Kake! Kake! Enda mer kake! En myriade av kake ventet på PG-ere som kom til Peters fest i går. Mange naboer og venner møtte opp, men for Peter på mandag er det én ting som får prioritet, nemlig kos med spill. Og spesielt når han har med seg et helt nytt et! Power Grid: The First Spark. Men det var ikke så mange som hadde møtt opp ennå, og med Skillz og Takras som spiste kake og sosialiserte seg med foreningen på kjøkkenet, fant Peter opp et av sine yndlingsoppvarmere, nemlig Quoridor Kid! Med tidligere prest Geir som ekstra deltaker i dette ekstremt tunge og langvarige spillet (les: ironi), så var vi fire rundt bordet. Geir var meget kjapp i sette en blokkade mot Takras, som tok dette personlig, og gikk til hardt angrep tilbake. Men Skillz hadde andre planer, og satte en stopper for alle andres planer ved å blokke veien totalt den ene retningen. Peter hang fast i en krok, og Geir hadde ikke kommet i gang. Skillz hadde klar bane og forstod godt nytten av sine vegger, som han sparte lenge på. Skillz kom i mål, bare ett hakk før Geir. En fin oppvarming for de små grå.
PG’s fra nå av «Grand Old Man» Peter rundet et halv århundre denne dagen og hadde i den anledning fått en avart av verdens beste spill (kan diskuteres) gjennom tidene – Powergrid First Sparks i presang fra PG. Mannen hadde gjort jobben i uken siden overrekkelsen (lest reglene) og i dag skulle spillet testes.
Skillz gjemmer ting i hendene sine?
Greit oppsett, grei regelforklaring og få ting som måtte avklares underveis. Alle trakk sin tur og Skillz sikret seg «Fire» som er teknologi og som gjør at maten din aldri råtner og at du kan skjule hvor mye mat du har for de andre. Det er ikke auksjon i denne varianten, men han som leder må legge ut en ressurs eller teknologi og den som ligger sist får velge om han vil ha den eller ikke. Hvis ingen vil ha den må den som valgte den ta den selv.
Peter og Ant la ut to klanmedlemmer i første runde, mens Saulius og Skillz nøyet seg med en hver. Rekkefølgen er svært viktig også her samt å balansere teknologi og mulighet til å samle mat med antall klanmedlemmer en setter ut på brettet. Timing og kontroll på sultne klanmedlemmer borger for suksess.
Saulius, Peter og Ant kjørte seg oftes ned på mat for å unngå at for mye råtnet mens Skillz slapp å tenke på dette. Ant gjorde en tidlig tabbe som gjorde at han slet lenge og han klarte aldri helt å komme inn i spillet igjen. At Saulius unnlot å ta en ressurs han trengte slik at Ant ble sittende med et han ikke fikk bruk for var også BAD for han. Skillzs fosset fra og Saulius og Peter hang på så godt de kunne, men seieren var aldri truet og Skillz kunne som første mann i PGs historie titulere seg som First Sparks seierherre.
Som med Luna sist foreslo Ant en umiddelbar revansje da det ofte er greit med en ny umiddelbar runde når et helt nytt spill introduseres. De andre var ikke sene om å gi sin tilslutning og dermed var vi i gang igjen. Skillz trakk nok en gang vinnerloddet og sikret seg «Fire» i første omgang. Han gjorde derimot så en tabbe ved ikke å sikre seg råstofftilgang i neste runde, noe som gjorde at han kom bakpå og aldri fikk tatt seg inn i tide og tatt igjen de andre. Slik går det med sultne teknologifriker. Saulius startet på samme side av brettet som Ant men gikk mot Peter. Lur som han var så la Saulius ut en ressurs som Ant kunne tatt (fordi han var den eneste som hadde klanmedlem på bjørnebrikken) og som han selv ikke trengte.
Skillz åt seg til seier første omgang
Men Ant kunne ta andre også så som takk for sist så var Ant så grei at han lot Saulius få kortet under sistnevntes høylytte stønning og sukking (he he he). Peter hadde ei knallrekke på bærsanking i gode kurver og høstet masse ressurser her og også på noe fisk etter hvert. Ant kjøpte plogen og satset på dyrking i stor skala og dro inn 12 ressurser på dette hver runde uten å slite med ressurstilgangen. Skillz lå milevis bak, Peter forsøkte seg på å løpe fra – kombinert med teknologi som gjorde at han ikke måtte ta førsteplassen mens Saulius og Ant la seg i midten,
dog med Ant på førsteplass på rekkefølgeskalaen. Alle var sikre på at Peter skulle dra seieren i land før siste runde. Først bygde Skillz det han hadde igjen, så klarte Saulius noen før Peter
brukte alle sine gjenværende mat til å bygge ut to medlemmer og runde 13 stk. Spørsmålet var nå om Ant kunne forsere steinmurer og okkuperte områder og få inn tre klanmedlemmer. Siden han hadde teknologien (Speech (tale/diplomati)) som gjorde at han kunne betale mindre i okkuperte områder så klarte han det og satt igjen med en mat til overs. Siden mat er tie-
breakeren ved like mange klanmedlemmer dro han derfor hårfint i land seieren frem for jubilanten noe som selvsagt gjorde seieren ekstra sødmefull.
Og Ant tok en overlegen seier i andre omgang
Powergrid First sparks er en flott variant av grunnspillet. Det mangler litt på spenningen og kanskje er det litt høyere grad av tilfeldigheter selv om det er vanskelig å peke på årsaken til det. Men som variant er det et fremdragende spill som er veldig spillbart og som til og med kanskje main kan like….
Flotte komponenter, dog mørkt bilde
Med to helt nye spill denne kvelden var det harde valg å gjøre. Takras hadde med seg deluxe-utgaven av Discworld: Ankh-Morpork, og Peter hadde med seg et helt nytt Friedemann spill. Takras hadde meget lyst til å prøve dette nye underet, men også å vise frem det flotte Discworld-spillet. Med 8 deltakere denne kvelden, ble det altså todelt. De flotte komponentene fristet stort, og Sveinmain, Tineulty, Metallurgen slo seg ned sammen med regelleser Takras.
Overlegent tap til Sveinmain
Reglene i spillet er enkle, og kortene taler for seg selv. Dette er et flott gatewayspill med mange tilfeldigheter og skjulte oppdrag som gjør at alle kan delta og vinne. Målet med spillet varierer. Det finnes 7 rollekort, og disse har hvert sitt seiersvilkår. Det ene handler om å ha kontroll på x antall områder. Et annet skal du spre undersåtter ut i x antall områder. Og et spesielt kort gjør at dersom trekkbunken blir tom, er rolleholderen vinneren. Men hvem har hva, og er alle kortene i spill?
Tineulty overrasket stort og fikk kjørt ut alle 5 kortene sine i første omgang. Takras stjal penger fra Sveinmain som akkurat hadde tjent de opp. Metallurgen stjal enda mer fra Sveinmain, og plutselig var en kamp mellom dem to i gang. Takras hadde god kontroll på spillet og kortene sine, og fikk ut det første huset etter et par runder. Tineulty fulgte etter, men Takras kjøpte henne ut senere. Pengestrømmen hos Sveinmain var i stå, han fikk ingen penger han fikk lov til å beholde. Metallurgen og Takras tok dem hele tiden. Han fikk endelig opp et hus, men det forsvant grunnet en mystisk hendelse hvor en drage var involvert. Så fikk Takras sitt tredje hus, og ingen klarte å stoppe ham. Metallurgen hadde en hard kamp mot Sveinmain, og satt undersåtter overalt hvor Main hadde sine. Det var liten tvil over Mains mål. Plutselig hadde Tineulty kontroll på 4 områder hvor hun var alene, og ingen la merke til det. I siste øyeblikk ble hun forhindret, men det skapte en ekstra trøbbelmarkør som gjorde antallet til mellom 7 og 9. Trekkbunken nærmet seg slutten, og Takras hadde nesten klart å få 50 penger, med hele 4 bygg og en hel dollar ekstra. Enerådende byggmester i kveldens Discworld. Men trekkbunken gikk tom grunnet en hendelse, og spillet ble slutt. Tineulty avslørte sin Commander Vimes, og tok seieren! Og da hjalp det ikke at Takras hadde mest poeng, for det betød ingen ting.
Discworld er ikke for hardcore gamere som ønsker et hardcore spill. Dette er et avslappende spill med mange valgmuligheter hver runde, men også hvor alt kan skje før det er din tur igjen. Har man først spilt deluxe-utgaven, vil man ikke tilbake til den “vanlige” utgaven
Valgets kval. Allerede et av kortene som var ettertraktet
Gnist-gjengen tok en runde til, etter endelig å ha forstått flyten i spillet. Spillet ga mersmak, så da ble Discworld-gjengen klar med et nytt spill. Plutselig slang Takras opp Ascension på bordet. Spillet med ganske unik grafikk fra artist Eric Sabee. Det ble spilt med alle slags promoteringskort og 4 spillere, med en blanding av originalen og første utvidelse. Reglene er kjempeenkle, og det er bare litt tekstlesning som må til for å få en kontroll på hva kortene gjør. Det er viktig å bygge opp en god deck, og kvitte seg med overflødige startkort. Takras fikk tak i Leprechaun tidlig, og fikk derfor tak i noen Pot of Gold og ekstra seierspoeng hver runde. Takket være andre Lifebound-constructs, var det mange handlinger for ham hver runde. Metallurgen merket at han hadde glemt å kjøpe inn Heavy Infantry, og dette var en stor ulempe da midten stort sett inneholdt monstre. Og litt til monstre. Tineulty drepte noen av disse, og fikk stadig Takras til å miste constructs. Sveinmain hadde lite problem med dette, da han var uten constructs i halve spillet. Men etter hvert fikk han i gang motoren sin, og gjorde noen gode handlinger som ga ham gode kort og seierspoeng. Takras gjorde sin siste handling, for Tineulty tok den siste seierspoengene, og Takras var startspiller. Sveinmain tok en dyr mechana construct som ga mest poeng, og så var det telling. 1. Takras 81, 2. Sveinmain 63, 3. Tineulty 61, 4. Metallurgen 59.
Å, så skummel!
Med magene fulle var det dags for kveld, og klokken var ikke 23:30 engang! Må nesten være ny rekord for PG. Litt sosial prat og planlegging, så var kvelden komplett. Peter fikk en god bursdag med et lass av kaker og godt selskap, og ikke minst prøvd sitt nye spill hele to ganger samme kveld! Gratulerer med dagen, Peter. Snart er det kaketid igjen, og en rekke med kake etter det!
