Preikestolen Gamers

Hotness-spillet Arcs skulle endelig kreves i PG denne første mandagen i det nye året. 4 ivrige spillere hadde tatt turen, og Graham tok jobben med å lose oss gjennom reglene. «Dette er egentlig et tricktakinggame» sa han før vi fortsatt fulgte med på reglene en halv time etterpå. Men så var vi også i gang. Men hvordan var nå det hele igjen?

Sveinmain fikk æren av å være startspiller og i oppsettet som ble trukket så klaget både Takras og Graham på at de fikk de dårligste plassene på brettet. Yurii hadde nok med å prøve å forstå det hele. Sveinmain spilte et kort, og fikk skryt for godt start-kort(alltid hyggelig, om det ikke ligger litt ironi bak det hele). I Arcs skal den som har initiativet legge et kort i en av 4 valører, de andre må legge høyere og følge sorten og få mange fordeler, eller legge en annen farge rett vei eller opp ned og bare få en fordel. En kan underveis ha ulike måter å få initiativet på, da det helt klart lønner seg. Den som har initiativet kan også bestemme hva som skal vektlegges når seierspengene skal deles ut. Er det den som har ødelagt flest skip av motspillerne, har mest innflytelse i ulike områder eller den som har flest fanger av motstanderen.

Graham tok kjapt initiativet og puttet etterhvert 2 av 3 seierspoengbrikker på den med flest varer eller olje. Så da var det bare å kjempe om dette resten av runden. Graham hadde en plan, med å få tak i et godt innflytelseskort, men Yurii hindret han dette og dermed ble det Sveinmain og Yurii som delte poengene første av i alt 5 faser, om ingen når 27 poeng innen den tid.

Ny runde og nye muligheter, denne gangen delte de 3 seierspongkrsiteriene seg på 3 ulike områder, dermed var det mulig for flere å få poeng. Det ble en del tenking og litt misforståelser av tricktakingreglene, men Graham passet godt på og ingen feil ble gjort. Takras sukket oppgitt over kortene sine, men hadde han et poeng, eller var det bare spill for galleriet?

Klokka gikk, og de 6 kortene en skulle spille hver runde tok sin tid, såpass at vi ble enige om at vi avsluttet det hele etter 2 runder. Sveinmain senket flest båter og det var også et kriterie, og dermed fikk han godt med poeng for dette. Apropos senking av båter. Dette er et av de få krigsspill hvor du kan drepe deg selv med å angripe andre, og likte godt krigsmekanikken, hvor du kan velge 3 ulike terninger alt etter hvor stor risiko du er villig til å ta.

Etter 3 timer med spilling med 2 førstegangsspillere var 2 av 5 faser unnagjort og vi kåret en vinner. Sveinmain hadde fått 17 poeng av disse 27 poengene, og fikk seieren, med Yurii 5-6 poeng bak. Takras fikk noen få poeng og Graham enda færre. Var det den dårlige starten?

I ettertid klaget Takras på kortene han fikk, da han fikk kort som han ikke kunne benytte seg av i særlig grad, og mange like kort. Har han et poeng? Det vil vi kanskje aldri få svar på. Men en kjekk opplevelse var spillet, selv om det nok scorer høyrere etter flere gjennomspillinger da det var litt mye for en førstegangsspiller å sette seg inn i. Men vakkert og spillbart, og skjønner Hotnessen:-) 7++ i snitt på opplevelse.

Som dessert tok vi en runde Bomb Busters. Her skal vi desarmere en bombe, skal ikke snakke sammen og har 4 miss til å klare det, om vi ikke klipper den røde ledingen, da taper vi øyeblikkelig. Samarbeidsspill uten å snakke sammen, hvor bra kan det bli? Alle ledninger har en verdi mellom 1 og 12 og alle har ledningene i rekkefølge. Så skal du gjette hvem som har lik ledning som deg selv av de andre spillerne når det er din tur. Vi kom godt i gang, men så begynte Sveinmain å rote det til med litt hjelp av Takras. Først en gang, så en gang til før han til slutt klipte den røde ledningen og dermed tapte vi hele gjengen.

Men Bomb Busters har det lille ekstra som vi kun fikk litt innblikk i. Det kan låses opp fordeler underveis etterhvert som vi klipper ledninger, og når en har spilt et visst antall ganger så kommer det nye fordeler/utfordringer i spill. Så langt kom vi aldri denne gangen og derfor fikk spillet 5 i snitt på opplevelse unntatt Takras som har sett litt hva potensialet spillet har.

Alt i alt en meget kjekk spillkveld, selv om det var en mørk og stormfull aften på Jørpeland, og flere holdt seg hjemme, så fikk vi spill som varmet, og bare å glede seg inn i 2025!

