at de har mulighet for dette. En positiv overraskelse så langt.
Hun som bare hadde 45 minutt til å være her i kveld ble etter 2 timer overtalt til en siste runde Ave Caesar. Det ble hardt om kampen og mange kort ble sløst allerede fra begynnelsen. Vi begynte å lukte noen DNF-er tidlig, men det var ikke godt å si. Alle husket tragisk nok å levere fra seg mynten når de først var innom Caesar. Det ble en meget hard sluttspurt, og Black Ant satt igjen med bare 6-ere på hånd. Hollender måtte gi opp i allerede i nest siste sving, mens Takras landet foran målstreken sammen med Pift. Black Ant var i tet hele veien og gikk innom Caesar-podiet i siste runde bare for å ikke lede! Men dette ble diskvalifisert av Sveinmain, så kun Sekretøsen kom over målstreken. 1. Sekretøsen Resten: DNF
Og sist – men aldeles ikke minst – tok de resterende landsbyboerne Black Ant, Takras og Hollender opp en runde med Saint Petersburg. Det var lenge siden Hollender hadde sett dette med så flotte komponenter, og det er nok fordi dette er helt nytt for mr. Ant. Dette lynkjappe ferjespillet fikk plass selv uten ferjetur – og vi antar at Skillz fikk en ny 10 – 0 seier på hjemturen. Hollender fikk i gang pengemaskinen tidlig og scoret poeng hele tiden underveis. Black Ant fikk opp en del aristokrater, men ikke mange nok forskjellige. Takras slet med både det ene og det andre men hadde en jevn poengflyt i lik linje med Black Ant. Hollender føk avgårde og før Black Ant var klar over det var runden over og han glemte å legge ut sin ene aristokrat fra hånden. Mange minuspoeng med kort på hånd hjelper ikke stort, og det ble utklassing fra Hollender denne gangen.
1. Hollender 106, 2. Black Ant 57, 3. Takras 53
Monte Cristo – med egen kuleramme til spillet så meget innbydende ut. Her skulle vi alle grave etter skatter på Monte Cristo og prøve å få de med seg hjem til høyest mulig verdi. Førstemann til 40 poeng hadde vunnet, og dit var det langt frem. Førstemann/kule på kulerammens første spor kunne trekke 4 kort(graveløyver) og velge ett av de og fordele de andre etter beste evne. Så skulle vedkommende ta kula og plassere den sist på et annet spor. Spor 2 skulle plassere ut en 3-4 skattejegere i de 6 ulike gruvene og så flytte kula, spor 3 skulle trekke 3 diamanter og fordele de, og ble det 4 diamanter totalt i en gruve ble det scoring, hvor alle diamantene ble fordelt på arbeiderne
hvis de hadde graveløyve på akkurat den fargen hvis ikke stakk nestemann i køa av med diamantene. Poengene ble fordelt og noen diamanter var verdt 3 og andre 1 poeng. Så skulle kula flyttes. Fjerde og siste spor kunne enten flytte på diamantverdiene eller snike 2 plasser i hvilken som helst kø, og så selvsagt flytte kula si. Så var det bare å kjøre i gang. Rundene gikk litt tregt med 4 spillere og turene gikk ofte litt stakato, dvs. en lå først i nesten alle de 4 rekkene, og hadde en spennende runde, men så var det en passe evighet til neste gang en kunne gjøre noe fornuftig. Dette plaget Skillz og Peter mer enn Sveinmain og Saulius. Sveinmain fikk i gang en god taktikk, med først å få ut arbeiderne i spor 2 for så å rett etterpå kjøre scoring i spor 3. Da hadde en god tilgang på de beste diamantene og kunne score godt med poeng. Han fikk en god ledelse, men så kom scoringsrunde 2 og pluteselig var det meget jevnt igjen, med 4 poeng s
om skilte første og sistemann. Så fylte Saulius opp brettet med 4 av sine arbeidere, før Sveinmain fikk ut kun 2 for så å kjøre scoring. Han så at han skulle nå de magiske 40 poengene og proklamerte seier på forhånd for å få opp stemningen. Skillz og Peter var lettet over at spillet var ferdig, mens Saulius håvet inn den ene diamanten etter den andre. Sveinmain nådde 40 som planlagt, men hadde ikke beregnet at Saulius skulle nå 42. Dermed tok han hjem en fortjent seier. 1. Saulius, 2. Sveinmain, 3. Skillz 4. Peter
Monte Cristo var vakkert og kuleramma var unik noe annet vi hadde spilt. Men det er ikke de tyngste spillene og tiden spillet tok opp mot kompleksiteten ble litt for dårlig for Skillz og Peter. Sveinmain og Saulius tar gjerne en ny dyst, så får vi se hvor lenge det blir til…
Skillz var sjeleglad at det fortsatt var tid til et skikkelig spill til, og som den mest langveisfarende fikk han selvsagt velge spill. Valget falt på London og ingen hadde noe i mot det spillet. Selv om alle bortsett fra Skillz hadde spilt det før gjør Wallace det litt morsomt for oss regellesere og skriver det hele litt uklart for moro skyld. Men reglene ble forklart og vi kom oss i gang. Skillz begynte med en liten by, Peter og Saulius en 5 korts by, mens Sveinmain klasket hele 8 kort i byen sin på bordet i dette spillet hvor London skal bygges, bydeler skal kjøpes og byer skal kjøres med inntekt, poeng og fattigdom. Det er valgene en har hver runde, i tillegg til å trekke 3 kort noe en kun gjør på slutten. Sveinmain og Peter ledet på antall bydeler som var på deres hender og det begynte å gå tomt for disse. Peter kjøpte en akkurat rett før Sveinmain skulle kjøre byen sin. Han så seg tvunget til å kjøpe enda en bydel og dermed måtte hans 8 kortsby utvides til hele 11 kort i neste runde, noe som også gir 11 i fattigdom ved kjøring av byen. Fattigdom er ikke farlig, men når Saulius tilslutt hadde bekjempet fattigdommen, mens vi andre gjorde som Margareth Thatcher er det garantert mange minuspoeng på slutten av spillet. Det så stygt ut!!! Og når de siste kortene i bunken føyk av gårde var det hele plutselig over og ut.
Sveinmain fikk betalt gjelda si med et nødskrik, mens Skillz brant inne med 2 lån og dermed minus 14 poeng. Peter måtte ut med 27 poeng for manglende bekjempelse av fattigdom, mens Skillz og Sveinmain slapp unna med 15! Saulius så sterk ut, men hadde ikke fått mye poeng underveis i spillet, og hadde 4 bydeler mot Peter og Sveinmains 6, og dertil mindre poeng. Etter en fintelling ble det Sveinmain som tok seieren hjem med 47 poeng, 6 poeng foran Saulius. Skillz og Peter måtte ha en tiebreaker for å unngå sisteplassen, og tror Peter berget denne gangen. 1. Sveinmain, 2. Saulius, 3. Peter, 4. Skillz
Som Skillz sa, nå vet jeg taktikken og hva det innebærer. Neste gang blir det mye, mye tøffere å være tøff i London. Og en neste gang blir det garantert, for London er en perle av et spill!!!
PGs 17.mai tog på Jørpeland 2013
17. mai tog – og Preikestolen gamers. Kunne dette forenes? I mange år har vi i PG snakket om ideen om å delta i 17. mai-toget, men det hadde bare blitt med snakket. Peter meldte seg i år tidlig som leder for PGs 17. mai komite, uten at mye skjedde. Skulle det igjen bli bare med snakket?!? Men flere hadde tenkt samme tanken og etter en litt for lang spillkveld hos Hollender cirka 02.00 kom vi virkelig i det kreative hjørnet. Hvis vi skulle gå i tog skulle vi ha noe stilig som folk kjente seg igjen i. Sveinmain var inspirert av sine store idol Pet Shop Boys og foreslo noe de gjorde i Stavanger når de var der, sang med en kasse på hodet.
