Preikestolen Gamers
Norges mest aktive brettspillklubb på nett!
Retro-night i Holland House
Hollender hadde innkalt til Retro-night hvor ingen spill skulle være mindre enn 10 år gamle. 6 spillere tok turen og da ble det spilling på 2 bord.
Hollender, Kate og Wencke(PGs grand old lady) – hadde allerede begynt med Im schutze der burg – a castle for all seasons som det heter på engelsk. En klassiker fra 2008. Hollender ledet damene såpass bra gjennom spillet at overlot seieren til dem. Etter dette fikk de en runde Mesopotamia, et meget vakkert spill fra 2005. Fortsatt like spillbart og med en spilletid på 45 minutter så var dette kjekt for øyne og sjel. Frykter Hollender tok hjem seieren her! 
Sveinmain fant frem sitt topp 5 spill av alle spill i brettspilluniverset – Bison, thunder on the prairie fra år 2006. Peter og Oscar ble med, og dermed ble vi alle plutselig indianere som skulle erobre prærien.
På vei til våre erobringer måtte vi forflytte oss og annektere et område fylt av bison, fisk og ja, kalkuner. Kramer og Kiesling som hadde laget spillet ville ha amerikanske ørner i fjellene. Men for å bli politisk korrekte, da ingen dreper et fredet dyr, så ble det kalkuner istedet – og kanskje et større salg på det amerikanske markedet. 
Alle startet med 30 dyr hver, så skulle vi gjennom 5 runder jobbe oss nedover mot null. Siste telling skulle vi se hvem som hadde mest innflytelse hvor og som da kunne bli høvdingen av prærien med flest dyr tilgjengelig. I mellomtiden skulle vi kjempe en innbitt kamp mot hverandre. Etterhvert ble det store bison(11 dyr) og Kalkun(16 dyr) områder. Vinneren tar alt og 2. plassen får kun halvparten rundet ned. Peter og Sveinmain gikk selvsagt hardt ut mot hverandre, mens Oscar fikk kalkunfjellene relativt enkelt og billig. Men i kampens hete begynte Peter å nøle, satset på 2 hester(begge områdene) og tapte begge. Oscar var favoritt til seieren, men Sveinmain snek seg foran med et par dyr totalt. 1. Sveinmain 31, 2. Oscar 28, 3. Peter 23 dyr. 
Bison gikk unna på rekordfart denne gangen, både spill og oppsett. Noe som ikke gjorde spillet et hakk dårligere. Bison er og blir min skjulte perle. Verdens mest underratede spill. Rating 2850 på BGG, jeg gir det 10 av 10!
Hollender og damene var halvspilt i et spill og vi trengte noe som ikke tok all verdens tid. Dermed kom Um Reifenbreite – spiele des jahres 1992 på bordet. Sykkelspillet hvor taktikk, flaks og moro overlapper hverandre. Vi ordnet en løype med flatt, litt klatring og en nedoverbakke på slutten. Litt ulik taktikk i oppsettet, og kapteinen til Oscar var plutselig sist. Vi kjørte på som i sykkelsporten med et grønt tog, svart tog og et blått. Lagene fulgte hverandre tett, men så var det terningen da. Den kan overstyres, men ikke hver gang, da en bruker opp kort til dette. Så ble det 7 på terningen.
Da kommer hendelseskortene opp. Ville det bli mass styrtz? Gode minner fra tidlige spilldager dukket opp. Det ble bare styrtz denne gangen, da Peter sto alene de begge gangene hans syklist fikk mass styrtz kortet. Han gikk i bakken, men dro ingen med seg. Men moro var det likevel. Sveinmains lag vant denne gangen, med Peter på 2. og Oscar på 3. plass.
Um Reifenbreite – måtte vært en sensasjon når det kom i 1992. Nå er det kjekt om du tåler litt dårlige terningkast, litt sjansekort og ikke spiller for lenge og seriøst. 6/10. 
Så var det på tide å samles. Grand old lady gikk hjem og en annen PG-klassiker fra PGs tidlige barndom dukket opp – Royal Turf fra 2001 av Reiner Knizia. Dette ble spilt så mye at klubben en gang ble oppkalt etter den ene hesten i dette travspillet – «Sahara wind – og bluff-klubben». Her skal 7 hester satses på, med enkel, dobbel eller en blank brikke som en kan lure de andre med. 
Vi kjørte 2 løp denne gangen. Det ble litt sabotasje og forsøk på pårvirkning av andre spilleres valg, og Sveinmain ledet etter første løp. Når han i 2. løp fikk inn 2 av 3 hester sammen Kate så var det bare å stikke på travbanen og levere rikstotokupongen, med Kate på en solid 2. plass.
Royal Turf var nok mer stemningsfullt i PGs barndom, men likevel et solid spill som var kjekt og spille selv om det nok har kommet bedre spill på markedet i samme genre. 6,5/10.
Som en avslutter måtte vi bare spille Bluff. Peter gikk hardt ut og satt igjen med kun 2 terninger tidlig. Likevel holdt han nesten helt inn. Hollender som ikke alltid er venn med terningene i spill, slo ut den ene etter den andre. Til slutt ble det et oppgjør mellom far og sønn. Hollender tok rotta på alle og blir Bluff champion til han detter av tronen en gang – garantert i løpet av 2020.
Bluff er et spill som aldri går av moten i PG. Kjapt, sukk, stønn, jubel, latter og kollektiv straff. Kollektiv straff fungerer også i 2020, men er det lov? Gir Bluff 8/10.