Faktisk 15. gang Main Event blir arrangert – et aldri så lite jubileum. – November hvert år er det i tradisjon tro duket for Main Event i Preikestolen Gamers. Det hele startet som en uhøytidelig bursdagsmarkering, med kake og brettspill, så også denne gangen. Grotten skulle gjenåpnes etter at PG hadde spilt jevnlig på frivilligsentralen og 11 spillere hadde meldt sin ankomst.

Sveinmain hadde forberedt 6 nimmt for de første 10 som dukket opp. Nesten uten regelforklaring satte vi i gang, og det ble sånn passe kaotisk som forventet. 2 mann måtte stå og spille, og med alle kortene i spill tok det kort tid før 6. kortet fylte en av de 4 radene og det ble inntrekk, og nesten umulig å planlegge. Noen klarte det likevel bedre enn andre og Tone og Peter endte på et eneste oksehode. Mens den med flest hadde 35.

Så var det GUL KAKE på hele gjengen, og Astrid hadde til og med tatt med en ekstrakake i anledningen. Så det ble en sjelden drøs før noen rastløse sjeler igjen ville sette i gang det de hadde kommet for – brettspill.

Graham hadde et håp om å spille Arcs, men når han lokket med at det var det nye Root, så ble det ikke mange interesserte. Dermed måtte Graham ta frem Raiders of the North sea isteden. Peter og Astrid ble med på raidene, og etter noen timer så hadde Peter vunnet det hele og blitt tøffeste vikingen i byen.

På det andre bordet hadde Kjell Henrik tatt frem Vaalbara, hvor du er en klanleder som skal ta over territorier. Pift, Afro og Hollender ble med på duellen og uvisst hvem som vant det hele. Men koste seg gjorde de.

Så ville Vaalbaragjengen spille Lets go to Japan. Spillet ble forsøkt rigget opp, men de oppdaget at bordet var for lite til å spille 4 spillere. Så da ble det Trekking the World isteden. Der skal alle bruke minst mulig tid og ressurser til å komme seg rundt i verden på 24 timer, og score mest mulig poeng.

Fresco dukket opp på bordet til Sveinmain, Stian, Tone og Black ant. Så da var det bare å stå opp om morran, og kjøpe maling og begynne å jobbe. Står du opp for tidlig blir du gretten, mens står du opp for sent så får du bare de dårlige fargene. Kjekt tematisk og Black ant har peiling på maling og vant det hele.

Som en avsluttet tok vi en runde 7 manns Camel Up sammen Raidersgjengen. Og dette ble en fantastisk runde Camel Up på sitt beste. Kamelene skiftet plass og alt kunne skje, hver runde. Så mye moro, faktisk såpass mye at Tone ville kjøpe spillet etterpå. Det ble Astrid som trakk det lengste strået denne gangen og kunne ri på kamelen inn i solnedgangen.

Main Event sto til forventingene også denne gangen, og Grotten holdt mål og varmen som brettspillarena. Hollender ville møtes hver fredag heretter, om det skjer på denne siden av nyttår vil tiden vise, men flere fredagsspillinger må vi få på plass. Sees snart igjen på en fredag om ikke neste mandag, eller på Snap:-)

Afro hadde tatt initiativ til å komme i gang tidlig denne mandagen, eller hadde han det? Det var det alle trodde, og derfor var 3 spillere klare kl. 17 og de tok turen On the Underground – tror det var London. Vegard, Graham og Takras kjempet om å få den late turisten rundt omkring i byen. Tematisk er dette spillet en perle, da alle skal prøve å få den samme late turisten til å ta sine t-banestrekk. Og han kjører gjerne t-bane rundt hele byen bare han slipper å gå. Kjører han dine strekk flytter du frem på poengskalaen. Vegard var den som hadde best dreisen på turistene denne mandagen, og vant foran Takras og Graham.

Ny pulje med spillere ankom kl. 18, med Sveinmain, Robert og Josef. Vegard hev seg med og de fant et times langt spill – Coal Baron av Kramer og Kiesling. Så var det bare å utvinne kull i gruvene, frakte det til overflaten via heisen og ut til folket. Kjekk heisemekanisme, og jo senere du vil gjøre ting jo flere arbeidere trenger du til oppdraget. Alle hadde like mange arbeidere hver, så noen fikk mer utav hver tur enn andre. Som gruver flest skal en jobbe 3 skift, og poengene øker i variasjon for hvert skift. Ikke den helt store «catch up mekanismen» i dette spillet, og etterhvert ville det bli et oppgjør mellom Sveinmain og Josef, hvor Sveinmain hadde best drag på det svarte gullet dene gangen.

Graham og Takras benyttet anledningen til å spille et tomannsspill i påvente av Melanie og Afro. Unmatched Jurassic Park skulle spilles. Vet lite om historien bak og opplevelsen annet enn at Graham vant og begge like spillet.

