Dritt, møkk og planter i Earth

Det er endelig mandag! Og… nei, vent… tirsdag? Hæ? Dette er høyst ureglementert. Men la gå. Det er tirsdag! Afro var alene i sin abode sin for kvelden og lokket med popcorn, sprudlevann og pina colada. Takras og Kjell Henrik hørte og fulgte kallet. Da kan vi herved erklære Afros Abode som offisielt spillelokale som følger alle internasjonale krav.

Været var akkurat dårlig nok til at Kjell Henrik ikke syns det var lurt å male huset denne kvelden. Jeg hadde tatt med meg Earth, som Kjell Henrik ikke hadde hørt om, men var med på alt.

Så da følte undertegnede seg spydig nok til å spørre om han sikkert allerede eier spillet, noen han ikke visste. Men på innsiden av lokket står det navn til alle som var med å støtte Kickstarter-prosjektet fra dag én! Hans navn kunne vel ikke stå der? Kunne det?

Kjell saumfarer lokket og joda, der står navnet hans. Dette spillet har han. Fornøyelig øyeblikk for alle i rommet.

Så, er det verd plassen i hylla?

I spillet Earth er vi hver vår øy på denne planeten, med våre egne klima og økosystem. Målet er å lage habitat for planter, dyr og insekter. Den som gjør det best, vinner.

Hver gang det spilles er det også fire typer dyr som fortjener ekstra oppmerksomhet, og de som er raskest med å tilpasse øya si til dyrene får mest poeng.

Vi spiller kort foran oss i et rutenett på 4×4 og bruker jord som hovedvaluta. Vi kan gro spirer og trær eller lage kompost, hvor alle også kan brukes som betaling til andre ting.

Hundrevis av kort i spillet, blir aldri det samme to ganger.

Det som gjør Earth kjekt, er at du aldri sitter og venter. Det er alltid din tur, på en måte. Når det er du som er aktiv spiller, velger du en av fire handlinger i hver sin farge. Du får en god bonus for å velge det, men alle andre spillere får også delta, bare med litt dårligere bonus.

Etterpå får alle spillere aktivere alle sine kort som har samme farge som handlingen du valgte. Det er alltid noe å gjøre, selv når det ikke er din tur.

Afro hadde en veldig god rød handling, så om Kjell Henrik eller Takras valgte den handlingen som aktiv spiller, måtte de vente på at Afro skulle bli ferdig med alle sine komboer. Han trengte aldri velge rød handling selv.

Spillet krever enormt med plass på bordet, og da var det ekstra funky med en bordduk som kamuflerte hva enn som ble lagt på bordet. Men det gikk fint.

Takras la ned sitt 16. kort og trigget en siste runde, sånn at alle skal ha mulighet til å være aktiv spiller like mange ganger.

I eska kommer en notatblokk for poeng, og for en gangs skyld lå det en penn i eska. Men, appen bgstats har allerede funksjon for dette, så da ble det den i stedet, med bonus-skjermbilde for poengene.

Vi får poeng for kortene i seg selv, for spirer, planter og kompost, for våre egne økosystem og klima, og selvsagt for dyrene vi har laget miljø for.

Så dette var den endelige scoren. Ganske stor variasjon på de fleste kategoriene. Det er ingen enkel vei til seier, noe som er ganske herlig.

Kjell Henrik hadde mange spirer å få poeng for, men omtrent ingen trær, noe Afro hadde rikelig av. Takras hadde tilsvarende taktikk der.

Earth er et flott spill med mange interessante valg. Man må nok spille det noen ganger for å få en følelse over hva slags kort som finnes og hva som er lurt å satse på, men du kjeder deg ikke mens du spiller Earth. Det støtter hele fem spillere, men da må nok Afros Abode ha en liten oppgradering på bordflate.

  1. Takras 187, 2. Afro 172, 3. Kjell Henrik 142.

Alle kortene har flott grafikk på seg og litt informasjon på bunnen om akkurat det du ser på kortet. Men, man har ikke tid til å se på alt dette. Hvert eneste kort er unikt og et fotografi av det som lar seg fotografere.

Terraforming Mars kan dette minne litt om, men grafikkmessig er dette milevis unna og mye flottere produksjon. Det var litt liten skrift på kort, spesielt de felles-kortene som alle skulle få poeng fra. Litt dumt, siden det er viktig å vite hva som er der.

Spillet gir absolutt mersmak, så blir spennende å se hvordan det går neste gang.

I mellomtiden hadde frøken Afro kommet hjem og vi fortalte om kompost og slikt fra spillet. Hun hadde også noe løs, luftig og bløtt å fortelle om, bare litt hyggeligere: fersk eplekake! Den falt godt i smak.

Nå var det altfor mye fokus på jorda og planter, på tide å skifte fokus til mennesker og hva de er best til: forhandling og byttehandel i Century: Spice Road. Eller krydderhandel på Silkeveien.

Det er ofte snakk om tema i spill og tematisk tilknytning. Ofte blir såkalte «eurogames» kalt for kube-dyttere, hvor du bytter en farget kube i en annen, og selve temaet er bare der.

Vel, Spice Road tar kubedytting til et helt eget nivå og hele kjernen i spillet er å bytte kuber med andre kuber. Ikke noe annet. Men det gjøres meget bra.

Vi har masse krydder her: gurkemeie, safran, emmm… grønn…? og kanel. Ok, temaet betyr ikke noe. Vi skal bytte mest effektivt og så til slutt bytte kuber mot kort som faktisk gir poeng, som gjør at vi vinner.

Det er et ganske fornøyelig spill som er langt fra komplekst, men gir litt mer spillerom enn for eksempel Splendor, som det kan ligne ganske mye på. Undertegnede foretrekker Spice Road, men da helst Golem-utgaven, for den har flotte krystaller i stedet for tørre kuber.

Et helt greit spill, veldig godt for familier som ikke ønsker for mye regler. Grafikken på kortene er flotte og korresponderer med hva kortet gjør. Men du ser rett og slett ikke grafikken i spillet. Du ser på symbolet oppe til venstre: hva kortet gjør.

Det er igrunnen litt trist. Det er flotte kunstverk å se her.

  1. Takras 91, 2. Kjell Henrik 86, 3. Afro 74.

Det var deilig å få spilt igjen. Pina Colada skadet absolutt ikke på humøret.

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..