Norges mest aktive brettspillklubb på nett!
En spillaften på torsdag hjemme i Peters lune hjem, og et helt nytt spill for PG skal ut på prøve.
Men det var sent oppmøte, og Peter spilte Packeis am Pol med Tobias før Takras møtte opp en time forsinket. Denne runden var det Peter som vant, og han viste absolutt ingen nåde. Pingvinene stod veldig tett, og det skulle lite til å sabotere motspilleren. Takras meldte seg inn i neste runde, og det var skikkelig kniving om fiskene. Om man gjorde én handling, betydde det øyeblikkelig tap et annet sted på brettet. Det var skikkelig vanskelige valg, og isflakene delte seg opp i mange deler. Takras hadde 31 poeng, og skjønte at han ikke vant. Peter hadde 34, og da visste vi at sistemann hadde vunnet med sine 35 poeng. MEN! To brikker var tatt ut av spillet, og derfor ble det bare 33 poeng igjen, og Peter kunne gladelig stikke av med seieren.
Da var det dags for et nytt spill i PG. Men når et spill blir satt ned fra kr 499 til lommerusket 39, da aner man ugler i mosen. Men hva er galt med en ugle, egentlig? Denne ugla viste seg å være en skikkelig overraskelse av en hovedrett. Fantasy-sjangeren er kanskje ikke det som selger best, og illustrasjonen på dette brettspillet synes jeg var lite tiltrekkende. Mulig jeg ikke er i målgruppen til spillet, men spillet måtte handles inn uansett. Phenomena er navnet.
Til alles forbauselse var komponentene og utføringen av spillet er meget vakkert og gjennomtenkt. Illustrasjonene er veldig gode, og det er stor variasjon på kortene og på selve brettet. Det finnes seks karakterer å velge blant, og hver karakter har et eget ark med sin egen illustrasjon. Problemet med grafikken er at teksten gjerne forsvinner og er vanskelig å lese – spesielt med tanke på at de bruker en vanskelig teksttype og meget spesielle navn. Hvert handout har oversikt over spillets gang, men det er litt tungt å lese; det beste er nok å memorisere gangen. Jeg har ikke lest noen av bøkene, men tematikken skal være gjenkjennelig og skal stemme godt med handlingen i boken.
Brettet var lagt ut og lagt klar til spilling, og Takras måtte lese litt på de siste sidene av regelheftet før vi var klare. Reglene er enkle nok å forstå, men kan ta litt tilpassing for de yngre spillerne. Rett før vi var klare til å spille, kom Black Ant og Philip til spilling, og vi var plutselig 5 deltakere. Reglene ble fort forklart, og er faktisk meget lett å komme inn i så lenge startoppsettet er på plass og noen kan forklare reglene uten å måtte lese regelheftet.
Spillet engasjerte og var veldig lettspilt. Med 5 spillere så ble det en del venting, men det var gøy å følge med på hva de andre spillerne foretok seg. Det er lett å komme med råd og tanker om hva man selv ville gjort, og det er liten grunn til å jukse – det ødelegger faktisk mer for deg selv. Det er hele tiden et ønske om å hjelpe de andre spillerne – ikke minst med tanke på at det ikke er noen risiko for seg selv, og at du får belønning uansett om spilleren vinner eller taper. Det er et veldig godt element i spillet, og fremmer til å følge med på hva de andre gjør og gir spillet et hyggelig preg.
Den som har lengst skjegg begynner spillet. Det står det i reglene. Men det lønte seg dårlig for Takras, da førstespilleren begynner med færrest magistener – stener man trenger for å bruke magi! Men når terningene går helt imot deg, da nytter det lite å ha mye magi uansett. Under hele kvelden ble uttrykket «Å ta en Takras» brukt gang på gang. Det vil si å slå 0 på terningene. Terningene går nemlig fra 0 til 3, men det er bare 1/6 sjanse å slå 0 på en terning. Likevel var det nettopp dette Takras gjorde igjen og igjen… og igjen.
Black Ant klarte virkelig å samle opp erfaringspoeng og seierspoeng. Ikke minst fordi han hjalp andre spillere når det virkelig gjaldt – og han hadde mulighet til å hjelpe. Peter og Takras lå hele tiden bakerst og kunne gjøre lite, men av og til så glimtet det et lys – som bare sluknet litt senere. Philip gjorde det virkelig stort med terningene sine, og hadde en egen snurrebass-teknikk for å øke lykken.
Vi storkoste oss, og de yngste sa at de likte spillet veldig godt. Det gjorde de voksne også. Dette var et skikkelig gøy familiespill som engasjerte alle sammen, og det var flott bygget opp og ikke vanskelig. Før vi visste ordet av det var klokken over midnatt, og spillet var over. Black Ant stod frem som vinneren, men det var frem til Tobias kom på at han glemte å telle 2 poeng. Det var skikkelig jevnt blant alle, og Peter og Takras knivet om å ikke komme på sisteplass. Peter vant med 1 poeng på det området. Phenomena overrasket godt, og for 39 kr er det bare én ting å si: kjøp!
Kjøpte inn eget eksemplar for 39 kr! Fann at vi gjort noen tabbe med reglene – hovedsaklig skulle vi fått valgfrie erfaringsbrikker istedet for valgfrie magistener for mange av utfordringene… Dette kan nok forbedre spillet ytterligere!
Aha, det hadde nok forandret en hel del, ja. Godt du fikk med deg det. Kanskje ta det videre til neste spillsesjon? 🙂
Fant også Phenomena til den prisen. Så det faktisk først i sommer, til en helt annen pris selvsagt, men gjorde i den forbindelse nok research til å vite at spillet ikke var helt feil.
Denne gangen kjente jeg jo også igjen navnet på Hr. Østby fra Hotel Samoa, så da kjøpte jeg like gjerne 2 stk, en til familien og en til meg.
Spillet overrasket stort, og jeg er enig i alle konklusjonene deres her! Til å være såpass komplisert (mot tradisjonelle bokhandelførte spill) er et ganske lettlært. Største problemet var kanskje at man føler seg veldig… svulstig når man leser opp hendelser og andre ting på kortene. Om det var språket eller historien fra bøkene som gjorde det skal være usagt. Jeg er nok eldre enn målgruppen til bokserien, så hos oss valgte vi å ta akkurat det mer humoristisk enn noe.
HEY! Jeg kjøpte spillet for 79kr, det er jo omtrent svindel i forhold til 39kr… :oP
Jeg hadde noen spørsmål til reglene (i min blog på brettspill.no) som jeg til dels fikk svar på fra designeren selv. Hadde vært spennende å høre hvordan dere leste reglene…
Heisann, Joni.
Er det du som er ‘far i huset’? Jeg prøvde å søke på brettspill etter noe, og da var det den jeg fant, med kommentarer.
-Vi tolket regelen for uavgjort ved at den som forsvarte som fikk fordelen. Dette står hele to ganger i regelheftet og bare én gang på utfordrerkortet. Ofte er det i spill at forsvareren får fordelen, så vi valgte derfor dette.
-At Alk er immun mot skade tolket vi dithen at det kun er på utfordrerkortene der dette står spesifisert at det skulle gjelde for.
-Kast dette kortet valgte vi at kunne gjøres når man selv ville.
-Første spill ble det også slik at et symbol på kortene ved seier ga valgfri diamant tilbake, i stedet for valgfri erfaringspoeng. Dette fant vi først ut av senere.
Ja, du fant riktig blogg…
Jeg kjøpte forresten også spillet til 79. Så kom jeg til en annen notabene og følte meg skikkelig snytt.