En fantastisk Retro-night var over. Meget kjekt å spille gamle gode perler i tider hvor en alltid jager etter nye og bedre spill enn dem en spilte i går. Ta frem de gamle, og kos dere – det funker – garantert 100%.
100vis av katter i Grotten
Noen hadde tatt med seg Isle of Cats – nylig ankommet PG fra Kickstarter, og kanskje de første i Norge som tester herligheten?!? 4 stk. inkl. noen katteelskere, og hatere hadde tatt turen. Her skulle vi alle ankre opp ved en øy, og gå inn på denne med feller og fisk, ta kattene med ombord i båten din og få plass til alle + få med deg noen skatter i samme slengen.
Kattene skulle av alle ting plasseres helst i så mange rom som mulig på båten din. Men rommene måtte dekkes helt og holdent, for da slapp du minuspoeng. Det var 5 ulike katteraser, og disse trivdes best i sammen med katter av samme slag. Da får du ekstrapoeng. Hver runde får du 20 fisk, og 7 kort. 
Disse blir sendt rundt bordet, slik at om du har fått en drømmehånd, må du beholde 2 og sende resten videre. Så må disse kortene kjøpes med hjelp av fisken du har fått. I tillegg må du ha nok til å fange katter med, så du må balansere det godt skal du få kattene ombord. Kattene er tetrislignende og skal dekke båten best mulig for mest poeng. 5 runder varer moroa, og 5 runder gikk fort. Viktig også å være startspiller, da kan en få kjøpt katter til 3 fisk istedet for 5 fisk, og fisk er selvsagt mangelvare i spillet.
Siste runde ville alle være startspiller, og Kjell Henrik hadde til og med ett oppdrag som gav poeng. Men han ble overbydd. Oppdragskort får en sammen med de 7 kortene som en kan kjøpe hver runde. Noen var umulige, de kunne du kaste istedet for å kjøpe, mens andre måtte du jobbe hardt for å klare. Jubelbrøl fra Saulius under slutt-tellingen. Han hadde et oppdrag som sa at han måtte ha akkurat 15 katter på båten sin, noe han klarte.
Usikker på hvor mange vi andre hadde? Hollender fikk flest poeng på kattesamlingene ombord, mens Sveinmain fikk inn 5 av oppdragene sine, og tok rotta på de alle. Rotter gav forresten minuspoeng om de ikke var dekt av kattene til slutt. I tillegg til rommene som måtte dekkes da. Det hadde Saulius misforstått, men det hadde ikke hjulpet han til seier denne gangen. 
Isle of Cats – var et behagelig kjekt spill som var elegant og flott laget. Kombinasjonen med fisk og kjøping av kort var meget godt balansert og gav spillet god nerve. Gir spillet 8,5 katter av 10 på katteskalaen.
Hollender gikk hjem og Kjell Henrik hadde vært i Polen og kjøpt det beste han fant der – Wodny Szlak. Som nok betyr elvearbeider på godt norsk. Her skulle vi alle bygge ut en elv og få tømmer til sagbruket og melet til mølla, samt helst ha havneforbindelser som ga godt med poeng på slutten. Men hvilken retning rant vannet. Etter noen runder fant Saulius at han hadde bygd feil vei. Oppstrøms istedet for nedstrøms. Men en kjapp ombyggingstillatelse fra oss andre så var vi i gang igjen. 
Spillet hadde en «trekk 3 brikker velg den ene send to videre til nestemann og trekk inn en ny sammen med de 2» mekanisme. Den var faktisk veldig god, og skapte god balanse i spillet samtidig som en hadde alltid 3 brikker og velge mellom. Spillet gikk fort unna på ca 20 minutter og så var det telling på de 3 områdene + hjørner som henger sammen poeng. Det hele ble en meget jevn affære, hvor Sveinmain vant med 51 foran Saulius og Kjell Henrik på 48. 
En flott kveld var over – med katter. Hvem skulle trodd at et spill om katter var et bra spill? Men det var det!
Game of Thrones! Clustered og Tokyo?
Peter meldte sen ankomst i dag og Robert pleier ikke være på slaget, så da tok Takras og Sveinmain reisen til Tokyo for å bygge veier. Ganske fysisk. Da reglene var forklart kom Peter likevel, på slaget 19:30 faktisk! Da ble det Peter + Sveinmain vs Takras. Mange arkitekter mye søl?
Tokyo Highway
I Tokyo Highway handler det om å bygge kule veier med ispinner, klosser og bittesmå biler. Du får sette ut biler kun om din vei går over en av motstanders veier som ikke allerede har en vei over seg. Eller motsatt om du går under en slik vei. Det viste seg å være ganske utfordrende, og samtidig så elegant og interessant.
Tre ganger kan vi forgrene utover med kule klosser, og jukse litt med høydeforskjell fra kloss til kloss. Hver spiller må forholde seg til hver sin vei, og det blir fort trangt om plassen. Med noen hemmelige regler i bakhånd klarte Takras å sikre seg seieren, selv om noen av disse reglene allerede var forklart.
Sveinmain og Peter øver seg med pinsett før super-trekket sitt.
Tokyo Highway var et flott spill, både å spille og visuelt. Ikke tok det for lang tid, heller. Men vil det være fordel å være startspiller, eller vil man helst ikke? Startspilleren legger jo opp til motstanderen. Tiden vil vise.
