Takras’ Spill-o-rama 2021

Å i granskauen så fort tida flyr! Spill-o-rama 2020 ble effektivt kansellert av en liten greie som global pandemi, men nå i 2021 fikk vi endelig lov å treffes igjen i større samling. Trond og Piet har nok en gang arrangert et super-flott stevne fylt med godtfolk.

Jeg fikk spilt noen spill, ikke så mange, men lange spill. Vil først og fremst takke Trond og Piet for å arrangere det hele, og takke alle som deltok som gjorde det så fantastisk å være med selv.

Nå over til godsakene. Hva ble spilt? Svært lite nytt, faktisk, måtte jo ta igjen for fjor-året med de lange spillene, men det var solide og gode spill, må sies.

Og at arrangementet nå begynner på en onsdag er jo helt fantastisk

Praga Caput Regni

Jeg startet «lett» med det store siste fra Essen … i fjor. Uansett har det visstnok vært vanskelig å få tak i, så jeg tar det med som års-fersk. Dette er et skikkelig euro-game, med haugevis av veier til Rom, eller i dette tilfellet: Praha. Bygg på muren, katedralen, brua og ditt eget område, mens du kaver til deg gull, stein og en plass blant adelen.

Dette var et flott spill med mange bevegelige deler, men alt ga mening til slutt. Det største problemet mitt var av grafiske årsaker. Hvorfor bruke to forskjellige symboler som gjør det samme. Øyeblikkelig belønning var grønne vinduer på brikkene, men et lyn på brettet. Samme funksjon. Hvorfor gå til venstre i den ene bygningen og til høyre i den andre, når man også har oppover som retning. Burde vært likt. Det var flere ting som jeg syns var forstyrrende, som gjør at jeg må sette ned totalopplevelsen min til noe som jeg ellers likte veldig godt. 7/10.

Praga
Fargerikt brett med 3D-komponenter og flere lag på spiller-brettet med finurlig roteringsmekanisme.

Awkward Guests

Du inviterer venner og familie på besøk og skal til å komme med en stor avsløring. Da er det ganske pinlig at du blir drept mens alle er på besøk. Du er heldigvis ikke den falne, men en av detektivene som skal undersøke hendelsesstedet, intervjue vitner og ansatte i huset. Hvem lyver, hvem har motiv, hvem hadde mulighet, og med hva slags våpen? Jobbet de alene, eller hadde de en sammensvoren?

Konseptet er ganske likt Cluedo, men fortsatt veldig unikt. Alle ledetråder er i form av kort, men langt så enkelt som i Cluedo. Kortene gir bare en bit av et puslespill, og du må bruke informasjonen og dedusere deg til en løsning. Ingen gikk i garasjen, som da utelukker potensielle våpen som var der inne. Andre kan gå god for hverandre. Er de da uskyldige, eller partnere i drap?

Jeg har spilt dette før og liker selve spillet, men er ikke overbevist over fordeling av kortene. Noen kort er objektivt bedre enn andre, mens noen kort er helt essensielle for å klare saken. Hvis nok spillere sitter og ruger på disse kortene, blir en løsning nærmest umulig å finne ut av. Tror det skal ut av min samling, men skjønner hvorfor folk liker det. 6/10.

Awkward Guests
Mye hemmeligholdt deduksjon ute og går.

Xia: Legends of a Drift System

Ikke et nytt spill, men alltid kjekt å spille. Du kan gjøre nesten hva du vil for å komme til mål. Angripe andre skip, utvinne ressurser og selge på markedet, drive med ren handel, gå på artefakt-jakt, gjøre oppdrag, eller utforske en masse. Veien til seier er helt opp til deg, og kommer til å variere fra spill til spill, avhengig av en drøss med faktorer.

Xia tar konseptet fra tv-serien Firefly og virkeliggjør serien som brettspill, til tross for at Firefly har fått et offisielt brettspill i etterkant. Xia har et par svakheter, men utvidelsen håndterte alt det. Jeg prøver å vinne, men det er ikke derfor jeg spiller Xia, fordi veien til målet er så underholdende. 9/10.

Xia: Legends of a Drift System
Strålende spill med ferdigmalte og flotte komponenter.

