Preikestolen Gamers
Norges mest aktive brettspillklubb på nett!
Essen-nyheter i PG
Av en eller annen mirakuløs grunn dukket 2 Essennyheter ned i postkassen til PG, og det før lanseringen som skjer onsdag/torsdag i neste uke. PG hadde Kickstartet Queen Games sine 2 spill, Merlin og Pioneers, og 3 uker etterpå lå de altså i postkassen. Siden det var lørdag, og Sveinmain kunne bruke dagen på å lese regler, så ble det en Invite-kveld for å kunne teste ut disse nye spillene.
Første spill ut var Merlin – Stefan Feldt sitt nyeste spill i King Arthurtema. PG har mange fans av denne designeren, som blant annet har laget Castles of Burgundy, Trajan og Bora Bora bare for å nevne noen. Boksen bugnet av komponenter, og det hele dreide rundt en Roundel på midten av brettet. I tillegg hadde alle selvsagt et eget brett, og ikke nok med det så var det i tillegg et brett utenfor brettet som også ville gi poeng i spillet. 
Alle hadde 4 handlinger hver pr. runde. 6 runder med scoring i runde 2,4 og 6 før spillet var over. De 4 handlingene gikk på å kaste 4 terninger, 3 av de flytter egen brikke med klokka, mens en flytter Merlin valgfri vei. Terningen kunne selvsagt manipuleres til en viss grad. Så gjaldt det å poengoptimalisere, kjempe mot riddere som angrep borgen, bygge byer utenom borgen og innfri oppdragskort som gir viktige poeng, men likevel er vanskelig å innfri. Og også få innflytelse i de 6 områdene borgen består av. Altså mye å tenke på, mens tiden flyr.
Spillet fløt fint og Robert tok en god ledelse etter første scoring. Dette måtte Sveinmain og Peter gjøre noe med og de iverksatte de tiltak de kunne for å få spist inn forsprenget til Robert. Etter 4. runde og 2. scoring var det bare 3 poeng som skilte oss alle. Da inntok Peter sin klassiske positur, stående over brettet, og da lukter han seier.
En intensiv ståperiode senere hadde Peter seieren i lomma, noen poeng foran Robert med Sveinmain 10 poeng bak. Men den virkelige vinneren var spillet. Alle 3 likte det meget godt og gav det 9 av 10 på skalaen. Tipper det kommer snart på bordet igjen, men er nok best med 3 spillere, da nedetiden blir minimal.
Neste spill ut var Pioneers. Et spill vi visste lite om, men med en spilldesigner som har laget Oltre Mare, Il Principe og Assyria. Ikke de mest kjente spillene, men 2 av de har vært spilt i PG en gang i historien. 
I Pioneers skal vi alle drive en og samme dillings frem på det amerikanske kontinentet. Alle spillerne har egne vogner foran seg med arbeidere på. Disse skal en sysselsette på bestemte plasser som stemmer med fargen på vognene en har foran seg. For å få lov å flytte dillingsen må en kunne lande på en plass en kan levere en arbeider.
Denne arbeideren gir deg så øyeblikkelig en fordel godt illustrert på brettet. Når vognene foran spillerne er tomme får de poeng alt etter størrelsen på vogna, samt en mynt for utført oppdrag. Så skaffer en seg en ny vogn med nye arbeidere på. En kan også bygge veier mellom byene. Disse lager så et nettverk mellom arbeiderne en har satt ut, og på slutten av spillet så scorer en 2 poeng pr. arbeider i det lengste veinettet en har laget. 
Viktige poeng og hente her altså. Men veibygging koster penger. En ny gimmick i dette spillet er at når en spiller har kjørt dillingsen og satt av en arbeider, kan en av de andre spillerne, og kun en betale 2 penger for å sette av en arbeider der også. Da penger ser short i spillet, er det viktig med god timing her.
Robert ledet før slutt-tellingen med å ha fullført flest vogner, med Sveinmain på 2. plass. Så var det telling på lengste sammenhengende nettverk. Peter passerte Sveinmain, men klarte ikke å klå Robert som fikk en av sine sjeldne -første gang en spiller et nytt spill seier – som han var meget fornøyd med!
En veldig hyggelig kveld var over, og 2 nye spill har satt sine spor på brettspillhimmelen. Merlin – 9 av 10 på skalaen, men Pioneers hakk i hel med 8 av 10 på skalaen. Begge tror vi er best med 3 spillere, men motbevis oss gjerne. Hvem trenger å dra til Essen når spillene kommer i posten uka før? Eia var jeg der….