1. Takras, 2. Sveinmain
Game of Thrones: Catan
Nå er det snart 9 år siden vi spilte Settlers of Catan i PG! 9 år går fort når det er så mange andre kjekke spill som stadig pøses ut fra produsentene. Catan har holdt det gående siden, med nye iterasjoner, blant annet Inka-riket og Star Trek og naturligvis flere utvidelser. For tre år siden kom Game of Thrones Catan. Nå, endelig i PG.
I klassisk Catan-stil skal vi bygge landsbyer og byer, samle inn ressurser og bli førstemann til 12 10 poeng. Dog her er det vakter vi kan sette ut på muren, samt at det kommer Wildlings fra nord som prøver å bryte gjennom muren og plyndre våre områder. Hvis dette skjer tre ganger er spillet over.
Områdene nær muren har de mest lukrative tallene, men dersom Wildlings kommer over muren, dekker de over disse områdene først, og det blir som å ha en permanent tyv der.
Peter klagde hele tiden på flaksen, men hadde det kjekt fordeom.
Kartet var veldig trangt! Sveinmain sikret seg vest og nord, mens Takras hadde sør. Peter følte seg innestengt i midten, men kom veldig godt ut av det med å stadig oppgradere til byer og sitte med haugevis av ressurser. Dessuten trillet vi aldri noen 7-er på terningene de første 30 kastene.
Ingen gadd å sette vakter på muren, for bare Sveinmain hadde ressurser i nord som kun han brydde seg om. Så han ofret seg for spillet og lagde seg vakter på muren. Storhjertet av ham.
Takras innså at han ikke kom til å vinne på poeng, men i GoT Catan finnes det en annen måte å vinne på. Dersom det faktisk blir tre gjennombrudd av The Wall, vinner den spilleren som har mest vakter på muren. Det var Takras! Kun ett brudd til og spillet ville sluttet. Men Sveinmain trillet selvsagt et annet tall på Wildling-terningen, og klarte å bygge til seg 10 poeng samme tur. Nedtur for Takras, men stor opptur for Peter som endelig kunne slutte å spille Catan.
Game of Thrones: Catan var et behagelig spill med en fin vri på kjent mekanisme. Å kunne vinne på en annen måte er interessant, for da er det ikke nødvendigvis flaks med terninger som er regjerende. I tillegg er det «helter» med i spillet som kan vri på reglene i din favør, som du kan bruke, men må bytte ut en gang i blant.
Hvis du ikke liker Catan kommer ikke dette til å endre noe. Hvis du liker Game of Thrones får du dessverre ikke mye av GoT-følelsen her, for det handler kun om The Wall og The Watch, med tilhørende Wildlings. Men undertegnede spiller det gjerne igjen.
1. Sveinmain 10, 2. Takras 8, 3. Peter 7.
Clustered
Fra Kickstarter kommer faktisk et norsk-produsert spill: Clustered. Dette kan minne om SET, hvor det handler om å matche forskjellige ting. I Clustered har vi hver vår farge, og skal legge slik at to av tre ting matcher, fra følgende utvalg: form, skravering, antall.
I starten virket dette veldig vanskelig og vi tenkte det ville ta en evighet. Alle skal spille opp alle kortene sine, som var den del. Ville vi ha nok bordplass? Ville vi bli ferdige i kveld?
Man får poeng for å ha sin farge sammenhengende på rad og rekke, men også for sit største rektangel. Dessverre/heldigvis går det an å sabotere for andre, ved å legge sine kort i veien. Peter forargret seg over at Takras «hjalp» Sveinmain en gang og satte en stopper for Peters store rektangel, men siden Takras ofret seg for spillet så mye, endte han opp med minst poeng og flest mot seg i spillet.
Nå gikk det over kanten! Bordplass er et premium. Vi gikk over på tre av bordets fire sider. Godt vi bare var tre spillere, for med fire, hadde vi hatt enda flere kort å spille med.
1. Sveinmain 32, 2. Peter 27, 3. Takras 24.
Tre nye spill for tre ikke-nye PG-ere. Men de var kjekke alle sammen. Spillene også.
5 spillere med til Vegas 2 til Paladins
5 spillere, og Kjell Henrik hadde fylt sekken med 4 mannsspill. Løsningen ble Vegas Showdown et spill fra 2005, som ikke var spilt i PG siden mai 2015. Men mange hadde gode minner fra spillet, og ville minnene innfri? Her skal vi alle bygge hvert vårt kasino, og for å få dette til må vi by på brikkene som auksjoneres bort. Budrunden minner om den i Amun-Re – har noen bydd over deg, må du flytte deg til en annen auksjon og by høyere der enn den som tidligere har bydd. Når alle 5 har plassert seg på forskjellige brikker, så er runden over og pengene som en har bydd betales til banken. Har en ikke råd kan en også parkere brikken sin på ombygging eller publicity, som gir et seierspoeng.
Det er noen byggeregler i spillet. En må f.eks. ha Slots for å kunne bygge Fancyslots, og Fancylounge for å bygge Theater. Altså ikke veldig komplisert. Noen bygningsdeler gav mere seierspoeng enn andre, og andre gav mer penger isteden. Litt skrale på poeng oppdager Sveinmain og Kjell Henrik at Theateret dukker opp som auksjonsobjekt. De begynner begge å spare penger fordi det gir hele 12 poeng, men er dyrt.
