Preikestolen Gamers
Norges mest aktive brettspillklubb på nett!
Fra loftet til huset
Black ant hadde flyttet arrangementet fra Spill-loftet til huset denne mandagen og 7 stk. møtte forventningsfulle opp for spill og moro. Sveinmain hadde tatt med en ny starter i PG: We will rock you! Alle satte seg forventningsfullt rundt bordet, og forventet seg et brettspill, men da det viste seg at alle skulle klappe takten i We will rock you og gjøre tegn til de andre rundt bordet, økte skepsisen meget raskt. Hollender slet gang på gang og holde takten, og etter 4 misslykkede forsøk var det på tide å avslutte denne leken, som sikkert egner seg meget godt for undgom, men kommer nok aldri mer på bordet i PG noensinne, bortsett fra hos juniorsamlingene selvsagt…
Hollenders flykt fra taktleken, lokket raskt flere spillere til Black Ants stue. Mens Sveinmain, Takras og Pift ble sittende alene igjen på kjøkkenet. Rattus ble foreslått, og dermed ble det en invasjon av rotter i Europa. Det ble mye død og fordervelse, og mye slåssing om rollene, et genialt innslag i spillet forresten. Pift som ikke hadde spilt det før, kom raskt inni det mens Takras i perioder nesten var utslettet på brettet.
Det ble litt bedre etter hvert da Sveinmain misset med et par rotteangrep med ridder på han. Det bølget frem og tilbake som alltid og Pift var svært uheldig på slutten da han med 2 brikker og 2 rotter mistet begge brikkene sine. Det måtte fintelling til, og Sveinmain og Takras hadde like mange brikker hver med 11, mens Pift hadde 9. I følge reglene ved uagjort skal den som ha tur neste gang vinne(hvorfor vet ingen). Derfor ble Takras utropt som vinner. 1. Takras. 2. Sveinmain 3. Pift.
Rattus funker gang på gang. Spillet har såpass mye interraksjon, er såpass kvikt, og med en passende dose flaks at det blir spilt mye og er spennende. Rollevelgingen er også genial, så spillet er meget godt likt i PG.
Så var det duket for det vakreste brettspillet i universet, nemlig Cleopatra og the society of arcitects. Her gjelder det å bygge de vakreste byggverkene for å imponere Cleopatra. 
En kan enten hver runde velge å trekke kort, eller å bygge byggverk og ta i mot betaling. Når en bygger kan en bruke kort som gir en snarvei til byggverket, men en må da putte en korrupsjonsamulett, eller 2 i pyramiden sin som er utarbeidet som en sparebøsse. Ulempen med for mye korrupsjon er at den som har mest når spillet er slutt blir mat for Cleopatras krokodille, og vil uansett komme på sisteplass. Underveis i spillet finnes det et par måter å bli kvitt litt 
korrupsjonsamuletter på, men en bør passe på at en ikke har mest i pyramiden sin. Pift bygget Oblixene, mens Sveinmain og Takras delte på å bygge tronen. Resten av byggverkene fordelte seg nokså likt, føltes det i allefall. Med sjulte penger kunne en aldri være sikker. Pift fikk den ære av å avslutte dette spillet også da han fikk ut en mosaikkbrikke som dekket områder slik at det ble den siste, mens han samtidig plasserte ut en statue, og ble kvitt all korrupsjonen sin på den måten. Sveinmain og Takras derimot hadde masse korrupsjon, og etter fintelling hadde Takras 8 mot Sveinmains 7, og dermed sisteplass til Takras. Sveinmain hadde 71 penger, mot Pifts 56, og kunne dermed spise middag med Clepopatra.
Cleapatra kommer sjelden på bordet i PG, men er et meget spillbart og vakkert spill. Ligner litt på Ticket to ride i vanskelighetsgrad, og kanskje der blir for lite avansert for gutta i PG, hvem vet. Men kjekt å spille det denne mandagen ihvertfall, og gleder meg til neste gang:-)
På det andre bordet, særlig etter at Funkenschlag ble tatt fram, inntok erfarne funkenschlagspillere
bordet. Av 8 ulike brett falt valget på Italiakartet denne gangen. Vi spilte med de fire sørligste områder som impliserte to områder med korte og billige strekninger i nord, og to områder med relativt dyrere forbindelseskostnader i sør. Black Ant fikk æren å starte og kjøpte 3-er sentralen. Så kjøpte Øyvind 6-er (søppel), Hollender tok 7-er og Peter 9-er. Black Ant startet sammen med
Hollender i nord, Øyvind startet strategisk i midten, mens Peter startet på Sicilia. I runde 3 kjøpte Peter den første store sentralen (20-er) og begynte å spare penger for rolig utbygging. Hollender hadde kjøpt en grønn 13 sentral og hadde ellers kull- og hybridsentraler. Black Ant satset på olje. Peter og Black Ant drev opp prisen på råstoffmarkedet, men Hollender hadde en fordel med å kunne velge mellom olje og kull takket være sin hybridsentral. Øyvind sikret seg monopol på søppel og atomkraftverk. Black Ant sperret Hollender for billig tilgang sørover. Hollender måtte derfor betale dyre kostnader for å komme til Rom. Øyvind og Peter var mindre presset og bygget rolig videre. Hollender hadde ledet spillet fram til stufe 2, men lot seg fallle tilbake til plass tre da andre kom forbi. Dette gav ham billigere råvarer og bedre utbyggingsmulighet.