Hollender House tok imot sine mandagsgjester med sirkelsag og høvelflis. Listing på gang, og Saulius og Hollender var allerede i full sving, og nærmet seg slutten. Peter var på vei, og Oscar og Alfred “kjente lukten” av brettspill fra bagen til Takras. Da var det lite annet å gjøre enn å sette i gang med spilling. Peter kom straks, og vi var 5 mann som ventet på listing som skulle bli ferdig. Tsuro var med, og med mulighet for å velge blant 3 brikker fremfor bare å trekke en, så er det et litt dypere spill enn tidligere. Ikke bare flaks. Ganske tidlig slo Oscar ut Skillz med hodekollisjon, og begge dragene falt i bakken. Peter, Takras og Alfred var igjen. Peter hadde kurs mot Takras, men uheldigvis for ham, så var det Takras som bestemte skjebnen til Peter. Bare Alfred og Takras igjen. Merkelig nok fikk Alfred masse hjelp fra alle andre, mens Takras måtte klare seg selv. Og slik gikk det, at Alfred vant, og det var bare plass til én brikke igjen på brettet. Alfred ble meget glad, og ropte høyt: “Eg vant i spelet, sjøl om eg ikkje forstod det!“. Det ble kveldens sitat.
1. Alfred, 2. Takras, 3. Peter, 4: Oscar og Skillz.
Fremdeles i påvente av hobbysnekkerne, og to små som ennå ikke trengte å gå i sengs, så ble det nok en filler. Takras hadde funnet reglene om symbolene i Zombie! Run for your lives. Dette enkle spillet bygger opp til å skaffe venner og lage fiender enkelt og greit ved å legge kort. Noen kort annulerer andre. Spillet er kanskje et evighetsspill, for kort kan legges til og fjernes så lenge man har symboler og venner. For å få en kortslutter på det hele, hjalp Peter Skillz med å vinne. Som du ser på bildet til venstre, så var det en uhyre forskjell i spillopplevelse, både på tid, mekanisme, utseende og totalt sett. Dette kommer neppe på bordet uten Oscar og Alfred. Vinner: Skillz.
Luna lå på bordet da Hollender endelig kom opp. Sveinmain, Peter og Black var allerede i ferd med å legge alle komponentene på plass. Hollender stod for regelforklaringen. Alle mulige handlinger kan virke noe forvirrende, men med en liten oversikt med god ikonografi er det ikke vanskelig å forstå hva man skal gjøre. Det dreier seg om poengsanking også i Luna. Poeng for å være i nærheten av månepresterinnen og for å komme inn på tempeløya. Sveinmain, som alltid spiller bra i spill hvor man skal innta visse plasser og hvor det er viktig å være først, hadde kjapt fått flere noviser inn på tempeløya. Black Ant og Hollender hadde mistet sine noviser der, mens Peter også sendte sine fortrolige til den hellige øya. Selv om det ble noe tenketid her og der (logisk når man har flere handlinger), gikk rundene temmelig fort unna. Sveinmain fikk nå stabile poeng for både presterinnen og tempeløya. Spillet fløt rolig videre, men så kom runde 5 og den førte til dramatikk. Hollender ville sende en novise til tempeløya fra en øya hvor han hadde et alter. Dette ble raskt stoppet av Main som mente at han hadde blitt nektet til å gjøre dette tidligere. Det ble diskusjon rundt bordet hvordan dette skule løses. Hollender var ikke til stede da Main stilte spørsmål om akkurat dette, men det viste seg at både Peter og BA hadde svart at han ikke kunne bruke denne handlingen med bare en mann. Hollender som hadde flere altere på brettet med bare en mann, fikk nå av flertallet ikke lov til å utføre denne handlingen. Hollender mente at de nå voldtok spillet med denne avgjørelsen og dermed var de siste to rundene for ham meningsløse. En tydelig sur (tips: ikke plag ham i allergisesongen) Hollender førte til stor stemning rundt bordet. Ikke siden den berømte maharadja-kvelden (http://preikestolengamers.no/2007/06/01/fredag-1-juni-ekstraordin%c3%a6r-spillkved-ifm-bas-bursdag/ ) på loftet, hadde folk det så gøy med en irritert spiller til stede. Spillet ble fullført, og Main kunne ikke vise tegn for glede da han satt igjen med den andre ¨illegale¨ seieren på noen få uker. Da spillet ble tatt sammen igjen, kom BA med forslaget om å spille det igjen. Ingen protesterte og så kom det en runde til.
Denne gangen ble det hardere kamp om månepresterinnen. Det samme skjedde på øya. Denne gangen fikk Hollender en del folk på tempeløya, mens Main satset for fult på alterbygging som gir en del poeng på slutten. BA hadde konsentrert seg på å få folk og gjenstander, men Peter planla den neste runden godt. Kjetteren ble flyttet flittig videre for å unngå minuspoeng. Spillet fløt godt (også) gangen, men det kan være tøft å holde hodet på plass når man skal handle. Lett å overse noe eller å få uventet konkurranse. Main og Hollender fik mest framgang i rådet. Etter halvannen time ble det slutt uten noe negativ stemining rundt bordet. Alle trodde at Main ville klare å berge en ærlig seier i havn for han hadde hele 20 poeng for altere og 8 i rådet. Peter og BA måtte passe for de 66 poeng Main hadde, men så hadde også Hollender 66 poeng. Sveinmain var redd for noen tiebreaker, så regelheftet måtte tas fram og tiebreakeren var plasseringen i rådet, og der lå Hollender 2 felt foran Main. Main satt nå igjen med en diskutabel seier og en nesten seier. Stemningen hos Hollender hadde etter en god runde bedret seg. Det viste seg at hvis main ikke hadde passet, hadde han mulig vunnet. Men som i de fleste spill som krever noe mer, skal man også i Luna holde hodet på plass. Black Ant var fortsatt fornøyd med spillet og er sikkert klar for mer.
1. Hollender 66 (10 council) 2. Sveinmain 66 (8 council) 3. Black Ant 59 4. Peter 48
Siden hobbysnekkerne endelig fant seg et spill, hadde Takras en god anledning til å vise frem Alien Frontiers. Utvidelsen kommer snart, så da er det greit om flere forstår grunnspillet før de går løs på utvidelsen senere. Marog, Skillz og Saulius meldte seg. Ville Saulius klare å bestemme handlingene sine denne gangen? I Rullende Frykt ble 8 terninger litt for meget, og tiden halte ut til langt over midnatt. Alien Frontiers skal ta 90 minutt, så alle var spente på nettopp det. Marog ble sist i første runde, men fikk derfor kompensering med drivstoff og malm. Takras begynte det hele, og begynte med å sette en lav standard på malmutvinning, og siste på koloniseringstracken. Alle fikk et nytt skip før Takras gjorde, men det snudde fort. Saulius var først ute med å kolonisere planeten, og startet med midten. En ekstra terning betyr et ekstra valg. Et ekstra valg betyr… mye dødtid. Marog valgte å bruke turene sine på å stjele fra andre og gi til seg selv. Men med hele 3 terninger på denne handlingen, var det lite igjen. Og det ble ikke mange kolonier på denne måten. Saulius var kjapp ute med et par til kolonier, men plutselig hadde han 2 terninger færre, og ofret den tredje selv i forrige runde. Hit the leader! Men da alle var snare til å gjenge seg opp mot Saulius, hadde plutselig Skillz bygget seg opp, og hadde bare én koloni igjen. Marog prøvde å forhindre Skillz ved å stjele hans ressurser. Dette sved, men ville ikke være godt nok. Takras stjal poeng fra Marog og byttet koloniene til Skillz. Ville det være nok? Skillz hadde bare én koloni igjen, og den lå på det siste feltet på kolonitracket. Han mangler bare malm. Malmen var full av terninger, og han hadde ikke nok drivstoff til å veksle til malm. Men en snarrådig Skillz gjorde at han fikk avsluttet spillet, og fikk samtidig flest poeng.
Marog måtte hjem, men ble fristet av et siste spill. Et kjapt spill, ved navn Tsuro. Denne gangen ble det ingen kollisjoner, og å sende seg selv ut er ikke umulig, spesielt ikke når det blir trangt på brettet. Skillz og Saulius røk ut først, derette ble det duell mellom Takras og Marog. Takras hadde stengt seg inn i ett hjørne, mens Marog i det andre. Det var om å gjøre å ikke bli helt låst. Marog fant en finurlig bane å følge, og klarte dermed å sikre seg en ekstra brikkeplass. Da hadde ikke Takras annet valg enn å styrte ut av brettet.
Med en oppløftet stemning kom et av de mest stemningsskapende kortspill i PG på bordet, nemlig Einfach Tierisch. Blackt Ant trengte en kort innføring. Hollender tok tradisjonen tro de første poengkortene. Men de andre lot ham tappe seg for penger, siden den med minst penger blir disket. Etter flere timer intens spilling er det greit å få litt stemning rundt bordet og den tok av da minuskortet kom. Flere mistet nå kostbare pengekort. Black Ant ble skånet for altfor harde budrunder. Hollender tok 10-poeng, men hadde nå bare 25-kortet igjen. Så kom det ett kort som nihiliserte det siste kortet. Hollender ville ha den og måtte by sine siste 25. Dermed var de andre trygge, men ikke alle hadde klart å sanke poeng. Black Ant tok ny rekord i dette kjappe spillet.
1. Black Ant 28 2.Peter 12 3. Sveinmain 2×0 4. Hollender 24 poeng, men disket pga minst (les: ingen) penger
Harde
regelbrudd i
kveldens PG
Tsuro slo godt
an i kveld
“Eg vant i spelet, sjøl om eg ikkje forstod det!” - Alfred
Marog stjal og
stjal i Alien
Frontiers. Skillz
brydde seg ikke
og vant godt!
Siden Hollender hadde hentet et spill for Takras fra det kjente Spillskrinet, ble det naturlig å ta litt spilling på siden. Oscar hadde kjempelyst å prøve The Adventurers: The Pyramid of Horus etter å ha sett bildene fra forrige spilling. Alfred ble også med, og skattejakten var i gang. Det er litt regler i dette spillet, men det er ganske likt over alle områdene. Selv om det er en del å sette seg inn i, klarte guttene å få det med seg. Litt hjelp fra de voksne når det gjelder å telle handlinger du får hver runde, men ellers ganske greit.