Word Slam

Jeg spiller ikke mye partyspill. Høydaren er nok Time’s up med Title Recall, men det uteble for meg i årets treff. Jeg fikk derimot en runde Word Slam som også er morsomt på sin egen måte. Kan absolutt ikke sammenlignes med stemningen som Time’s Up klarer å levere, men fremprovoserer mange morsomme aha-momenter og «hva tenkte du på?!» utbrudd.

Konseptet er enkelt. To lag, en kaptein per lag. Kapteinene får se på det hemmelige ordet som deres respektive lage skal gjette. Hvordan kommunisere? Kun ved kort. Substantiver, adjektiver og sånt. Kortene settes på en rekke, og så er det opp til lagene å gjette i vei.

Det kan lønne seg å høre på motstanderlaget for tips. Siste runde hadde vi pirat-sjargong på den ene siden av bordet og sexifiserte utsagn på den andre. Løsningsordet var likt for begge lag. Klarer du gjette det, ut fra bildet under? Svaret står i bilde-informasjonen. 7/10.

Booty

Yikes, der var onsdagen over! Kun 4 spill denne dagen.


Twilight Imperium: Fourth Edition

TI:4 var ett av to spill jeg hadde avtale om å spille under årets SoR. Jeg prøver å ikke lage faste avtaler, det blir alltid kluss med timing, og det er kjedelig å låse av ting når jeg plutselig oppdager noe annet jeg gjerne vil være med på enda mer. Jeg har ikke spilt TI etter utvidelsen kom ut, og var spent på å finne ut hva som var nytt.

En liten oppfriskning måtte til, men spillet kom fort tilbake i minnet, og kudos til FFG som har gjort ting så tydelig på kort og komponenter. De nye utvidelses-greiene gled elegant inn sammen med resten og var ganske greit å forstå. Største utfordringen er å lære seg og å forstå forskjellene på dine motstandere og deg selv. Alle spiller med asymmetriske regler.

En enkel start, med erobringer av planeter.

TI spilles meget bra og har mange interessante valg å gjøre. Når noen endelig går inn til midten av kartet, begynner lover og agendaer å dukke opp, som alle spillerne kan være med å stemme på. Det kan ofte være svært store konsekvenser for enkelte spillere, og minimalt for andre, men schadenfreuden sitter løst for de som ikke taper/tjener på det, og nøler ikke med å sabotere.

Vi ble dessverre ikke ferdige og måtte avslutte ca 1-2 runder før tiden, siden rommet skulle brukes til turnerninger. Vi begynte ca 10:30 og hadde ryddet sammen 16:30, men tiden fløy avgårde, et meget godt tegn på et underholdende spill. 10/10.

Naboen min var raus med handel, og jeg var heldig som satt ved siden av, siden Emiratene bare spurte sine fysiske naboer om handel.

Battlestar Galactica

Som sagt var det kun to spill som jeg hadde reservert tid for. Battlestar Galactica er selve kronjuvelen av juveler, og spilt sammen med kjekke folk, er det rett og slett amazing.

Spillet omhandler siste overlevende mennesker i galaksen, snause 50.000 av milliarder. En robot-rase kalt Cylons har utslettet menneskene og vi er på flukt gjennom verdensrommet, mens vi søker et nytt hjem. Problemet er at Cylons kan utgi seg for å være mennesker, og har infiltrert våre rekker for å sabotere.

BSG tar mange timer å spille, men tiden raser avgårde mens vi møter krise etter krise, anklage etter anklage, og små håp i form av gresstrå som vi klamrer etter. Jeg ble Cylon helt fra start, og holdt kortene tett til brystet. Jeg var Tom Zarek, og mytteri-kortene kunne jeg velge blant, og gi det «beste» til de som skulle få. Selvsagt var det jeg som bestemte hva som var best, og det andre kortet fikk de aldri vite om.

Veldig kjekt når andre spillere går god for valgene mine. Piloten vår hadde det nok ikke aller best

Jeg kjente hjertet hamret mer enn vanlig, men ingen så ut til å ane noe. Menneskene hadde altfor god kontroll på brettet, men så snart Cylon-armadaen bygget på seg, fikk jeg trumfet gjennom en del uheldige hendelser for menneskene.

Største ulempen jeg hadde var tiden. Jeg var alene Cylon! Admiral Morten kunne lett velge en god destinasjon, så jeg avslørte meg selv og ga mitt andre Cylon-kort til ham. Det ble en spennende avslutning for min del, i alle fall, og Thomas som Cylon Leader gjorde nådestøtet og aktiverte alle Cylons på brettet og eliminerte menneskene en gang for alle. 11/10 poeng!