Hvis kassen var terninger ville folk kjenne seg igjen. Sveinmain lovet å lage en prototyp. Så ble paroler ble laget og sanger skulle skrives. Å lage Pet Shop kasser skulle vise seg å være vanskeligere enn først antatt, men en tom bruskasse reddet det hele. Gjennomsiktige gardiner ble kjøpt inn på Fretex, voksduk ble prikker på terningen, og et dusjforheng gjorde seg som plakater i tilfelle regn. Supersnekker Saulius lagde rammer til det og banneret vårt, og Marog fant frem kongekostymen sin fra Lancasterinnspillingen med Takras. Ant fant frem varmeskjolddrakter, eller svettedrakter som det ble, og Peter fikset kongekrone og sang. Ideen ble spredd og folk gikk mann av huse for å være med. 9 roller var tiltenkt og 9 stk ble vi! Dermed var det bare å gjennomføre. Men så var det sangen da! Det viste seg umulig å synge uinnøvde sanger med kostymer på hodet, så da ble det heller terningtrilling og Do they know its boardgametime at all i stedet! Knut dro opp med dansing og samba-bevegelser da korpset gikk like foran oss, og vi andre hev oss på etter beste evne. Det ble et paradetog med mye latter og smil langs løypa, noe som inspirerte til mer dansing og terningtrilling. Yatzy, stor stright, liten stright og hus ble laget underveis og ikke minst fygaren – armene ut som fly uten å holde kassen – et C moment. Til og med våre største skeptikere (de PG er gifte med) roste innslaget. Fremme på stevneplassen var vi så svette og slitne en aldri har vært i noe 17. mai tog noen gang. Men moro var det, selv om 17. mai komiteen var korrupt og nektet å gi oss seieren for beste innslag. Føler vi vant publikumsprisen, for makan tilbakemelding skal en lete lenge etter. En 6er på terningen fra kjente og ukjente, varmet et spillhjerte. Bare ett år til neste gang:-) Tusen takk til alle som var med: Robert, Black Ant, Linn, Marog, Hollender, Knut, Saulius, Peter og Sveinmain.
Ekte Hawaii-stemning i Linns Spa-senter
Da var det endelig fredag igjen. Etter en uke med fint vær samlet en del av den harde kjernen seg hjemme (heretter kalt for Spa-senter pga det store utvalget kremer, såper, conditioners, salver og tannkremer som hun rommer på badet) hos Sekretøsen for å kose seg med noen flotte spill. 5 spillere er for tiden en utfordring i PG, da mange godt likte spill bare gir plass til 2-4 spillere. Hollender hadde bare ett 5-er spill med seg, nemlig
Hawaii. Mens han monterte brettet og la de mange komponentene på plass, skrudde vertinnen opp temperaturen med å utfordre vinneren i å posere i ekte Hawaii-drakt. Dette førte til en god latter rundt bordet og ingen hadde noe imot det, selv om det skal sies at ingen tenkte egentlig på denne drakten før spillet var over. Hollender hadde spilt dette mange ganger, slik at Peter
forsøkte å kopiere Hollenders handlinger. Black Ant klaget allerede etter en runde at han hadde bommet en del (selv om Hollender hadde påpekt at ressurser var viktige), mens Knut og Sekretøsen slet med å samle nok poeng hver runde. Alt virker ganske rotete i starten, men fra runde 2 ble det hardere kamp om de mest lukrative plassene og klarte alle å spille mer sammenhengende. Peter satset alt på en kjemperekke med brikker hvor han plasserte en Hula-dame som gav 2 poeng per brikke der. Knut mistet en del poeng underveis da han ikke nådde rundekravet, men han
bygget opp et stort rike i stillhet. Black Ant hadde bygget en stor båt og seilte til en av øyene hver runde. Dette gav ham både varer og poeng, og ikke minst en liten ledelse. Peter og Hollender stakk turvis av med rundebonuset, slik at de fulgte Black Ant hakk i hæl. Sekretøsen hadde spilt det før, men husket ikke helt hva hun skulle satse på (eller jobbet hardt for å unngå den berømte Hawaii-drakten med 4 menn i huset?!). Fem runder var snart over og vi startet tellingen med den som lå sist. Knut fikk over 50 poeng og tredoblet så scoren sin. Black Ant stoppet på noen få poeng av Knut, mens Peter løftet armene da han passerte Knut med 3 poeng. Hollender hadde spilt det før og fikk poeng for sine Kahuna, guder, huladamer og poengbygg (63). Dette førte til en sjelden jubel i PG, for alle gledet seg til vinnerens posering! Hvem vil vinne neste gang?
1.Hollender 110 2.Peter 78 3.Knut 75 4.Black Ant 68 5.Sekretøsen 51
Så kom Die Saulen der Erde eller på norsk Stormenestid tilbake på bordet. Knut og Sekretøsen hadde ikke spilt det før, mens Peter trengte en oppfriskning. Kort sagt skal man samle varer og sette det på en best mulig måte om i poeng. I tillegg er det mange fordeler og andre poengscoringsmuligheter i dette «årets norske spill» fra en del år siden. Nye håndverkere ble kjøpt flittig, slik at kampen om disse ville bli sterk. Hollender satset enten på poeng på brettet med sine arbeidere og byggmestere framfor varer. Peter og Black Ant var ivrige med å samle metall og hadde nok planer med disse. Saint Denis-kortet som gir mulighet til å bruke en annens håndverker var også polulær og ble hver runde valgt tidlig. Peter skjønte at Hollender samlet poeng på brettet og stoppet dette flere runder, men
da tok Hollender heller stein som satte om i poeng. Peter og Hollender suste av gårde, men Black Ant hadde bygget opp en god poengmaskin og så at alle andre mistet to poeng da den eneste negaitive hendelse kom. Sekretøsen og Knut samlet ulike håndverkere og måtte så samle ulike varer hver runde. Hollender økte gradvis sin forsprang. Kveldens intensitet var høy og det øker muligheten for små feil. Men heldigvis hadde vi Black Ant som hadde en travel kveld med rollen som Saulius har til vanlig. Så måtte han passe godt på Linn og Knut at gull tilkom den rette og i tillegg måtte han passe godt på Hollender at han ikke tildelte seg selv for mange poeng i klostret (ved hjelp av prior
Philipkortet). Rett for Black Ant måtte hente sin datter ble spillet ferdig. Black Ant hadde en formidabel siste runde med hele 19 poeng. Også Peter scoret godt, mens Hollender fikk minst med bare 6 poeng, men med 8 poeng i byen klarte han såvidt å holde Peter og Black Ant bak seg. Stormenes Tid innfridde igjen, men kan ta litt for mye tid med 5 eller 6 spillere, slik spillet er beste med færre spillere. Likevel gir tilleggsbrettet en del interessante
muligheter.
