Sveinmains MidWinter 2026

Sveinmains MidWinter 2026, eller nr 16 av 17 i rekken. 

Reglene var lest, baggen pakket og hvem skulle egentlig til MidWinter i år? 

Noen hadde dratt i forveien, og meg og Pift plukket opp Saulius i Mortavika, og vi var klare for en helg i Brettspillhovedstaden fra fredag til søndag. 

For å komme skikkelig i gang rakk vi et par runder Zombie Dice på ferga. 

Zombie Dice funker perfekt til dette, helt til bunnen på boksen løsnet og alle terningene trillet overalt.

Ny prosedyre ble laget og vi kom oss igjennom 2 ganger. 5/10 på terningen. 

Så var det dropoff, innkvartering før vi entret lokalet ca kl. 17. Den så alltid hyggelige Meeplene som jobber frivillig sto klare med navneskilt, kaffe, te og masse energi. 

2 til hadde også ankommet, og hvorfor ikke starte med en oppvarmer – Rumble Nation, på polsk. Heldigvis temmelig språknøytralt og lett å forklare. 

Trill terning, sett ut 1-3 brikker i et av opptil 3 aktuelle områder på et kart. Får du flertall får du med deg 2 forsterkninger der du har tropper i alle naboområder.

Aleksander og Ørjan spilte skjorta av oss fra Preikestolen Gamers, litt gjestfrie måtte vi være, eller…  Kjapt og dypt samtidig. 9/10

Flere gamle kjente og litt ukjente hadde ankommet, så hvorfor ikke prøve et 7 mannsspill? 1500 m, hvor vi velge den litt kortere 800 meteren, gav god stemning. Terje, Paul, Peter, Graham, Pift, Saulius og meg, samt en robotløper fylte hele feltet. Her gjelder det å disponere sine Mental Strenght Points opp mot fart best mulig å ikke møte veggen for tidlig, da er det ingen kjære mor. Paul, som var på sin første MW fikk sin første seier i debuten. 1500 m – et meget kjekt racingspill. 8/10. 

Alle som spilte eldre spill skulle få en ticket, som kunne samles på utallige måter i MidWinters kreative komite. Så da dukket klassikeren Amun Re frem fra skapet. Med 5 spillere er dette auksjonsspillet på sitt beste. Vi skal by på områder, og skaffe inntekt til å bygge pyramider på hver sin side av Nilen, som igjen gir poeng. Tett til siste slutt, hvor Saulius ble farao for en kveld. Mulig Amun Re var kjekkere før, men gir det 7/10. 

Så til en annen klassiker – Classic Kebab. Fast meny følges på MW også i år. Eneste er at det var litt kortere fra Slaktehuset enn fra Karmsund VGS til Babben. Men en luftetur med bil, og så kunne vi spise i tilmålte bord langt fra brett og brikker på MW. Norges beste kebab! 10/10. 

Lykkelige og mette fant vi Terje og Paul som slang rundt og også Anne Margrete manglet noen å spille med. Så meg, Saulius og Peter slo oss sammen med dem og spilte Magical athlete. Jeg hadde spilt det før og laget kjapt en husregel som gjorde spillet ennå bedre. Isteden for kortdrafting som tar alt for lang tid, så delte jeg ut 5 kort til hver. Alle beholdt 4 av dem og så var vi i gang med en løper pr. løp på alle de 4 løpene. Magical athlete gir alltid god stemning, er et kjekt partyaktig og passe uhøytidelig spill. Derfor husker jeg ikke hvem som vant, men gøy var det. 8/10. 

Klokken hadde bikket 24.00 og bare ett spill til… Samme gjengen, bare Bluff denne gangen. Jeg hang lenge inne i spillet med en terning, men røyk ut sammen en del andre på kollektiv straff. Paul som ikke hadde spilt det før, klarte seg lenge, men ble slått av ringreven Peter i finalen.  Med 6 spillere er dette spillet fantastisk. 10/10. 

Så var det litt mysing på auskjonsspill, før en kunne komme seg hjemover å få alt for lite søvn til neste dag…

LØRDAG:

Ankom ca. 10.30 sammen Pift. Kåre og Nils fra oljehovedstaden ville spille Clans of Caledonia med utvidelsen Industria. Jeg hadde vel spilt Clans for noen år siden, og husket det tok litt tid, kun 5 runder til tross. 4,5 timer senere kunne vi komme oss i havn etter å ha brygget øl, produsert ost og brød og levert varer til det store utland. Samt kjørt tog, på et brett få forsto. Litt for langt og med en utvidelse som ikke gjør spillet bedre bare lengre. 6,5 av 10. 

Mat sto egentlig på menyen, men Terje, Torgeir og Paul ville spille noe litt avansert. Teotihuacan var forberedt, men litt rustent i reglene, men fikk det til å flyte såpass at det ble en god opplevelse, selv om Torgeir måtte gå midt i spillet. Men dette er laget slik at det ikke påvirker spillopplevelsen. Så 3 spillere kunne fint fullføre. Paul kom som en vind på slutten så han også kunne ble farao for en dag. 8/10. 

Så skulle det endelig bli mat, og i tradisjon tro, så ble det China House sin rikholdige takeawaymeny på lørdag(må variere). Hvor du får maten levert på 90 sekunder fra du bestiller til du har betalt. 10/10. 

Peter, Saulius og Nils kom og hang rundt bordet, så jeg fant frem Faraway, glimrende for 6 spillere. Jeg var den eneste som hadde spilt det en gang før, og prøvde så godt jeg kunne å forklare reglene. 5 av 6 hadde forstått konseptet at du legger kortene fra venstre mot høyre, mens poengene telles fra høyre mot venstre. En morsom vri, selv om Saulius ikke syntes det var morsomt. 7,5 av 10.

Så til kanskje MWs høydare. Barony, en glemt skatt fra 2015 hadde kommet i reprint og det pirret nyskjerrigheten til å få det ut av hylla og på bordet. Temmelig enkle regler hvor vi skal kjempe oss opp adelsskalaen fra baron til duke og bli den nye kongen. På veien var det mye kamp mellom spillerne og kontroll på områder som stadig var under press fra motspillerne. Passe kjapt, passe avansert og med mye kamp om områder ble dette en nydelig opplevelse. 10/10.

Peter hadde lest reglene på The Climbers – et klatrespill hvor du alltid skal komme deg oppover, og Paul og Pift ble også med. Pift og Peter kom temmelig høyt, og vi andre ventet på at de på neste tur måtte klatre ennå høyere. Men det trengte de ikke, de kunne bare stå å vente, og da kom vi andre til kort. Skal vi spille en gang til – eh… nei… 4/10. 

Som en avslutter hadde jeg drømt om å teste Tenby, men hadde kun kommet halvveis i regelheftet. Det holdt akkurat til å få en feeling på hvordan spillet var. Vi jukset nok litt med reglene, og slet med å bygge gode byer som gav mange poeng. Men nydelig grafikk og søtt spill med egen spillmusikk gjør det sjarmerende. Men skal jeg kjøpe det? Står nok over dessverre, selv om jeg hadde lyst til å like det. 6/10. 

Så var det vare å igjen krype til køys alt for sent, takke nei til flere tilbud om å spille videre inn i natten og la fornuften seire – for så stå opp igjen alt for tidlig å håpe at det sto varmt tevann og ventet neste dag, og det gjorde det selvsagt.

SØNDAG:

The Vestbøstad brothers hadde oppdaget MidWinter og hadde kun spilt samarbeidsspill hele helga. Nå var det på tide å finne ut hvem at gutta som egentlig var flinkest i brettspill. Jeg hadde lovt å lære de The White Castle. Og de tok reglene litt for godt syntes jeg. Effektivt var det også og vi rakk godt igjennom i god til før avslutningssermonien som var kl. 13. The White Castle var som vanlig kjekt, og når du har spilt det noen ganger med forskjellig oppsett og antall så blir hvert spill likevel så forskjellig – noe som er en stor styrke for spillet. 9/10. 

Så til avslutningssermoni, og Einar Hansenshow. Skulle tro tiden hadde stått stille i 17 år, da den mannen fortsatt har energi på lager. Alle ble nevnt og ingen glemt, og de som skulle hedres ble det. Mange spillhungrige satt håpefullt og ventet på et trekk fra brettspillbordet. Og selv om det tømtes, og mange kunne gått tomhendte hjem, så tryllet de frem nye gamle perler frem fra HBKs rikholdige spillarkiv. Alle fikk, også denne gangen.  Meget bra arrangert, igjen. Mulig litt mindre folk og brettspillstemning i de store salene og mer spill i avlukker og i andre enden av bygget denne gangen. Men alt i alt et meget godt arrangement, og takk til alle 35 som sto på for at dette skulle bli en god opplevelse for alle de 200 som var innom. 10/10.  

På ferga hjem ble det en legendarisk runde Einfach Tierisch 9/10, før vi kunne fornøyd komme oss slitne hjem og bare glede seg til neste års MW XVIII. Jeg kommer garantert, og takk for en fantastisk helg all the players, and all the meeples:-) Sees i 2027!!!!