Prisene synker for hver runde som går og Peter hiver seg med i auksjonen. Sveinmain overbyr dem begge, og tømmer bankkontoen sin, for Theateret skal han ha. De andre trekker seg, og fornøyd skal han innkassere poengene sine. Det er bare ett problem – byggereglene. Han mangler Fancy Lounge og vipps så sitter han igjen med et ubrukt teater, til alles store glede. Fantastisk stemning! Eneste trøst var at Peter aldri fikk de 12 poengene, og dermed gikk seieren til Hollender denne gangen, med Sveinmain på en solid sisteplass…
Mange selger unna spill som spilles sjelden. I PG prøver vi å unngå det, og beholde gamle perler, og Vegas Showdown var en slik en. Et utrolig bra auksjonsspill for 5 spillere! 8,5 av 10 på skalaen. 
Kjell Henrik tok et dykk i baggen sin, og fant et 5 mannspill på bånn – Star Cartel. Har skal vi alle fylle romskipene våre med rette mengden søppel som skal fraktes til verdensrommet. Når vi har klart det seiler romskipet avgårde og vi vraker de billigste og dyreste, og beholder det i midten. Dyreste øker med 2 i verdi og billigste synker en. Så får en nytt litt større romskip, og slik holder en på til romskipsbunken er tom. 
Så sjekker en på verdiskalaen hvor mye varene du sitter igjen med er verdt. Kjell Henrik satset ensidig på de grønne kortene, og lå sinnsykt bra an. Men spillet har en liten twist – når en vare sprenger skalaen, så oversvømmes markedet av denne varen og den blir verdt en. Det siste som skjedde var selvsagt at de grønne varene gikk fra 9 til 1 i verdi. Kjell Henrik satt igjen med 7 poeng for sine 7 kort isteden for 63 – til stor stemning rundt bordet. Black ant klarte å balansere varene sine best, selv om Peter fant ut av vi spilte feil underveis, men da var det for sent å gjøre om reglene…
Black ant vant Star Cartel, og vet ikke om spillet var en vinner. Men moro var det, selv om ingen følte det hadde veldig god kontroll på romskipene og taktikken sin. 5/10. 
Alle gikk hjem, utenom Sveinmain og Kjell Henrik. Klokken var kanskje litt mye og nærmest seg 23.00, men da Kjell Henrik foreslo Paladins, ble fristelsen for stor til å si nei.
Paladins of the West Kingdom, en av årets Essen-nyheter skulle være best med 2 spillere, så da var det bare å snurre seg rundt. En liten halvtime med regelforklaringer så var vi i gang. Her var det mye å tenke på og mange muligheter til seier. 7 runder skulle spilles og i de 3 første kommer det noen oppdrag som gir seierspoeng til slutt om en har klart dem. 
Begge fikk vi 6 menn i diverse farger som vi kunne gjøre det beste ut av. Disse skal plasseres mest mulig fornuftig på brettet. Der er det litt interaksjon, men mye foregår på eget brett. Underveis kan du få nye menn inn som igjen gjør at du kan gjøre nye handlinger, og få enda flere menn inn igjen. Sveinmain klarte å plassere 17 på det meste, men da hadde han spart 3 fra forrige runde. Symbolene på brettet er de samme som på de andre 2 spillene i triologien.
Vi begge satset på oppdragene, da 1/4 av alle poengene en kunne sanke i spillet denne gangen. I tillegg kunne vi bekjempe fiender, og skaffe kort som gav poeng til slutt. Lilla menn(jokere) kunne en også skaffe seg, men da kunne en risikere minuspoeng på slutten av spillet, eller måtte jobbe litt for å få fjernet ulempene jokeren medførte. 
Det hele ble en jevn batalje, og Sveinmain vant det hele 52 mot 49 poeng. Spillet var fantastisk, og et meget godt 2 mannsspill. Paladins er spillet i triologien med minst flaks, og mest taktikk. Også spillet i serien med minst interaksjon. Men likevel det beste! 9/10.
01.30 – ny kveldsspillerekord på en hverdag. Blir nok en trøtt morgen dagen etter. Men likevel verdt det, da en må ofre litt for fantastiske brettspillopplevelser!
Coloma – bedre enn sin egen skygge
Takras hadde kommet med noe av det hotteste fra Essen, nemlig Coloma. Et spill med Western tema, og skjulte handlingsvalg. Fantastisk grafikk på brettet, og mulig dette var den oppjazzede Kickstarter utgaven. Men var det bra likevel? Alle var vel litt skeptisk til skjulte handlingsvalg, hvor den som fikk handlingen alene fikk 2 handlinger, mens de som delte bare fikk en. Men et meget interessant handlingshjul gjorde at dette ikke ble veldig avgjørende likevel. 
Det morsomme med å velge skjulte handlinger var sukk og stønnfaktoren i etterkant, og den ble det en del av. Alle hadde menn de skulle sette ut på brettet for å få handlinger og seierspoeng. Noen menn til å reise, noen til å grave etter penger og gull, noen til å bygge hus, noen til å bygge broer, og ikke minst – noen til å kjempe ned inntrengerne som truet byen. 
De som hadde «ofret» flest menn mot inntrengerne fikk godt med seierspoeng om vi sammen klarte det, og kun halvparten om inntrengerne vant. Sveinmain satset overhode ikke dette, og prøvde det han kunne for at det skulle komme såpass med inntrengere at vi tapte. Det klarte han hver runde, men likevel ble det en del poeng på de andre. 
