Preikestolen Gamers
Norges mest aktive brettspillklubb på nett!
Planer i planer i planer – Dune
Sommeren er fullt i gang og skolene er stengte, og med masse regn ute føltes det rett ut å spille på et meget tørt sted, nemlig Arrakis, eller Dune som planeten også er kjent som, i spillet Dune: War for Arrakis.
Historien er godt i gang; Harkonnen har overtatt hovedstaden og Paul Atreides har akkurat unnslippet tragedie sammen med sin mor og blitt godt kjent med Frimenene. Nå er det på tide å ta tilbake planeten fra de onde.
I Dune spiller man to ganske så forskjellige sider, med veldig forskjellig antall handlinger. Graham var Harkonnen og har tilgang til mange handlinger, kort og soldater, med god hjelp fra rike instanser som har høy interesse av å okkupere og utvinne alt planeten har å tilby.
Takras tok rollen som Frimenene og har adskillig færre handlinger tilrådighet, men får god hjelp av Ørkenmakt, som hjelper med troppeforlytning, med stormer og ormer som lager store vanskelighetere for okkupantene.
For å vinne i Dune må Harkonnen få seg 10 poeng, og det gjør de ved å ødelegge hjemmene til Frimenene, men det er alt annet enn enkelt, og Graham startet med å uvitende angripe den sterkeste basen, som har sterkest forsvar – og det gikk ikke bra.
Frimenene vinner ved å nå en gitt poengsum, baser på tre forskjellige markører. Hva som er endelig mål for markørene er uvisst for Harkonnen, men i gjennomsnitt ca 18 poeng tilsammen, selv om det ikke kan sammenlignes direkte med Harkonnen sine 10 poeng.
Det er voldsomt mye taktikk og skitne trekk å gjøre i Dune. Man legger en plan, og så kommer motspilleren og setter en flott liten kjepp i hjulene dine som velter hele ideen overende. Til gjengjeld gjør du det samme til motspilleren igjen.
Og til tross for dette var det god stemning mellom spillerne. Det er ikke et komplisert spill og man har alltid mange interessant valg, men det som er så spennende er at alle valgene er vanskelige! Det ene er ikke overlegent bedre valg enn det andre.
Men ja, vi har handlinger, som kommer i form av terninger. Terningene trilles i starten av runden og blir deretter låst, så man kan hele tiden se hva slags og hvor mange handlinger motstanderen har igjen – veldig viktig informasjon. Det som ikke er åpent, er alle kortene man har på hånd.
Ørkenplaneten er full av farer og mystikk og kan plutselig sluke kryddersankerne til Harkonnen uten forvarsel, mens Harkonnen har god hjelp av rike familier og store styrker som plutselig kan dukke opp på kartet der man ikke skulle tro.
Underveis innså Graham at selv om jeg var sterk i ørkenen, var mine handlinger svært begrenset, og jeg hadde ikke nok til å fokusere på mer enn ett område av gangen, så dersom han delte opp sine styrker, ble det vanskeligere for meg å sette effektive stoppere for det. Ormene var til god hjelp, men ornithopterne kan fint unngå dem.
Når planene går rett i vasken på grunn av en handling, er det svært tydelig at det påvirker motspilleren, og man kan gosse seg i at man gjorde et godt trekk, bare for å finne ut at neste trekk til motstanderen gjør nøyaktig det samme mot deg selv, og følelsen er motsatt.
Dette er et spill om konflikt og det kommer godt gjennom spillets mekanismer, og man må rett og slett tåle at en brilliant plan kan slå feil vei.
På et punkt gikk Paul Muad’dib inn og truet hovedstaden med angrep, som vil gi betydelige poeng til Frimenene hvis det blir vellykket, men Shaddam IV fikk panikk og sendte inn selveste Gaius Helen Mohaim i forsvar, og det var nok til å annulere videre angrep.
Vet du hva som ikke er feil vei? Esken til spillet:
Esken har samme tittel og undertittel om den er den ene veien eller den andre. (jada, jeg ser det ikke er engelsk på det ene bildet).
Ratingen ble god, med unntak av tiden. Tiden fløy, det var begge enige om, men Graham valgte å ha en 6-er på tiden, siden vi faktisk ikke ble ferdige, og det er helt innafor. Undertegnede syns det var så kjekt at til tross for det og spillet var aldri kjedelig.
Nå sitter reglene litt bedre til neste gang, og vi er begge godt forberedt på hva som kan være lurt å gjøre som både Harkonnen og Frimen.
Og hvis du syns det minner om War of the Ring er det ingen tilfeldighet, det er samme skaperne av spillet, og de har raffinert og strømlinjeformet en god del av mekanismene.
Brettspillanmeldelser
- Buttons & Bugs: Gloomhaven er bare SÅ lite
- Munchkin! Endelig på norsk? Samt flere spill fra samlingen til Takras
- Stargate SG-1: Legion, og det ble skikkelig bra
- Star Wars: The Battle of the Coast – En Legion-turnering i Kristiansand
- Pimpe opp spill – og Stationfall
- Sjakk er ikke et bra brettspill
- Den ene unnskyldningen hvorfor du beholder et spill
- Utvidelsesutmattelse
- MidWinter 2023 – Oppsummert!
- Skammens hylle – the shelf of shame!
Preikestolen Gamers 