Høstferiespilling med spilltest (Deja Vu, 0-9 og Rush hour)
Lyngk 2 – et brettspillcon i Lyngdal
Litt lite spilling for tiden, så hvorfor ikke ta et lite tilbakeblikk til før-sommeren 2017! Camp Lyngdal skulle åpnes for sesongen. Mye skulle fikses og ordnes og ikke minst skulle båten settes på plass. Til det trengtes det sterke karer, denne gangen også med Peter og Robert som gode hjelpere og tenkere. Og kan helgen kombineres med litt spilling blir den ennå bedre. En skikkelig kvalitetshelg sto foran oss, med få men gode spill.
Første spill ut var Brass – sist spilt på Lyngk 1. Robert instruerte oss godt i reglene som alle husket like dårlig. Men etter litt intro så satt reglene godt etter hvert. Mye å tenke på i dette spillet som spilles i 2 sesonger, kanalfasen og jernbanefasen. Det spesielle er at alle kanaler fjernes etter runde en og en må bygge på nytt. Sveinmain klarte å bygge 2 verft og fikk mange poeng på det og klarte med det å vinne heile skiten!
Neste spill ut var Vasco da gama. Peter husket reglene, og forklarte det meste, bortsett fra seilingsfasen. Der skjønte hverken Sveinmain eller Robert noe særlig, mens Peter scoret såpass godt med poeng i denne fasen at han vant det hele temmelig lett… Klokken var da mye og på tide å ta kveld….zzzzzz.
Ny morgen og nye muligheter – Peter hadde lest og forberedt the Alchemist. Der skulle vi finne rette ingrediensene i 6 forskjellige hemmelige drikker. Litt Cluedo-aktig, og ikke Sveinmains sterke side. Peter kjørte i fra og Robert hang så godt han kunne på. Sveinmain prøvde gjette-taktikken, og lyktes bare sånn delvis, men sikret 2. plassen etter Robert som vant det hele.
Peter vant i allefall denne prisen, selv om han ikke vant spillet:
Så bar turen til USA og the Great Western Trail. Også en tungvekter… Vi spilte med random oppsett denne gangen og da ble spillet enda bedre da de 10 stasjonene vi skulle bruke var pluselig annerledes. Her var det bare å drive fe og folk til Kansas city. Peter kjørte stasjonsstrategi, Sveinmain byggestrategi, mens Robert var kvegmannsstrateg. Husker jeg ikke feil så klarte Sveinmain så vidt å snike seieren foran Peter?!?
Jeg gir The Great Western Trail 10 på terningen – eneste som trekker ned er litt lang spilletid, opp mot 3 timer(3,5 med Peter og Robert;-)
Neste spill ut var Dominant Spieces. Sveinmain hadde forberedt reglene og nå skulle denne mursteinen fra GMT endelig testes ut. Her skulle alle styre sin art og få spredt denne ut på brettet, formere seg og flytte på seg. Oppsettet på spillet var veldig oversiktlig, noe som gjorde det hele meget spillbart. Underveis i spillet fantes det noen sjansekort som kunne gi alt fra ingen til 20 poeng. Derfor gikk alle for disse så snart en hadde anledning. Det å være startspiller kunne være skikkelig lukrativt, og det ble mye kamp om denne.
Husker ikke hvem som vant, men etter spillet var ferdig fikk vi tidenes aftermatch, hvor spillet ble diskutert opp og i mente i en liten time. Hvem som burde gjort hva og hva som ikke var bra med spillet. Vi fant vel ut at spillet var litt merkelig – selv om det kanskje er noe vi ikke har fått med oss?!? 
Men en opplevelse var det…. Kokt i hodet tok vi kveld….zzz.
Neste morgen(søndag) var det på tide å roe ned. Valget falt på Mad King Ludvig. Det ble en meget tett batalje, hvor jeg tror Peter trakk det lengste strået?!?
Mye god rar bygging ble det, men det gjaldt og poengoptimalisere i dette spillet. Etter Ludvig så var det på tide å jobbe litt og legge ut på turen hjemover igjen… Lyngk 2 var over, og til neste gang skal Lyngk av Cris Baum kjøpes inn. 
Ser ut som grønn endte høyest likevel… Men denne helga var vi alle vinnere:-)
PG lever(er)
Her er skylden for at det har blitt mindre spilling i PG denne sommeren enn på lenge, selv med dårlig brettspillvær:
Jørpeland har fått egen 12 hulls Frisbeegolfbane og det på byens nye øy-park midt i sentrum, og noen PGere har oppdaget dette mer enn andre, dessverre for bloggen… Men nå blir det mørkere og kaldere og heldigvis tid for mer inneaktiviteter, så også denne mandagen. Pift, Kaoleena og Vegard hadde tatt turen, og valget denne gangen falt på Sveinmains favoritt: Mombasa.
Vegard kjørte Bananstrategien, hvor han samlet så mange banankort han bare kunne. Pift gikk for Diamanter, mens Sveinmain satset på litt av hvert, mens Kaoleena satset på noe så overraskende som pengestrategien. Mye å holde styr på i dette spillet, og for en gangs skyld ble ikke Mombasa siden av brettet som dominerte Afrika.
Mye takket være Vegard som satset på Cape Town. Motoren til Vegard var det bare han selv som kunne stoppe, og dermed gikk bananstrategien til himmels med 142 poeng, et hav foran Sveinmain som slo Kaoleena med et knepent poeng. Pift snublet i bananskallene til Vegard og dermed endte han sist denne gangen.
Mombasa ble godt mottatt, dog ikke så godt som Sveinmain liker spillet. Fikk 7 og 8 av alle bortsett fra Sveinmain som stadig gir spillet en 10er!
Som en fin avslutter spilte vi årets Spiele Des Jahres: Kingdomino. I dette lett og lære lett og like spillet hjalp det å ha spilt det før. Spesielt Vegard som misforsto de avanserte reglene(mye lettere med Mombasa;-) Sveinmain vant denne runden knepent foran Kaoleena.
Kingdomino: En filler godt likt av alle. Spilles kjapt og har nok dybde til at det kommer på bordet igjen, og igjen.
En lang og god spillekveld var dessverre over. Litt lenge mellom hver kveld som sagt i sommer, men nå kommer høsten og ikke minst vintern, nå kommer den fine søte tida. Gled eder!!!
Ladiesnight i PG
For 1. gang hadde det dukket opp flere jenter enn gutter i PG. 5 fra det sterke kjønn og 3 svake tok turen til Grotten etter en sommer med spilltørke og mangel på sol.
Hollender hadde tatt med en gave til Grotten fra Vennerød Forlag – årets Spiele des jahres – Kingdomino. 4 spillere meldte seg fort frivillig til å teste dette ut. Sveinmain, Kathrine, Kate og Bjørg tok utfordringen, og Kate hadde til og med øvd på forhånd. Enkle regler, men likevel litt å tenke på underveis. Alle bygde sitt brett på 5×5 brikker som ligner dominobrikker, og alle prøver å samle land av ulike slag(skog, eng, sjø etc) med kroner på for å tjene mest mulig poeng. Det ble en leksjon i hoderegning når spillet var ferdig, men med gode lærere og nestenlærere rundt bordet fant vi ut at Kate vant:-) 1. Kate 43, 2. Sveinmain 42, 3. Bjørg 34, 4. Kathrine 29.
Kingdomino er raskt og kjekt, lett og spille og lett og like. Litt strategi og koselig nok til å ikke brenne av alt kruttet i hjernen på en god forrett av et spill.
En annen nyhet dukket også opp – Blueprints. 
Tidligere tatt med av Takras i PG, men nå på norsk. Kate hadde også øvd på dette, og var storfavoritt før vi satte i gang. I blueprints skal en bygge et hus med hjelp av terninger. Bygger en oppå hverandre må en ha lavest underst og høyere antall øyne oppå og scorer poeng på ulike måter med de 4 forskjellige terningene. En kan alltid velge blant 7 forskjellige terninger(når Kate kaster viser alle terninger en prikk og er av samme farge). En finner ut hvem som vinner runden og denne får 3, 2 og ett poeng. En spiller 3 runder og den som har mest poeng vinner. En kan også få bonuspoeng for høyt tårn, straight, 4 like og en ting til. Den med mest poeng etter 3 runder vinner. Det ble mye god bygging men Sveinmain klarte å vinne alle 3 rundene og tok dermed seieren, selv om de andre hadde bonuspoeng i tillegg til poeng for 2. og 3. plasser.
Blueprints ble aldri en hit når Takras presenterte det for mange år siden, og jeg synes det ikke nå heller skinner. Helt grei pusling med terninger, uten at jeg fikk en gang til følelsen når jeg spilte.
På det andre bordet tok Hollender, Siri, Tone og Noorula en runde Puerto Rico – som leeenge var det beste spillet i verden, men likevel aldri har vært spiele des Jahres…Hvordan det gikk og hvem som vant er uvisst, men tipper det ble et oppgjør mellom Hollender og Siri om hvem som stakk av med seieren. Siri fikk det ikke helt til denne gangen. Hollender vant Puerto Rico, som er fortsatt ett av hans favorittspill, med god margin, mens Tone spilte seg til en overraskende 2.plass. Dette spillet ville hun gjerne 
spille oftere, men det er imidlertid usikkert om hun vil få Black Ant med på det. Puerto Rico er et spill som spilles fort og det er lite dødtid. Vanskelige valg og timing gir spillerne mange utfordringer. Selv om BGG lista har blitt kuppet av science fiction- og monsterspillere er dette fremdeles ett av de beste spillene som finnes (synes Hollender da). 1.Hollender 56 2.Tone 41 3.Siri 36 4. Noorullah 29
Etterpå samlet vi troppene på ett bord. Da var 
Hollender, Kathrine, Bjørg og Sveinmain igjen. Kathrine hadde et ønske om å spille Castle of Mad king Ludvig, og så ble det. Her skal vi alle prøve å bygge palasset til Mad King Ludvig. 7 brikker (med 4 spillere) er tilgjengelig. En person prissetter disse fra 1 til 15 tusen. De andre rundt bordet kan kjøpe en brikke hver og betale til prissetteren, og prissetteren kan også kjøpe men betaler til banken. Dette går på rundgang. Brikkene inneholder poeng og det gjelder å makse denne hver runde. I tillegg er det 4 bonuser som utbetales ved spillets slutt + litt mer som er vanskelig å forklare. Kathrine åpnet rolig mens vi andre knivet om å ligge i teten. Etterhvert klarte Sveinmain å skli litt i fra, før det tettet seg igjen på slutten. Så var det bonusutbetalinger. Kathrine hadde vært våken der og tok kraftig innpå. Men Sveinmain hadde noen bonuskort som gjorde at han tilslutt holdt unna med et nødskrik.
Mad King Ludvig er et poengoptimaliseringsspill, som kanskje tar litt lang tid i forhold til hva du får igjen. Mye, mye bedre enn Suburbia som er bygget på det samme systemet, men likevel liker jeg MKL bare sånn passe. Kan fint spille det, men kan også 
spille noe annet istedet…
En trivelig kveld var over, og Glenn Medeiros kunne endelig ta litt fri fra å synge Nothings gonna change my love for you, etter å ha sunget hele kvelden på platespilleren får å få jentene i godt gammelt humør.
Fredagsspilling med hele 11 spillere
8 stk – fantastisk antall spillere!
Hele 8 stk hadde tatt turen til Grotten denne kalde mandagen. Sveinmain kom igjen forsent, men Kjell Henrik hadde satt igang de tidlige med Sagrada, sammen Daniel, Saulius og Robert. Det hele så meget jevnt ut i dette vakre terningspillet hvor en skal plassere terningene som mosaikk på et brett. En scorer for ulike kombinasjoner, i tillegg til ekstra scoring for sitt hemmelige oppdrag. Alle hadde hver sin hemmelige farge de samlet på, og Kjell Henrik var sikker på at sin farge var blå, men i dunkel Grottebelysning var den hemmelige fargen grønn. Saulius som skulle samle på blå satt etter Kjell Henrik og fikk nesten ingen blå da Kjell Henrik stakk av med alle de terningene. Det ble noen store latterbrøl da dette ble oppdaget. Robert og Daniel kunne da kjempe om seieren, hvor Daniel tok første stikk i Sagradas hall of fame. Saulius fikk en liten hevn da han klarte å slå Kjell Henrik med et usselt poeng og unngikk 4. plassen.
På det andre bordet ville Peter gå rett på en tungvekter, men fikk beskjed om å vente på det andre bordet. Dermed ble det en runde The City istedet, et spill Peter er hard å slå i. Så også denne gangen. Peter fikk igang en skikkelig motor, mens Pift var nærmest, og førstereisgutt Rune klarte seg godt i dette spillet som kun er utgitt på tysk. Sveinmain sikret sisteplassen med klar margin.
Hva skulle nå spilles? Kjell Henrik hadde tatt med Secret Hitler. Her skulle vi med 8 spillere få hemmelige roller enten som demokrater eller facister. En av facistene var hitler, og kun 3 av 8 var facister. Så demokratene hadde egentlig kontrollen. Men ingen visste hvem hverandre var(bortsett fra facistene minus Hitler). Presidentrollen gikk på rundgang og denne skulle utnevne en Chancellor. Så skulle alle stemme om vedkommende ble godkjent til oppdraget. Så skulle presidenten trekke 3 lover som enten var demokratisk eller fascistisk, velge bort en, og sende 2 videre til Chancelloren som skulle velge hvilken lov som ble vedtatt. Førstemann til 5 lover vinner. Det var enormt mye psykologi i dette spillet og mye kjekk stemmegivning. PG-gjengen blomstret i dette spillet og stemningen var enorm. Chancelloren fikk ofte kun en type lov å velge mellom og måtte ofte mot sin vilje vedta en facistlov. Dermed ble vedkommende mistenkt for å være på Hitlers side. Spillet er krydret med at noen mot slutten kan drepes++ og det gjorde spillet enda bedre. Robert hadde sjansen til å drepe Hitler(Sveinmain) men drepte hans medsammensvorne facist Saulius istedet. Likevel klarte Facistene og innføre 2 lover til og kunne vinne spillet til de 5 andres store fortvilelse. Ble 10 minutters aftermatch og artig diskusjon etterpå – og ordet Barneskireinn ble vel nevnt:-)
Secret Hitler fikk meget høy score 9 av 10 i snitt da Pift var eneste som ikke likte konseptet.
Klokken var ennå ung og vi bestemte oss for å dele opp i 2 grupper, en på 3 og en på 4 da Rune hadde tenkt seg hjem etterhvert. Det ble London på det ene bordet. Saulius ville prøve å få has på Sveinmain i dette spillet og Robert hadde også spilt før men husket lite. London skulle gjenoppbygges etter den store bybrannen på 1600 tallet og vi måtte kjøpe oss bydeler, bygge byen og kjøre den etterpå for å få poeng og penger. Robert hadde desidert mest fattigdom, mens Saulius hadde mest penger. På slutten klarte han å få Sveinmain til å ta opp enda ett lån som gav 7 minuspoeng. Dermed håpet han endelig å vinne. Men Sveinmain klarte det også denne gangen. 1. Sveinmain 62, 2. Saulius 47, 3. Robert 14p
Alle likte London – 9 av 10 på skalaen. Tror det er Out of print, men finner du et eksemplar så kjøp det!!!
På det andre bordet ble det Village. Peter brukte lang tid på regelforklaringene, og etterhvert så satt mekanismen også hos førstereisgutt Daniel. Alle kjempet om markedet, og Peter satset på litt reisevirksomhet. Ellers var det mange gode kirkegjengere som gav mye poeng på slutten. Det hele ble meget langt og meget jevnt. Kjell Henrik vant det hele knepent. 1. Kjell Henrik 51, 2. Peter 49, 3. Daniel 48, 4. Pift 47.
Villages meget spesielle mekanikk er fortsatt godt likt i PG, så også denne gangen.
Kl. var nesten 01.00 denne mandagen før alle tuslet ut i kulden. Ble nok en del trøtte fjes og mye kaffe dagen derpå vil jeg tippe…
PG Galla 2017
Senji knakk 6er koden!
Sveinmain hadde invitert til samling, men han kom forseint til sin egen Grotte og gikk glipp av at de 5 andre(Marion, Robert, Pift, Daniel og Rune) som hadde kommet, fikk en runde No Thanks. Pift mente det var et tullespill, men Robert tok det på stramme alvor og klarte å ta hjem seieren denne gangen. No Thanks er nok dypere enn en tror!!!
Så til det tilbakevendende spørsmålet: Hva skal spilles med 6 spillere? Sveinmain hadde forberedt Senji – et spill kun spilt en gang i PG for over 5 år siden som fikk en lunken mottakelse og hadde siden stått i hylla. Noen suksesskriterier har spillet: 1. Det takler 6 spillere, 2. Det inneholder forhandlinger, 3. Det inneholder krig, 4. Det inneholder Set Collection, men er det bra? Når handlingen i tillegg er knyttet til Japan og at Shogunen i er syk og leter etter en ny hersker over landet så kanskje. Hans utsendte, Emperoren, vil hver runde besøke den som til enhver tid leder den runden og gi vedkommende fordeler. Den som leder får velge rekkefølgen på alle handlinger, noe som gjør at vedkommende kan styre spillet. Rådet fra spillskaperen er enkel: ikke la noen lede for lenge, da vinner vedkommende!