Liberation x 2

Denne lille saken er fra Button Shy Games, og kan kjøpes som Print-and-play eller som mini-utgave. Jeg har kjøpt PnP-utgaven men aldri spilt det, og heller re-tematisert det som en mikro-utgave av det fantastiske spillet Star Wars Rebellion. Så da ble det Star Wars Rebellion: Liberation.

Den ene spilleren spiller da Imperiet og skal jakte ned Rebellene og finne basen deres. Hvis Imperiet gjør et vellykket angrep mot basen, vinner de. Rebellene må overleve lenge nok til at kort-bunken blir stokket for tredje gang.

På midten av bordet er det planeter, og hver planet har ett kort knyttet til seg. Rebellene velger ut én planet de gjemmer seg på, og tar det korresponderende kortet til side, selvsagt hemmelig hva det er. Kortene har også spesial-egenskaper, og noen kraftigere enn andre, men har en kostnad. Jo flere kort Imperie-spillet får se på, jo nærmere kommer de.

Spillet er litt tricky å komme inn i, for man bør forstå hvor viktig enkelte kort er, hvordan ting henger sammen, og hva som er lurt. Det ble derfor to runder, hvor jeg var Rebellene begge ganger. Første runde vant jeg ganske greit, ikke uventet, siden jeg har spilt det før, mens andre runde var mer intens.

For hva det er og hvor lite plass det tar, får det ekstra poeng. Verd å sjekke ut. 7/10.

Min versjon av spillet, med Star Wars-smak.

Torsdagen over. 1, 2, … 3 spill. Kun 3 forskjellige spill på en hel dag?! Sjukeste sinn, tiden flyr så fort når man koser seg.


The Manhattan Project: Energy Empire

Denne hadde Haugesunds-Espen forespurt og jeg føyer meg selvsagt. Det er tross alt et fint spill, og langt fra så slemt som sin søsken ved navn Manhattan Project, hvor man slipper bomber og spionerer på hverandre.

I Energy Empire er det opp til oss å skape energi til folket. Litt forurensning er nok ikke til å unngå, med mindre du heter Terje og går all in for grønn energi. Alle de grønne terningene var hans, med unntak av én, men det var nok for å produsere masse energi hver tur. I tillegg hadde han kapital til å kjøpe hva hans hjerte enn ønsket seg. Det var lite å gjøre mot det, så vi slåss for andreplassen heller.

EE er et enkelt arbeids-utplasserings-spill, som har visse begrensninger som gjør det hele interessant. Hvor du plasserer din første arbeider dikterer hva slags type private handlinger du kan gjøre, og blir låst deretter. Underveis skjer det også hendelser som gir poeng for enkelte ting, og kan påvirke andre ting på forskjellige måter. 8/10 poeng.

Manhattan Project

Bad Company

Med egen turnering og greier, var nok Bad Company det spillet jeg så ble spilt mest under årets Spill-o-rama. Du styrer en gjeng med tjuvradder som skal unnslippe politiet, og på veien bryte inn i flere safer og stjele kunstverk.

Hver tjuvradd har et tall fra 3-11 og gir sitt bidrag til gjengen hvis den blir aktivert. En spiller triller 4 terninger, setter dem sammen to og to, slik at det blir lagd to summer, som da kan bli brukt til å aktivere tjuvraddene. Aktiv spiller bestemmer og bruker begge par, mens alle andre spillere kun kan benytte seg av det ene paret. Men alle er involvert til alle tider.

Hvis du har spilt Space Base så kjenner du det veldig fort igjen, for det er mange likheter. Bad Company vil nok apellere lettere til familier og er enkelt å forklare. Helt greit spill, kanskje noe å ha i samlingen for «entry games» kvelder. 7/10.

Jo flere ganger du oppgraderer en tjuvradd, jo høyere blir de. Morsom idé og flotte illustrasjoner.

Troyes

Dette er det lenge siden jeg har spilt! Jeg eide det en stund med en del promoer, og spilte det masse. Likte det best som 2- og 3-player. Så kjøpte jeg utvidelsen, og fikk en «expansion exhaustion» over det hele, og endte opp med å selge det. Angret i etterkant.

