Preikestolen Gamers
Norges mest aktive brettspillklubb på nett!
Kjemper og vikinger i Marogs Rike
En sykehusoperasjon senere og Marog ble nærmest innlagt i sitt eget hjem på grunn av ettervirkninger av operasjon. Og med en slik husarrest så klør det ekstra godt i fingrene når det gjelder brettspill. Så derfor ble det ekstra spilling denne lørdagen. Men lørdag er som kjent en meget dårlig dag for PG-ere, og bare Takras møtte opp. Men! Han hadde med seg to helt uprøvde spill i PG. Et meget vakkert spill og nok et viking-spill.
Hovedretten var så fristende at vi hoppet rett over forrett. Giants skulle prøves etter Takras hadde forhåndslest reglene. Reglene er meget enkle og virker logiske. Giants foregår på Påskeøya, du det, den med de store steinansiktene. Her er det 3-5 stammer som skal konkurrere om å bygge flest og størst statuer rundt omkring på hele øya. For å gjøre det, må vi hugge stein, felle trær og trene arbeidere.
Og det er ikke måte på hvor mye trær vi skal hugge. For å få transportert disse massive og tunge steinene kan vi bruke rå arbeidskraft. Men det finnes en snarvei: nemlig tømmer. Ved å rulle steinene på tømmer så sparer vi mye arbeid, og kan bruke den kraften et annet sted. Og stammene hjelper hverandre gladelig, så lenge de får litt poeng for strevet, selvsagt.
I begynnelsen av spillet har hver spiller lite tilgjengelig av både arbeidskraft og «penger». Men det er uansett nok til å få reist opp en statue eller flere sålenge vi samarbeider. Ingen kan nekte andre spillere å ta ibruk dine arbeidere sålenge de er plassert på brettet, men til gjengjeld får du poeng, så som oftest hjelper man mer enn gjerne til, selv om man ikke har noe valg. I første omgang fikk både Marog og Takras reist opp hver sin statue. En markør fra hver spiller legges under statuen med bildesiden ned, slik at man må huske hvilken statue som er hvilken. For oppå statuen kan man nemlig sette på en hatt. Og da er det flaut å sette hatten på feil statue. Marog lo høyt da Takras sa at han hadde glemt hvilke av de 5 statuene på brettet som var hans. Takras brukte en tavle på å kikke under en statue og fant en av Marogs. Da visst han at naboen var hans egen. Men Marog gjorde nemlig en feil, og satte en hatt på en av Takras’ figurer, og da måtte både Kaoleena og Takras le høyt, for begge visste hva Marog hadde gjort. Men det var ingen bevis, for spillet var langt fra over.
Men før vi kom særlig langt, meldte Bjørg – ei venninne av Kaoleena – at hun òg kunne vær med. Vi spilte en siste runde, og Bjørg ankom Marogs Rike. Opptellingen viste seg i favør til Kaoleena, men etter hver som vi gikk rundt øya, så kom det poeng til både Marog og Takras. Og endelig fikk Marog se at han hadde brukt masse ressurser på å gi Takras poeng. En enkel sak å huske statuer, men så snart det popper opp flere statuer som ligner på hverandre på rekke og rad, så glemmer man fort.
Poengscoringen er tapt, men plasseringen ble 1. Takras, 2. Marog, 3. Kaoleena. Giants var et flott og logisk spill, og må prøves en gang til, og da må det spilles ferdig.
I stedet for å begynne på nytt gikk vi over til neste rett. I Åsgard skulle vi ha vikinger som hadde kommet fra Valhalla eller Midgard. Men det som var det viktigste var å få dem tilbake til Midgard slik at de kunne gi oss poeng. Ja, det er litt av hvert å holde styr på i Walhalla, men det kommer seg fort.
I spillet har vi 3 enormt lange halvøyer. Hver halvøy er tilfeldig bygd opp og har fått poengbrikker tilfeldig lagt ved endene sine. Med drageskip skal vi bemanne dem med våre egne vikinger og kanskje en annen spillers viking, deretter seile ned fjorden og komme så nært fastlandet som mulig. Når enden er nådd, håpper vi av skuta og plyndrer halvøyene! Det er en enkel jobb, men skal vise seg å være så langt fra fredelig som man skulle ønske. Dette er tross alt vikinger på tokt!
Første runde gikk til å forstå sammenhengen mellom Valhall, Åsgard og Midgard. Forstå hvordan kamp fungerte og forstå hvordan man fikk flere vikinger på hånd (Midgard) til neste runde. Første runde var med andre ord ganske fredelig. Med bare to runder igjen så var det en annen sak. Vikinger ble plassert ut strategisk, og krig ble valgt med omhu. For å få poeng i spillet må man nemlig ha flertall av vikinger pr. halvøy, eller jakte på dyr for å sanke poeng direkte. Men ved å vinne krig i Midgard så ble det mindretall i Valhall, som igjen gir mindretall av vikinger neste runde og på sluttpoeng.
Kampen var ofte mellom Kaoleena, Bjørg og Marog. Takras hadde hver runde sikret seg fin majoritet på halvøya som ga mest poeng, men lite poeng på de andre to halvøyene. Gårdsbruk tilhøre Bjørg, mens Kaoleena hadde fått mange engangspoeng ut fra jakt. Marog holdt ledelsen godt med majoritetspoeng flere ganger, enten som 1. eller 2.-plass. Men siste runde skulle vise seg å holde flere overraskelser.
Marog hadde nemlig holdt skjult noen bonuskort som ga han flertallspoeng i halvøyene med mest poeng. Dermed hoppet han glatt forbi det vi trodde var trygge plasseringer. Men Bjørg hadde også et ess oppi ermet, og fikk mange poeng på gårdene sine. Plutselig hadde hun veldig mange poeng, og fikk i tillegg poeng i Valhall. Dermed ble hun en skikkelig viking denne kvelden, og tok sportslig imot utfordringen med å etterligne mannen på eska i seiersbildet!
1. Bjørg 67, 2. Marog 59, 3. Takras 56, 4. Kaoleena 51
Som avslutter ble det selvsagt en runde 7 Wonders. Taktikken blir forskjellig fra gang til gang i dette fantastiske spillet. Selv om vi bare var 4 spillere så er det like vanskelig å skrive referat fra spillet, fordi det er vanskelig å følge med på hva de andre spillerne foretar seg fra runde til runde.
Ikke overraskende måtte Bjørg referere ofte til handouten når det kom nye kort i hver tidsalder, men hun kom seg fort inn i spillet, og holdt tilbake kort ved å selge dem eller bruke som undre i stedet for å sende videre. Kaoleena hadde en klar strategi og samlet på grønne kort. Med et under som ga valgfri grønt kort og et laug som gjorde nettopp det samme, så fikk hun sanket inn voldsomt mange poeng på disse kortene. Men i de andre grenene var hun ikke fullt så heldig, så det kunne fort slått feil.
Nettbutikker
Brettspillanmeldelser
- Pimpe opp spill – og Stationfall
- Sjakk er ikke et bra brettspill
- Den ene unnskyldningen hvorfor du beholder et spill
- Utvidelsesutmattelse
- MidWinter 2023 – Oppsummert!
- Skammens hylle – the shelf of shame!
- Nemesis – Før du kjøper: la oss snakke om utvidelser
- En (ikke-)toppliste over spill fra 2022 – del 1
- En (ikke-)toppliste over spill fra 2022 – del 2
- 10 spill for de minste barna sammen med voksne
Preikestolen Gamers 