Preikestolen Gamers

Så mye øl at selv kamera mistet fokus

Oppmøte kl 19:30 er ikke alltid uproblematisk med tanke på å finne nye spill. Saulius hadde med seg Monte Cristo som Skillz valgte å slå seg ned med for å lære reglene. Imens var Hollender, Black Ant og Takras i villrede, for vi visste at Peter, Pift og Sveinmain, samt Sekretøsen som kom for å være der 45 minutt. Vi fant frem Guillotine mens vi ventet, som er et kjapt spill med mye hoderulling. Sveinmain kom så, og slo seg til med Monte Cristo. Pift og Sekretøsen kom samtidig og ble med i Guillotine som vi bare hadde spilt 2 runder av. Deretter Peter som også ble tiltrukket av det andre spillet. Kom det flere mon tro?

Guillotine er et morbid spill de fleste i PG kjenner til, og dette var et nesten uåpnet spill. Dette er et spill med høy plagefaktor. Endre på rekkefølgen, påvirke andre spilleres valgmuligheter og gi minuspoeng til andre. Interessen fulgte bordet ved siden av der alle hadde et ord med i laget vedrørende reglene til Monte Cristo. Det ble noen korte dager, Takras tok hodet på en aristokrat som satte en demper for hele dagen, tydeligvis, og runden var over. Neste runde gikk ikke rundt bordet engang, da Takras spilte et kort som stoppet dagen. 1. Black Ant 15, 2. Sekretøsen 11, 3. Hollender 10, 4. Takras 9, 5. Pift 7

Populært å gå i messen

Mens andre fokuserte mer på øl

Så mye øl at selv kamera mistet fokus

Drukkenbolter havner i den anonyme grava

Bare én promille fra å ikke vinne

Etter en lengre sesjon med Gulliotine var det et perfekt antall spillere for Takras’ nye ervervelse: Village: Inn. Denne utvidelsen tillater ikke bare for 5 spillere for dette flotte spillet, men åpner også en ny pub, samtidig som de starter et lokalt ølbryggeri. Det fungerte ganske så godt. 5 spillere øker selvsagt spilletiden, men det er ofte ikke lenge å vente på tur, og med en helt ny spiller så er det ikke å forvente annet. Nå har vel egentlig alle i PG prøvd dette spillet – årets spill 2012!

Regelforklaringen var ikke uproblematisk med høylydt regeldebatt på nabobordet. Så høyt at både Sekretøen og Pift falt ut fra regelforklaringen og begynte å snakke om jobb, for de hørte ikke at Takras snakket. Monte Cristo må være et fryktelig innviklet spill? Ølbryggingen med pub gir oss to nye handlingsmuligheter. Å miste en arbeider i pub sender deg automatisk i anonym grav, så det er muligens ikke så gunstig å gå inn her med en 1. generasjons arbeider. Takras hadde en 2. generasjons arbeider som han gjorde mye nytte av. I tillegg var han omtrent den eneste som satt med i ølbryggeriet gjennom halve spillet. Det lønte seg for ham, som fikk trekke flere kort enn andre.

Kortene gir mange nye muligheter til å få poeng på og ikke minst nye varer som plog, papir og annet for en billig penge. Men det koster jo en handling bare det å brygge øl, som heldigvis gir 2 øltønner per gang. Hollender kjørte på vanilla Village og brukte ikke denne handlingen. Det var igrunnen bra at han gjorde, for da kunne vi fint sammenligne hvordan utvidelsesbyggene passer mot vanlig taktikk. Og med en tie-breaker på slutten, så viste det seg å være ganske likeverdig med “gammeldags” Village.

1. Joan 50, 2. Takras 50, 3. Sekretøsen 42, 4. Pift 36, 5. Black Ant 34

For de som ikke vil spille med utvidelsen, så kan man fint spille med 5 uten, med egne oppsettsbrikker for nettopp det. Eller færre spillere med pub. Veldig greit at de har mulighet for dette. En positiv overraskelse så langt.

Sekresaesar

Dette var den største spredningen vi klarte å få.

Hun som bare hadde 45 minutt til å være her i kveld ble etter 2 timer overtalt til en siste runde Ave Caesar. Det ble hardt om kampen og mange kort ble sløst allerede fra begynnelsen. Vi begynte å lukte noen DNF-er tidlig, men det var ikke godt å si. Alle husket tragisk nok å levere fra seg mynten når de først var innom Caesar. Det ble en meget hard sluttspurt, og Black Ant satt igjen med bare 6-ere på hånd. Hollender måtte gi opp i allerede i nest siste sving, mens Takras landet foran målstreken sammen med Pift. Black Ant var i tet hele veien og gikk innom Caesar-podiet i siste runde bare for å ikke lede! Men dette ble diskvalifisert av Sveinmain, så kun Sekretøsen kom over målstreken. 1. Sekretøsen Resten: DNF

Saint Hollender

Ville Hollender vinne med så mange adelsmenn?

Og sist – men aldeles ikke minst – tok de resterende landsbyboerne Black Ant, Takras og Hollender opp en runde med Saint Petersburg. Det var lenge siden Hollender hadde sett dette med så flotte komponenter, og det er nok fordi dette er helt nytt for mr. Ant. Dette lynkjappe ferjespillet fikk plass selv uten ferjetur – og vi antar at Skillz fikk en ny 10 – 0 seier på hjemturen. Hollender fikk i gang pengemaskinen tidlig og scoret poeng hele tiden underveis. Black Ant fikk opp en del aristokrater, men ikke mange nok forskjellige. Takras slet med både det ene og det andre men hadde en jevn poengflyt i lik linje med Black Ant. Hollender føk avgårde og før Black Ant var klar over det var runden over og han glemte å legge ut sin ene aristokrat fra hånden. Mange minuspoeng med kort på hånd hjelper ikke stort, og det ble utklassing fra Hollender denne gangen.