Hollender klarte å få mest innflytelse 2 av de 3 rundene, og scoret godt med poeng på dette. Kjell Henrik ble reisemannen og Takras var best på husbygging, som også gav godt med poeng på slutten. Etter 3 år, med 5 runder pr. år, så ble det Hollender som stakk av med en overlegen seier som Sheriff av Coloma. Vi andre måtte i kasjotten og leve på vann og brød til neste spillkveld. 
Kun ett spill denne brettspillaftenen, men likevel et meget godt og vakkert ett. Kjekt spill og grei spilletid med regelforklaring (2,5 timer), mye å tenke på og mange veier til rom. 8/10 på skalaen! Coloma – et av de beste Westerntemaspillene der ute!
Skulk med stil og invasjon fra det ytre rom
Det var en mørk og stormfri aften. Alle hadde planer før jul, men Sveinmains og Knuts timeplaner var så ryddige at de hadde tid til en match. Knut sendte tommel-opp til invitasjonen, men etter å ha ventet i 10 minutt, var det noe galt. Han hadde trykket feil uten å merke det! Da ble det en 2manns med Takras vs Sveinmain.
Takras prøvde å invadere England tidligere i War of the Worlds: The New Wave, som romvesener, men ble stoppet på målstreken da Sveinmain dro ut et ess av ermet. Denne gangen økte vi innsatsen og la inn Irland i tillegg. Ingen ting nytt å lære seg, kun nye områder og kort. Sånne utvidelser er kjekke.
Spillet ble noe helt annet denne gangen. Sveinmain hadde helt ny strategi og ofret mange sivile for å gjøre tidlig skade på invasjonen. Takras fikk ikke i gang energiproduksjon og måtte rutte med det han hadde, mens Sveinmain hadde fast 3 kapital hver eneste tur.
Sveinmain hadde en lur plan, og snek seg inn i nord-England for å ødelegge en av Takras fabrikker med et av de nye kortene. Men flaks for Takras hadde han nøyaktig det kortet han trengte på hånd for mottiltak.
Stadig skade mot invasjonen og stadig utryddelse av menneskene. Det var ordentlig knapt. Sveinmain fikk tak i luftstyrker som gjorde skade nesten hver tur, og bygninger med artilleri. Sveinmain var veldig engstelig for en UFO midt på kartet, men Takras hadde kastet bort kortet som aktiverte det, så det stod der kun som pynt og fryktspreder.
War of the Worlds er et veldig kjekt spill med såkalt deck-builder mekanisme. Mye kontroll av kortene man har på hånd og jevn sirkulasjon av mulige kort man kan kjøpe. Spillet er ganske asymmetrisk men har vært veldig tett mot seieren begge gangene.
Denne gangen var det Takras som stakk av med seieren, men det var urolig knapt. «Hadde jeg bare…» kom det fort fra Sveinmain. Ja. Hadde han bare.
Neste spill ble Skulk Hollow. Dette er nok et asymmetrisk tospiller-spill med kort som motor. Ingen deck building her, men viktig å kjenne til kortene sine. Takras spilte helte-revene som beskytter landet mens Sveinmain spilte monsteret.
Takras skal beseire monsteret mens Sveinmain skal drepe 8 av Takras sine helter. Men når Takras henger fast på kroppen til monsteret er det vanskelig å få fatt i dem, spesielt om han mister egenskapen om å riste dem av seg!
Det er en fordel å kjenne spillet, for Takras hadde mange finter som gjorde det vanskelig for Sveinmain. Men fintene virket nesten litt for gode. Eller gjorde de?
Noen runder i reglene og en runde på geeken, og ingen ble klokere. Hva er en gratis handling i dette spillet? Vi fant det ikke ut, men det virket feil uansett hvordan vi tolket det.
Til tross for regelforvirring er det svært enkle regler. Kjapt å komme inn i, god følelse av kontroll, og kjekk måte å planlegge handlinger fremover.
Begge av aftens spill var kjekke på hver sin måte, spesielt når undertegnede vinner i begge to!
Fra Quebec til Las Vegas
Som en åpning på en innholdsrik spillkveld hadde Sveinmain funnet frem spillet Abluxxen. Med 4 spillere er dette et stikktagningsspill ulikt alt annet du har spilt. Har du abluxxet? Vil du stjele kortene, vil den som ble stjelt i fra ha de tilbake eller kaste de. Sveinmain vant, men engasjementet var ikke i høysete blant de andre. 
Abluxxen er egentlig et fantastisk stikktagningsspill, men ikke denne kvelden 5/10.
Dermed ble stemningen høyere da Las Vegas kom på bordet. I dette push your luck terningspillet skal vi prøve å få mest innflytelse på kasinoene i Las Vegas. Den som får flest terninger får mest penger, eller, om det blir uavgjort får ingen penger, hvis det ikke ligger en 3. spiller å lurer. Mye moro og god stemining i dette spillet, og Sveinmain tok seieren hjem denne gangen. 
Las Vegas er alltid en høydare, selv uten Hollender. Mye rå latter og harde dueller. 9/10.
Saulius hadde et sterkt ønske om å lære seg spillet Quebec fra 2011, og når Hollender også var entusiastisk, smittet denne over på oss andre. 5 spillere skulle være perfekt for dette spillet, og Peter, Sveinmain og Vegard ble med. 
Sveinmain ryddet kjøkkenbordet for anledningen og hadde satt seg inn i reglene. I 4 århundreder skulle vi som velstående familier bygge ut byen, og den beste byggeren vinner. Underveis skulle vi sloss om Kastellet, Prestemakt, Politikk, Handel og Kultur. 
