Preikestolen Gamers
Norges mest aktive brettspillklubb på nett!
Året er 1077 – Castle von Loghan
Etter en biteliten oppfordring tok Knut grepet og åpnet dørene for en lørdagsspilling på kort varsel. Vegard og Takras stilte gledelig opp, og det var dags (eller kvelds) for litt tusser og troll!
Men aller først, en liten utfordrer til Codenames. Et nytt spill fra Outland Forlag som heter Cross Clues. Alle er på lag, alle skal gi hint, og det er et rutenett som skal fylles med kort. Og sleng inn et timeglass på 5 minutt, så har man et ganske gøy spill, hvor spillerne kommer mer og mer på bølgelengde fra spill til spill.
Første runde gikk skeis, og vi klarte bare 5 riktige av 16 mulige. Andre runde var noget bedre, da var vi på 11. Så tredje runde klarte vi alt sammen med tid tilgode. Det var på standard vanskelighetsgrad.
Kjekt spill, veldig enkelt å lære, men akkurat med Codenames og norsk: hvor går grensen fro sammensatte ord? Vi ble enige om å bare begrense så godt vi kunne, og hadde flotte runder. 8/10. Glemte helt å ta bilder!
Dags for hovedrett. I frykt for Terraforming Mars hadde Takras med seg en hel sekk full av såkalte «Takras»-spill. Valget falt på et nytt et, som sikkert veier 4 kilo: Castle von Loghan. Dette ble Kickstartet for 3 eller 4 år siden, og har endelig dukket opp på døra.
Vi er agenter i et tidsreisende agentur, og blir sendt tilbake til året 1077 for å stoppe Loghan, en slemming som endrer fortid og nåtid for egen vinning og ikke bryr seg om liv som endres og går tapt. Vi er alle på lag, men spiller svært forskjellige figurer med egne egenskaper og kort.
Allerede fra første setning skjønner vi at agenturet holder ting skjult for oss, men det er også naturlig at vi ikke får vite alt. Alle har samme mål: stoppe Loghan. Det er lettere sagt enn gjort.
En av verdens rikeste og mektigste menn står som en enkel gartner utfor dette slottet, og oppfører seg som han ikke vet annet. Vi deduserer at han blir tvunget til atferden, og spiller med. Like etterpå blir vi angrepet av ulver, og helt spesielle og mytiske monstre.
Kampene er harde, men tøffe. Vi brukte litt tid på å komme inn i flyten og slå opp i reglene, men etter noen få kamprunder, begynte ting å sitte godt. Ting ga mening, og monstrenes oppførsel, for ikke snakke om våre agenters egenskaper, kom godt frem.
Det tok ganske lang tid, men vi syns alle det var en gøy opplevelse. Mot slutten gikk det heller dårlig. Vi klarte bare å redde en av to nøkkelpersoner, før vi ble slått til døde av alskens monstre.
Må nok finne en FAQ eller tilsvarende til neste gang, noe undertegnede håper blir snart, for dette var kjekke saker. 8/10.
Preikestolen Gamers 