1. Hollender 106, 2. Black Ant 57, 3. Takras 53

Matematikk eller bare kuler?

Monte Cristo – med egen kuleramme til spillet så meget innbydende ut. Her skulle vi alle grave etter skatter på Monte Cristo og prøve å få de med seg hjem til høyest mulig verdi. Førstemann til 40 poeng hadde vunnet, og dit var det langt frem. Førstemann/kule på kulerammens første spor kunne trekke 4 kort(graveløyver) og velge ett av de og fordele de andre etter beste evne. Så skulle vedkommende ta kula og plassere den sist på et annet spor. Spor 2 skulle plassere ut en 3-4 skattejegere i de 6 ulike gruvene og så flytte kula, spor 3 skulle trekke 3 diamanter og fordele de, og ble det 4 diamanter totalt i en gruve ble det scoring, hvor alle diamantene ble fordelt på arbeiderne

Elsk eller hat

hvis de hadde graveløyve på akkurat den fargen hvis ikke stakk nestemann i køa av med diamantene. Poengene ble fordelt og noen diamanter var verdt 3 og andre 1 poeng. Så skulle kula flyttes. Fjerde og siste spor kunne enten flytte på diamantverdiene eller snike 2 plasser i hvilken som helst kø, og så selvsagt flytte kula si. Så var det bare å kjøre i gang. Rundene gikk litt tregt med 4 spillere og turene gikk ofte litt stakato, dvs. en lå først i nesten alle de 4 rekkene, og hadde en spennende runde, men så var det en passe evighet til neste gang en kunne gjøre noe fornuftig. Dette plaget Skillz og Peter mer enn Sveinmain og Saulius. Sveinmain fikk i gang en god taktikk, med først å få ut arbeiderne i spor 2 for så å rett etterpå kjøre scoring i spor 3. Da hadde en god tilgang på de beste diamantene og kunne score godt med poeng. Han fikk en god ledelse, men så kom scoringsrunde 2 og pluteselig var det meget jevnt igjen, med 4 poeng s

om skilte første og sistemann. Så fylte Saulius opp brettet med 4 av sine arbeidere, før Sveinmain fikk ut kun 2 for så å kjøre scoring. Han så at han skulle nå de magiske 40 poengene og proklamerte seier på forhånd for å få opp stemningen. Skillz og Peter var lettet over at spillet var ferdig, mens Saulius håvet inn den ene diamanten etter den andre. Sveinmain nådde 40 som planlagt, men hadde ikke beregnet at Saulius skulle nå 42. Dermed tok han hjem en fortjent seier. 1. Saulius, 2. Sveinmain, 3. Skillz 4. Peter

Monte Cristo var vakkert og kuleramma var unik noe annet vi hadde spilt. Men det er ikke de tyngste spillene og tiden spillet tok opp mot kompleksiteten ble litt for dårlig for Skillz og Peter. Sveinmain og Saulius tar gjerne en ny dyst, så får vi se hvor lenge det blir til…

Skillz, Saulius, Peter, Sveinmain

Skillz var sjeleglad at det fortsatt var tid til et skikkelig spill til, og som den mest langveisfarende fikk han selvsagt velge spill. Valget falt på London og ingen hadde noe i mot det spillet. Selv om alle bortsett fra Skillz hadde spilt det før gjør Wallace det litt morsomt for oss regellesere og skriver det hele litt uklart for moro skyld. Men reglene ble forklart og vi kom oss i gang. Skillz begynte med en liten by, Peter og Saulius en 5 korts by, mens Sveinmain klasket hele 8 kort i byen sin på bordet i dette spillet hvor London skal bygges, bydeler skal kjøpes og byer skal kjøres med inntekt, poeng og fattigdom. Det er valgene en har hver runde, i tillegg til å trekke 3 kort noe en kun gjør på slutten. Sveinmain og Peter ledet på antall bydeler som var på deres hender og det begynte å gå tomt for disse. Peter kjøpte en akkurat rett før Sveinmain skulle kjøre byen sin. Han så seg tvunget til å kjøpe enda en bydel og dermed måtte hans 8 kortsby utvides til hele 11 kort i neste runde, noe som også gir 11 i fattigdom ved kjøring av byen. Fattigdom er ikke farlig, men når Saulius tilslutt hadde bekjempet fattigdommen, mens vi andre gjorde som Margareth Thatcher er det garantert mange minuspoeng på slutten av spillet. Det så stygt ut!!! Og når de siste kortene i bunken føyk av gårde var det hele plutselig over og ut.

Den største byen – også den største vinneren

Sveinmain fikk betalt gjelda si med et nødskrik, mens Skillz brant inne med 2 lån og dermed minus 14 poeng. Peter måtte ut med 27 poeng for manglende bekjempelse av fattigdom, mens Skillz og Sveinmain slapp unna med 15! Saulius så sterk ut, men hadde ikke fått mye poeng underveis i spillet, og hadde 4 bydeler mot Peter og Sveinmains 6, og dertil mindre poeng. Etter en fintelling ble det Sveinmain som tok seieren hjem med 47 poeng, 6 poeng foran Saulius. Skillz og Peter måtte ha en tiebreaker for å unngå sisteplassen, og tror Peter berget denne gangen. 1. Sveinmain, 2. Saulius, 3. Peter, 4. Skillz

Som Skillz sa, nå vet jeg taktikken og hva det innebærer. Neste gang blir det mye, mye tøffere å være tøff i London. Og en neste gang blir det garantert, for London er en perle av et spill!!!