Arkitekten vår åpnet nye byggeområder, og byggearbeiderne våre hjalp til. Hjalp de til på eget prosjekt skjedde ingenting, men hjalp de til på andres byggeprosjekter, fikk de en bonushandling. Dette var en mekanikk som krydret spillet. Underveis i de 4 rundene skulle en få sine brikker over på de 4 ulike maktstrukturene, og kastellet. Når runden var over var det en scoring der som garantert i 2011 var unikt alt annet, og den overrasket oss også i 2020, men som må prøves for å oppleves:-) 
Sveinmain vant første runde og ledet klart. Så fikk Peter en hinsides runde og alle trodde løpet var kjørt. Men så fikk Hollender motoren i gang og han scoret stort de 2 siste rundene og vant fortjent. Selv Vegard som fikk god score på sluttscoringen sin med størst sammenhengende område klarte ikke å nå opp i konkurransen. 1. Hollender, 2. Vegard, 3. Peter, 4. Saulius og 5. Sveinmain. 
Quebec er et Vedlig godt spill, spesielt med 4 men aller helst 5 spillere. Da blir det mye kjemping på et trangt brett om områder og fordeler. Spill med de avanserte reglene med en gang, da blir det mest gøy. Rundene gikk fort og tenketiden var akseptabel blant samtlige så lite AP og mye action. Quebec gav oss en kjekk spillopplevelse. 8,5/10.
Litt spilletid før folk ville hjem igjen, så med 5 spillere og passe kort spilletid falt valget på RA, et klassisk auksjonsspill av Dr. Knizia. Vet ikke om 5 spillere er det rette for dette spillet. Følte at det ble lite poeng på alle og få store gode auksjoner denne gangen.
Men vi kom oss igjennom og fikk både floods, Faraos og Niles før vi gav oss. Sveinmain fikk en pyramide oppkalt etter seg, mens de andre måtte flykte over Nilen til Forsand eh.. Sandnes kommune. 
Ra – et godt auksjonsspill som ikke skinte denne kvelden. 6/10 på terningen.
Alle gikk hjem, bortsett fra Peter. Han ville igjen knuse Sveinmain i 13 days. Sveinmain ble spilt av brettet etter han utløste atomkrig etter bare en runde sist en spilte. Denne gangen klarte han å passe på atomkrigen, og det var Peter som måtte svette litt for å unngå at brettet gikk opp som en sopp.
Vi fikk gjennomført alle 3 rundene denne gangen og den med mest prestigepoeng vinner. Sveinmain fikk pila helt over på sin side og USA, med Kennedy i spissen kunne få en deilig revansje over Krutsjov og Peter. 
13 Days, føles som Twilight Struggle, bare mye kortere og kjekkere. Et av de raske gode tomannsspillpene der ute.
Da var første PG i det nye året gjennomført, dagen etter ble det Nemesis hos Takras, i et annet referat her ute. En meget god start på det nye året. Måtte 2020 bli brettspillenes år!
I verdensrommet kan ingen høre deg skrike – av seier
Marog, Vegard og byasen Erik studerer kartet nøye.En tett spillehelg for Preikestolen Gamers første helga i 2020. Først en kveld i Sveinmains non-cave, deretter en tur til verdensrommet i Takras Arena. Forrige gang gikk Marog av med seieren og Takras døde på målstreken. Vi lager masse lyd i skipet, og lyd tiltrekker seg uønsket oppmerksomhet.
Vegard og Marog lot seg friste av temaet, og Erik tok turen under fjorden for å være med på et spill han allerede kjenner godt til.
Som vanlig går ting i Nemesis ganske OK en stund, helt til noen lager akkurat litt for mye støy. Vi fikk besøk av mange små, rare skapninger, men med en soldat, en dusørjeger, en kaptein med seksløper og en sanitet som kastet fra seg medisin for våpen, var vi godt forberedt.
Dusørjeger Takras med sin trofaste hund Laika.Alle møtte en liten skapning, unntatt Takras, som så ut som beitegras. Derfor kom det en gedigen kjempe mot ham. Det gikk ikke så godt for dusørjegeren, det er ikke slike skapninger han er vandt med å skyte mot, og han skjønte ikke hvordan man skal treffe.
Takras mutters alene i det ensomme motorrommet akterut.Hunden Laika, Takras’ beste venn, kom til unnsetning, etter å ha løpt løpsk rundt hele skipet siden start. Tok et godt jafs av skapningen og reddet dagen for Takras. Det var nære på! Snart tom for ammunisjon og motivasjon, samt et par sår som suvernir.
Kaptein Erik kom snart til hjelp, men de ble sammen møtt av nok en gedigen skapning. Hunden Laika var fortsatt i nærheten og bidro godt. I mellomtiden klarte Sanitet Marog å finne ut av en svakhet til skapningene, og det kom godt med.
Skipet var godt uforsket, men ingen var helt nær å seire.
Sanitet Marog sjekker ut cockpiten.Kun Marog dristet seg frem til Cockpiten, og da fant han ut at vi var på vei mot Mars. Takras hadde sterke ønsker om å reise til jorden, men ble ikke hørt. Vi reiste mot Mars. Takras var helt bakerst i skipet, tiden var i ferd med å gå ut, og vi var på vei til feil plass. Ingen andre brydde seg hvor vi var på vei, Mars eller Jorden var like greit.