1.Hollender 2.Black Ant/Peter 4.Knut 5.Sekretøsen
17.mai spilling
6 ville delta på spilling etter et særs vellykket 17 mai tog (se egen bildespesial)! Det ble selvsagt litt prating om dagens tog og mest hvorfor PGs særdeles kreative innslag ikke vant. Det ble lansert flere konspirasjonsteorier, men det lønner seg sikkert å ha noen i komiteen. Men vi hadde også kommet for å spille. Robert hadde et stort ønske om å teste Burgund von Burgund, og fikk kjapt Peter og Hollender med seg rundt bordet. Mens Hollender forklarte reglene var Robert fortsatt i ekstase. En brettspillklubb med ekte babes hadde han ikke sett tidligere. Da han hørte at den ene har til og villmarksbad hvor det spilles, ville han flytte omgående. PG vokser altså!Men tilbake til spillingenm. Peter ville hevne seg etter at Hollender slo ham på målstreken sist gang. Robert utropte seg selv som underdog, men Peter og Hollender lot seg ikke
avlede og satte i gang poengsankingen. Peter ble startspiller og klarte å beholde denne fordelsmessige posisjonen resten av spillet. Peter hadde valgt et brett med mange små områder og tok en rask ledelse. Hollender og Robert hadde flere
større omtråder og halvveis i spillet var det bare noen få poeng som skilte alle. Peter stakk av med alle de brikkene som Hollender og Robert også ville ha. Hollender fullførte sitt store beiteområder og passerte Peter i runde 6. Både Peter og Robert hadde mange bonuspoeng for sine gule brikker, mens Hollender hadde hele 12 silverlings. Tellingen medførte en del spenning da Peter og Hollender skjønte at også denne gangen ville forskjellen være minimal. Hollender slo Peter med bare 2
poeng (212 mot 210). Robert endte bare 13 bak vinneren og var fornøyd med egen innsats denne gangen. BvB innfridde igjen!
Åpen bar i Black Ants hjemmebryggeri hadde satt en god stemning i lokalet og Sun Sea & Sand var neste spill. Turistene ble hentet, resorts ble bygget ut og det hengt ut
skilt for å lokke backpackers. Hollender hadde gode muligheter til å fornøye strand- og vannturister. Barturistene fant sin vei til Robert, mens Peter hadde litt av alt. Etter 8 runder var det telling og viste at Hollender hadde bygget det beste feriestedet.
1.Hollender 42 2.Robert 37 3. Peter 33
De andre 3 var lit i villrede før
Vegard dro frem Wallenstein. Reglene var litt smårustne, og vi måtte starte 2 ganger da vi glemte å fjerne landene ved 3 spillere. Det ble litt snill kriging i begynnelsen, men så yppet noen litt og dermed var krigen i gang. Vegard hadde de mest populære områdene og med uflaks i tårnet slet han skikkelig på brettet. Etter 1. året ledet Sveinmain med 4 poeng på Black ant og 10 poeng på Vegard. Det var mange attraktive tomter på brettet eterhvert og det gjaldt å forsvare disse med nebb og klør. Men krigene kom alltid først opp og dermed var det vanskelig å bygge opp gode forsvar. Så skjer katastrofen, en gjenganger i PG. Kampglasset brikkene legges i ble plutselig flyttet og et helt likt ett med Tyrkisk
peppervodka i bunn står der. Brikkene hives oppi og tømmes i tårnet. Noen brune
dråper og klissete kuber kommer ut. Dramatisk stemning, men lite å gjøre med. Vi fortsetter, og Sveinmain holder stand selv om Black ant på elegant vis rapper 6 poeng fra Vegard på slutten. Han vinner med Black ant på en solid 2. plass. Vegard
vant sisteplassen med mest brikker i tårnet, noen av de godt fastklistret.
Natten ble avsluttet en alltid morsom runde med Ave
Ceasar. Mye blokkade og høy plagefaktor førte til at bare t av 6 spillere kom i mål. Peter vant, mens Robert som hadde ligget sist hele spillet kom i mål og passerte flere ofre som stoppet bare noen få felt før målstreken.
Brettspillanmeldelser
- Buttons & Bugs: Gloomhaven er bare SÅ lite
- Munchkin! Endelig på norsk? Samt flere spill fra samlingen til Takras
- Stargate SG-1: Legion, og det ble skikkelig bra
- Star Wars: The Battle of the Coast – En Legion-turnering i Kristiansand
- Pimpe opp spill – og Stationfall
- Sjakk er ikke et bra brettspill
- Den ene unnskyldningen hvorfor du beholder et spill
- Utvidelsesutmattelse
- MidWinter 2023 – Oppsummert!
- Skammens hylle – the shelf of shame!
Preikestolen Gamers 