Robert kjørte seg selv elegant i ledelsen, og fikk æren av å snu timeglasset som innledet vinterfasen som gir alle 4 minutter til rådighet til å forhandle med de andre spillerne. Spillerne kunne nå utveksle familiemedlemmer, støtte hverandre i krig, og bestemme hvem en skal handle varer med. Litt kaos første runde, men alle forhandlet og inngikk avtaler, byttet familiemedlemmer, skip(handel) og krigere som støttet hverandre.
Så kom våren, skal en sette ut 2 tropper på kartet, forflytte tropper og krige, eller høste 2 handelskort pr. distrikt en kontrollerer? Når alle har bestemt dette skjult i distriktene, kommer sommeren og de skjulte brikkene skal nå den som har besøk av Emperoren bestemme hva som skal snus først og sist. Blir et distrikt erobret før vedkommende skal høste, så mister en denne muligheten. Robert styrte dette til sin fordel og fikk kjapt en alliert i Marion. Disse fikk tittelen prinsen og prinsessen av Senji. Vi andre ble sjanseløse tilskuere, enn så lenge. Krig ble det når tropper møttes, og angriperen får dobbelt så mye hvis han vinner enn hvis forsvareren klarer det. Derfor lønner det seg dermed å angripe. Ett terningkast med 9 terninger bestemmer det hele på en fiffig måte, og taperen taper alle styrkene sine. Rune var den mest krigshissige og istedet for å styrke troppene sine angrep han. Det ble etterhvert blodig. På høsten skal alle veksle inn kortene sine i poeng og bytte kort med de en har lov å bytte med.
Årene gikk og Robert satt fortsatt på tronen. Rune ble svakere og svakere, og det hele resulterte med et ekte kamikazeangrep på Marion med en tropp mot Marions 3. Etter 2 uavgjortresultater, klarte Marion som var tom for forsterkninger å vinne over Rune som ikke hadde forsterkninger i det hele tatt. Dermed var Rune uten tropper. En buss som snart gikk og en katt som skulle ha mat, og tapt ære gjorde at han forlot spillet. Vi andre fortsatte…
Robert ble etterhvert veldig dårlig likt blant oss andre(unntatt Marion), og i tillegg ble han grådig, for grådig. Han høstet i sine 2 distrikter istedet for å få inn tropper. Sveinmain så sitt snitt i å angripe han fra 2 land. Begge angrepene lyktes, og siden forsvareren mister alle sine tropper i det landet som taper sto plutselig Robert uten tropper og land. Stenmingen var fantastisk, Robert var skikkelig snurt og kunne ikke forstå at alle ville ta han, til jubel fra oss andre. Som straff, drepte han Sveinmains svigermor(utvekslede familiemedlemmer), og innkasserte 8 poeng mens Sveinmain mistet 4 poeng. Regelheftet måtte finleses. Var han ute av spill, eller kunne han komme inn igjen i spillet? Ved å ofre 18 poeng kunne han få seile inn i det japanske farvannet med 6 tropper. Slukøret gjorde han det, men det kostet tronen og ledelsen. Daniel snappet denne, med Sveinmain på slep. Daniel var virkelig i støtet og i høstfasen kunne han veksle inn handelskortene han hadde samlet lenge på og fikk hele 24 poeng og vi var i siste runde da det magiske tallet 60 var passert. Sveinmain prøvde å utligne forspranget med kom for langt bak. En ikke veldig blid Robert endte sist! 1. Daniel 66p 2. Sveinmain 56 p, 3. Marion 45 p, Pift 34 p, 5. Robert 31 p, 6. Rune DNF.
For første gang på lenge, leeenge hadde vi en skikkelig aftermatch i PG etter et spill var ferdig. Vi hadde en 20 minutters herlig diskusjon mens vi ryddet spillet om hvem som burde gjort hva og hvorfor Robert ble slaktet av brettet som Emperor. Robert minnet mer og mer om Magnus Carlsen – når han taper, men ble sittende. Hvilken farge var det en fordel å starte med, og hvorfor vant Daniel? Kjempemoro!!!
