Preikestolen Gamers

Norges mest aktive brettspillklubb på nett

En aften i Ken Follets ånd

Posted by preikestolengamers den 12. juni 2010

Denne første sommerbrettspillsamling i PG skulle dedikeres til den verdensberømte forfatteren Kenn Follett. De som ikke klarer bøker på over 1000 sider, kan også kose seg med to gode brettspill. Stormenes Tid (Saulen der Erde) har klart å engasjere mange brettspillere verden over. Nå skulle PG-gjengen teste oppfølgeren som Hollender hadde skaffet seg i hjemlandet.
Vegard og Hollender hadde startet med et kjapt tomanns-spill: Reeperbahn. Hver spiller representerer en bar som slåss om viktige gjester mot den konkurrende baren på andre siden. Gjestene ble flyttet fram og tilbake. Etter en del trekk var Hollender mest heldig med å få champis Charlie inn i kaffeen.

Neste spill var Brug naar de hemel eller World without End, basert på en Kenn Follett roman. Black Ant hadde lest boka, mens Hollender hadde spilt spillet. Spillmaterialet ser vakkert ut, men det kan virke litt omfattende når man prøver å forstå virkningene. Heldigvis er reglene forholdsvis lette, slik at Hollender gav en rask innføring i spillet. Kort sagt følger man bokens hendelser, sanker poeng i Kingsbridge og man prøver å vise kirken, innbyggere og kongen tro og innsats. Spillet består av fire kapitler som inneholder hver 6 hendelser. Man har 12 actionkort, hvor av man kun bruker 6 hvert kapittel. Etter disse 6 hendelsene må man gi 2 fromhet til kirken, 2 korn og betale skatt til kongen. Hvis ikke mister man poeng og kan man bli straffet neste runde. Hvert hendelseskort har 4 hjørner som bestemmer spillernes inntekt denne runden, mens en pil angir hvor langt man kan flytte gunststeinen som gir startspilleren en ekstra fordel. Ved å snu kortet påvirker man både egen inntekt og hva andre får denne runden. Så spiller alle turvis et kort ut og legger ett kort med billedsiden ned. Temaet kommer sterkt fram som kamp for tilværelsen, for negative hendelser ødelegger lett planene. Timing og prioritering av kort er harde nøtter. Likevel spilles WwE lett.
Vegard og Hollender bygget og skåret poeng, mens Black Ant ble liggende bak en lang stund. Vegard mistet poeng og en handling neste runde, Hollender måtte jobbe hardt for å få tak i penger, slik kom Black Ant tilbake i spillet. Vegard satset på husbygging kombinert med pakt (leie-inntekt), gav ham dette nødvendige varer. Når han i tillegg spilte privilegium-kortet, doblet han disse inntektene runden etter. Etter kapittel 2 utbrøt pesten i Kingsbrigde. Rask ble innbyggere syke, men ved hjelp av samlet medisinsk kunnskap kunne disse helbredes. Det hele ble en tett løp, helt til kapittel 4. Rett etter at Black Ant hadde helbredet noen syke og fått 6 poeng, ble byportene åpnet og pesten var over. Synd for Hollender og Vegard, men til stor glede for Black Ant. De to førstnevnte forsøkte å skåre noen poeng med byggeaktivitet, men klarte ikke å innhente Black Ant som klarte å unngå straffer.

1. Black Ant 53,5 2.Hollender 44 3.Vegard 42,5

Tross noen tilfeldigheter er World without End et underholdende spill med en behagelig spilletid. Selv om vi alle syntes at Stormenes Tid er ett bedre spill hvor man kan tenke mer langsiktig.

Saulen der Erde tok oss tilbake til tiden før katedralbyggingen. Som forventet ble det harde kamper mellom spillerne. Black Ant startet offensivt med 2 menn i priori den følrste runden. Hollender fikk i runde 2 tak i Prior Phillip som gir ekstra poeng når man plasserer byggmestere i priori. Vegard og Black Ant kalte seg for ofrere hver gang de satte sine menn i priori for å stoppe Hollender. Sannheten var at de bogså trengte poeng selv. Med en god tilgjengelighet på byggmestere ble det ikke vanskelig å få noen gode poengsankere der. Hollender satset på stein, Black Ant fulgte denne ideen, mens Vegard fikk tak i glassblåser som gav 6 poeng hver runde. Vegard hadde fullkontroll på plassering av byggmestere siden han hadde meste penger. Hollender hadde tatt ledelsen, mens særlig Vegard fikk poengsummen sterkt økende hver runde. I den siste runde var det bare et steinkort i spillet og med Vegard som startspiller forsvant det kortet raskt. Black Ant og Hollender måtte nå satse hardt på andre skåringsmåter. Hollender fikk tak i ett 8 poengskort, mens Vegard tok det mest verdifulle kortet. Black Ant stoppet opp uten stein (og penger), mens Hollender og Vegard fikk henholdsvis 16 og 17 poeng i den siste runden.
1. Hollender 56 2.Vegard 50 3. Black Ant 47

Black Ant ville ta kvelden, men kunne sjarmeres med en runde Dominion Intrigue. Ti kort ble trukket. Med mange 4- og 5 kort på brettet ble pengene viktige. Bare ett attack-kort i spillet: Torturer. I tillegg var det Black Ants yndlingskombinasjon Duke og Duchy med.
Dekkene vokste raskt. Hollender hadde to runder bare et kort på hånd, på grunn av to torturerkort i samme runde. Likevel klarte han å kjøpe det ene ettter det andre 6-kortet. Spillet går av og til så fort at man nesten ikke får med hva andre kjøper. Da Hollender kjøpte det siste 6 poengs-kortet var spillet over. Duke og Duchy var også tomme, men de var fordelt mellom Vegard og Black Ant (trodde Hollender). 71 poeng minus et curse-kort var Hollender fantastiske skåre. Vegard hadde 52, mens Black Ant fremdeles telte poengene sine. Etter en fintelling kom han takkket være Duke/Duchy på hele 74 minus et curse-kort.

En Kenn Follett kveld, supplert med noen andre korte spill ble avsluttet med en tradisjonell video:

http://www.youtube.com/get_player

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

 
%d bloggers like this: