Norges mest aktive brettspillklubb på nett!
Peter meldte sen ankomst i dag og Robert pleier ikke være på slaget, så da tok Takras og Sveinmain reisen til Tokyo for å bygge veier. Ganske fysisk. Da reglene var forklart kom Peter likevel, på slaget 19:30 faktisk! Da ble det Peter + Sveinmain vs Takras. Mange arkitekter mye søl?
I Tokyo Highway handler det om å bygge kule veier med ispinner, klosser og bittesmå biler. Du får sette ut biler kun om din vei går over en av motstanders veier som ikke allerede har en vei over seg. Eller motsatt om du går under en slik vei. Det viste seg å være ganske utfordrende, og samtidig så elegant og interessant.
Tre ganger kan vi forgrene utover med kule klosser, og jukse litt med høydeforskjell fra kloss til kloss. Hver spiller må forholde seg til hver sin vei, og det blir fort trangt om plassen. Med noen hemmelige regler i bakhånd klarte Takras å sikre seg seieren, selv om noen av disse reglene allerede var forklart.
Sveinmain og Peter øver seg med pinsett før super-trekket sitt.
Tokyo Highway var et flott spill, både å spille og visuelt. Ikke tok det for lang tid, heller. Men vil det være fordel å være startspiller, eller vil man helst ikke? Startspilleren legger jo opp til motstanderen. Tiden vil vise.
1. Takras, 2. Sveinmain
Nå er det snart 9 år siden vi spilte Settlers of Catan i PG! 9 år går fort når det er så mange andre kjekke spill som stadig pøses ut fra produsentene. Catan har holdt det gående siden, med nye iterasjoner, blant annet Inka-riket og Star Trek og naturligvis flere utvidelser. For tre år siden kom Game of Thrones Catan. Nå, endelig i PG.
I klassisk Catan-stil skal vi bygge landsbyer og byer, samle inn ressurser og bli førstemann til 12 10 poeng. Dog her er det vakter vi kan sette ut på muren, samt at det kommer Wildlings fra nord som prøver å bryte gjennom muren og plyndre våre områder. Hvis dette skjer tre ganger er spillet over.
Områdene nær muren har de mest lukrative tallene, men dersom Wildlings kommer over muren, dekker de over disse områdene først, og det blir som å ha en permanent tyv der.
Peter klagde hele tiden på flaksen, men hadde det kjekt fordeom.
Kartet var veldig trangt! Sveinmain sikret seg vest og nord, mens Takras hadde sør. Peter følte seg innestengt i midten, men kom veldig godt ut av det med å stadig oppgradere til byer og sitte med haugevis av ressurser. Dessuten trillet vi aldri noen 7-er på terningene de første 30 kastene.
Ingen gadd å sette vakter på muren, for bare Sveinmain hadde ressurser i nord som kun han brydde seg om. Så han ofret seg for spillet og lagde seg vakter på muren. Storhjertet av ham.
Takras innså at han ikke kom til å vinne på poeng, men i GoT Catan finnes det en annen måte å vinne på. Dersom det faktisk blir tre gjennombrudd av The Wall, vinner den spilleren som har mest vakter på muren. Det var Takras! Kun ett brudd til og spillet ville sluttet. Men Sveinmain trillet selvsagt et annet tall på Wildling-terningen, og klarte å bygge til seg 10 poeng samme tur. Nedtur for Takras, men stor opptur for Peter som endelig kunne slutte å spille Catan.
Game of Thrones: Catan var et behagelig spill med en fin vri på kjent mekanisme. Å kunne vinne på en annen måte er interessant, for da er det ikke nødvendigvis flaks med terninger som er regjerende. I tillegg er det «helter» med i spillet som kan vri på reglene i din favør, som du kan bruke, men må bytte ut en gang i blant.
Hvis du ikke liker Catan kommer ikke dette til å endre noe. Hvis du liker Game of Thrones får du dessverre ikke mye av GoT-følelsen her, for det handler kun om The Wall og The Watch, med tilhørende Wildlings. Men undertegnede spiller det gjerne igjen.
1. Sveinmain 10, 2. Takras 8, 3. Peter 7.
Fra Kickstarter kommer faktisk et norsk-produsert spill: Clustered. Dette kan minne om SET, hvor det handler om å matche forskjellige ting. I Clustered har vi hver vår farge, og skal legge slik at to av tre ting matcher, fra følgende utvalg: form, skravering, antall.
I starten virket dette veldig vanskelig og vi tenkte det ville ta en evighet. Alle skal spille opp alle kortene sine, som var den del. Ville vi ha nok bordplass? Ville vi bli ferdige i kveld?
Man får poeng for å ha sin farge sammenhengende på rad og rekke, men også for sit største rektangel. Dessverre/heldigvis går det an å sabotere for andre, ved å legge sine kort i veien. Peter forargret seg over at Takras «hjalp» Sveinmain en gang og satte en stopper for Peters store rektangel, men siden Takras ofret seg for spillet så mye, endte han opp med minst poeng og flest mot seg i spillet.
Nå gikk det over kanten! Bordplass er et premium. Vi gikk over på tre av bordets fire sider. Godt vi bare var tre spillere, for med fire, hadde vi hatt enda flere kort å spille med.
1. Sveinmain 32, 2. Peter 27, 3. Takras 24.
Tre nye spill for tre ikke-nye PG-ere. Men de var kjekke alle sammen. Spillene også.
Tilbaketråkk: Besvergelser og andre ord i kveldens PG – Preikestolen Gamers