Preikestolen Gamers
Norges mest aktive brettspillklubb på nett!
Den største fienden er deg selv: vi spilte Nemesis mot… ingenting!
Temmelig spesielt. Å spillet mot… ingenting. Eller? Neida, i de fleste handelsspill i midtøsten så spiller man jo mot ingenting. Kun hverandre. Så også her. Men også: ingenting. Og likevel noe.
Fremtidens monstre er usikre og mange, og kommer selvsagt fra verdensrommet. Men denne kvelden skulle monstrene manifestere seg ut fra våre egne tanker.
Monstre med tentakler, skarpe og ekle ekstremiteter og skyggeaktige monstre. Du kunne drepe dem, men du ville aldri se dem død. De bare forsvant. Alt sammen foregikk i hodet ditt. Resultat: fysisk skade på deg selv og masse ammunisjon kastet bort i ingenting.
Stormtrooper? Jepp. Etter kveldens sesjon tror jeg at det må anskaffes en Stormtrooper-figur fra Star Wars som kan erstatte Soldat-figuren til Afro. Der var treffprosenten meget lav. Skulle ikke vært lov, type lav.
Alle var påvirket av en gass som påvirket psyken vår, nok til å tro at vi kjemper mot monstre. Jo større psykose, jo større monstre.
Samtidig er alt som før i Nemesis. Vi har alle våre egne oppdrag, men må jobbe sammen (en stund, i alle fall) for å kunne klare det.
Piloten Graham, Stormtroopersoldat Afro og Speideren Takras gikk hver sin retning for å optimalisere og sjekke tilstanden på skipet.
Takras vimset rundt bakerst i skipet og så ingen tegn til fare, mens Afro brukte en drøss med skudd mot det som faktisk viste seg å være noe ekte. Et reir av noe slag som lagde gassene våre hjerner ble syke av. Men når det er en soldat mot noe stillestående som ikke slår tilbake, så er det klart man ikke treffer…
Graham skulle til cocpit for å sjekke tilstanden, men gikk rett forbi. Afro var rett bak for å dobbeltkontrollere. Men han ble skremt vekk av noe. To stykk, altså, som brukte mye krefter på ingenting.
I mellomtiden begynte Takras å skyte rundt omkring, snuble i tepper og brekker beinet, og løper til slutt inn i et brennende rom og faller om død. Psykosen ble tydeligvis for stor.
Rett etterpå slukket Graham flammene i rommet til Takras, litt for sent… Det er helt klart ikke bra å være ombord dette skipet.
Nå gikk de siste turene enda fortere, men monstrene ble bare større og større og… større! Veldig ugreit å være på dette skipet nå. Graham hadde mye skade, men fant førstehjelpsskrin og gjorde et kirurgisk inngrep på seg selv i kirurgirommet. Men det hjalp ei. Fiender overalt! Trodde han.
Graham begynte også å løpe rundt helt vilt og påføre seg selv ordentlige skader, mot fiender som egentig ikke eksisterte. Overalt hvor han gikk så kom det nye, eller de andre fulgte etter. Ingen fred å få!
Kunne han klare å legge seg i sovekapslene og redde vettet sitt?
I mellomtiden prøvde Afro å stikke av med fluktkapsel, men også her vrimlet det av monstre. Desperat tømte han hele magasinet sitt og endte opp med å ikke treffe, men noen løpste skudd endte på «monsteret» likevel, og det overbeviste Afros hjerne nok til at monsteret ble redd og løp vekk, og Afro kunne stikke av. Endelig!
Graham ville altså legge seg til å sove, men fantasien hans gikk vill og det var plutselig monstre overalt. Han løp unna, men fikk litt skade. Heldigvis hadde han utstyr for å fikse det, men da trenger han fred og ro. Noe han ikke fikk. Monstre overalt hvor han gikk!
De dukket opp fra ingensteds. De fulgte etter ham. De ga seg ikke!
Og det gikk som det måtte gå. Graham løp til den andre fluktkapselen, men den var både ødelagt og full av monstre. Eneste vei tilbake var å prøve sovekapslene igjen.
Tror du det gikk bra for vesle piloten vår? Nei, selvfølgelig ikke.
Stormtrooper Afro var riktignok en elendig skytter, men han klarte unngå å bli skadet selv. Det var nok en god rustning han hadde på seg. Så god at han overbeviste seg selv at han ikke ble skadet av fantasimonstrene.
Tross at undertegnede døde tidlig, så gikk tiden veldig fort. Så på klokka og fikk bakoversveis av hvor lang tid som faktisk hadde gått.
En fin, tematisk aften var ferdig. Snipp snapp snute, så var dette eventyret ute.
Brettspillanmeldelser
- Buttons & Bugs: Gloomhaven er bare SÅ lite
- Munchkin! Endelig på norsk? Samt flere spill fra samlingen til Takras
- Stargate SG-1: Legion, og det ble skikkelig bra
- Star Wars: The Battle of the Coast – En Legion-turnering i Kristiansand
- Pimpe opp spill – og Stationfall
- Sjakk er ikke et bra brettspill
- Den ene unnskyldningen hvorfor du beholder et spill
- Utvidelsesutmattelse
- MidWinter 2023 – Oppsummert!
- Skammens hylle – the shelf of shame!
Preikestolen Gamers 