Black Ant hadde blitt vindkraftbaron og trengte kun å betale kull. Hans fordel til lavere råstoffkostander førte imidlertid til at andre fikk lettere tilgang til råstoffene sine. Hollender var den første som kom med en kapasitet på 16 byer og begynte å kjøpe inn råstoffer til sluttspurten. Black Ant, Peter og Øyvind drev auksjonsprisen på de andre viktige sentrale såpass opp og dette hindret dem i å kunne bygge flere byer. Peter og Hollender klarte å bygge mer den siste runden og avsluttet spillet. Peter manglet noen få elektro til å kunne bygge sin 17.by som han hadde kapasitet til. En av tidenes tetteste funkenschlagsesjoner i PG var et faktum. Svært små forskjeller skilte alle 4 spillere denne gangen. Hollender og Peter forsynte begge 16 bye, men Hollender hadde bare 3 elektro mer. Black Ant og Øyvind endte på 15 forsynte byer og hadde samme pengebeløp igjen. Etter en så close race begynte analysen hvor noen kunne ha spart og vunnet noe. Resulatet var litt over to timer med spenning, hardt arbeid og en fantastisk spillopplevelse. Sveinmain sa spøkefult om man ikke kunne kaste terning på forhånd når forskjellene er så små, men da går man glipp av den fascinerende leken med rekkefølgen, råvarer og utbygging. Med fire trente spillere var dette en svært god omgang med fjorårets best likte spill i PG.
Så ble det en runde 7wonders. Dette er ett spill som har erobret PG i 2011. Spillets enkle og lettspilte mekanismer gjør spillet tilgjengelig for alle. Mestringsfølelsen er høy. Dessuten er det mange veier til poengskåring som gir spillet mye variasjon. Black Ant fikk 15 poeng for underet sitt. Dette ble suplert med en kultur- og mest miltærpoeng, slik at han endte på 47 poeng. Peter fulgte hakk i hæl, på grunn av 26 vitenskapspoeng. Hollender fikk 42 og Øyvind 36.
Øyvind gikk hjem, mens vi andre 6 tok en ny runde 7. wonders. Alle kunne reglene og hadde spilt det før, så dermed stilte vi alle likt denne gangen. For å krydre spillet spilte vi likegodt på B-siden av brettet. Sveinmain satte seg langt unna Peter for å hindre krig om militærmakt som han gararntert så ville komme, og fikk heller Takras og Pift som naboer. Og gode naboer er viktig i spillet, da du kan kjøpe råvarer fra disse hvis du trenger dem. Alle gjør handlinger på likt og en føler en bygger opp sitt imperium. I allefall hvis en har råvarer og penger til å kjøpe kortene en får på hånd. Gjør en ikke det kan en trekke penger, men det gir lite avkastning på slutten. Sveinmain satset tidlig på poengkort, noe som ble hans bane, mens Takras satset på råstoff, Pift på grønne kort, mens Peter selvsagt 
ble militærmakt-major. Ant satt med en hel haug med penger når spillet var over, og kunne med det sikre 2. plassen, mens Hollender kjøpte et marked tidlig samt hadde gode naboer med lukrative råvarer tilgjengelig for en billig penge noe som tilslutt gav seier.
1.Hollender 56 2.Black Ant 51 3.Pift 45 4.Peter/Takras 44 6.Sveinmain 36
7 Wonders er en flott dessert og avslutning på en fin spill-kveld. Ingen har funnet suksess-oppskriften ennå, men å satse på seierspoeng tidlig i stedet for råstoff, kan vel frarådes på det sterkeste….
En flott mandag var over, og kun en uke til neste samling, hvem vet hvor?!? Men det blir garantert mandag kl. 20.00:-)
Preikestolen Gamers 