Melanie kom før Afro(som ville ankomme tidlig), og de fikk spilt Star Wars: Bounty Hunters. Graham trakk igjen det lengste strået i dette spillet som ikke ble like godt likt som det forrige småspillet.

Så var vi fulltallig. Robert, Vegard og Melanie ble med Sveinmain til Der untergang von Pompeji – en 20 år gammel klassiker. Her skulle alle flytte inn i Pompeii etter at noen småskjelv hadde tømt byen for folk. Etterhvert strømmet det på med familiemedlemmer, til det store vulkanutbruddet kom over byen og alle skulle prøve å få sine folk ut av byen uten å drukne i lava. Tematisk meget bra spill, hvor du svetter når lavaen strømmer inn i byen og du må velge hvem du skal redde og hvem du skal ofre. Og ikke minst gleden når du kan sende dine motstandere i vulkanen.

Sveinmain slet med å få inn familiemedlemmene sine og hadde desidert minst folk i byen. Likevel klarte han å unngå sisteplassen med et nødskrik. Seieren skulle stå mellom Vegard og Melanie, hvor Melanie reddet flest og kunne feire med et avkjølende kveldsbad istenden for i lava. 2. Vegard, 3. Sveinmain, 4. Robert.

På det andre bordet ble Twilight Inscription spilt. Spillet bar preg av at alle hadde sine egne tusjer og tegnet ulike mønster på brettet de hadde foran seg. Dette gav tydeligvis poeng på mange mulige måter og spillet var meget godt likt av samtlige. Josef dro det hele i land og vant, foran Graham, Afro og Takras. Spacetema blant spacegutter er god butikk, og ingen Hollender eller Sveinmain som ikke så sammenhengen mellom det å kjøpe monstre og kjempe mot de.

Sveinmain, Vegard og Robert tok en siste kveldstur til The white castle. Dette 9 trekkspillet hvor alle velger en terning, og gjør det beste ut av det, og helst bedre enn sine motspillere. Har også kommet med en utvidelse, men 9 trekk holder i massevis. Det ble en jevn batalje, hvor Sveinmain tok det hele i land, hårfint foran Vegard og Robert.

Alt i alt en meget kjekk kveld og tidlig oppstart må bli regelen og ikke unntaket fremover. Gleder meg til neste samling på Frivilligsentralen på Jørpeland. Welcome:-)

4 spillere møtte denne mandagen, og da var det lettere å velge spill. Men i påvente av flere tok vi en runde med Knizias Winners Cirkle – en oppjazza utgave av klassikeren Royal Turf. I WC skal en en satse på 3 hester og prøve å få disse på de 3 første plassene i mål. En skal også unngå sisteplassen. Ulikt Royal Turf, så stiller hestene opp i en planlagt rekkefølge, og kortene varierte mer i forhold til styrker og svakheter på hestene. Ellers var det helt likt, med også en juksesatsebrikke med verdi 0. Vi kjørte en runde denne mandagen og Sveinmain fikk inn alle sine 3 hester på de 3 første plassene, og fikk seierskransen rundt hodet og kunne vrinske som Rex Rodney.

Så til kveldens hovedrett – Space Rase, må ikke forveksles med den hurtigere spillet SpaceBace. Takras hadde tatt med egen matte, og romskipene var nesten ekte vare. Her skulle stormaktene Kina, Sovjet, EU og det private foretaket Musk Company ta opp jakten på hegemoniet i verdensrommet. Det var ulike måter å score poeng på og lå du sist fikk du en fordel om du havnet der den foran deg sto. Da gikk du foran. Og den som lå sist flyttet alltid først, på den måten var det mulig å jevne spillet litt ut. Sveinmain fikk en kjempefordel til å begynne med med å tapetsere hele første romprosjekt med sine brikker. Så tok de andre opp jakten.

Sveinmain fryktet Graham, men Josef og Takras var også sterke. Men han saboterte Graham, og det gjorde at spesielt Takras kom sigende runde for runde og til slutt kunne runde Sveinmains romskip med 2 flytt og vinne heile skiten. Flotte komponenter, kanskje litt tørt tema, men det fungerte godt, selv om reglene var litt halvkompliserte.

Som en avslutter på kvelden fant Takras frem Star trek Missions. Har fikk alle 7 kort og skulle prøve å score mest mulig poeng på hvert kort. Kortene gav fordel for hvilke andre kort du hadde på hånd, men det var mye mer enn noen fargekomboer, for de måtte ha riktig yrke, riktig fraksjon og rett ja, en tredje ting for å få disse poengene. Takras scoret brukbart på 3 kort. Sveinmain på 4. Josef på 5 mens Graham fikk makset poengene på alle sine kort, slik at de hadde en kombo. Imponerende!!!

En trivelig kveld var over, og vi håpet godvær og ferie holdt seg såpass unna så vi kunne møtes igjen neste mandag.