Men vi var flinke. Sykt flinke. Aldri før har vi sett så sterk motstand fra menneskene. Å, en inntrenger. Jaja, jeg fikser den om et par strakser. En til? Jeg tar den! Etter hvert var monsterposen med brikker helt tom, med unntak av én spesiell ting: dronningen.
I posen er det rundt 15 brikker, én av dem er dronning og én er blank. Den blanke går alltid tilbake i posen, men dronningen – den trakk vi ikke en eneste gang. Var den lagt oppi? Hadde vi gjort en så stor feil fra starten, og legge feil brikker?
Neida, vi sjekket til slutt. Dronningen var oppi der! Ganske spesielt. Og utrolig flaks. Men vi var veldig dyktige, så kanskje dronningen ikke hadde vært en utfordring.
Voff!Det nærmet seg slutten. Tre runder igjen. Skipet stod i brann. Mye skade på skipet, ellers. Nesten ingen inntrengere igjen. Og så skjedde det: en eksplosjon. Denne gangen var det ingen som kom til trygghet. Alles sjebne ble den samme. Marog kunne trøste seg med at han hadde klart oppdraget sitt, men kunne ikke si han seiret, da han ikke overlevde.
Veldig kjekt spill, og med god stemningsmusikk i bakgrunnen blir det enda bedre. Aldri før har vi følt så mye kontroll over skapningene, men det var moro.
Som en dessert tok vi en runde med Pictomania. Her skal alle tegne samtidig, og i tillegg samtidig: gjette på hva de andre tegner. Man må være kjapp å gjette for å få mest poeng, men ikke for kjapp med tegningene sine til at ingen gjetter hva du har tegnet. Etter hver runde blir ordene vanskeligere å differensiere fra hverandre. Det går fra å være enkle objekter til konsepter som ligger innenfor samme tema.
Kunstnerne gjorde så godt de kunne. Artist Takras fikk strålende 11 poeng første tur, men det dalte for ned derfra. Marog vant med 29 poeng, og Erik bare 1 poeng bak. Takras hadde 25, mens kunstner Vegard hadde prøvd litt mer utradisjonelle former og fikk 10 poeng.
Halvparten av kunsten til kveldens dessert. The Beatles tjente 11 poeng. Klarer du gjette de andre?Nok en kjekk kveld og fin avslutter. Vi spilte den nye versjonen av Pictomania som har fjernet unødvendige regler og gjort spillet mye mer tilgjengelig og litt gøyere enn det allerede var.
Romjulsspilling i Faraos rike
3 spillere stilte på Romjulsspilling på kjøkkenet hos Sveinmain, som hadde forberedt en nykommer denne kvelden – Egizia Shifting Sands. PG har tidligere spilt vanlig Egizia, men rotet bort spillet. Nå var den forbedrede utgaven endelig kommet i posten, men var den bedre? Det skulle vi finne ut av i kveld. Peter – Egiziaelsker på sin hals. Sveinmain kjent Egiziahater, og Kjell Henrik som ikke hadde spilt Egizia før. 
Nå skulle det seiles ned Nilen på jakt etter mat, stein og andre fordeler som fløt langs nilen. Men reglene var som før. Kun en kan besøke hver plass langs elva, og en kan ikke seile motstrøms. Så har en hoppet over et kort en senere har lyst på, så har toget gått. 
Mye tenking på hva en skal gjøre og hva de andre vil. For langs elva skal en ikke bare samle ressurser, en skal også bygge monumenter til Farao, og det er der poengene og seieren ligger. Det er 3 slike plasser, men det er alltid kun plass til en mindre enn antall spillere. Oblisk skal bygges, og nytt var også søyler, som gir fordeler desto flere søyler en bygger.
I tillegg skal en selvsagt bygge pyramide til farao, og nytt her var statuekort. Som ikke gir poeng med en gang, men gir poeng til slutt i spillet. Nederst i denne utgaven er Sfinkskortene. Som gir seierspoeng på slutten, hvis du klarer det som står på dem. Vanskeligere og med færre poeng på kortene enn orginalen.
5 ganger skal elva seiles ned, og hver kan stoppe inntil 8 ganger, selv om det ofte blir færre, da en må skynde seg for å sikre seg godbitene. Peter satset på stein, Sveinmain på mat og Kjell Henrik på litt av hvert. Sveinmain fikk en byggeløs runde, mens Kjell Henrik misforsto Statuekortene, og dermed så var Peter i ledelsen. Men Sveinmain kom sterkt tilbake på slutten og kapret seieren 2 snaue poeng foran Peter, med Kjell Henrik et stykke bak.
Egizia – Shifting Sand var mye mer velbalansert enn orginalen hvor sfinkskortene var for sterke og for tilfeldige. Et meget vakkert og flott spill, og savner du orginalen, så følger den med i eska. 8/10!
Kjell Henrik gikk hjem og Sveinmain ville lære Peter 13 days – spillet om Cubakrisen. Etter litt regelforklaring så satte vi i gang. Peter spilte merkelig, da han på en rar måte ikke prøvde å klare noen av de 3 agendaene han kunne få prestisje på i 1. runde. Sveinamain kom seg foran Peter på den politiske agendaen som var hans oppdrag.
