Preikestolen Gamers

Norges mest aktive brettspillklubb på nett

Dataspill og uoppfordet samarbeid

Posted by Takras den 21. september 2013

Med bare en ryggsekk på ryggen denne gang hadde Takras tatt med noen spill til målgruppen som er The Hollender Juniors. Som en oppvarming mens Hollender gjorde ferdig kveldens oppgaver forklarte Takras reglene til Love Letter. Litt ekstra forklaring ble det med den engelske teksten, men Alfred tok det godt og ble hjulpet litt underveis ved å se på tallene på kortet. Her er det viktig at naboen ikke får en lite glims av kortene dine, for da blir du fort avslørt og ute av runden. Som vanlig går det litt sakte dee første to rundene, men så løsner det og spillet flyr avgårde. Vi fikk alle et poeng, men det var Oscar som vant prinsessens hjerte for denne gang, så får vi andre bare drømme om seier senere.

En fin samling med eventyrere på midten av fjellet

En fin samling med eventyrere på midten av fjellet i Jungle Ascent

Ut fra slottet og inn til jungelen. I Jungle Ascent er det også en del tekst på kortene, men bildene er både tiltalende og gir godt hint til hvordan kortet skal brukes. Totemer står stille, mens andre hazard-kort beveger på seg. Så var det førstemann til topp! Alfred holdt seg på høyre side av brettet mens resten klenget seg sammen mot toppen. Noen ble slått ned med klubbe, mens andre ble stengt inne med totems. Oscar la opp til å bruke rakett-hopp og spurte intenst hvordan han kunne vinne spillet. Takras skjønte hva Oscar prøvde på, og så ble det plutselig for sent å gjøre noe med det, slik at Oscar føk til toppen og tok skatten til seg selv.

Spillet engasjerte de yngste spillerne sterkt.

Spillet engasjerte de yngste spillerne sterkt.

Vi beveger oss fra den ene jungelen til den andre og mer urbane jungelen i Pixel Lincoln: The Deck Building Game. Navnet er meget passende, men hvorfor det er Abraham Lincoln og i tillegg er gjort om til pixel-grafikk er ikke godt å vite. Rent tematisk er dette bare for moro. Som en Lincoln skal vi traversere fra venstre til høyre, akkurat som et plattform-spill type Mario Bros. Der det er gjenstander kan vi kjøpe dem, og der det er fiender kan vi bruke våpen mot dem eller hoppe over med hoppe-kort. Våpnene er alt fra Beardarang (skjegg-bumerang) og pølse-pisk. Fiendene kan være rakett-skilpadde og hai med laser på hodet. Rent tøys, men morsomt for de som vokste opp med den type dataspill.

Det fins to nivåer i spillet, og du velger fra starten hvor du vil gå. Hollender og Takras gikk på overflaten mens Oscar og Alfred valgte å gå i undergrunnen. Det er om å gjøre å samle seg mest poengkort til slutten av spillet, og gjerne ikke kjøpe ethvert kort du kommer over, for da har du kanskje ikke nok når Bossen kommer. Spillet er veldig lett å forstå, og Oscar og Alfred samarbeidet så godt de kunne for å komme seg videre, helt uten at dette er en del av spillet. Det handler om å gjøre det best. Men de samarbeidet og la opp løypa til hverandre så de kunne skaffe kort og bekjempe fiender. Hollender og Takras gjorde ikke det, og de hadde også mulighet til å skaffe seg litt kraftigere angrepskort. Da sistebossene kom opp og vi fikk lære at de var styrke 7, mistet både Alfred, Hollender og Takras et liv. Oscar bekjempet så fienden så det sang etter og spillet var over. Det å miste et liv her tilsvarer 5 poeng, og det er ganske mye når sluttsummene er 9, 17, 27 og 37 (Alfred, Oscar, Takras, Hollender) poeng, inklusive negative slimmonstre.

Ingen som turte å ta bossen i underetasjen.

Ingen som turte å ta bossen i underetasjen.

Forfriskende original grafikk i et deck building spill

Forfriskende original grafikk i et deck building spill

Grafikken er ganske så sjarmerende, men for de som er ute etter en sammenheng mellom tema og mekanisme, så er det ingenting å hente. Men det er altså et spill med fin flyt på seg, hvor starten gjerne er litt treg og det aksellererer noe voldsomt på slutten.

Leggetid for de små, og som en avslutter ble det Star Trek: Attack Wing! Dette er akkurat som Star Wars: X-Wing, bare med et annet univers. De har altså kjøpt seg systemet til Fantasy Flight og har endret det til å passe til Star Trek. Og i startpakken er det hele 3 fronter: Federation, Romulans og Klingons. Hollender valgte seg «Captain Spock!», mens Takras korrigerte Hollender og valgte seg Klingon-skipet.

Klingonene liker ikke inntrengende føderasjonsskip

Klingonene liker ikke inntrengende føderasjonsskip

Selv om det er veldig mye likt mellom rivalene, er det også en hel del ting som er annerledes i Attack Wing. For det første er figurene riktignok forhåndsmalte, men det er ikke i nærheten av å kunne sammenlignes med X-Wing, faktisk ganske kjedelig. For det andre har du en 6-er distanse for de raskere skipene. Skjoldene i Attack Wing kan skrus av og på for å gå inn og ut av cloaking, som også er nytt. Og noe Hollender overrasket Takras med var å gå i revers med sin Enterprise, en manøver som ikke finnes i X-Wing ennå. Kapteiner er som piloter i X-Wing, men disse kapteinene har også behov for flere i mannskapet sitt som kan styre våpen, manøvre, mm.

Føderasjonen hadde satt sine spor på fiendeskipet, klar for nådestøtet.

Føderasjonen hadde satt sine spor på fiendeskipet, klar for nådestøtet.

Men Picard ble tatt på senga og Enterprise ble ødelagt (igjen)

Men Picard ble tatt på senga og Enterprise ble ødelagt (igjen)

Takras måtte prøve ut hvordan cloaking fungerte og gikk rett inn i cloak fra første stund. Men Hollender kom innen skuddlinje allerede etter første runde, og Takras var helt uten skjold da Hollender gjorde første støt. Det gikk hardt ut over Takras’ skip, og kort tid etter fikk Hollender en ny skuddsjanse. Dette tvang Takras til å komme ut fra skjulet sitt og aktivere skjoldene sine igjen. Nå var det tid for revansje. Takras leste godt Hollenders bevegelser, og forutså blant annet en ny revers fra Hollenders side som ga Takras et lett mål uten å bli skutt tilbake på. Kapteinen hans (Picard) ble skadet og ble veldig ineffektiv i siste halvdel, noe som snudde rundt på situasjonen.

Selv om Hollender har ymse følelser for terningspill er dette et system som er greit å sette opp og spille på kort tid. Takras ble fortvilet etter å ha spilt dette, for dette var jo også et meget bra spill i hans øyne, akkurat som X-Wing, men her kan du altså spille med flere fraksjoner mot hverandre. Skal han samle på nok et miniatyrspill?

Én kommentar to “Dataspill og uoppfordet samarbeid”

  1. Hollender said

    Flott referat. Kjekt du kom innom!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

 
%d bloggere like this: