Preikestolen Gamers
Norges mest aktive brettspillklubb på nett!
Skadefryd og død i Nemesis: Lockdown
Vi er ikke fremmede til spillet Nemesis, men det finnes jo en oppfølger, nemlig Nemesis: Lockdown, som tar historien til en hemmelig base på Mars. Noen av oss er overlevende fra Nemesis-ekspedisjonen mens andre rett og slett jobber her, men uvitende til hva som egentlig foregår.
Noe går galt! Alarmen har gått og mye av strømmen også. Vi hører rare lyder fra ventilasjonsanlegget og det er bekmørkt!
Yurii, Vegard, Graham og undertegnede var kveldens karakterer og vi måtte utføre våre personlige oppdrag og til sist overleve. Men vi er i Nemesis-universet og da vet vi, at å overleve: det er ikke nubbesjanse!
Graham var i strøm-rommet men valgte å ikke skru på strømmen første runden, siden han følte seg trygg med kort han hadde på hånd. Oss andre måtte leve i mørket som resultat av det, men det var ikke så farlig for ham.
Takras og Vegard tok heisen ned tidlig og hoppet av i midten for å utforske. Det brant nemlig i øverste etasje og ingen hadde noe å fikse det med akkurat nå, og det er viktig å holde sammen.
Yurii ble forfulgt av uhells-spøkelset og møtte et monster, løp vekk, møtte et nytt monster, løp vekk, møtte selve dronningen, løp vekk, og så døde allerede i runde 3 eller 4.
Mens ellers var det mørkt hele tiden. Ingen hadde lyst eller tid å dra ned til generator-rommet for å skru på strømmen, og strøm-rommet ville kun hjelpe sin egen etasje, og ville bli mørk igjen snart uansett. Så da ble det at ingen skrudde på lyset igjen.
Vegard og Takras gikk sammen i hele to runder, før Vegard gikk videre og døren stengte seg automatisk bak ham. Da ble det oppsplittet lag, og hver for seg, mens Graham koste seg i kjelleretasjen og Yurii ble slaktet på overflaten.
Så tok rommet fyr og Takras prøvde å drepe skapningen en siste gang før han stakk av. Det ble treff, men den døde ikke. Og så stakk han av, men ble drept i forsøket.
I etterpåklokskap skulle Takras bare blitt stående. Han hadde på seg hazmat-suit og ignorerte ilden, og kunne ventet til ilden drepte skapningen. Sukk.
Etter Yurii døde gikk uflaks-spøkelset over til Takras, og etter Takras døde, gikk uflaksen over til de andre to spillerne.
Vegard hadde en ørliten sjanse å stikke av i en CSS-pod, men det dukket opp et monster idet han entret rommet. Etterpå prøvde han lukke seg inn i isolasjonsrommet, men – du gjettet det – det dukket opp et monster igjen.
De hadde ennå sjansen, men etter runden kollapset hele basen etter altfor mye skade, og ingen overlevde til slutt. En klassisk Nemesis-finale.
Selv om Yurii røk ut såpass tidlig, var det han som hadde det aller gøyest. Skadefryd er et ord man kjenner til her i landet, og hvis skadefryd hadde et ansikt i ordboka, ville det vært bilde av Yurii der.
Det var enormt mye latter etterhvert som vi andre led oss gjennom hele veien til undergangen. Kjekt spill som vanlig, selv med umalte figurer. Nå gleder vi oss til Nemesis: Retaliation.
Brettspillanmeldelser
- Buttons & Bugs: Gloomhaven er bare SÅ lite
- Munchkin! Endelig på norsk? Samt flere spill fra samlingen til Takras
- Stargate SG-1: Legion, og det ble skikkelig bra
- Star Wars: The Battle of the Coast – En Legion-turnering i Kristiansand
- Pimpe opp spill – og Stationfall
- Sjakk er ikke et bra brettspill
- Den ene unnskyldningen hvorfor du beholder et spill
- Utvidelsesutmattelse
- MidWinter 2023 – Oppsummert!
- Skammens hylle – the shelf of shame!
Preikestolen Gamers 