Allerede i starten var det stener som falt ved inngangen. Og enda en, og nok en stein. Men skattene skulle vi ha. Alfred sikret seg mange skatter fra grusen i starten. Handlingene ble det ikke mange av, men han var heldig og unngikk både skorpioner og slanger. Oscar svømte blant krokodillene, og hadde nok førstehjelpsskrin til å unngå å bli altfor skadet. Hollender og Takras kjørte relativt trygt løp, men Hollender fikk både skorpion- og slangebitt. Steinene begynte å bli faretruende nærme dommedag, så vi begynte å ta turen ut. Takket være gode terningkast fikk de fleste nok handlinger til å komme seg ut. Alfred, med sine mange kort, hadde bare mange enere, og ikke nok til å ta de som hadde mest. Men det var meget tett. Hollender og Takras var likt med 24. Hollender tok tie-breaker med sin gude-idol. Oscar var like bak med 22, og Alfred 21. Tett kamp, og bare terningkast på skattekistene gjorde at Takras og Alfred ikke nådde helt opp.
The Adventurers kan være et spennende spill, kjapt å lære og kjapt å spille. Hvor lenge tør du gå, og hvor mange skatter tør du samle?
Vi klarte å reise langt nok før hendelsen slo til, og fikk dermed belønning i stedet for straff.
Alfred fant senga, men Oscar var klar for mer. Lord of the Rings, et samarbeidsspill som selv Hollender kan ha glede av. Denne gangen med riktige regler. Begynnelsen var hard, og Moria viste ingen nåde. Her var det sterk motstand og mange kort som gikk til spille. Det ble på ingen måte lettere på neste del, og fellesskapet satt igjen med få kort på hånd. Sauron hadde snart kommet halvveis, og hobbitene var godt på vei. Gandalv kom til unnsetning, og fikk hjulpet fellesskapet tilbake, og forhindret en fæl handling. Neste kapittel var enda vanskeligere. Her kom hendelsene på rekke og rad. Kort ble kastet, Sauron kom nærmere og fellesskapet ble enda mer korrumperte. Men vi maktet akkurat å komme videre. Siste kapittel er selveste Mordor! Her gikk det såvidt et par runder rundt bordet, og vi fikk kastet ringen i Dommedagsfjellet, og seieren ble vår.
En liten sniktitt på Roll to the South Pole er ikke å forakte. Men sniktitt? Ja, det skulle egentlig vært lansert. Men grunnet produksjonsfeil så har spillet blitt “kaldt” tilbake. Det er helt til å få “frysninger” av. Jeg ventet på å motta spillet da jeg fikk melding om mulig feil i produksjon, så da jeg åpnet eska, åpenbarte det seg. 15 helt vanlige terninger. Hva er galt med det, tenker du? Vel, de skulle vært i 3 forskjellige farger. Så det ordnet vi, og fyrte opp med Hollenders ubegrensede beholdning av spill med terninger i seg! Macao var begge enige hadde nok terninger. Men begge hadde glemt at det bare er én av hver farge i Macao, og på langt nær nok til å ha 15. Så blant Hollenders 216 spill, fant vi… Heckmeck! Og … etter mye leting, så ble det Macao som fikk lov til å representere de sorte terningene. De blå hadde vi allerede fra selve spillet.
Dette ble seiersstien til Hollender i 2. omgang
Med litt finurlighet, så fant vi terninger
Hollender gjør sine viktige valg
Med to spillere skal vi plante 4 flagg, og den som planter det4. flagget først har vunnet. For å finne stedet å plante flagg, må vi prøve lykken ved å forske videre på nye og farefulle områder på et kart. Før du går ut på tur, må du velge deg et sett med 6 terninger. Så lenge det er din tur, må du holde deg til de samme terningene. Det er ikke så lett, for du vet ikke hva som kommer i neste rute. Kanskje du trenger en annen farge. Men du kan velge å stoppe, og sette opp telt. Da er det nestemanns tur. Spillet var litt for enkelt. Vi kom oss avgårde 3-4 flak om gangen, og utfordringen kom først da vi ikke hadde riktig farge. Men! Vi hadde fremdeles feil på terningene. Vi hadde vanlige terninger med tall 1-6. Vi skulle hatt 0, 1, 1, 2, 2 og 3. Det hadde forandret spillet betraktelig. Får håpe vi finner en ordning på denne “kjølige” terningproblematikken.
Som avslutter tok vi et gjensyn med The Kingdom of Crusaders fra Russland. Spilt det før, men ikke i PG-sammenheng. Denne gangen med en utvidelse. Utvidelsen gir nye valg og nye muligheter. Hollender hadde misforstått regelen om uavgjort per område, så Takras gjorde seier på 4 av 5 områder. Spillet er nok best med 3 spillere og kanskje 4. Utvidelsen ga ikke mye merverdi for bare 2. Men det er en kjapp filler, spilt på 10 minutt.
Skillz ble litt sen denne gang da ferja besteme seg for å streike på veien. Takras ble derfor også sen, siden sjåføren hans var på vei. Hva er vel bedre enn å tilbringe turen med en online-kamp mellom Takras og Skillz i Ascension på iOS? Ganske så lite, for kaffen ombord er kjempedyr! Ascension spilles på en halvtime, og enda kjappere på iOS da oversikten er genial, og alt blir kalkulert for deg. Du gjør bare de viktige valgene. Det var
Men da de endelig kom til Loftet, så satt Black Ant, Hollender og Saulius pent og ventet. Ingen fillere var funnet frem. Og da var det en forfriskende følelse idet Stormenes Tid fikk støvet børstet av, og utvidelsen for 5 spillere funnet frem. Dette spillet har ikke sett dagens lys på altfor lenge i PG, og alle var enige at dette skulle spilles i kveld! Et av de første og vakreste worker placement-spill som er der ute. Konkrete handlinger, rettferdig trekning av byggmestere og en fin balanse fra start til slutt.
Utvidelsen endrer på én liten detalj i tillegg til å tilføye en del, nemlig den som er først ute med å plassere en byggmester, er også den som får plassert sin tredje byggmester sist. Skillz og Saulius hadde ikke spilt det før, og som vanlig med slike spill er det vanskelig å se hva som er nyttig å gjøre i begynnelsen. Men rundene gikk sin gang, og alle fikk gjort det de ville de første rundene. Pengene var det flust av, og alle fikk poeng. Unntatt Black Ant, som lå litt i etterslep. Men i Stormenes Tid kan man bygge seg opp til en liten poengrunde senere, noe Black Ant også prøvde på. Det var dårlig med nedgangstider, de fleste var gode, og alle endte opp med flere penger og mer metall.
Et fantastisk brett!
Runde 3, og lite poeng foreløpig
Poengfordelingen var knapp. Fra venstre: Black Ant 39, Takras 42, Saulius 43, Hollender 45, Skillz 46
Skillz tok poenget kjapt, og sammen med Hollender lå de begge i tet. Handlingene tok lenger tid, nå handlet det ikke bare om seg selv, men også å forhindre at disse to kjempene skulle få poeng. Skillz fikk gode poeng hver runde på sand, og derfor ble sand-handlinger tatt før Skillz fikk lov til å velge. Hollender hadde en litt mer variert kost, og hadde mot siste runde sikret seg en god mengde ressurser som fikk ham til å få en del poeng siste runde. Takras hadde jevn flyt, men klarte ikke øke profitten.
Zombie! Run måtte selvsagt på bordet igjen da det var flere spillere. Spillet virker fremdeles meningsløst, og Takras gikk ut før han fikk sukk for seg. Nok en gang. Her nytter det ikke å være en dårlig taper, for da kan man fort bli sur når alle går mot deg. I etterkant fant Takras reglene for hva symbolene betød på kortene, så da er det duket for nok en runde med dette kjappe partyspillet. Saulius vant igjen! Resten ble zombier.
Boomtown, siste runde
“BBBBBBOOOOM!”
Skillz vant så mye i kveld at han også vant Memoir ’44 uten at det ble spilt!!
Boom! Sa gåsa. Og da ble tigeren rein. Ferja gikk snart, og Boomtown var akkurat kjapt nok til å ta en spurtgang mot Tau. Borgemesterne ble raskt tildelt, og en saloon ble Skillz gitt. Men Saloon hjelper ikke når ingen får noen inntekt fra gruvene sine. Terningene var imot oss alle. De eneste pengene i spill ble de vi begynte med. Sveinmain endret resultatet på terningene og fikk plutselig inn et hav med cash, nok til å kåre ham som vinner, alle som én. Det ble en lynrunde, for ferja venter på ingen! Til Ryfast blir til, i hvertfall. 1. Main 82 2.Takras 72 3. Skillz 65 4. Saulius 58 5. Hollender 52
Hollender hadde tatt turen til Vegard for å teste Burgen von Burgund. Sist gang det ble spilt i PG tok dette spillet på grunn av en kanskje dismatch med målgruppe mer enn tre timer, så det gjenstod å se om det kunne gå fortere og om spillet kan engasjere. Da spillet kom på bordet var en overflod av brikker som skulle legges på plass. På tross av alle brikkene er spillets forløp temmelig oversiktlig. Kaste terning, utføre to hanlinger (av mulige 4) og hvis man har noksilverlings er det mulig å kjøpe noe fra det sentrale markedet. I løpet av 5 runder (med 5 minirunder hver) skal man bygge opp fyrstedømme på en måte som fører til mest mulig poeng. Altså er det ikke mye direkte interaksjon, selv om man må følge med hva andre kan tjene mest på. Så ble terningene brukt til å samle bygninger og andre brikker, slik at de kunne legges i fyrstedømmet ved hjelp av andre terningkast senere. Så bygget Hollender og Vegard opp hver sitt rike. Hollender klarte å samle både miner og gule brikker (som gav ham noen unntak på de vanlige reglene), men Vegard klarte raskt å fullføre to større områder. Dessuten kapret Vegard skipene som gav ham mulighet til å kunne starte hver runde. Denne fordelen gjorde at han kunne
Tett kamp!
velge de brikkene han tjente mest på. Likevel klarte Hollender å komme tilbake halvveis i spillet. Vegard var ferdig med
Vegards seiersoppskrift.
skipene sine, mens Hollender fullførte sine gule områder. Dermed var de resterende skipene til Hollender, mens Vegard tok de siste gule brikkene (og det var disse han tjente masse bonuspoeng på). Etter den femte runde ledet Hollender med 1 poeng, men Vegards bonuspoeng viste hvem som ble den beste byggeren (eller puzzleren). Hvor Vegard fikk full pott for bonusbrikkene, måtte Hollender se at han hadde bommet på noen brikker og dermed ble utbytte minimal. Vegard mente at dette spillet kom til å bli en gjenganger. Hollender delte denne oppfatningen. Vi brukte litt over 90 minutter noe som føltes overkommelig.
