Norges mest aktive brettspillklubb på nett!
Endelig mandag! Eller er det: «elendige mandag» ? Noen ganger er det ikke godt å vite! Men, 5 spillere møtte opp i kveld og Takras hadde med seg Root. Root er best uten Sveinmain, har Sveinmain sagt selv, tror jeg.
Reglene er ganske enkle i bunn og grunn. Kompleksiteten kommer av hva akkurat din fraksjons regler er, og dynamikken rundt bordet.
I Root er det nemlig ikke bra å lede på poeng, da kommer de andre og banker deg så godt de kan, men det er ikke alltid enkelt.

Yurii ble fort ute med ledelsen, som seg er passende med fuglene som bare får poeng når turen er ferdig. Graham kjempet for relikvier i skogen, men ofret en del kort for å sanke dem inn, da han ikke hadde nok kontroll på områdene rundt skogen.
Josef kom aldri ordentlig i gang, og posisjonerte seg i skogen der ingen ville være, og hans fraksjons styrke er å være i veien, der vi vil være. Men til neste gang han spiller, er han klar, sa han!

Takras kom heller aldri helt i gang ordentlig. Det var ingen av spillerne som ville crafte noe verktøy, og han fant hammeren helt til sist blant ruinene. Vanligvis er det viktig å angripe Vagabond en eller to ganger, men denne gangen var sabotasjen i form av passivitet. Til og med da Takras ga bort kort med crafting på og med lovnader om at de skulle gjøre det – ble det dolking i ryggen i stedet.
Terroristen Afro koste seg enormt med terrorismen sin, å legge ut bomber rundt omkring. Eller var det mynt? Eller bombe? ER DET BOMBE? Nei, det er for opplagt. Eller er det? Mot slutten skjønte han også hvor mye poeng han kunne få på en tur, og sanket inn 9 poeng en av turene sine, før han hadde begynt å gjøre noe annet.


Fuglene Yurii likte ikke å bli angrepet da han ledet og spilte med «best strategy» som han selv sa. Vi andre var kanskje ikke enige, men vi angrep han selvsagt siden han ledet med enormt mange poeng.
Josef og Takras lå hele tiden sist, men mot slutten fikk endelig Takras tak i hammere og fikk craftet tingene sine selv, og endelig kom maskinen i gang.
Korsfarer Graham fikk mot slutten kjenne Takras’ vrede! Det var Graham som var flinkest til å holde status quo på brettet, og ofret viktige handlinger for å stoppe andre spillere i å vinne.
Og endelig var det sjanse for Yurii å hente inn viktige poeng for å muliggjøre seieren. Graham og Takras foreslo hva som ga mest poeng, og det var å ta Graham på et par steder, det ville sikre 3 poeng, minst. Så derfor gikk Yurii en helt annen vei og fikk bare 1 poeng og fikk ikke bygge, og hans programmerte plan gikk i vasken, som er ekstra negativt for Eyrie. Det ble for mye for Yurii som innså nederlaget, takket for seg og dro hjem.

Da lå det opp til at Afro kunne ta inn seieren, han manglet bare 4 poeng. Men terningene var ikke med! 0 – 0 ble det. Æsj! Nytt angrep: 0 – 0! Da kom det ord fra Afro som vi ikke skal gjengi her, men det ble litt stemning rundt bordet.

Kunne Graham da ta inn seieren? Nei, hans innsats å stoppe andre spillere hadde gjort altfor mye skade for sine egne planer. Josef hadde satset på å vinne dominanse-seier, men innså at det var en runde for sent å prøve det, men det var en god plan.
Så var det Takras igjen. Hva, skulle han faktisk få nok en «siste tur»? Sannelig. Og med beverne som fiende #1 kunne han kaste terninger, og det ble nok poeng til å hente inn den usannsynlige seieren.
Ekstra gøy var det å ta seieren da Afro mens Graham holdt på med sin tur, at han hadde glemt å crafte et kort som ville gitt ham 1 ekstra skade for å angripe der han holdt på, som ville sikret ham seier likevel!
Root er et gøy spill, men kan fort bli farget av dårlig stemning om det er noen spillere som ikke er klar for krig i et krigsspill. At vi brukte 1 time mer enn nødvendig var også en root til vurderingen.
Men vi snakket om spillet etterpå, og tross lav rating i bildet over, blir det nok å finne vei til bordet igjen senere.