Senji ble godt likt av alle, bortsett fra den dårlige taperen – Robert selvsagt! Liker det nok bedre neste gang, for dette må vi få på bordet igjen. Det var skikkelig gøy!!!
Stinn brakke i Grotten
9 spillere hadde tatt turen og en 10. var på vei. Vi startet med det hele med en god runde Diamant. Saulius ble 9. spilleren og fikk en trefigur fra Ice Flow og en papirlapp som kiste så var vi klar. Som vanlig ble det fantastisk stemning og førstereisfolket i Grotten, Marion og Tørres kom godt inni det. Tror det ble Kjell Henrik som vant det hele til slutt?!?
Superstemning! Sjelden skaper spill mer engasjement og latter.
Ingen ville dele seg og Rune var på vei. 6 nimmt kom på bordet, og selv om Daniel og Tørres ikke skjønte bæret, så klarte de seg sånn noen lunde. Sveinmain og Marion hadde spilt dette før og med litt flaks klarte de begge å få null poeng og kunne dele seieren.
6 nimmt – et helt greit spill!
Rune ankom, og hva skulle vi spille med 10? One night ultimate werewulf ble foreslått. Kjell Henrik lastet ned appen og Sveinmain tok en hurtiglesing av reglene. Et kvarter senere var vi i gang, og som vanlig i dette spillet skjønner veldig få veldig lite i første runde og diskusjonen blir beskjeden. Men varulvene tapte første runde, dermed prøvde vi en runde til. Denne gangen var diskusjonen mye mer høylytt, og anklagene haglet. Varulvene og deres sammensvorne tok seieren denne gangen.
One Day Werewolf – litt kjekt, men passer nok best på leir/hyttetur!
Ant gikk hjem og vi delte oss i et bord på 4 og ett på 5. 4 stk spilte Flamme Rouge, et fantastisk sykkelspill utviklet av noen dansker. Saulius, Tørres, Robert og Kjell Henrik kjempet alle om å klare å rykke fra de andre siste kilometeren før mål som er det røde flagget – Flamme Rouge. Her kan det gis full gass tidlig, men vil det holde helt inn? Tror det ble Robert som tok seieren. PGs svar på Lance Armstrong…
Flamme – kanskje det beste racingspillet som finnes der ute. Løp og kjøp!
På 5er bordet tok Sveinmain frem Samara. Et spill med en morsom og unik tidsskala. Alle måtte få tak i verktøy, og desto mer verktøy, og desto kjappere en fikk tak i det, desto bedre bygninger og fordeler kunne en få. En kunne også formere seg og plassere en dame bakerst på tidsskalaen, og dermed hadde en fått en ny brikke til i spillet. Det ble mye fødsel en periode, og årene gikk fort. Sveinmain fikk hospitalet som var kanskje litt for sterkt, hvor de andre måtte hive sin sist anskaffede bygning. Dermed ble det en enkel seier på han, med Daniel som nr. 2, Marion 3, Roger 4. og Rune 5. 
Bortsett fra hospitalet var Samara en kjekk opplevelse. Men med Kickstarterspill så hiver de på masse ekstra stash som ikke alltid gavner spillet!
Flere gikk hjem og vi var 4 spillere igjen. Sveinmain, Kjell Henrik, Marion og Saulius. Saulius foreslo Cacao, og dermed var vi i gang. Marion hadde ikke spilt det før, men tok det fort! Det ble som vanlig jevnt og det måtte fintelling til på slutten. Sveinmain klarte å snappe seieren foran de andre denne gangen og kunne spise Cacao til neste mandag.
Cacao – kjapt, kjekt, og læres enkelt – men likevel dypt. Et flott spill med 3 og 4 spillere. Har tilgode å prøve det med 2!
Brettspillanmeldelser
- Buttons & Bugs: Gloomhaven er bare SÅ lite
- Munchkin! Endelig på norsk? Samt flere spill fra samlingen til Takras
- Stargate SG-1: Legion, og det ble skikkelig bra
- Star Wars: The Battle of the Coast – En Legion-turnering i Kristiansand
- Pimpe opp spill – og Stationfall
- Sjakk er ikke et bra brettspill
- Den ene unnskyldningen hvorfor du beholder et spill
- Utvidelsesutmattelse
- MidWinter 2023 – Oppsummert!
- Skammens hylle – the shelf of shame!
Preikestolen Gamers 