1. Vegard 167 2. Hollender 146
Masterbuilder Vegard
Så ble det en runde med ubongo 3d. Hollender vssite på forhånd at han var sjanseløs mot PGs mesterbygger Vegard, men når man ikke prøver…. Så var vi i gang, eller bedre sagt Vegard var i gang. Det ble ubongo flere ganger på 4-er brettet, før Hollender
PGs ubongospesialist
ba Vegard om å gå tilbake til 3-er brettet. Vegard var sportiv og gav Hollender mulighet til å oppleve litt mestring likevel. Så fikk han også noen poeng, men altfor lite til å slå Vegard som ble kvelden beste puzzleren!
1. Vegard 41 2. Hollender
Greit å ha kort avstand til naboer! Godt med spilling på en søndagkveld.
Endelig en kveld uten raiding. Det betyr at Marog er ledig for spilling (av brettspill) og at det er lagt opp til en koselig kveld. En liten forrett med Backgammon og god kaffe satte stemningen for Takras og Anne-Marije. Backgammon er et spill for to, og er derfor ikke spilt i PG tidligere, fordi det finnes så mye annet godt der ute. Men på kafé så er dette et ypperlig spill. Takras forklarte reglene, og terningen for gambling/poeng ble pent lagt til side. Det er litt vanskelig å kunne se løsninger som førstegangsspiller, spesielt når brettet “foldes” rundt, når det egentlig kunne vært helt langt. Men det som er ekstra spennende, er når det nærmer seg sluttspillet. Anne-Marije syns det var ille å få sin brikke helt tilbake til Takras sitt område da Takras begynte å få inn sine. Men plutselig åpnet det seg da Takras ble tvunget til å la en brikke være alene. Denne ble straks fanget av Anne-Marije, og nå begynte det virkelige spillet. Hvem klarte å legge seg best, og ville terningene være lagspiller eller ei? Enden på visa var at selv om Takras hadde en fin ledelse med å få ut sine brikker, så lå han to – kanskje ett – terningkast bak Anne-Marije på slutten. Meget nært.
Fin grafikk på kortene
For å glede Marog hadde Takras på forhånd lagt klart Enigma of Leonardo: Quintis Fontis. Marogs første møte med Enigmaet var helt grusom for ham, og han ga det 1 i rating på Geeken. Så med denne nyvinningen av samme spill, var han meeeeget skeptisk. Denne gangen har vi ikke et kryss foran hver spiller. Nå er det et rutenett på 5×5 som styrer mønstrene. Rutenettet bygges fra start, og etter hvert så har vi en firkant. En kort kan legges ned og erstatte et annet, eller legges oppå. Når man har 3 like symboler etter hverandre, får man nøkkelen. Har man allerede den nøkkelen, så må man ha 4 symboler neste gang. Men det er en hake ved det. Du kan ikke spille et kort som har minst ett av symbolene på kortet som ble spilt før deg. Og i tillegg kan det legges ned en veto-stein på et annet kort som gjør det enda vanskeligere å legge ned kort. Så det er en del taktiske valg her. Marog vant med to nøkler mer enn Takras, som igjen hadde en nøkkel mer enn Anne-Marije. Vinneren er den som først får 7 nøkler.
Spillet har blitt mye bedre, og har gått fra å være et ikke-spill til å være et ok-spill. Kan gjerne prøves igjen. Dette er altså ikke en utvidelse, men et eget spill. Reglene er litt diffuse. Kortene kommer med to baksider, som tilsier at det burde vært to bunker. Men reglene sier konkret at alle kortene skal i én bunke. Og det nevnes aldri om to bunker. Men et spesialkort sier at man skal legge det tilbake i sin respektive bunke…
På vei i full fart mot utgangen
Trenger du skatter? Marog er mannen å kontakte!
Kaoleena var på forening, så da ble det trio i kveld. Først ute var The Adventurers. Fra å spille med 6 mann til å spille med 3, så ville nok opplevelsen bli annerledes. Rundene går fortere, men likevel får man gjort like mange handlinger med 3 som med 6. Forskjellen er tilgjengeligheten av skattene. Det føltes på kroppen da stenene falt nær inngangen hver gang, og presset stod på. Takras var tidlig ute til å få en forbannelse over den røde terningen, og det angret han bittert på resten av spillet. Det var altfor tidlig, og mange handlinger ble tapt som resultat. Marog lette etter skatter blant krokodillene, og hadde ingen problemer med å finne skatter i stedet for dyr. Anne-Marije hadde en god runde med ryggsekk helt fra starten, noe som ga henne ekstra handlinger. Men så begynte steinene å falle litt tett. Anne-Marije var på vei ut, men måtte plutselig bruke to ekstra handlinger på å komme seg rundt en stein. Takras fikk nesten en stein i hodet, og fikk store skader. På vei ut var Marog nesten ved utgangen og Takras og Anne-Marije rett bak. Akkurat idet alle kom seg ut, så falt den fatale steinen som gjorde at det var for sent å komme seg ut. Marog hadde langt mer poeng enn resten, og det var ingen tvil over vinneren.
Adventurers: Pyramid of Horus er et kjekt eventyrspill med push-your-luck mekanisme. Kjapt å spille og kjapt å lære. Og meget pent å se på.
Blå sykdom er intet mer
Vi klarte det!!
Pandemic! Et samarbeidsspill i PG? Fysjom! Men med de rette spillerne er dette et kjempeflott spill. Og i kveld var det de rette som var tilstede. Med utvidelsen i hånd, så la vi til virus-kort i tillegg til de vanlige spredningene. Marog kunne gi kort uansett hvilken by vi var i. Anne-Marije kunne automatisk kurere sykdommer, og Takras hadde en ekstra handling hver runde. Begynnelsen var greit, og Takras fant en kur for den blå sykdommen nesten med en gang. Trussel avverget, og fort kurert fra hele kloden. Senere var det ganske greit, og den røde sykdommen var det Anne-Marije som holdt i sjakk helt til Takras fant en kur også for den. Takras endret rolle til Medic, og kunne fjerne kuber fra kjente kurer gratis. Da stod Asia for tur, og Anne-Marije kunne fokusere på å kurere den gule. Alt gikk greit, og Marog fant en kur for den sorte før Anne-Marije fant for den gule. Anne-Marije tok en runde og kurerte hele Afrika på én tur. Men plutselig kom viruset for fullt. Hele Sør-Amerika og deler av Nord var full av utbrudd! Det var på nære nippet, og alle fokuserte sterkt på at Takras skulle finne kur for det siste og slemme viruset. Bare én til spredning og det var over og ut. Takras klarte det, og det neste kortet hadde vært døden.
Spenningen og tensjonen var god. Men uten utvidelsen hadde denne runden vært plankekjøring og kjedelig. Pandemic er et flott stemningsspill, og det er viktig at alle får sagt sin mening mtp handlingene og ikke la ser styre av andre. Flott runde denne gangen!
Gems, gems, gems!
Sluttvis var Marog klar for å legge seg, men vi fikk overtalt ham til en siste runde Topas! Knizia slår til nok en gang, og dette spillet er så utrolig lett å lære og kjapt å spille at det er en nesten perfekt filler. Ikke mye spennende å si om denne runden, men Anne-Marije slo skikkelig hardt på stortromma og tok seieren med nesten 20 poeng over nestemann, og slo alle tidligere rekorder med hele 71 poeng. Og det tok ikke 10 minutt engang.
Peter sikrer seg mange trofeer, men glemmer å bruke dem
Fotballkamp, konsert og annet. Én dag skiller helg og fri, så da er det naturlig at mange har andre planer enn brettspilling denne mandagen. Men heldigvis var det de som ennå kjenner at det klør i fingrene. Saulius, Peter og Takras var vel klare for en kveld med flere gode spill. Saulius meldte at han kom kl 21, og da var det godt at Peter var på tiden slik at Ascension: Storm of Souls kunne finnes frem.
Peter hadde endelig sjanse til å briljere med soldatene sine. Men de kom aldri når han trengte dem.
Peter hadde taktikk om å samle inn en del Heavy Infantry og satse på å drepe mange onde skapninger. Takras satset mer på kortene i midten, og klarte å sikre seg en dyr construct tidlig. Peter kjempet tappert, og da han var ferdig med turen, dukket det opp en construct – som Takras kjøpte. Takras klarte å få en del mechana constructs som i seg selv er ganske dårlige. Men kombinert med andre kort er de gode. I tillegg satset han på kort som bannlyste kort fra hånd, slik at han ble kvitt alle de dårlige startkortene underveis. Peter hadde ingen slike, og klarte bare kvitte seg med to av sine startkort. Selv om Peter lå best an på poengkrystaller, var det en overlegen seier til Takras. 1. Takras 111, 2. Peter 85
Plutselig kom en stor pose med godis inn døra. Saulius tropper alltid opp med god snacks og godt humør! Som gjest nummer to valgte han også spill nummer to: Vikings! Altfor sjeldent, spesielt da dette er yndlingsspillet til Saulius og Takras. Peter var usikker på om han hadde spilt det før, men minnet kom fort tilbake. Dette var et spill han ikke har mestret tidligere, så da var det på tide med en revansje. Og som vanlig spiller vi med PG-reglene, at utplassering av veeples settes ut i motsatt rekkefølge.
Vinnerøya
Første runde var helt uten en eneste båt. Bare landbrikker. Og kun én viking. Saulius var kjapp om å få den første vikingen, mens Takras tok til seg gull. Alle fikk gull, mens Takras fikk litt ekstra pga bonusbrikke. Fiskemennene slo rot hos Takras. Peter var litt usikker på taktikken så langt. Han skulle ha gull, men det slo fort feil, da det var Saulius som fikk gullsmeedene. I stedet begynte Peter med vikinger. Takras og Saulius måtte slåss om resten av vikingene, mens Peter fikk inn flere og flere. Ingen båter var noen match for ham. Takras hadde enda flere fiskere, og dette var noe Peter og Saulius slet mye med.
Sluttellingen begynte jevnt, og det var ikke lett å se hvem som vant. Men Takras hadde ennå et par bonusbrikker som ga ham 11 poeng. Samt plusspoeng for ekstra mye mat. Peter og Saulius måtte gå tilbake for å få det til. 1. Takras 89, 2. Saulius 64, 3. Peter 55
Denne runden var berørt av mye veksling av seierspoeng over til penger, for å få kjøpe det man ville. Det er sjeldent vi har hatt så mye veksling fra poeng, men det lønte seg i lengden. Både Peter og Takras satset stort og tungt, mens Saulius alltid hadde penger tilgode. Vikings skuffer nok en gang ikke, og er en klassiker å ha i hylla.
Takras tok det hele med ro. Og en glorie på hodet.
Legg merke til at det ikke ligger noen brikker på plusspoengene
Pennen er mektigere enn sverdet. Eller i dette tilfellet: fingeren.
Når Kiesling er nevnt må vi nesten ha inn Kramer også! Da ble det Artus. Og ridderne av det runde bord. Og kongekronen som bytter stol og eier hele tiden. Dette må være tidenes utdrikkingslag, da det spises godt og drikkes så mye at det må en ny konge til hele kvelden lang. Og det må selvsagt feires! Supertenker Peter og Saulius som en god runner-up var ingen greie motstandere for Takras. Peter ble først for han var eldst. Hans handlinger satte Takras helt ute av spill. I begynnelsen har ingen oppdrag å gjøre, så Takras måtte bruke sine to handlinger på å få seg 0 poeng, eller mange i minus. Saulius og Peter brukte meget lang tid på å gjøre sine handlinger, noe som gjenspeiles i tidsopplevelsen til Takras. 1. Peter 103, 2. Saulius 102, 3. Takras 58
Artus er et godt spill, for alle har det samme utgangspunktet og tilsynelatende like god sjanse til å vinne. Det handler om å gjøre det best mulig for turen sin, for når runden har gått rundt bordet, er det gjerne en helt annen situasjon enn forventet. Men med mange spillere kan tiden drøye, for det er umulig å planlegge før det er din tur igjen.
Grønn av misunnelse: Peter og Takras
Med 6 nye pakker fra Russland så var Takras klar for å teste minst ett av disse. Men tiden var knapp, så det måtte bli et kjapt spill. Zombie! Run er det siste skrik fra Russian Board Games, med undertittel “When you running from Zombies”. Tydelig en glipp, men det bryr man seg ikke om idet man løper fra zombier. Dette er ikke et spill, men en lek. Man har 4 kort på hånd. På sin tur trekker man et 5., og legger ned kort på seg selv eller en motstander. Når du har 5 våpen, vinner du. Har du 5 zombier, blir du selv zombie. Du legger på hvilken motstander du vil, sålenge det er en unik gjenstand.
Så her handler det om å legge zombier på de du vil skal tape, og våpen på deg selv. Og det er det. Takras røk ut med en gang da både Saulius og Peter la zombier på ham. Han fikk seg riktignok 4 våpen, men det var nyttesløst. Etterpå kunne Takras legge et kort på hvem han ville, men kortet ble trukket tilfeldig hver gang. Og da ble det Peter som fikk bli neste zombie, og Saulius klarte å stikke av. Dette er nok et elsk/hat-spill. Formålet er å hakke ned på spillere man vil skal tape, og hjelpe seg selv og KANSKJE noen andre. Dette er ikke for de som tar seg nær av slikt. 1. Saulius, 2. Peter, 3. Takras
Mange som dukket opp denne kvelden, halvveis til PG Galla, med 8 deltakere. Mange var allerede i gang, og møtte opp før tiden, spesielt med Kim og Skillz fra det store utland over fjorden. Etter at Kim hadde gitt referat fra sine opplevelser i Østen, startet han og Kim, sammen med vertsparet med Notre Dame. Fint å spille kjente spill som har blitt godt likt tidligere. Skilz fikk en rask innføring av Siri, og viste han raskt at han hadde skjønt poenget. Med vognen sin begynte han samle poeng i et så høyt tempo, at det rett og slett ble vanskelig for andre å gjøre de samme. Kim brukte sin kjente taktikk med å få mest mulig brikker på brettet. Siri fulgte denne oppskriften, men slet med å få flere brikker i enkelte nabolag. Kim visste hvilke kort som han ikke trengte, og så ble det stort sett hospitalkort soom ble sendte videre. Med få rotter i spillet var disse ikke så ettertraktet. Hollender satset på park og klarte etter 4 runder å få 4 innflytelsesbrikker der. Dette gav ham to poeng ekstra ved hver eneste scoring. Derimot slet han med rotter, slik at han måtte gi fra seg poeng 4 ganger. Det ble noks å jevnt og etter 9 runder trodde alle at Skilz lå best an. Men tellingen viste at både Kim og Hollender hadde sanket flere poeng.
1. Hollender 64 2. Kim 63 3. Skilz 55 4. Siri 43
Koaleena la sitt siste kjøp på bordet, Lords of waterdeep. Basert på D&D historie, men nå med workerplacement. Kort sagt, samle varer og gjøre noe forrnuftig med de. Alle har egne oppgaver
Lords of waterdeep
som de skal fullføre. Koa hadde spilt det før og viste sine takter, mens resten strevde noe mer. Det ble dermed en hard kamp om den andre plassen! Skilz lå langt bak, mens Kim fulgte lenge rett bak Koa. Interaksjonen bestod av noen “svarte pær-kort” som hadde kjedelige bivirkninger. Etter en god time var spillet over, og sluttpoengene brakte trioen om den andre plassen, ganske nærmere. Kao hadde gjort opp regnskapet sitt for lengst og kunne reise hjem med både ettertraktet seier og det ekskulsive seiersbilde. Tema kommer ikke så sterkt fram som i andre D&D spill og som
Beste D&D spiller i kveld
workerplacement finnes det mange bedre spill. Derimot er dette et samlingsobjekt for alle D&D-fans. Tekst på kortene kan være litt vankelig å lese på avstand, og det store brettet blir ikke benyttet fult ut. Ellers bra gjennomføring.
1. Koa 114 2. Kim 86 3. Hollender/Skilz 85
Mens spenningen (eller ventetiden) på det andre bordet var intens, startet de samme fire spillere med bi City. Et koselig og letttvint spill med noe flaks og mange valg, som gjør at flaksen ikke blir så merkbar. Bybygging med fine klosser, trikk og nye
Vakkert spill!
nabolag. Rådhuset kom og så fulgte både trikk og bygg som kino, bank og postkontor. D&D-helten Koa slet med å få sammenhengende tomter, mens Kim føk av gårde. Hollender hadde kommet tilbake takket sterk bygging langs trikken som gav doble poeng. Etter en halvtime var spillet allerede over.
Byggmesteren fra Skien (og Stavanger).
1. Kim 79 2.Hollender 73 3. Skilz 71 4. Koa 41
Kao gikk hjem og Main hadde fått så mye fritid på det andre bordet, at han kunne bli i en runde Patrizier. Kort og kjapt innfytelsesspill som man slåss om majoriteten i fine høyhus i Middelalderens Italia. I tillegg får man poeng for tre like hoder
Hjemmebanefordel?
(adelsmenn) på slutten. Etter en halvtime var detteb resultatet: 1. Hollender 49 2. Kim 44 3.Skilz 35 4. Main 16 (det var ikke lett å hå hodet på to bord og det kostet ham hoder her)
Patrizier
Siste kamp. Merk deg poengene.
Takras hadde et godt grep om spillet
Etter siste kamp
Peter kikket på spill i aktivitet, og Takras foreslo at de slo seg ned sammen. Når Neuroshima Hex var tilgjengelig, og både Peter og Takras har dette som favorittspill, var det ikke et stort mysterie hva som ble forretten denne kveld. Takras fikk insektrasen som han ikke kan spille med, mens Peter hadde meget lyst å spille med dem. De byttet, og Takras følte seg tryggere. Men underveis kom det mange stygge overraskelser. Peter hadde full kontroll på sine tropper, som Takras nesten ikke visste hva gjorde engang. Men det ble spennende likevel, og Takras hadde noen taktiske nett som Peter ikke hadde tilgjengelig. Giften tok Takras overraskende, men han klarte å parere de verste slagene. Mot slutten og den siste kampen kom det en overraskende joker fra Takras, og nettet hans slo ut Peters hovedkvarter, og sendte hele styrken hans i knelende posisjon.
Neuroshima Hex er og blir et flott spill, med kort spilletid og et hav av variasjon.
Sveinmain og Saulius kom
Sluttbrettet
også tidlig til PG denne kvelden, men på Jørpeland Torg for planlegging av Torgsjakken som snart er klar der http://strandbuen.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=7962&sok=1 Da vi ankom Holland House var det spill på 2 bord så hvorfor ikke starte et 3. Saulius hadde lenge hatt lyst til å spille Qwirkle, og Karoleena, og Oscar ble med. Her gjelder det å få lagt den 6. brikken og ikke servere for enkle retter til motspilleren.
Kretsmester PG-krets i Qwirkle
Sveinmain og Saulius klarte å få en luke til de andre og det ble mye kniving om ledelsen. Sveinmain trodde han kunne klare det ved å få 6 poeng ved å avslutte først, men plutselig var det Karoleena som fikk de 6 poengene, og Saulius kunne sikre seieren med sine siste brikker. 1. Saulius 117 2. Sveinmain 110 3. Karoleena 95 4. Oscar 81
Qwirkle er et kjekt spill som forskjellig fra gang til gang. Mye spredt bygging denne gangen, tyder på at vi er et stykke unna NM-formen:-)
Fantastiske skilt som lett viser deg hvor du kan fokusere om tilgjengelige linjer å bygge
Funkennicht ble det ikke i kveld. Men i PG tar det ikke lang tid før vi gir nye spill nye navn, alt ettersom hva det er. Rullende frykt ble det neste nye navnet, og ikke helt uten grunn. Rolling Freight heter spillet, spillet som Takras hadde ventet på et helt år før det ble ferdigprodusert. Kickstarter har mye spennende på menyen, men det er også en liten risiko for gjesten. Men et år med venting så øker også forventningene. Spillet er meget fint visuelt, og det er lagt mye arbeid i dette. Det virket som en fortreffelig hovedrett. Konseptet er å bygge jernbaner gjennom øst- eller vestkyst av USA, og frakte gods fra by til by. For å gjøre dette, må vi oppfylle kontrakter og oppgradere nettverket. Det gjøres basert på terninger som er med på å bestemme hvilke handlinger du har tilgjengelig. Du velger selv om du vil spare handlingene til senere, eller utføre så mye du kan i den rekkefølgen du vil. Det som er praktisk, er at spillets regler sier at du skal trille terningene når du er ferdig med turen din, så du kan bruke ventetiden på planlegging.
Sveinmain forklarer sine fortvilelser
Nærmer oss slutten av B-fasen
Sveinmains superraske handlinger utkonkurrerte Peters nøye planlegging, men de ble delt seier etter enighet om uenighet om reglene.
Meget bra. I teorien. Award-vinner “Lengste tenker” Peter og nesten-nominerte Saulius tok dette spillet til hjertet, og ventet til det var sin tur med den virkelig planleggingen, for ikke å avsløre hva de tenkte på og samtidig optimalisere poengene som kunne anskaffes den runden. Takras havnet litt bakpå, og var den eneste som ikke fikk bonusterninger. Avstanden økte og økte mellom hver runde, og til slutt lå alle en helside foran Takras, som ikke hadde noen sjanse å innhente de med 7 og 8 terninger. Etter hvert økte valgmulighetene, og mens Sveinmain og Takras la frem planene da turen kom, ble det så mye venting for dem ellers, at Sveinmain begynte å spille Patrizier med Hollender, Kim og Skillz samtidig. Takras ble også ganske rastløs og da Patrizier var over slo han seg ned med Sveinmain og Hollender og spilte en runde Topas og en runde MoW i ventetiden.
Rullende frykt(Rolling Freight) må prøves igjen med en litt annen besetning, og så kan vi finne ut om dette er et spill som er verd å holde på eller ikke. Foreløpige inntrykk er gode, men ventetiden og spillelengden var slettes ikke positiv denne gangen.
1. Main 153 2. Peter 152 3. Saulius 141 4. Takras (figurant) 106
En vinner og To-pas denne kvelden.
MOW(kan leses baklengs) fikk et par runder mens Saulius og Peter tenkte. Det slipper du i Mow som helt klart er mer et partyspill en et gamers game. Men spillet gav god stemning selv uten de helt store taktiske utfordringene. En kjekk gjennomgang også med 3 spillere. 1. Hollender 27 2. Takras 54 3. Sveinmain 55
Topas av Reiner Knizia er et kortdrevet spill med todelte kort med diamanter i ulike farger på hver halvdel. Disse skal du prøve å kombinere på Wordfeud vis og prøve å score mest mulig poeng på begge korthalvdelene, men max 7 poeng i hver farge. Takras kom godt i gang, mens Sveinmain strevde med å score mer enn 7 poeng hver runde. Hollender fikk mer dreisen, men Topas Takras var utilnærmelig. 1. Hollender 65 2. Takras 60 3. Sveinmain 51
Topas var et kjapt og kjekt kortspill som spilles over 8? runder. En trivelig avslutter på nok en kjekk PG-kveld til tross for litt venting, for enkelte…
PG-galla – en årlig tradisjon hvor Hollender inviterer alle i PG til spilling hjemme hos han. Det serveres både mat og drikke( ikke alltid en selvfølgelighet i PG hvor spillingen står i sentrum) og i tillegg er det Awards, for å hedre de som har fortjent en liten ekstra oppmerksomhet i året som gikk!
Til årets galla kom det besøkende fra Stavanger, noe vi begynner å bli vant
De tok turen helt fra Avaldsnes, imponerende!
med i PG, men dog ingen selvfølgelighet representert med Nappeto og Kim, noe vi i Preikestolen Gamers setter umåtelig stor pris på. Men til årets PG-galla dukket det opp hard-core-gamers helt fra Avaldsnes, 1000 årsplassen fremfor noen, til jubel for oss i PG og hotell-driverne på Jørpeland. Sveinmain fikk det ærefulle oppdraget å hente Einar og Hanne på hotellet i Jørpeland sentrum og geleide de opp til Gallaen! Det ble de godt tatt i mot av til slutt hele 15 andre brettspillere(dvs. 17 totalt) og de benket seg fort ned sammen Hollender og Black ant for testing av Hollenders ukjente perle - Luna. Hollender stod
Luna ner...
for regelforklaringen og de 14 mulige handlinger forvirret Ant og Haugesund-paret. Men som i de fleste spill faller alt raskt på plass etter en runde. Hollender hadde tatt sine poeng for både månepresterinnen og på tempeløya. Black Ant satset da på den andre plassen, men Hollender beroliget ham med å påpeke at Hollender hadde få noviser igjen på øyene, og så stoppet hans poengmaskin langsomt men sikkert. Black Ant hadde nå fått orden på sakene sine og fikk en
Kongen av Luna!
del poeng hver runde. Einar og Hanne gav Ant god konkurranse i kampen om poeng på øyene. Ant hadde nå mange menn på øyene å handle med og så satset han på poeng i rådet og jaget vekk særlig Hollenders menn fra tempeløya. Hollender ledet fortsatt etter runde 4, men Ant kom farlig nærmere. Einar og Hanne reiste mye rundt på øyene, men fikk ikke helt de store effektene ut av dette. Spillet fløt godt og det var lite dødtid. Etter 6 seks runder var spillet over. Alle telte poengene sine som var godt skjult fram til nå. Hollender var sikker på at Ant
Varesamling og korrupsjon i Sobek!
hadde mest, men det viste seg at Ant hadde ett poeng mindre enn Hollender, men Ant hadde spart på en 10-er til og tok dermed en sterk seier i dette godt likte spill. Gjestene fra Haugesund fulgte på avstand, men hadde også kost seg med Luna.
Vegard fant frem en eske med en slags robot på fremsiden. En robot som rikosjerer veggimellom. Ricochet Robots. Dette var et spill for PGs logiske tenker og Ubongomester. Han fikk glatt med seg Marog og Takras, og Kim, Sveinmain og Nappeto var ikke vanskelige å be på dette mentalt utfordrende spillet. Vegard briljerte med å komme kjapt med løsninger, og han fikk brikke etter brikke. Takras hadde et par løsninger i forkant, men hadde feilberegnet budet sitt. Det ble noen runder med stirring på brettet for alle parter. Stirring og stirring, og ingen fant noen løsning. Plutselig bryter Vegard ut med “6″ eller et annet lavt bud som var helt opplagt. Sveinmain måtte gi tapt for kundesupport via telefon på hjemmefronten, men fikk seg en brikke i regelforklaringsfasen.
Ricochet er en hard prøve for hjernen, men det er veldig gøy å se hvor enkelt det kan bli til tider. Eksempel hvor Takras for sier “5!” kjapt, og ingen klarer å matche det. Timeglasset snus, og alle prøver å finne ut hvordan han løste det. Nappeto hadde løsningen akkurat samtidig, men ble nummer to. Plutselig sier han “4!” og forbauser Takras som trodde han hadde den perfekte løsningen. Men det er fort å se seg blind i dette spillet. Nappeto flyttet bare en brikke en annen vei, og sparte et helt trekk på det. Fantastisk stemning.
Richochet Robots Vegard 7 Kåre 5, Marog 3 og resten ganske likt.
Flott med bord som støtter to spill samtidig
Nappeto foreslo å spille Hansa Teutonica, og Kim og Knut var klar til testing, Sveinmain sjekket kjapt alternativene på de andre bordene, før han litt motvillig satte seg ved Hansa Teutonica bordet. Hans siste gjennomspilling bar preg av en kaotisk hjerne uten å få tak på reglene i det hele tatt. Nappeto forklarte reglene samtidig som vi skulle spille på utvidelsen - Eastern Expantion som den heter. Brettet er derved litt annerledes, selv om systemet var det samme. D
Sveinmains pokerfjes i aksjon
et var bare å sette igang. Alle begynte med å prøve å få seg flere handlinger og flere inntrekk av brikker. Sveinmain var 4 spiller ut og da det var for trangt utvidet han byggemulighetene sine med oransje farge i stedet for å kjempe med de andre som bygde seg rundt Mahren. Sveinmain satset istedet for Stettin en av de sentrale byene for å forbinde de 2 røde byene som gir 7 poeng til førstemann som forbinder disse. Kim og Nappeto kjempet iherdig om privilegiebrikkene som gav fordeler av ulike slag på brettet og et ukjent antall seierspoeng på slutten av spillet. Nappeto utnevnte seg selv til konge av Teutonica da han hadde brikken som kunne fjerne 3 av de
Eastern expantion avviker litt fra orginalen, men reglene er de samme!
andre sine brikker. Knut argumenterte flittig og ble selvsagt hardest rammet ennå han lå sist i utviklingen sin. Nappeto hadde muligheten til å avslutte spillet, men satset istedet på å doble inntekten fra byene sine. Kim gjorde det samme og dermed kunne Sveinmain sammenbinde de røde byene og innkassere 7 poeng og avslutte det hele. Fintelling måtte til men Sveinmain hadde en imponerende rekke bygg som gav han såpass mange poeng på slutten at han tok det hele hjem denne gangen.
Hansmain fra Hansa!
Hansa Teutonica, Eastern expansion: Main 48 Napp 40 Kim 31 Knut 23
Hansa Teutonica Eastern expansion var et spill som virkelig gav mersmak. Her var det tette dueller hele veien og temmelig åpent, med mange interessante valg! Blir garantert spilt igjen så snart Nappeto kommer til Jørpeland!
Spaceinvaders i Eclipse!
For Takras var ønsket å spille Eclipsedenne strålende kvelden. Og det var ikke vanskelig å få deltakere. Saulius ropte høyt, Marog vel så høyt og Vegard var klar for en revansje der han endelig beregnet utgiftene riktig. Peter ville gjerne være med, men vi regnet med at med 5 spillere så ble det for langt tid, spesielt med vinneren av Tenke-prisen som femtemann. Rasene ble valgt, og Marog var kjapt ute etter krigsrasen. Takras hadde god råd med rimeligere skip, Vegard hadde gode uforsknings- og vinnervilkår mens Saulius spilte som mennesker.
Darth Vader ala Marog tok hjem seieren i Eclopse
Starten var grei, og alle glemte å spørre om allianser. Først i senere runder når det ble brukt “influensa” – som Saulius så fint uttalte det som – så ble det inngått allianser. Takras og Marog satt lengst unna hverandre. Marog lovte at han skulle spørre Takras neste runde, men Takras kom ham i forkjøpet og tilbød allianse, noe Marog ikke ville inngå, da han allerede var alliert med Saulius og Vegard. Og således begynte krigen mellom dem. Marog sikret seg noen gode områder med sin ekstra gode kampstyrker og feide Takras bort fra sentrum. Saulius følte seg presset av Marog, og klarte ikke holde igjen. I mellomtiden hadde Vegard fritt frem i sin kant av universet, og utforsket slik at det ble vanskelig for Marog å presse gjennom uten å gå gjennom midten.
Det nærmet seg slutten, og Marog og Takras ble enige om å gå mot Vegard. Takras satset alt på midten, og kunne bygge 4 skip om gangen. Ett terningkast med første initiativ var nok til å drepe forsvaret i midten. Takras presset så videre gjennom og angrep Vegard og
Sven vil helst se kul ut enn å vinne
Marog, selv om dette betød at Takras måtte motta forræderkortet i siste runde. Men det var viktig å erstatte de nå fjernede allianse-brikkene med poengbrikker. Marog endret da taktikk og satset på å angripe midten der Takras nå var tom for skip. Men en ekstra handling og plutselig var det 4 interceptors i området til Marogs forbauselse. Det var ikke overraskende at Saulius og Takras ikke vant, men det ble spennende med Vegard og Marog. Marog tok seieren, men så skulle Vegard telle sin rasebonus, nemlig ekstrapoeng for sine områder.
Eclipse holder koken, og det er alltid mange måter å vinne på. Krigerrasen er farlig å møte i strid, men samtidig er det veldig flott når Vegard kunne kontrollere hele sin galaksebit slik han ønsket. Takras hadde mulighet for å bygge mange svake skip, men ofte er det mengden som vinner. Saulius slet med noen regler underveis, og hadde ikke hell med sine terningkast. Et flott spill som dessverre tar lenger tid enn esken tilsier. 30 minutt per spiller i tillegg til 1 time er nok mest riktig om alle kan reglene.
Ved siden av Eclipse ble det spilt Lancaster, og debatten føk om utseende og ekornbegrepet som tydeligvis har kommet for å bli. For å vente på andre bord som hadde mye større spill, tok samme gruppen fatt på både Ave Caesar og Heckmeck. Dette må ha vært tidenes seier i Lancaster, og Peter slo til med å ha nesten like mange poeng som resten sammenlagt. Den største interaksjonen skjedde nok etter spillet da Pift slaktet spillets utseende. Forsvarerne var rask på plass og så ble denne Lancaster-sesjonen ikke ferdig før sent om natten……. Peter vant likevel.
1. Peter 82, 2. Pift 38, 3. Kaoleena 32, 4. Sven 28.
Hvordan det forløpte seg i Ave Ceasar og Heckmeck vites ikke, men Caesars yndlinger ble i rekkefølge 1. Peter, 2. Sven, 3. Kaoleena og 4. Pift. Heckmeck: 1. Sven 8 2. Peter 5 3. Kaoleena 1, 4. Pift 0.
Birger hadde kommet. Hvem? Ja, festmannen fra Erfjord var da endelig tilbake etter en lang eksil. Einar hadde tatt fram Tribuneog begynt å forklare reglene. Denne gangen var det Roma som var bakgrunnen til en kamp om makten. Ved hjelp av kort skulle man samle ulike innflytelsesmenn som gav
Knepen, men fortjent seier til HBK.
visse fordeler. Første mann som hadde innfridd tre kriterier hadde vunnet. Einar og Hanne viste at de hadde erfaring med å samle kort og spille ut rekker. Hvor Hollender, Birger og Ant slet med å henge med, var Einar nesten i mål etter bare 2 runder. men det viste seg at vi trengte to runder til. Hanne hadde nesten slått sin ektemann, men sistnevnte kunne ta seieren med hjem til Haugalandet.
Tribune: Einar 3 Holl/Hanne 2 Innante 1 BA 0
Gallamiddag!
Med alle tilstede var det dags for spisepause. Men ikke minst, dags (eller kanskje kvelds) for den begivenheten alle ser frem til, nemlig
PG Awards!
Alle var spente på hvilke kategorier det skulle bli nominasjoner i. Dette er kanskje like spennende som hvem som vinner. Hollender hadde lenge grublet og fundert om kategori og nominerte, og med hjelp fra Sveinmain for premiering, var stemningen satt. Og noen ganger sier video 1000 ganger mer enn ord!
Meget ivrige etter å dele ut awards!
Saulius spiller alltid ærlig, og passer hele tiden på at alle andre gjør det samme. Han klager ikke når han taper spillet, og er alltid klar for å prøve på nytt.
Peter ble kåret omtrent før nominasjonen kom i gang. Lengste tenkeren i PG, og med best opplevelse av tid under spilling, er Peter uten tvil den eneste som kunne ta imot premien som den som tenker lengst.
Når noen dedikerer livet sitt til kos med spill og tar seg damefri for å få mer tid til PG, da er det klart det må belønnes. Black Ant disponerer hus, whisky og mye tid, og får PGs Hardcore Gamers award.
For nominerte for beste spillarrangement 2012 var det mange av, men bare én vinner. Einar Hansen og Haugaland Brettspillklubbs enestående MidWinter!
Ingen over. Ingen på siden. Takras tenker bare på sitt neste kick. Må bare ha den neste utvidelsen. Må bare ha et nytt spill!
Hollender ser uskyldig ut. Litt for uskyldig!
Kaoleena inviterte Sven og Hollender til å spille Finca. Sven hadde ikke spilt det før, men som eier av en stor frukthage var det ikke vanskelig å forstå prinsippene i Finca. Kaoleena fikk først 6 forskjellige brikker og så 7 bonuspoeng. Hollender fulgte oppskriften, men mistet like etterpå 10 appelsiner. Det samme skjedde med Sven og så satt Kao på roser. Hollender forsøkte å redusere skaden, men Sven leverte varene sine og så var spillet over. Sven foretrakk nok sin egen hagefrukter, mens Kaoleena og Hollender kan spille Finca igjen.
1. Kao 59 2. Hollender 55 3. Sven
Sven og Kaoleena dro hjem sammen med noen andre, men spillefesten fortsatte. Vegard og Takras måtte puste litt ut etter en lang kveld med romskipsspill. Hollender forklarte reglene til Bagdad. Mye strid og sabotasje her, men spillet går fort og det er mye taktikk. Alle hadde fire skatter, men Hollender var den første som klarte å stjele den femte.
Bagdad: Holl 5 Veg/Tak 4
Afrika slipper ikke unna rotteplagene. Men Hollender gjorde et iherdig forsøk på det.
Rattus har møtt mye motstand i det siste, og det er ikke helt kjent hvorfor. Spillet er kjapt og lettvint, og har en god plagefaktor, noe som passer temaet godt. Takras bestilte seg den siste utvidelsen fra Essen-messen i oktober, og har ventet siden på å få prøv det. Nappeto, Hollender og Sveinmain meldte seg her, og reglene satt litt løst. Så var det noen kort som ikke ble forklart hvordan skulle anskaffes, med mindre man leste superkraften til den ene nye klassen. Vi spilte selvsagt med Afrika-kartet, noe vi selvsagt ikke burde gjort med 4 spillere. Det fikk vi fort finne ut, da nesten hele Afrika lå urørt, og Hollender fikk lagt ut en stor mengde brikker her. Resten slet med sine, og ridderen holdt seg stadig unna Afrika. Men på slutten fikke Nappeto lurt inn noen rotter inn til Hollender, og det var massedød blant hans brikker. Sluttresultatet etter alle rottene var unnagjort var 8 til alle unntatt Takras som kun hadde 7, inklusive det ene nye Africanus-kortet for Germania. Tie-breaker ble Sveinmain, som nestemann i rekken. Vi glemte å gjøre spesialkreftene en siste gang rundt bordet. Rattus ble kjapt spilt, men man bør absolutt følge reglene og gjøre det som står når det gjelder hvilket kart som skal brukes. Det er der kun for å utvide spillet til 5 og 6 spillere. Når det gjelder kortene ble ikke de mye brukt, og det var vanskelig å lese teksten på dem. Men de vil nok brukes for å fokusere litt mer på de områder man får utdelt. Det skullet altså ikke, og må prøves igjen med 5 eller 6 spillere for å virkelig teste ut den siste utvidelsen. Kombinasjonene av spesialkortene begynner å bli endeløse. Main (tie-vinner)/Hollender/Nappeto 8, Takras 7
Caption this!
Sveinmain hadde forberedt Colonia og Knut, Nappeto og Kim ville ta revansje etter Hansa Teutonica fadesen. Sveinmain forklarte reglene og Nappeto ville helst ha en prøverunde, men ble nedstemt. Halveis ut i 1. runde fant Sveinmain ut at en hadde glemt litt i oppsettet og Nappeto fikk viljen sin. Så kunne vi endelig starte. Colonia er et meget vakkert spill og de-luxe utgaven gjør det ikke mindre fint. Her skal alle få innflytelse i parlamentet(mandag), stemme på lover, kjøpe varer(tirsdag), gå til håndtverkeren med varene(onsdag), få produksjonsvarer(torsdag), som igjen kan plasseres på handelsskip av 4 forskjellige nasjonaliteter(fredag) som igjen gir penger(lørdag) som en igjen kan kjøpe seierspoeng for i form av arkeologiske gjenstander(søndag). 6 uker totalt skal gjennomgås, og selv om det høres mye ut var spillet temmelig strømlinjeformet og enkelt å komme inn i. Litt randomfaktor på hvor mange varer håndtverkeren kan produsere i løpet av en dag og hvilke varer som var å få på markedet, ellers var det meste synlig på brettet og kunne om mulig planlegges. Alle prøvde etter beste evne å legge en plan, men spillet dro ut og det nærmet seg ferge-avreise for Kim forkortet vi spillet med en uke. Da kun en båt skulle seile i 5. runde var det hele temmelig satt, og ikke mye skjedde. Vi telte opp poengene og Kim kunne bli konge av Colonia med 13 poeng. Nappeto fulgte nærmest med 11 mens Knut fikk 3. plassen og Sveinmain 4. med 7 poeng.
Få poeng i Colonia til tross for at det er et 2,5 timers spill. Føler spillet mangler noe, men det ble godt likt av de andre rundt bordet.
Før Kim dro rakk vi en runde Bluff. Kim tok ansvar for å rekke båten og røk ut først. Sveinmain fulgte etter mens Nappeto med en terning yppet seg mot Knuts 4. Det var lett match og Knut vant en etterlengtet seier:-)
Funkengut – nok en gang !
