Norges mest aktive brettspillklubb på nett!
3 spillere stilte på Romjulsspilling på kjøkkenet hos Sveinmain, som hadde forberedt en nykommer denne kvelden – Egizia Shifting Sands. PG har tidligere spilt vanlig Egizia, men rotet bort spillet. Nå var den forbedrede utgaven endelig kommet i posten, men var den bedre? Det skulle vi finne ut av i kveld. Peter – Egiziaelsker på sin hals. Sveinmain kjent Egiziahater, og Kjell Henrik som ikke hadde spilt Egizia før.
Nå skulle det seiles ned Nilen på jakt etter mat, stein og andre fordeler som fløt langs nilen. Men reglene var som før. Kun en kan besøke hver plass langs elva, og en kan ikke seile motstrøms. Så har en hoppet over et kort en senere har lyst på, så har toget gått. Mye tenking på hva en skal gjøre og hva de andre vil. For langs elva skal en ikke bare samle ressurser, en skal også bygge monumenter til Farao, og det er der poengene og seieren ligger. Det er 3 slike plasser, men det er alltid kun plass til en mindre enn antall spillere. Oblisk skal bygges, og nytt var også søyler, som gir fordeler desto flere søyler en bygger.
I tillegg skal en selvsagt bygge pyramide til farao, og nytt her var statuekort. Som ikke gir poeng med en gang, men gir poeng til slutt i spillet. Nederst i denne utgaven er Sfinkskortene. Som gir seierspoeng på slutten, hvis du klarer det som står på dem. Vanskeligere og med færre poeng på kortene enn orginalen.
5 ganger skal elva seiles ned, og hver kan stoppe inntil 8 ganger, selv om det ofte blir færre, da en må skynde seg for å sikre seg godbitene. Peter satset på stein, Sveinmain på mat og Kjell Henrik på litt av hvert. Sveinmain fikk en byggeløs runde, mens Kjell Henrik misforsto Statuekortene, og dermed så var Peter i ledelsen. Men Sveinmain kom sterkt tilbake på slutten og kapret seieren 2 snaue poeng foran Peter, med Kjell Henrik et stykke bak.
Egizia – Shifting Sand var mye mer velbalansert enn orginalen hvor sfinkskortene var for sterke og for tilfeldige. Et meget vakkert og flott spill, og savner du orginalen, så følger den med i eska. 8/10!
Kjell Henrik gikk hjem og Sveinmain ville lære Peter 13 days – spillet om Cubakrisen. Etter litt regelforklaring så satte vi i gang. Peter spilte merkelig, da han på en rar måte ikke prøvde å klare noen av de 3 agendaene han kunne få prestisje på i 1. runde. Sveinamain kom seg foran Peter på den politiske agendaen som var hans oppdrag.
Og balanserte denne slik at det ikke skulle bli atomkrig når oppdraget var utført, og han var veldig fornøyd. Så skulle agendaene avsløres. Peter hadde samme agenda som Sveinmain, noe som gjorde at Sveinmains brikke havnet i Defcon 1 og dermed hadde Sveinmain startet atomkrigen, og tapte. Sveinmain følte seg som en lurt Donald Trump, pisset på av Putin. Peter den store vant!Hvorfor ikke spille lillebroren når vi først var i gang – den raskere 13 minutes. Spillet inneholder kun 13 kort, men er bygd etter samme lest som storebroren. Her skal vi også få oss innflytelse på kort, og hvert kort teller 1 poeng bortsett fra Cuba som teller 2. Men også her er det mulig å få til atomkrig. Peter prøvde å få Sveinmain til å gjøre det samme denne gangen, men han klarte å unngå det med sitt siste kort. Dermed ble det poengtelling, og Peter kom seirende ut av det også denne gangen.
Til slutt, tok vi oss en tur til Santorini. En 3D-sjakkutgave av et brettspill. Førstemann som klarer å stå på nivå 3 i sin tur vinner. Lettere sagt enn gjort. For en kan legge kuppel på nivå 3 og stenge den for motspilleren. Og da må det bygges på nytt. Det ble mye hard bygging og forsøk på taktikkeri. Peter er vanligvis veldig hard å slå i abstrakte spill, så også denne gangen. Han kunne triumfere på toppen av Santorini, selv om Sveinmain kjempet hardt…
En hyggelig romjulsspilling var over, nå er det ikke spilling før neste år. Så må vi håper at 2020 blir et enda bedre spillår enn 2019. Vil takke alle som leser bloggen vår, og håper den også kan inspirere i 2020. Godt nytt år!!!