Preikestolen Gamers
Norges mest aktive brettspillklubb på nett!
Den uforståelige verden til Cthulhu
Det er sommer det er sol (litt) og det er mandag!
Fire spillere er lei av sommerferie og klare for litt papp og hjernetrim mikset med litt sosialt. Vi startet opp med Straw mens vi ventet på alle, og vi kom ikke i gang engang, før alle var på plass. Men vi spilte to runder med Straw, hvor Yurii hadde det siste strået på 50 i første runde, men det gikk galt i andre runde. Gøy spill mens man venter, og reglene er nesten selvforklarende når du tar opp spillet.
Men: én måtte hjem tidlig, så da var det ikke tid for slike spill, men det ble et kjapt spill; nemlig Cthulhu Wars.
Spillet ser alt annet enn kjapt ut, men det ble lovt å være 90-120 minutter.
Og spillet er ganske enkelt: figurer på kartet, krig mot hverandre, og kontroll av områder.
På din tur kan du kjøpe nye figurer, bygge baser, flytte på figurene eller starte kamp.
Men spillet er dessverre ikke så enkelt likevel! Eller jo, men nei. Det er akkurat som i avsnittet over, men spillet kommer med sitt eget ordforråd:
Summon, Acolyte, Cultist, Gate, Desecrate, Capture, Pain, Doom, Power, Monster, Ancient Old One, og flere.
Plutselig er terskelen mye høyere, enten man ikke er sterk i engelsk, og\eller i tillegg ikke kjenner til universet Lovecraft har skapt.
Alle de begrepene brukes hele tiden på brikker og handouts, så det er ingen smal sak å gå blindt inn i det.
Til tross for alt det ukjente, ble det er spill ut av det likevel.
Cthulhu Wars er et egentlig enkelt spill, men områdekontroll og krig. Du har en gitt mengde med handlinger, og enkelte handlinger går på bekostning av flere andre handlinger, så du må passe på.
Hvis du vil ha ut den største figuren din, koster det deg nesten hele runden, og du kan bare stå og se på de andre spillerne ødelegge for deg uten at du lan reagere. Kanskje er du ikke helt villig å få ut den største ennå, sånn i tilfelle?
Man vinner med å ha DOOM! Det får man med å ha kontroll på portaler som forbinder vår verden med de gamle gudenes verden.
Melanie ledet tidlig, men mente hun forstod minst. Graham hadde god kontroll og hadde en gud som bare spiste opp en fiende i starten av en kamp. Lumpent gjort.
Undertegnede hadde høy mobilitet og «plagsom» under kamp-egenskaper, og var ikke et primært mål. Den King in Yellow spilleren spilt av Yuri vet jeg ikke hva var spesielt med i kamp, men han skulle ødelegge verden.
Vi ble dessverre ikke ferdig, men Graham lå an til å vinne. Jeg lå tett etter, men uten sjans til seier.
Som Sveinmain ville sagt, føltes det litt som Joker Nord. Hver fraksjon har 6 unike egenskaper som endrer på reglene, og det er sjanseløst å vite om alle som er aktive og hvem som har den.
Plutselig til Graham ut 3 figurer fra kartet og satt dem til side. De kunne dukke opp hvor som helst etterpå, fant vi ut av.
Det var gøy spill, men vil si at kravet for å kalle det enkelt, er enten å være god i engelsk eller å kjenne til Lovecraft-terminologi. Uansett hadde vi det alle kjekt og er nok villige til å prøve det igjen!
Brettspillanmeldelser
- Buttons & Bugs: Gloomhaven er bare SÅ lite
- Munchkin! Endelig på norsk? Samt flere spill fra samlingen til Takras
- Stargate SG-1: Legion, og det ble skikkelig bra
- Star Wars: The Battle of the Coast – En Legion-turnering i Kristiansand
- Pimpe opp spill – og Stationfall
- Sjakk er ikke et bra brettspill
- Den ene unnskyldningen hvorfor du beholder et spill
- Utvidelsesutmattelse
- MidWinter 2023 – Oppsummert!
- Skammens hylle – the shelf of shame!
Preikestolen Gamers 