"Jeg tar heller bilde av rumpa til Peter enn å vise Funkennicht!" - Sitat ukjent
Funkenschlag er vel det mest omdiskuterte spillet i PG. Høyt elska – djupt hata. Siden vi ville ta vel vare på våre venner fra Haugesund foreslo vi derfor en avsluttende spillsesjon for kvelden. Sentral-Europa ble valgt. Forberedelser ble gjort og fem spillere var klare. Fase en gikk i fint driv. Hanne startet forsiktig når det gjalt sentraler men hadde gode utbyggingsmuligheter på brettet. Einar kjørte litt mer på men uten at det tok av i begynnelsen. Pift startet også litt forsiktig mens Peter og Black ant kjørte det de kunne. Rekkefølgen er viktig, men det var plenty med ressurser så derfor var det ingen krise noen steder. Alle produserte greit og cluet var hvilke sentraler en skulle sikre seg. Akkurat før det ble trangt på brettet ble det 7. huset bygget og dermed åpnet det seg igjen.
Et uovervinnelig par
Fase 2 varte bare i en runde for da kom plutselig fase 3 kortet opp og dermed var det åpent marked og fritt frem på bygging. Merkelig….. Plutselig ble det stor ressurskrise på olje og kull og så gikk det tomt for sentraler i markedet. Dette var enda mere merkelig…. Det var da vi fant ut at vi hadde gjort forberedelser som om vi var 3 spillere og hadde tatt ut åtte sentraler fra bunken. Det betydde at store sentraler kom fort og at viktige sentraler ikke kom. Pift og Black ant var store på kull og olje men fikk ikke råstoffer. Peter hadde like sentraler. Han kjøpte opp alle råstoffene men kunne ikke bygge byer fordi han måtte holde på rekkefølgen for å få råstoffer. Hanne og Einar hadde ymse andre sentraler. De spilte lurt og fikk bygge i fred og kjempet seg i mellom om hvem av de som skulle trekke det lengste strået. Det ble Einar som kuppet det og da ble det vel ikke noe på han den kvelden J men begge tok rotta på PG-deltakerne som bare tenkte på å ødelegge for hverandre og ikke komme sist. Alle var likevel veldig fornøyde med fortreffeligheten i å spille spillet og det scoret dermed 10-ere med noen 9-ere på scoren. Sikkert til Sveinmains fortvilelse og til vår andres glede. Vi fikk i alle fall følelsen av at støvet ville bli børstet av eksemplaret til Haugaland Brettspillklubb og det er vel den beste referansen spillet kan få !
Einar 17 Hanne 16 Peter 13 Pift 12 BA 12
Klokken bikket 03.30 og valget falt på noe lett: Tatort themse, et kortspill hvor vi skal oppklare saker langs themsen i London. Man skal samle på kort og bruke disse til å løse mysterier i 5 forsjellige farger, men i kjent Kniziastil blir bare 4 av de 5 fargene tellende. Det var kniving om kortene på bordet, og Sveinmain var sikker på at løpet var kjørt da opptellingen begynte. Han visste ikke at alle kort gav poeng, og dermed ble gleden desto større: 1. Holl/Main 27 3. Peter19
PG takker alle spillere for en strålende PG Galla 2012, og ønsker alle velkommen igjen til PG Galla 2013 om ett år!
Kanskje blir det da mer turnering, som for eksempel denne:
Thunderstoneturnering ble avlyst til fordel for Funkenschlag
William av Sand, egentlig fra Nederland hadde tatt turen de 2,5 timene fra Sand til Jørpeland kun for å spille brettspill med PG. Han hadde hørt om oss gjennom bloggen i Nederland og ville sjekke hva PG hadde å by på en mandagskveld. 6 andre PGere ville være tilstede og ta av seg hatten for William. Peter hadde kjøpt seg TransEuropa vexation. En mer taktisk utgave av TransEuropa hvor alle har 3 skinner i sin farge de andre ikke kan passere, men må kjøre rundt. Spillet ble mer taktisk, men også lengre så etter 2 runder valgte vi å avslutte. Hollender hadde vunnet, mens Sveinmain fikk den forsmedelige sisteplassen.
Storsatsing på større byer
William fikk velge spill, og endte opp med London sammen Peter og Saulius. Sveinmain, Hollender og Takras ville teste ut Tori igjen etter at det har ligget alt for lenge på hylla. Paavo Nurmi, som nettopp mistet verdensrekorden i antall år en kan holde på en verdensrekord skulle hedres, og før vi var skikkelig i gang kom han Innate og også ville være med. Vi tok dermed en ny start og fikk testet det skikkelig med 4. Kundene skulle lokkes til torgbodene på torget i Helsinki, og opplegget var mer som VM for innkontinente med Monty Pyton, ut på siden, og inn igjen ikke lenge etterpå. Med en kortlimit på 8 kort ble det mange vanskelige valg underveis, men torgbodene blomstret opp og Innante valgte plutselig å avslutte spillet. Det var da telling i innflytelse på de 6 forskjellige fargene. Sveinmain og Innante fikk desidert mest, og når også de klarte det ene bonuskortet sitt, fikk de hele 11 poeng hver, med Innante dømt foran av regelheftet. Takras og Hollender havnet langt bak i leksa på 4 poeng hver.
Brunt og kjedelig utseende, men positiv spillopplevelse
Innante kommer inn, seirer stort, og dro til husbygging igjen
Tori var til tross for et trist fargevalg et interessant spill å spille. Synes personlig det er litt få poeng å dele ut i spillet, men det er nok også meningen da det skal være kniving om innflytelsen i de ulike bodfargene helt inn til mållinjen.
Da London snart var ferdig tok Svein frem sin nye favoritt-filler: The City. Vi kom kjapt i gang, men med 3 nye spillere ble det som vanlig mye knoting med kortene. Hva skal jeg bygge, og ikke minst: Hva skal jeg hive hvis jeg bygger dette kortet. Så var det telling av kort og poeng og et nytt kort som skulle bygges. Sveinmain og Takras fikk mest fart på byen sin i begynnelsen og fulgte hverandre tett. Så fikk Innante vind i seilene og hele 20 poeng på en runde. Luka var tettet før siste og avgjørende, hvor Sveinmain klarte å bygge 7 poeng noe de andre 2 ikke klarte og dermed ble det hjemmeseier. Hollender stakkars fikk aldri fart på maskineriet og skjønte spillet da det var for sent, og dermed gav han karakter deretter:-) The city – fortsatt et kjekt spill!!!
Det var på tide å stokke på bordene og Sveinmain, William og Hollender tok en runde 1655 – Habemus Papam (“We Have a Pope”) Et auksjonsspill om å bli Pave i 1655 fra 999 games. William forklarte reglene godt og dermed skulle vi fange kardinalenes innflytelse for å bli utvalgt til Pave. Budrunden besto av diamanter, og den som bød mest fikk velge kort. Alle får kort, men noen er selvsagt bedre enn andre. Hemmelige oppdrag er det også og halvveis i spillet kommer det svart røyk opp av pipa i vatikanet. Alle får litt penger og så er det en ny runde før det endelig kommer hvit røyk opp av pipa i Vatikanet og vinneren skal kåres. Seierspoeng blir talt opp og den nye paven heter Hollender den II. Mens Sveinmain og William må håpe på at hans helse svikter og at vi neste gang kan bli Pave:-)
1655 var et fantastisk tematisk spill som jeg likte svært godt. Gleder meg til å spille det igjen, og kan anbefale det på det sterkeste!
Pizzaenes herrer
Saulius vil ha mer grøntfôr
P-P-P-P-Pizzafyll!
Nye på det andre bordet var Saulius og Peter som var litt sultne etter en lengre sesjon i å bygge opp Londons gater og Helsinkis torgboder. Pizza Theory kommer på bordet, og det største minuset for Peter er at det ikke en noen gul farge i spillet. Annet enn 95% av hele pizzaen, såklart. Runde 1 ble en maktkamp mellom Peter og Takras. Saulius klarte å slå seg selv ut, og mistet absolutt alle markørene fra pizzaen. Forsøket på å komme seg inn igjen slo ikke til, og er kanskje det største negative med spillet, at det er fryktelig vanskelig å innhente seg om man ligger akterut. Men Peter fikk det siste ordet, og fikk lagt ut sin siste brikke.
Det ble revansje, og Saulius var klar for å ikke miste alle sine på nytt. Men nok en gang klarte han å bli redusert til det minimale, med bare 2 brikker igjen på et punkt. Han fikk hentet seg inn litt, men Peter satset altfor mye på at Saulius skulle dele pizzaen enn akkurat der han gjorde. Det ledet til en seier for Takras, men så var det klart for noe annet.
Pizza Theory er et tiltalende spill med et lett og morsomt tema, men som kan bli meget seriøst til tider. Det er ren taktikk, og handler kun om hva du tror dine motspillere kommer til å gjøre, og helst tror riktig. Slik kan alle være vinnere i dette spillet.
Peter var nyktern og lokket til seg den flotte damen
Saulius takket for seg, og Peter og Takras ventet på at 1655 skulle komme til 2012. Auf der Reeperbahn nachs um halb zwei var ønsket for Peter. Eller Times Square som det merkelig nok heter på engelsk. Det ble mer regelforklaring enn spilling. Reglene satt meget løst, men heldigvis var det skrevet ut engelske regler som var lettfattlige. Takras tok det kjapt, men Peter var uslåelig når det gjaldt handlingskrefter i dette spillet, og han var på rekordtid. Akkurat i tide for pavevalget i 1655.
Nok en spennende runde med Diamant
Som en avslutter tok 5 av oss en runde Diamant, et nytt spill for William. Men han kom kjapt inn i spillet og som vanlig i Diamant var stemningen meget god. Hønelydene kaklet rundt bordet før jubelen runget da gruven raste. Men i runde 3 ble det stille da Peter var eneste igjen i gruva og tallet 17 dukket opp! Spillet var i teorien kjørt, og jakten på 2. plassen igang. Den sikret…….
Trippel seier til Peter i kveld
Takras tok kvelden og vi avsluttet med nok en nyhet for William: Money. Her gjelder det å få nok innflytelse i de 5 ulike valutaene vi spilte med. Sveinmain var hissig på auksjonsfronten og fikk til stadighet velge først. Det viste seg å være meget lukrativt til slutt da han vant overlegent med hele …. poeng.
En takk til William som måtte sove over på Jørpeland før retur til Sand. Velkommen tilbake:-) Vi andre måtte prøve å få oss noen timer søvn da vi ruslet ut i mørket kl. 01.10. Litt sent avslutning, men det var selvsagt verdt det…