Og balanserte denne slik at det ikke skulle bli atomkrig når oppdraget var utført, og han var veldig fornøyd. Så skulle agendaene avsløres. Peter hadde samme agenda som Sveinmain, noe som gjorde at Sveinmains brikke havnet i Defcon 1 og dermed hadde Sveinmain startet atomkrigen, og tapte. Sveinmain følte seg som en lurt Donald Trump, pisset på av Putin. Peter den store vant!
Hvorfor ikke spille lillebroren når vi først var i gang – den raskere 13 minutes. Spillet inneholder kun 13 kort, men er bygd etter samme lest som storebroren. Her skal vi også få oss innflytelse på kort, og hvert kort teller 1 poeng bortsett fra Cuba som teller 2. Men også her er det mulig å få til atomkrig. Peter prøvde å få Sveinmain til å gjøre det samme denne gangen, men han klarte å unngå det med sitt siste kort. Dermed ble det poengtelling, og Peter kom seirende ut av det også denne gangen.
Til slutt, tok vi oss en tur til Santorini. En 3D-sjakkutgave av et brettspill. Førstemann som klarer å stå på nivå 3 i sin tur vinner. Lettere sagt enn gjort. For en kan legge kuppel på nivå 3 og stenge den for motspilleren. Og da må det bygges på nytt. Det ble mye hard bygging og forsøk på taktikkeri. Peter er vanligvis veldig hard å slå i abstrakte spill, så også denne gangen. Han kunne triumfere på toppen av Santorini, selv om Sveinmain kjempet hardt…
En hyggelig romjulsspilling var over, nå er det ikke spilling før neste år. Så må vi håper at 2020 blir et enda bedre spillår enn 2019. Vil takke alle som leser bloggen vår, og håper den også kan inspirere i 2020. Godt nytt år!!!
Siste PG før jul!
4 spillere skulle møte opp denne mandagen. Saulius var tidlig ute, så hvorfor ikke sette i gang et pokeraktig spill – Shotten totten(også kjent som Battle line). Tautrekkingsspill i Skottland, med kort hvor Street flush er bedre enn 3 of a kind, som er bedre enn flush, som er bedre enn street igjen. Ikke vanskelig å forstå, og 9 steiner skal kjempes om. Saulius, som den drevne pokerspilleren han er – tok poenget fort og ledet godt, mens Sveinmain kjempet seg tilbake. Med litt hjelp fra Peter vant han til slutt 5 mot 4 grensesteiner.
Shotten totten – kjekt og kjapt 2 mannsspill, som også er lett og lære, samt å mestre. 7/10
Så ankom Pift og Peter. Peter ville ha noe dypt og kjapt, gjerne Worker Placement(WP), og valget falt på en PG- favoritt: The River. Her skal vi bygge bosetningsplasser langs elva og hente ressurser og skaffe oss seierspoeng med disse. Kun 3 ulike ressurser og ca 4 arbeidere som skal plasseres hver runde gjør dette veldig overkommelig. 
Likevel en del valg som skal gjøres underveis, og det lønner seg å være først! Det ble god kamp om ressurser og bosettingsplasser, og Peter prøvde seg selvsagt som sabotør når anledningen bød seg. Pift fikk lide for det denne gangen, mens Sveinmain merkelig nok slapp unna.
Sveinmain slapp unna såpass at han satte PG-rekord med 65 poeng. Ikke umulig å slå, med Peter 51, Saulius 50 og Pift 45 poeng.
The River går på 45 minutter, er dypt nok for en skikkelig god WP følelse. Kjekt 9/10.
Peter gikk hjem og Sveinmain fant frem en av sine favoritter – Murano. Har skal vi seile gondoler rundt i nabobyen til Venezia – Murano, og sette opp glassfabrikker, kirker, butikker og prøve å få til oppdrag-kortene og sette ut Gondolierer på øya du vil at et av oppdragene dine skal gjennomføres.
Penger er skikkelig utfordrende i dette spillet, med ett unntak. Du kan ved hjelp av glassfabrikkene dine skaffe diamanter og selge disse igjen og håve inn nok penger til å slippe å tenke på dette i de neste 4-5 rundene. Men det koster. Glassfabrikkene forurenser og koster dermed -2 poeng for hver fabrikk du ønsker å bruke. Så dermed må du skaffe poeng, for å bruke poengene til å skaffe penger.
Spillet er en stor rondell, hvor du kan velge en av 8 gondoler for å få den handlinger du ønsker. Øyene i Murano bygges mer og mer ut, og når 2 av bygningstypene er tomme er spillet slutt. Pift rundet nesten brettet, og fikk enorm uttelling på oppdragskortene sine. Saulius fulgte med 45 poeng mens Sveinmain endte på 43.
Murano er veldig behagelig å spille. Mange valgmuligheter gjør at du alltid kan gjøre en god handling selv om den du vil koster mer enn den smaker. Max 90 minutter spilletid er også et pluss. 9/10.
Siste PG før jul var over, eller var den det? Ja, dessverre….
Brettspillanmeldelser
- Buttons & Bugs: Gloomhaven er bare SÅ lite
- Munchkin! Endelig på norsk? Samt flere spill fra samlingen til Takras
- Stargate SG-1: Legion, og det ble skikkelig bra
- Star Wars: The Battle of the Coast – En Legion-turnering i Kristiansand
- Pimpe opp spill – og Stationfall
- Sjakk er ikke et bra brettspill
- Den ene unnskyldningen hvorfor du beholder et spill
- Utvidelsesutmattelse
- MidWinter 2023 – Oppsummert!
- Skammens hylle – the shelf of shame!
Preikestolen Gamers 