Preikestolen Gamers
Norges mest aktive brettspillklubb på nett!
Senji knakk 6er koden!
Sveinmain hadde invitert til samling, men han kom forseint til sin egen Grotte og gikk glipp av at de 5 andre(Marion, Robert, Pift, Daniel og Rune) som hadde kommet, fikk en runde No Thanks. Pift mente det var et tullespill, men Robert tok det på stramme alvor og klarte å ta hjem seieren denne gangen. No Thanks er nok dypere enn en tror!!!
Så til det tilbakevendende spørsmålet: Hva skal spilles med 6 spillere? Sveinmain hadde forberedt Senji – et spill kun spilt en gang i PG for over 5 år siden som fikk en lunken mottakelse og hadde siden stått i hylla. Noen suksesskriterier har spillet: 1. Det takler 6 spillere, 2. Det inneholder forhandlinger, 3. Det inneholder krig, 4. Det inneholder Set Collection, men er det bra? Når handlingen i tillegg er knyttet til Japan og at Shogunen i er syk og leter etter en ny hersker over landet så kanskje. Hans utsendte, Emperoren, vil hver runde besøke den som til enhver tid leder den runden og gi vedkommende fordeler. Den som leder får velge rekkefølgen på alle handlinger, noe som gjør at vedkommende kan styre spillet. Rådet fra spillskaperen er enkel: ikke la noen lede for lenge, da vinner vedkommende!
Robert kjørte seg selv elegant i ledelsen, og fikk æren av å snu timeglasset som innledet vinterfasen som gir alle 4 minutter til rådighet til å forhandle med de andre spillerne. Spillerne kunne nå utveksle familiemedlemmer, støtte hverandre i krig, og bestemme hvem en skal handle varer med. Litt kaos første runde, men alle forhandlet og inngikk avtaler, byttet familiemedlemmer, skip(handel) og krigere som støttet hverandre.
Så kom våren, skal en sette ut 2 tropper på kartet, forflytte tropper og krige, eller høste 2 handelskort pr. distrikt en kontrollerer? Når alle har bestemt dette skjult i distriktene, kommer sommeren og de skjulte brikkene skal nå den som har besøk av Emperoren bestemme hva som skal snus først og sist. Blir et distrikt erobret før vedkommende skal høste, så mister en denne muligheten. Robert styrte dette til sin fordel og fikk kjapt en alliert i Marion. Disse fikk tittelen prinsen og prinsessen av Senji. Vi andre ble sjanseløse tilskuere, enn så lenge. Krig ble det når tropper møttes, og angriperen får dobbelt så mye hvis han vinner enn hvis forsvareren klarer det. Derfor lønner det seg dermed å angripe. Ett terningkast med 9 terninger bestemmer det hele på en fiffig måte, og taperen taper alle styrkene sine. Rune var den mest krigshissige og istedet for å styrke troppene sine angrep han. Det ble etterhvert blodig. På høsten skal alle veksle inn kortene sine i poeng og bytte kort med de en har lov å bytte med.
Årene gikk og Robert satt fortsatt på tronen. Rune ble svakere og svakere, og det hele resulterte med et ekte kamikazeangrep på Marion med en tropp mot Marions 3. Etter 2 uavgjortresultater, klarte Marion som var tom for forsterkninger å vinne over Rune som ikke hadde forsterkninger i det hele tatt. Dermed var Rune uten tropper. En buss som snart gikk og en katt som skulle ha mat, og tapt ære gjorde at han forlot spillet. Vi andre fortsatte…
Robert ble etterhvert veldig dårlig likt blant oss andre(unntatt Marion), og i tillegg ble han grådig, for grådig. Han høstet i sine 2 distrikter istedet for å få inn tropper. Sveinmain så sitt snitt i å angripe han fra 2 land. Begge angrepene lyktes, og siden forsvareren mister alle sine tropper i det landet som taper sto plutselig Robert uten tropper og land. Stenmingen var fantastisk, Robert var skikkelig snurt og kunne ikke forstå at alle ville ta han, til jubel fra oss andre. Som straff, drepte han Sveinmains svigermor(utvekslede familiemedlemmer), og innkasserte 8 poeng mens Sveinmain mistet 4 poeng. Regelheftet måtte finleses. Var han ute av spill, eller kunne han komme inn igjen i spillet? Ved å ofre 18 poeng kunne han få seile inn i det japanske farvannet med 6 tropper. Slukøret gjorde han det, men det kostet tronen og ledelsen. Daniel snappet denne, med Sveinmain på slep. Daniel var virkelig i støtet og i høstfasen kunne han veksle inn handelskortene han hadde samlet lenge på og fikk hele 24 poeng og vi var i siste runde da det magiske tallet 60 var passert. Sveinmain prøvde å utligne forspranget med kom for langt bak. En ikke veldig blid Robert endte sist! 1. Daniel 66p 2. Sveinmain 56 p, 3. Marion 45 p, Pift 34 p, 5. Robert 31 p, 6. Rune DNF.
For første gang på lenge, leeenge hadde vi en skikkelig aftermatch i PG etter et spill var ferdig. Vi hadde en 20 minutters herlig diskusjon mens vi ryddet spillet om hvem som burde gjort hva og hvorfor Robert ble slaktet av brettet som Emperor. Robert minnet mer og mer om Magnus Carlsen – når han taper, men ble sittende. Hvilken farge var det en fordel å starte med, og hvorfor vant Daniel? Kjempemoro!!!
Senji ble godt likt av alle, bortsett fra den dårlige taperen – Robert selvsagt! Liker det nok bedre neste gang, for dette må vi få på bordet igjen. Det var skikkelig gøy!!!
Nettbutikker
Brettspillanmeldelser
- Pimpe opp spill – og Stationfall
- Sjakk er ikke et bra brettspill
- Den ene unnskyldningen hvorfor du beholder et spill
- Utvidelsesutmattelse
- MidWinter 2023 – Oppsummert!
- Skammens hylle – the shelf of shame!
- Nemesis – Før du kjøper: la oss snakke om utvidelser
- En (ikke-)toppliste over spill fra 2022 – del 1
- En (ikke-)toppliste over spill fra 2022 – del 2
- 10 spill for de minste barna sammen med voksne
Preikestolen Gamers 