Da var det godt å få prøvd det igjen, denne gang helt blottet for utvidelser. Utvidelsen lå i eska, men der ble den også liggende. Din arbeidskraft er terninger, som kan brukes på å aktivere kort, som gir fordeler. Det største med Troyes er at du kan kjøpe terninger fra motspillerne og de kan ikke nekte deg. Det koster dyrt, men penger får man gjerne tak i, og det var ikke mangel på penger denne gangen.

Med 4 spillere er det litt uforutsigbart, og mange av planene dine går i vasken da hele tre andre spillere kan kjøpe opp dine terninger før det er din tur igjen. Fortsatt et flott spill, men foretrekker færre spillere. 8/10 i dag.

En kunststil jeg ikke likte først, men den har vokst på meg. Jeg liker det nå.

Roll for the Galaxy

Jeg liker Race for the Galaxy, men spiller det så og si aldri. Har spilt en del Jump Drive, som er en The City i RFTR-drakt. Roll for the Galaxy er litt annerledes og har en bedre rekkefølge på ting hver runde, i alle fall en rekkefølge som er mer logisk å følge.

Du har arbeidere i form av terninger i forskjellige farger. Fargen tilsier hva slags arbeid de er best til og har forskjellige sider på seg som andre farger gjerne ikke har. Du triller og delegerer terningene bak din skjerm, og må velge én av flere handlinger du virkelig vil få til, men du kan håpe på at de andre handlingene du velger også blir gjort.

Alle spillere avslører samtidig valgene sine, og alle har valgt én handling som blir utført. Den handlingen kan bli utført for andre spillere også, selv om de valgte en annen primær-handling. Jo mer du får gjort, jo bedre, selvsagt.

Karina hadde ikke spilt det før, men hadde tydeligvis stålkontroll på dette og bygde raskt opp til 13 av de 12 påkrevde brikkene for å avslutte spillet. Poengene var ikke sjokkerende, da resten kun var halvveis i forhold til hva hun fikk til med sine 1.000 terninger. Godt spill og godt spill. 7/10 da jeg følte det var helt håpløst å være i nærheten av seier.

Jeg glemte å ta bilde! Dette fant jeg fra @RockLobster på bgg.

Battlestar Galactica

Hva, har jeg ikke allerede skrevet om BSG? Jo, det har jeg, men siden vi gikk glipp av fjorårets Spill-o-rama, måtte vi jo ta det igjen! Så det ble enda en runde, med et par andre spillere.

Denne gangen var jeg menneske fra start til slutt. Gaius Baltar! Nei, ikke den du tror, men den religiøse lederen. Hans evne er å bare snappe til seg mirakel-brikker fra andre spillere. Det syns jeg hørtes gøy ut, og tok en fra Presidenten som jeg ikke stolte 100% på, og Ellen Tigh, som bare er grusom karakter.

Det viste seg å være svært nyttig, for Gaius kan øke en av de fire ressursene med hele 2 hakk for sine mirakelbrikker. Menneskene lå syltynt an, med kjempelav moral og nesten ingen befolkning igjen. Espen på sin tur hadde et Qorum-kort han ville spille, men ikke før jeg hadde tatt fra ham President-tittelen, leste over kortene hans og innså hvor vanvittig god timing jeg hadde hatt. Han hadde vunnet hadde ikke jeg stoppet ham.

Det hele kulminerte i et nødskrik fra menneskene. Vi turte ikke én til krise! Så vi valgte å ta en prematur jump, hvor straffen var minus på population. Det ville vært tapt.

Og terningen viste: 8. Jubelen stod så høyt i taket at nabobordet ble med på celebrasjonen. 11/10!

Thomas Helena Cain tok en blind jump og det var kun en «1»-er avstand. Kjempefrustrerende.

Og med det var fredagen over…


Paper Dungeons

Dette hadde jeg spilt én gang før og lærte en god taktikk fra en annen spiller som knuste resten. Gå for å slå bossene, og skynd deg rundt på kartet for å kapre juvelene før de andre.

I dette Roll and Write-spillet trilles det terninger, som inneholder symboler som Trollmann, Kriger, Tyv og Prest. I tillegg finnes det sko og hodeskaller, som gjør hver sine ting. Hver runde velger du tre av de terningene og krysser av på arket ditt.

Arket ditt består av så altfor mye informasjon ved første øyekast. Heltene, bonuser, oppgraderinger med bonuser, diamanter og bonuser, trylledrikker og bonuser, et kart med en haug symboler, det er ikke måte på. Så snart spillet er i gang, begynner ting å falle på plass, men det er litt voldsomt med informasjon man trenger før man starter.

Det er umulig å vite hvordan man ligger an i forhold til andre spillere. Jeg vant bonusen på alle bossene, men det var ikke nok til å ta seieren. En annen spiller hadde kapret til seg poeng på andre måter og dro seieren i land. Et kjekt spill når man kan reglene, men kjenner jeg ikke har lyst å lære det bort. 6/10.

Mitt (høyre) sammenlignet med et ark fra et tidligere spill.

Unfathomable

Det var jo ikke nok med BSG hele to ganger i løpet av Spill-o-rama. Neida, Unfathomable, den spirituelle oppfølgeren til BSG (siden selskapet ikke har lisensen lenger) måtte også spilles, med en helt ny gjeng enn BSG. Denne gang er settingen et skip over atlanteren ved navn Atlantica.

Vi er mennesker (kanskje) på vei til USA, men på veien møter vi forferdelige skapninger som vil ha våre sjeler. Noen av spillerne er faktisk slike skapninger forkledd som mennesker. Dette er et Cthulhu-inspirert spill.

Alle virket så behjelpelige, unntatt en spiller som «aldri har kort som passer til testen». Litt mistenkelig, men fargene på hans kort stemte gjerne med utsagnet, og det er ikke nødvendigvis enkelt å følge med på alle. Det var litt rart med kort som ble spilt inn i tester og det virket som det var en forræder, men foruten det var det ingen ting som var mistenkelig.

Grei kontroll på monstre, men avstanden slet vi med. Vi trengte 12 avstand, men kom såvidt halvveis, før båten hadde fått veldig mye skade. Én plass igjen som ikke var skadet, og Torjus avslørte seg som Deep One og slengte dynamitten i det siste området, som sank skipet. Spilleren som «aldri hadde kort som passet» var selvsagt også forræder.

Jeg får ikke helt den samme atmosfæren og stemning fra Unfathomable som Battlestar Galactica, men temaet er en viktig faktor her. 8/10 denne gang.

Root

Aaah Root. Et av mine yndlingsspill og fremdeles et jeg ikke har stålkontroll på strategien til de forskjellige fraksjonene. Veldig asymmetriske krefter, og folk har som regel nok med sitt eget. Likevel kommer spillet så godt sammen, nesten helt uavhegig av hva slags fraksjoner som er i spill.

Jeg prøvde meg endelig som Corvid Conspiracy, en av de nyeste. Har spilt mot dem før og spilt som muldvarpene, men ikke kråkene. Mot meg var Woodland Alliance, Eerie Dynasty, Vagabond og Marquise. Lupin og jeg ble perlevenner, og han ga meg masse kort og jeg ga ham craft items og ikke minst poeng. Etter hvert fikk han lov å sende folkene mine i kamp med ham.

Ting så veldig bra ut for Eerie, men en enkel Vagabond satt kjepp i hjulet og veltet hele dynastiet. Woodland Alliance hadde det koselig et sted på brettet, men skapte lite problemer, mens kattene begynte å styrke seg opp og se skumle ut.

Corvidene fikk stort sett være i fred, men da kattene kom, var det både armerte og bakholdsangrep å finne, og kattenes angrep falt fullstendig i fisk. Like etterpå fikk jeg en drøss med poeng da jeg avslørte hele 3 eller 4 brikker. Det var stas, men ikke nok til å vinne.

Vagabonden tok meg igjen og jeg hadde ingen måte å tjene poeng på lenger. Heldigvis hadde Woodland Alliance satt ut nye sympatibrikker helt åpent, og jeg kunne bare valse inn og ta mine siste 3 poeng for å ta seieren.

Det viser bare viktighetn av interaksjon i Root. Blir man ikke hakket på, vinner man mest sannsynlig. Vagabond lettest av dem alle. Mens Woodland Alliance er motsatt, de vinner ikke med mindre de blir hakket på. Veldig bra sesjon, men jeg fikk litt dårlig samvittighet av at jeg fikk så enormt mye poeng. Jeg visste ikke at det var mulig, men likevel. 9/10.

Whirling Witchcraft x 2

Dette spillet hadde jeg kun hørt om i form av 3d-printede komponenter til å erstatte kubene. Det kommer fra AEG, som jeg vet har kjekke spill, men personlig er jeg ikke en fan av kunstretningen de velger. Det fremstår ofte som kjedelig.

Heldigvis er ikke spill og kunst ekvivalent, og det var sant for Whirling Witchcraft. Her skal det draftes drikkeformularer og sendes til nestemann. Det som er kult her, er at man har et forråd med ingredienser. Målet er å bruke opp eget forråd, og skape problemer for nestemann. Det du lager går nemlig til neste spiller.

Alt som neste spiller ikke får plass til fra deg i forrådet sitt, får du som poeng. Og det er kun 5 poeng det går til, så er det over. Alt kan snu veldig fort, og kort du velger og sender videre er ofte svært vanskelig. Du må tenke på hva spilleren til venstre kommer til å sende deg, og hva du vil sende videre. Likevel er det så enkelt at dette tror jeg hadde vært en fin erstatter for 7 Wonders. Enklere å forklare, morsommere tema og kjappere spilletid. 8/10.

Kule 3d-gryter, men selve ingrediensene var stusselige.

7 Wonders: Architects

Apropos erstatter for 7 Wonders! Architects er en enklere versjon enn 7 Wonders. Vel, ikke helt. Jeg fikk prøve det og vil si det er et fullstendig annerledes spill. Ingen drafting, noe jeg syns var det kjekkeste med 7 Wonders. Nå trekker man et kort fra en av to (til tre) bunker, og så er det neste spiller. Vi venter på tur nå, og bare det er veldig annerledes enn sin storebror.

Her er konseptet å bygge sitt underverk, bestående av papp-brikker av forskjellige former. Hver spiller får tildelt en veldig kul insert som inneholder både kort og underverk, og så starter man.

Selve spillet var greit å komme inn i, så lenge reglene var forklart, og det var litt uenighet mellom de som kunne det fra før, men så satt det.

For meg var dette en slapp fisk. Følte aldri jeg hadde særlig gode valg og det var kjedelig å vente på tur mens jeg så hvor godt de andre spillerne gjorde det. Jeg beholder 7 Wonders og vurderer heller Whirling Witchcraft. 5/10.

Lørdagen borte vekk!


Nemesis

Søndag og siste dag, og jeg måtte dra relativt tidlig, og så er det jo premieutdeling og avslutningsseremoni, så tiden var knapp.

Jeg fant frem min kopi av Nemesis, satt på en orange kjegle som indikerer at vi trenger flere spillere, tok en halv runde med Nemesis-esken rundt lokalet og ble med ett nok spillere. Tydeligvis interesse.

To nye spillere, Skillz var en av dem, og spilte CEO som var en gammel skrøpling som holder seg oppe takket være en robot som fysisk holder på ham.

Starten var for å si det mildt: brutal! Allerede på andre tur var dronningen på brettet sammen med sjefen, og ellers var det tre andre voksne vesner ute etter oss. De var nådeløse! Sjefen prøvde å stikke av, men fikk hodet avkappet i forsøket, og det satt rekord for hvor tidlig noen har dødd i mine sesjoner. Skillz var ute, men han fikk et godt inntrykk av spillet.

Like etter forsvant resten av skapningene. Det var nesten som om de hadde ett mål for øyet, og at det var personlig. Når sjefen var død, var oppdraget fullført. Dessverre, de kom tilbake for mer kjøtt, og vi stod på menyen.

Ingen hadde mistanke om at noen var ute etter å sabotere. Mekanikeren stolte ikke et sekund på piloten (meg) som sa at de var på vei til jorden, og han risikerte liv og helse (og ikke minst tid) på å verifisere at piloten hadde faktisk snakket sant. Selv hadde mekanikeren «fikset» to av motorene, og de to andre resterende spillerne stolte på dette.

Det kom ild, men den ble håndtert. Jeg fant reiret til dronningen, men hadde en skadet arm. Da valgte jeg å kaste det aller viktigste, nemlig våpenet, for å plukke med meg et egg. Jeg var nødt å ha et egg for å a mulighet til seier.

Derfra gikk det selvsagt nedover, og vi falt en etter en. Skipet overlevde riktignok og kom helt sikkert hjem til jorden, men ingen i live for å fortelle om begivenhetene. Alltid kjekt med Nemesis. 9/10.

Så nok en gang takk til alle som var med. Veldig gøy å treffe gamle kjente igjen. Håper vi ses til neste år, og ikke minst MidWinter og gjerne SPEL også 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..

%d bloggere liker dette: