Preikestolen Gamers

Norges mest aktive brettspillklubb på nett

Archive for mars, 2014

Aksjer, tårn og Tiki Topple

Posted by sveinmain den 28. mars 2014

Tiki Piti, vinneren av Tiki Topple

Tiki Piti, vinneren av Tiki Topple

Den harde kjerne var igjen samlet på Frivilligsentralen på Jørpeland. Black ant, Peter og Sveinmain. Mens vi ventet på at Hollender skulle dukke opp tok vi en runde Tiki Topple, den nye utgaven fra Vennerød Forlag. I Tiki Topple er det 9 totem-biter i forskjellige farger som en kan flytte opp en, to eller 3 hakk, samt to kort som fjerner det nederste totemdelen og griller den med Tiki Toast-kortet. Når det er kun 3 Totembiter igjen scorer en ut i fra sitt hemmelige oppdragskort enten 9,5 eller 2 poeng. Er du skikkelig god klarer du full pott 16 poeng i en og samme runde. Tiki Topple sviktet ikke som en god oppvarmer denne dagen heller, og det ble mye strategisk toasting. Såpass at etter 3 runder hadde vinneren snaue 13 poeng, hvor Peter dro det lengste strået denne gangen. 1. Peter 13, 2. Sveinmain 11, 3. Black ant 2!

Tiki Topple er en kjekk starter på en god spillkveld. Kjapp, lettspilt og moro!

Kingdom Builder var neste ventespill ut.

Suksessoppskrift: Forklar reglene dårlig, og du vinner lett!

Suksessoppskrift: Forklar reglene dårlig, og du vinner lett!

Sveinmain tok en rask gjennomgang av vinnerkriteriene som var hus nærmest fjell, flest hus i en horisontal, og hus inntil bygninger og borger. Dermed var vi i gang og kongedømmet skulle inntas med bygninger. Sveinmain reagerte på at både Black ant og Peter bygde litt rart, men i Kingdom Builder er mye kortavhengig og en kan ikke alltid bestemme hvor en skal bygge. Men da siste hus var lagt og vi skulle telle poeng skjønte Sveinmain hvorfor. Peter hadde helt glemt at bygging ved fjell gav poeng. Black ant trodde at alle hus i nærheten av en borg gav 4 poeng hver. Og begge trodde at antall hus på horisontalen som gav 2 poeng pr. hus måtte være i rekke. Trenger kanskje ikke fortelle hvem som da vant, det var han som hadde lest reglene. 1. Sveinmain 37, 2. Black ant 22, 3. Peter 21.

Kingdom Builder blir bare bedre og bedre, spesielt hvis en får med seg vinnerkiteriene:-)

 

Vakkert brett og vakre, eh ikke så vakre menn...

Vakkert brett og vakre, eh ikke så vakre menn…

Vi hadde så vidt startet med Asara da Hollender dukket opp. Han hev seg med i spillet selv om hans første runde ville bli dårlig da de beste kortene allerede var tatt. Han sikret seg rutinert startspillermarkøren og i allefall 1. poeng ved første telling.

Black Asara vant som han ville denne gangen!

Black Asara vant som han ville denne gangen!

I dette tårnbyggespillet skal en bygge tårn i 5 forskjellige farger, en får poeng underveis, men det er slutt-tellingen for 1. og 2. plass i hver farge, samt høyest og flest tårn som gjelder. Det var mye strategisk bygging i dette vakre spillet, og det var stor kamp både om flest tårn og høyest tårn. Sveinmain slo hollender med en halv tårnbit om høyest, mens Black ant slo Peter på antall tårn. Dette ble utslagsgivende for resultatet. 1. Black ant 64, 2. Sveinmain 62, Peter 55 og Hollender 47.

Asara var igjen en stjerne på brettspillplaneten. Vakkert, spilletid på under en time og passe dypt og utfordrende. Et meget godt spill!!!

Aksjekurene på vei til himmels!

Aksjekursene på vei til himmels!

Pift hadde ankommet og med begrenset spilletid til midnatt og få 5 mannsspill til rådighet falt valget på Hab & Gut. Det er en utrolig stilig mekanisme i dette aksjespillet. Her der det 6 kryddersorter som alle begynner lavt på skalaen. Så deles 8 kort som plasseres mellom hver spiller og disse plasseres slik at hver spiller kan se 16 kort til sammen. Kortene varierer fra 6 til minus 6 på ulike farger, og du har litt kontroll på hvilke krydder som vil stige eller synke. Så kjøper du inntil 3 eller selger inntil 3 aksjer og så skal en etterpå spille kortene for å få kursen opp eller ned. Så her gjaldt det å få en lav kurs, kjøpe billig før en får kursen til himmels og selger med stor gevinst. Som et ekstra krydder til hele spillmekanikken kan en hver runde donere en aksje skjult til veldedighet. Den som har donert minst etter 8 runder taper uansett hvor mye en har tjent på aksjene sine.

Det ble god stemning da de røde aksjene ble uhyre billig før de siste 4 rundene. Alle fikk kjøpt slike røde aksjer bortsett fra Sveinmain da de ble utsolgt. 4 runder senere hadde ikke kursen på de røde aksjene økt, og den «gode» investeringen ble ikke så god likevel. Hollender fikk svi mest for dette da han hadde donert røde aksjer hver av de siste 4 rundene, og da de nesten var verdiløse ble det han som gav minst og dermed tapte det hele. Pift var nærvøs for å gi forlite og donerte inn 230 000 i siste runde, dermed røk seieren! 1. Sveinmain 930000, 2. Pift 750000, 3. Peter 550000, 4. Black ant 290000, 5. Hollender DNF.

Hab & Gut er et kjekt aksjespill uten auksjon, og med en Kniziatwist i enden. Litt lang spilletid ble det med 5 personer, men de fleste syntes det ble en kjekk duell likevel. Men på vei ut ble det sagt: Neste gang spiller vi noe skikkelig ikke sant… Hvis du klarer å tippe hvem, kan du legge igjen svaret i kommentarfeltet under:-)

Reklamer

Posted in Asara, Hab & Gut, Kingdom Builder, Tiki Topple | Leave a Comment »

Sjakk-kveld i PG

Posted by sveinmain den 26. mars 2014

Følgende artikkel sto i Strandbuen 14.3.2014:

Sild i tønne. 40 mann på 40 kvadrat!

Sild i tønne. 40 mann på 40 kvadrat!

Sjakk-suksess! Aldri før hadde det vært så mange inne i Frivilligsentralens lokaler på Jørpeland da brettspillklubben Preikestolen Gamers sammen med Strand sjakk-klubbs gamle helter arrangerte sjakk-kveld nå mandag.

Jørpelands lengste sjakkbord!

Jørpelands lengste sjakkbord!

40 mennesker, store som små hadde tatt turen og etter litt finstabling av bord og stoler fikk alle plass. Sjakkspillene fant hver sin motstander og det tok ikke lang tid før vi hørte ”sjakk” blant de ivrigste i lokalet. 14 stk. deltok i juniorturneringen, mens cirka 10 dristet seg med i seniorturneringen i 5 minutters lynsjakk. Rudi Sersch, tidligere NM sølvvinner i Kafesjakk, holdt et kjapt foredrag til alle om sjakkens gleder. Og sjakkentusiast Olav Skjæveland styrte med sin lange erfaring trådene i turneringene. Han hadde ikke sett så mange sjakkspillere samlet på en gang på Jørpeland siden midten på 80 tallet. Juniorene spilte i halvannen time før det ble premiedryss fra Vennerød forlag og Jadarhus som er stolte og glade i sjakksporten. To juniorer fra skoleklassene som hadde flest representanter til stede fikk med seg hvert sitt sjakksett, med lovnad om at det skulle bli flittig brukt på skolen.

Kun ståplasser var igjen da NM-sølvvinner i Kafesjakk fortalte om sjakkens gleder:-)

Kun ståplasser var igjen da NM-sølvvinner i Kafesjakk Rudi Sersch fortalte om sjakkens gleder:-)

I tillegg fikk 5 heldige hvert sitt sjakkspill med hjem til odel å eie. Som en avslutning på kvelden spilte Rudi Sersch simultansjakk mot 10 stk, hvor han springer fra brett til brett og spiller mot alle samtidig. Den gamle ringreven gav seg ikke før han hadde slått samtlige, selv om han fikk tøff motstand av de beste seniorene.

Kanskje var det fremtidens Magnus Carlsen som var på Jørpeland denne mandagen, hvem vet. Skal det skje, så er det bare å øve hjemme til neste gang, for flere slike kvelder blir det garantert.

Posted in Sjakk | Leave a Comment »

Takras sitt MidWinter VII

Posted by Takras den 23. mars 2014

En stor takk til arrangementkommiteen (flere som ikke er på bildet)

En stor takk til arrangementkommiteen (flere som ikke er på bildet)

Tidlig på'n med Mage Knight

Tidlig på’n med Mage Knight

Hvorfor komme på fredag når herligheten MidWinter starter på en torsdag? Skillz var også tidlig ute, og hadde kommet til Haugesund samme dag. Vi begynte rolig med en runde Mage Knight, som endte opp til å bli dagens eneste spill. Til en forandring skulle Skillz være med på et samarbedisscenario mot general Volkare. Han flytter rundt på seg i søken etter byen. Vi må stoppe ham fra å innta byen, så da lønner det seg å finne den først og innta den selv, og deretter stoppe ham. Men tiden var imot oss og Volkare hadde fryktelig mange allierte på sin side. Erfarne som vi er med normal kampanje så gikk vi rett på Heroic vanskelighetsgrad. Det viste seg å være vanskeligere enn vi trodde. Spesielt Skillz hadde problemer med å omstille seg til å spille på lag i stedet for å sanke mest poeng hvor det var mulig. Jeg ofret meg flere ganger for å gi Skillz litt tid, og han tok byen helt alene uten å la meg være med. Det resulterte i at han hadde kjempegode fordeler der, mens jeg hadde ingen. Det var ingen ting for meg å gjøre i byen annet enn å vente og prøve å kvitte meg med wounds fra tidligere. Jeg hadde nesten ingen ting å bidra med i sluttkampene.

Helt hinsides vanskelig Volkare

Helt hinsides vanskelig Volkare

Selv om Mage Knight gikk veldig dårlig for oss var det en flott sesjon. Den varte noen timer, men vi spilte en fullstendig kampanje uten Blitz. Men det skjedde likevel noe helt legendarisk. Mens vi spilte fikk vi besøk av en fremmed. Han fant seg en stol og satt seg ned. Foran Skillz så stod det en kaffekopp, et halvfullt glass og en halvfull flaske brus. Dette tok vår venn og bare flyttet bort rett foran nesen på Skillz og satt til siden utenfor rekkevidde. Han snakket ikke norsk, så kommunikasjonen var skurren og vi var ikke helt trygge på denne type situasjon. Jeg gikk for å fylle på koppen min med kaffe, og da jeg kom tilbake hadde han gått, og jeg satt meg ned. Men da fikk jeg helt sjokk. Kuldesjokk. Han hadde hengt jakken sin over stolryggen min, og hetten hang helt ned til setet. Siden det nettopp hadde regnet ute var den kald og fuktig. Mens vi spilte kom han tilbake igjen. Tok opp kortbunken med artifacts og begynte å legge dem ut over en stor del av bordet, med bildesiden opp. Hadde dette vært Pandemic-bunke hadde dette vært helt krise. Men det skurret likevel sterkt. Tidligere artifacts ble stokket inn i bunken igjen i stedet for å ligge i bunnen. Dette var en helt bisarr opplevelse, noe å skrive hjem om 🙂 Spillet: 10/10

Første gang med 5 mann, men uten calamities-modulen

Første gang med 5 mann, men uten calamities-modulen

Dag 2. Tror ikke jeg hadde planlagt noen rolig MidWinter i år. Vi begynte dagen med Tzolk’in. Saulius, Erna og Terje var glatt med på dette. Så kom Skillz i slutten av regelforklaringen og ble med som 5. mann. Med utvidelsen går dette helt fint, men det merkes hvor trangt det blir på brettet. Det er hele tiden noe å tenke på. Mitt problem denne gangen var at ting tok litt vel for lang tid i forhold til hva det er verd. Vi hadde med flere tenkere blant oss, denne gangen var også Skillz en av dem. I tillegg til litt gastrologiske problemer denne helgen, hadde jeg store vansker for å holde fokus. Jeg liker Tzolk’in godt, til tross for at jeg alltid taper. Mister alltid fokus mot slutten og glemmer strategien min. Trekker det litt ned pga tidsforbruk. 8/10.

Sauron vs The Fellowship

Sauron vs The Fellowship

Før kveldens store event rakk jeg en veldig kjapp runde med Lord of the Rings: The Confrontation sammen med Lars Morten. Jeg spilte Sauron, og klarte relativt tidlig å oppdage hvor Frodo hadde gjemt seg. Da var det bare å bruke det jeg hadde for å bekjempe ham, og det gjorde jeg. 8/10.

Svarene etter en runde og poengene på siden.

Svarene etter en runde og poengene på siden.

Mange deltakere besøkte turneringen

Mange deltakere besøkte turneringen

Denne kvelden skulle jeg gjøre noe jeg aldri før har prøvd: å arrangere en turnering. I Vett & Vedding. Jeg hadde satt opp en grense på 25 folk og 5 grupper, og det ble fort fyllt opp. Spørsmålene mine var selvsagt noe som ingen skulle vite svaret på, men kunne gjette seg til sånn ca. Jeg tror de fungerte veldig godt, for det var ingen som hadde rett på et eneste spørsmål, med unntak av Black Ant som nailet MTV-spørsmålet med stor selvsikkerhet. Jeg gjorde en stor brøler på det siste spørsmålet, og det var forklaringen min av poenggivningen på slutten og hvordan det skulle gjøres. Neste gang skal jeg gjøre det litt annerledes, blant annet med skjulte bud av sine poeng. For et av bordene spilte systemet ved å bare velge akkurat nok poeng til å vinne dersom de tapte, og endringen ble gjort i siste liten etter de hadde sett hva et annet bord hadde satset. Og slik skal det ikke være. Finalerunden var bare om brettspill, noe som ikke falt i god jord hos alle de som hadde kommet så langt. Spørsmålene var helt umulig å vite svaret på uansett, men siden det handlet om spill så ble det en sperre for et par. Så neste år får jeg finne på noe nytt. Men jeg tror det ble en suksess alt i alt. Ingen rating her siden det var jeg som arrangerte det.

Uvant å bruke så mye stemme på så kort tid

Uvant å bruke så mye stemme på så kort tid

Så var det på tide med helgens høydepunkt. Dette foregikk over deler av fredagen og lørdagen. Descent: Journey into Darkness (second edition). Førsteutgaven er ganske kul, men det tar kjempelang tid, og for hver gang du begynner på et scenario så begynner du helt fra begynnelsen. Nå tar du med deg erfaring og utstyr videre og blir sterkere etter hvert som kapitlene går. De fleste kartene handler om å være førstemann til å oppnå noe. For de som ikke kjenner spillet, så er det en som spiller som Overlord, og han må gjøre sitt for å stanse heltene som spiller sammen mot ham. Jeg var Overlorden denne gang, og vi skulle spille gjennom hele «The Trollfens»-utvidelsen. Ambisiøst, men alle var giret på det. Skillz, Erna, Frode og Ingmar hadde satt opp sine helter og var klare for action.

Et meget tett kart, og viste seg å være ganske intenst.

Scenario 1: Et meget tett kart, og viste seg å være ganske intenst.

Vi fant fort ut at dette var rushing på høyt nivå. Heltene gikk av med seieren denne gangen.

Scenario 1: Vi fant fort ut at dette var rushing på høyt nivå. Heltene gikk av med seieren denne gangen.

Det første kapitlet var ganske tight, og det var lite som skilte seier fra tap. Jeg kjente det hadde vært deilig å være en av heltene denne gangen, for de har en enorm fordel: flere hoder. Når de er i ferd med å gjøre noe dumt, så kan en av de andre stoppe det. Når jeg gjør noe dumt, er det ingen som sier fra til meg før jeg gjør det. Denne støtten hadde vært fint å ha. Likevel er det spennende å se hvordan ting går. Descent er jo et terningsspill, og veldig mye av spenningen kommer idet vi skal trille resultatet. Treffer de, bommer de, går det nesten? Mye tensjon akkurat her, og det fungerer ytterst bra i Descent, med måten ting er bygget opp på. I tillegg er hvert scenario helt unikt og gir mye mersmak med sine bakgrunnshistorier og hva som må oppnås. De vant det første kapitlet. Men i det neste hadde jeg planen klar: jeg skulle stå oppå den synkende kjerra og få den til å synke enda fortere. Samtidig måtte jeg hindre de i å åpne låsen. Jeg var heldig denne gangen. De fokuserte på zombier i sumpen, zombier som hele tiden kom tilbake. De tok den ene etter den andre, men så kom de tilbake. Heltene sløste masse tid på dette etter hvert som vogna fortsatte å synke. De fokuserte så mye på det at jeg kunne denge løs på dem slik at de ble slått ut hele tiden. Det betød mange Lieutenant-poeng til meg. Mange! Og i neste scenario hadde jeg mer enn nok råd til å kjøpe meg Valyndra-kortet og aktivere det, og i tillegg ha flere poeng til overs. Dette skapte deilig frustrasjon hos heltene. Men selv om jeg hadde Valyndra, hadde jeg et annet problem: heltene gjør først.

Scenario 2: Også rush, og heltene fokuserte altfor mye på zombie-slakting.

Scenario 2: Også rush, og heltene fokuserte altfor mye på zombie-slakting.

Scenario 2: Vognen med ofrene sank ned i sumpen og seier til overlorden.

Scenario 2: Vognen med ofrene sank ned i sumpen og seier til overlorden.

I tredje scenario hadde jeg to løytnanter, og en av dem hadde nøkkelen til døra videre. Jeg regnet med at de kom til å storme inn, så jeg lot Ettinen ha nøkkelen. Han var lengst unna. Og sannelig, første runde stormet de inn og drepte min valkyrie-løytnant før jeg hadde mulighet til å agere. Fryktelige greier. Så var det bare ettinen og Valyndra igjen sammen med noen svake normale valkyrier som av og til var tilstede der de burde være for min del. Jeg var sjanseløs – trodde jeg. Men så var det egentlig bare å hale ut tiden i 9 runder. Bare. Det var fryktelig vanskelig. Jeg kunne ikke engang posisjonere meg riktig, for Frode hadde en egenskap med pilene sine som flyttet meg et felt. Kult med piler som kan skytes mot deg, og har en kinetisk energi som trekker deg mot den? Ulogisk, men den virket. Altfor godt. De vant dette scenariet, men bare såvidt. De sløste en runde på noe de trodde var bænkers. Hadde de ventet bare en runde til så hadde jeg hatt seieren i boks.

Scenario 3: Nok et rush, og heltene ødela alt for meg før jeg fikk gjort første tur.

Scenario 3: Nok et rush, og heltene ødela alt for meg før jeg fikk gjort første tur.

Siden heltene hadde vunnet 2 av 3 til nå så ble siste scenario til min fordel – tror vi. Jeg hadde mange løytnanter rundt omkring på brettet, i tillegg hadde Valyndra et gjensyn. Jeg måtte skynde meg og finne et magisk smykke før heltene gjorde det. Jeg hadde en plass rett ved hovedfiguren min og 3 andre plasser rundt på brettet. Jeg tenkte å gå for de som var lengst unna først, for å komme heltene i forkjøpet. Det lønte seg ikke, og det viste seg selvagt at smykket lå akkurat nærmest der jeg begynte. God latter fra heltene og litt fra meg selv også. Kjempetypisk. Jeg måtte skynde meg masse for å komme godt ut av det. Og det begynte å se lyst ut. Jeg fikk ut flere landsbyboere og andre ting som ga meg poeng, og til slutt hadde de lite å gjøre. Jeg vant, noe som ga sluttstilling 2 – 2. Spill: 10/10. Men neste gang vil jeg være en av heltene.

Scenario 4: Her hadde jeg skikkelig uflaks med jakten min, men likevel klarte jeg å vinne.

Scenario 4: Her hadde jeg skikkelig uflaks med jakten min, men likevel klarte jeg å vinne.

Ekte drageriddere? Neida, bare ofre.

Ekte drageriddere? Neida, bare ofre.

Dag 3 – utenom Descent. Denne gangen startet jeg faktisk dagen rolig. Lord of the Rings: The Confrontation mot Geir Harald. Jeg tror det må være tidenes korteste kamp. Vi flyttet et par figurer frem, og så angrep jeg ham med en av mine orker. De fjernet den første forsvareren – Sam – og så kunne jeg kjempe mot den andre – Frodo. Ingen kort var spilt ennå, så da var det opp til 50/50. Spilte jeg et styrkekort eller et kort som annulerte hans tekstkort? Han tok ingen sjanse og bare stokket de to kortene han hadde funnet frem. Det ble et tekstkort. Jeg hadde annulert hans kort. Spillet tok kortere tid enn oppsettet. Fantastisk avslutning. Spill: 9/10.

Senere ble jeg med på en runde med Coal Barons, eller Glück Auf. Her skal vi grave ned sjakter i bakken og hente frem mineraler. Disse skal heises opp vha heisen og leveres til kontrakter vi har valgt. Dette er et rent worker placement-spill med en liten vri på mekanismen om at det blir dyrere for nestemann som vil bruke samme handling som deg. Og enda dyrere for nestemann igjen. Men mye av spillet ligger i gruvesjaktene. Hvilke etasjer bygger du ut, hvilke kontrakter velger du og hvilken type transport skal du satse på? Alle kontraktene gir poeng gjennom spillet, opptil 3 ganger. Så det er viktig å følge med på hva den andre foretar seg og fokuserer på, så du kan konkurrere mot dem. Ingmar spilte veldig sterkt på å ha uavgjort med alle andre, og fikk full pott i poengene, bare mot forskjellige spillere. Geir Harald slet som jeg og hadde lite poeng, mens Frode hadde mer kontroll igjen. Et artig spill med en snedig heis-mekanisme, men ellers lite nytt. 7/10.

Underveis i løpet av dagen fikk jeg vært innom et par småspill. Noen runder med One Night Ultimate Werewolf er absolutt ikke å forakte, spesielt ikke med hele 10 spillere (tror jeg) samtidig. Vi slet litt med fysisk plass rundt bordet, og uten høyttaler hadde det fungert dårlig med appen. Jeg syns det er et veldig flott spill. Så enkelt og likevel så mye intriger. Det må spilles minst 2 ganger før man skjønner det helt, men det er ingen problem siden en runde bare tar 4-5 minutt. Spill: 9/10.

Også som en kjappis fikk jeg med meg noen på Escape: The Curse of the Temple. Vi ble 6 mann til slutt, og heldigvis har jeg utvidelsen som tillater dette. Første runde var kun med vanlige curses og skatter. Dette klarte vi helt uten problemer og hadde faktisk 2 minutt på oss etterpå. En sjelden seier. Men han ene nye spilleren hadde virkelige problemer med dette spillet, det var altfor strevsomt. Så strevsomt at han gikk helt i lås og klarte ikke å trille videre. Men med god hjelp gikk det godt.

En siste kjappis ble Ricochet Robots. Jeg hadde hørt rykter om at Ingmar var flink i dette spillet og fysisk umulig å slå. Jeg syns jeg er ganske flink i det, i hvertfall i mine kretser, så jeg var klar for å utfordre. Men så snur vi en brikke. 6! Sier han og snur timeglasset. Jeg hadde ikke funnet symbolet på brettet engang. Og sannelig hadde han ikke en løsning. Dette gjentok seg mange ganger. Tydelig et spill som belønner den som trenger. Men det hjelper å få råd og tips til mønstre som kan oppstå. Et veldig kult spill men altfor vanskelig mot Ingmar. 9/10.

Det ser kanskje veldig barnslig ut, men det har sin sjarm og taktikkeri.

Det ser kanskje veldig barnslig ut, men det har sin sjarm og taktikkeri.

Før kveldens hovedrett ville Andy spille Ticket to Ride Märklin og hadde sette det på bordet. Uheldigvis var dette premiebordet, og ingen andre hadde med seg Ticket to Ride av noen form. Men togspill skulle det bli. Jeg hadde String Railway. Plassér ut stasjoner og forbind dem med skolisser av forskjellige lengder. Det er faktisk ganske mye å tenke på her. Hvor du plasserer stasjonene og hvordan du legger tråden. Du vil optimalisere dine poeng, men ikke gjøre det enkelt for andre gjøre det samme med dine stasjoner. Jeg ble startspiller, og det var tydelig at det slettes ikke var noen fordel. Jeg gjør først, og så kan andre bruke det jeg gjør til sin fordel. Siste runde er ekstra ille, for jeg må tenke hardt på hvordan jeg setter stasjonen min, mens sistemann ikke trenger å tenke på dette i det hele tatt og bare ta så mange poeng som det er plass til på lissens lengde. 8/10.

Eclipse med alle utvidelser og promos til nå.

Eclipse med alle utvidelser og promos til nå.

Mye stående aktivitet med så stort bord og mye å følge med på.

Mye stående aktivitet med så stort bord og mye å følge med på.

Som Sveinmain har skrevet så er det viktig å få med seg en Eclipse-runde på MidWinter. Denne gangen var vi bare 4, og Sveinmain av alle personer ville være med. Han ble den krigerske rasen og nølte ikke med å angripe. Han gikk mot Black Ant som hadde sneket seg inn med Descendants of Draco, men klarte ikke å vinne kampen. Det hjalp lite å ikke ha computer ombord og spesiell uflaks med terningene. Men senere nektet han å utforske bak seg og heller bygge opp nye skip og angripe igjen. Og igjen. Man får ikke ressurser på den måten, så han endte opp med 2-3 handlinger per tur. Mens Skillz og Black Ant kriget hardt, så prøvde jeg febrilsk å få til noe selv. Områdene rundt meg var stort sett planeter uten ancients, noe jeg helst ville ha for å kunne hente tidlige poeng. Få områder rundt meg hadde belønninger. Black Ant hadde en kjempegod fordel med mange handligner per tur og mye penger, men han slet med produksjon. Skillz hadde sterk fordel av mye research-poeng hver runde og hele 2 kjøp per gang.

Historien endte med av Sveinmain kom tilbake etter å ha spilt Qwixx og TransAmerika samtidig med Eclipse, noe som drog ut spillelengden og skapte en del forstyrrelser (fy! 😉 ). Da han kom tilbake sendte han inn noen styrker i mine områder, og hadde hele én terning å treffe med, og måtte ha en 6-er for å treffe. Jeg traff på alt fra 2-6 med mine 6 terninger. Jeg traff hver gang. Det var ikke nok, for Sveinmain hadde flaks og traff på sine, og eliminerte meg stort sett uten problem. Det var veldig imot alle odds, og han gjorde det på alle kampplassene. Dermed tok han mange poeng fra meg, og han fikk velge ofte fra poengposen. Hele 16 poeng bare etter krig alene, og han hadde 44 poeng tilsammen og fikk en ganske ufortjent 2. plass. Black Ant på sin side hadde nesten aldri noe teknologi på skipene sine, men en smule feilprioriteringer av research. Blant annet hadde han kontroll over Sveinmains hjemmeområde, men hadde ingen Neutron bombs, som han burde kjøpt seg fra runde 1. Skillz endte opp med seieren, og han hadde meget sterke skip, spesielt etter å ha ladet sine dreadnaughts med en 11-strømbrikke. Jeg liker godt Eclipse, men det skal ikke så mye til for at selve opplevelsen går ned. Vi brukte ganske mye lengre tid enn normalt. 7/10 denne gang.

Manhattan Project er et kult spill med mange muligheter.

Manhattan Project er et kult spill med mange muligheter.

Dag 4. Tradisjon tro så er siste dagen en veldig kjapp og uproduktiv dag. Det skal være premieutdeling og takketaler, samt at dagen slutter kl 16. Mange reiser hjem tidlig etter utdelingen og da er det vanskelig å få til noen ordentlige spill. Men jeg fikk dradd med meg Saulius, Ingmar og Frode på en runde Manhattan Project, et spill som har fått meget dårlig omdømme i PG etter Skillz’ opplevelse på Sola-klubben en gang. Men vi tok regelforklaringen og spillet på under 1 time, og det var en spennende opplevelse helt til det gikk opp for oss at Ingmar kom til å vinne. Vi bombet ham og satte våre folk på hans plasser, men alt han egentlig manglet var 1 penge, noe vi ikke hadde forventet. Så vant han med nøyaktig 50 poeng. 8/10.

Én brikke igjen nede til høyre. Og det ble i min favør!

Én brikke igjen nede til høyre. Og det ble i min favør!

Vi hadde litt tid før premieringen, og Saulius drog frem Kingdoms. Et spill jeg kjenner godt til, bare fra Beowulf-utgaven. Kingdoms er letter å forklare og spilles enklere, men jeg savner valgmulighetene som i Beowulf. I tillegg er rundene identisk med hverandre, så det blir litt gjentagende. Men det er fascinderende tematisk å se at vi sparte de største borgene til siste runde, slik at det ble større og større byer. Siste runde var det mange poeng å hente. Det var likt mellom Saulius og meg, og han hadde den siste brikken å sette ut. Han kunne sette ut en borg eller trekke en brikke. Hvis det ble trollmannen så vant jeg… Han valgte å trekke en brikke av 7 mulige. Det ble trollmannen! Etterpå fant vi ut at han hadde vunnet om han hadde satt ut en borg i stedet for.

Guilds of Caldwallon

Guilds of Cadwallon

Premieutdelingen i år gikk kjapt, med både svensk, kort og lang applaus. Noen fikk seg flere premier mens andre stakk tomhendt hjem. Jeg har sagt det før og sier det igjen: dette er et topp arrangement for alle aldre og kjønn. Takk til HBK for flott oppvarting og Einar Hansen som sitter i spissen for det hele!

Jeg var på vei hjem, men så fikk jeg en telefon fra Skillz. Hans ferje hadde ikke kommet! Jeg var ikke langt unna og snudde for å hente ham. Det medførte en runde med Guilds of Cadwallon på ferja, et friskt lite spill som er kjapt å lære og kjapt å spille. Vi rakk faktisk 2 runder på ferja, og hadde 20 sekunders margin før bilene kjørte ut av ferja. God timing.

Posted in Coal Barons, Descent, Eclipse, Escape: The Curse of the Temple, Guilds of Cadwallon, Kingdoms, Mage Knight, Manhattan Project, One Night Ultimate Werewolf, Ricochet Robots, The Lord of the Rings: The Confrontation, Tzolk'in, Vett & Vedding | Merket med: , | 2 Comments »

Madlaleiren III

Posted by Takras den 20. mars 2014

Village godt i gang med Håvards bord

Village godt i gang med Håvards gjeng

Nappetos gruppe var også ivrige å komme i gang

Nappetos gruppe var også ivrige å komme i gang

Også Takras sin gjeng hadde det koselig, på sin andre runde allerede.

Også Takras sin gjeng hadde det koselig, på sin andre runde allerede.

Det var igjen tid for PG å presentere den vidunderlige hobbyen vår for unge rekrutter. Orlogskaptein Kim hadde arrangert med pizza og planlagt de forskjellige spillene som skulle utøves denne dagen. Hovedrettene var Village og Funkenschlag/Power Grid, og det var obligatorisk å spille et av dem. Eller som vi sier: et privilegie.

På grunn av uventet frafall ble det hyppige endringer på bordene. Etter hvert som rekruttene ble ropt opp for fordelingen av bord, ble det applaus etter alle navnene var listet opp. Usikkert hva dette betydde, men vi stilte gledelig opp uansett. Skillz, Black Ant og Kim tok ansvaret for 3 bord med Funkenschlag, mens Nappeto, Takras og Kims hjelper Håvard gjorde Village-delen. Eller Het Dorp som det hetes på de nederlandske kopiene.

Begge spillene er ganske overkommelige, men som på det ene bordet ble det et eneste stort spørsmålstegn da det ble oppklart at ingen av spillene inneholdt terninger! Dette var jo krise, for både Risk og Monopol har jo dette. Og ideen bak worker placement var også ganske heftig å fordøye for enkelte sjeler. Men fatt mot så begynte ferden gjennom de forskjellige landsbyene der beboere skulle gjøre sitt fortjente og til slutt dø og få sin plass i krøniken… eller i den anonyme graven.

To er brune, den ene er grønn. Tipper du tar feil. De to til venstre er grønne, mens den til høyre er brun.

To kuber er brune, den tredje er grønn. Tipper du tar feil. De to til venstre er grønne, mens den til høyre er brun.

Én ting som var helt fremmed for oss i PG var hvor sårbart dette spillet kan være for de som er fargeblinde. I den ene gruppen var det en med problemer for blåfarge som ikke klarte å skille kubene fra hverandre. Med en app fra Takras kunne vi simulere det han så, og sannelig, det var helt umulig å skille dem fra hverandre. I bildet på siden ser du tre kuber på midten.

Escape

Escape, av norske Kristan A. Østby

Når byenes krønike var ferdigskrevet og byene forsynt med strøm var det fritt frem for alle å dra hjem. Men det var de som var nysgjerrige nok til å bli lengre. Nappeto fristet med flere spill som Serenissima, Pandemic og Navegador. Valget havnet til slutt på sistnevnte. Takras og Skillz satt i gang en gruppe med Escape: The Curse of the Temple med 4 villige. Reglene er ganske så enkle. Men så kommer haken ved det hele: tidspresset! Høyttaler var med og alle var klare. Første runde ble spilt med curses og treasures, og det ble en stor tragedie. Vi var ennå 3 igjen på innsiden da tiden var ute. Men alle ville være med på en runde til, unntatt en som bare måtte i seng. Så når vi ikke klarer det første gangen, hva gjør vi da? Gjør det enda vanskeligere! Vi introduserte quests og karakterer med spesialegenskaper. Dette gikk forferdelig dårlig. Ikke hadde vi klart å løse den siste questen og mumiuen var på motsatt side av templet. Ikke en sjanse i havet, hadde vi. Men selvsagt prøver vi igjen – nå med illusion chambers. Dette gikk mye bedre, og vi hadde hele 10 sekunder tilgode da sistemann var ute.

I Nappetos Village-sesjon var deltakerne kvikke til å oppfatte reglene, og til å finne ut hvordan de skulle utnytte mulighetene i spillet. Det var tilbakemeldinger om at spillet var originalt (de var imponert over at noen hadde greid å finne på noe sånt!), og morsomt. Men også at det var mindre intenst og konfronterende enn for eksempel Ludo! Tipper det har sammenheng med hvorvidt man kjenner motstanderne godt, og hvor mye man tillater å slippe seg løs. Man er gjerne mer høflig når man spiller med fremmede. Village innbyr da heller ikke til direkte konfrontasjoner, men det går an å spille motstanderne et og annet puss likevel. Nappeto vant, litt overraskende, for han følte jeg gjorde det middelmådig på markedet. Men han tok igjen med noen kirkepoeng på slutten. (Kirkestrategien må ikke undervurderes!)

Han fulgte så opp med en kjapp runde med Hey! That’s my fish! Det vakte munterhet, og igjen komplimenter for et utfordrende spill som tar forbausende kort tid.

Navegador

Navegador

Lords of Waterdeep

Lords of Waterdeep

Til slutt Navegador med 5 spillere. Da var det noen av de mest interesserte som var med, så det gikk fort å komme i gang, og som vanlig raske runder. Nokså jevnt, kunne det virke, der folk prøvde litt forskjellig. Nappeto følte hele tiden at han var bakpå og i skvis mellom spillerne til høyre og venstre for ham, og glemte gang på gang at man ikke kan velge handlinger fritt, men må følge rondellen. En av de andre gikk hardt ut med en original vri tidlig i spillet og ofret begge båtene for å kunne hoppe 5 steg på rondellen. Han prøvde å spille uten båter i mange runder, og det så ut til at det gikk noenlunde greit en hel stund. Men som vanlig er; nybegynnerne undervurderer å samle privilegier, så det ble Kim og Nappeto som tok de to førsate plassene; Kim vant med den tradisjonelle kirkestrategien. Stort engasjement og godt humør.

Som et siste spill ble det 60-minutters-spillet Lords of Waterdeep. Det tok visst 120 minutter i stedet, og klokka var langt på natt. Men sistemann som ble igjen så sent likte spillet veldig godt og ville straks gå til innkjøp av det.

Nok en suksess! Vi fikk mange positive tilbakemeldinger til de forskjellige spillene og opplevelsene. Det er tydelig at mange fikk et godt inntrykk av hva brettspill handler om og hvordan det har endret seg siden Monopol-dagene.

Posted in Escape: The Curse of the Temple, Funkenschlag, Navegador, The Resistance, Village | Merket med: , | Leave a Comment »

Oldies, but goodies?

Posted by sveinmain den 18. mars 2014

Vakkert brett over øyriket Santa Cruz

Vakkert brett over øyriket Santa Cruz

Sveinmain rådte igjen grunnen alene i huset, og etter mange frafall, fikk han napp hos Hollender og Knut som ville komme bort å spille litt. Hollender ble med ned i Grotten og fylte baggen med spill. Først ute var Santa Cruz. Et år siden forrige gjennomspilling og kun prøvd et par ganger i PG. Litt rustne regler til tross, vi seilte alle inn til øya, og satte opp fyrtårn, hytte eller kirke, som alle gav poeng. Fyrtårn mest, men de gir ikke bonuspoeng utover i spillet. Alle hadde vi ulike bevegelseskort, og vi måtte spille disse kortene og bygge der vi kom, eller spille hemmelige oppdragskort, som alle scoret på. Da er det en fordel å spille disse tidlig slik at kun du får fordelen.

Santa Knut, Cruzet til seier!

Santa Knut, Cruzet til seier!

Det er her mye av taktikken ligger i spillet, men det er lagt inn en fiffig vri. Ved halvspilt omgang, skal den som ligger sist velge bevegelseskort av de tilgjengelige bunkene vi brukte i starten. I tillegg skulle en trekke et oppdragskort og velge vekk et enten av de en allerede hadde brukt, eller det nye. Så var det en ny runde med 7 bevegelseskort og 3 oppdragskort, og den som hadde mest poeng vant. Det begynte jevnt, før Knut seg sakte men sikkert i fra. Sveinmain og Hollender knivet om 2. plassen, mens Knut konsoliderte og vant fortjent. 1. Knut, 2. Sveinmain, 3. Hollender.

Santa Cruz er et behagelig spill hvor utfordringene er sånn passe. Uten at hjernen slites ut på noen måte så innehar spille mange gode strategiske valg.

Ikke i nærheten av Kongeparken, fornøyelsesparken vi bygde!

Ikke i nærheten av Kongeparken, fornøyelsesparken vi bygde!

Hollender hadde hørt om den mislykkede Coney Island spillingen vår, hvor Black ant samlet på feil type aviser. En skal aldri avskrive et spill før en har spilt det 2 ganger minst, så hvorfor ikke gi det en 2. opinion. Her skulle vi alle bygge en fornøyelsespark og alle startet med en dollar, et poeng og en brikke.

Hvem får bygd Kålormen først, Hollender eller Knut?

Hvem får bygd Kålormen først, Hollender eller Knut?

Brikker er elementære i spillet, og gjør at en kan bygge. Spillet har faktisk en fiffig scoringsmekanisme, jo flere brikker en får ut på brettet jo flere brikker, penger og poeng får du. Men det er helt til noen bygger f. eks en berg og dalbane over dine brikker. Du får da noen poeng, men plutselig er du tilbake igjen med et poeng, en dollar og en brikke. Da tar det tid å bygge seg opp igjen. Knut opplevde dette da han ble litt ivrig på byggingen tidlig. Dermed ledet han, men han brukte lang tid på å få opp dampen igjen. I mellomtiden hadde Sveinmain og Hollender passert han på poengstigen, og samtidig hadde de større inntekt enn Knut. Hollender fikk i gang en poengmaskin på slutten og ingen kunne stoppe han, da han seilte inn til 60 poeng og seier. 1. Hollender, 2. Sveinmain, 3. Knut.

Coney Island ble igjen bare sånn passe likt. Ikke et elendig spill, men heller ingen perle. Legg igjen en kommentar om hvorfor du skal få spillet, og spillet blir kanskje ditt:-)

Hollender the Clown vant som han ville!

Hollender the Clown vant som han ville!

Flere i PG hadde benyttet seg av Amazon sitt tilbud på Kingdom Builder og anskaffet seg spillet, mest fordi det ble årets spill i 2012, uten at noen har likt det noe særlig. Men plasten ble sprettet og vi måtte gi det et nytt forsøk. Her gjaldt det å bygge etter beste evne i første runde var det om å gjøre å unngå å få små

Ikke verdens vakreste spill, men blir bedre og vakrere jo mer en spiller!

Ikke verdens vakreste spill, men blir bedre og vakrere jo mer en spiller!

bosettinger da din største telte mest poeng. Knut var den som kom heldigst fra det og klarte å banke oss andre denne gangen. 1. Knut, 2. Hollender, 3. Sveinmain.

Hvorfor ikke prøve en gang til, dette var jo moro?!? Jo alle ville gi det et nytt forsøk. Denne gangen med innflytelse på de 4 forskjellige brettdelene som største poengsanker, samt 1. poeng pr. 2 hus i den største bosettingen. Bosettingene samlet seg, og Knut og Hollender klarte å forbinde nesten alle sine. Sveinmain spredte sine mer og satset på majoritet og nest mest i de områdene han ikke hadde flest.

Knut vant da han bygde sitt Knutby!

Knut vant da han bygde sitt Knutby!

Det viste seg å holde i denne runden til tross for at han ikke hadde samlet alle sine bostettinger. 1. Sveinmain, 2. Hollender, 3. Knut.

Kingdombuilder var kjapt og engasjerende, og blir mer og mer moro des mer en spiller det. Må prøves igjen ved neste korsvei, og funket meget godt med 3 spillere.

Sveinmain fikk en etterlengtet seier i siste spill for kvelden!!!

Sveinmain fikk en etterlengtet seier i siste spill for kvelden!!!

Sveinmain pustet lettet ut etter siste Kingdom Builder, for da hadde alle vunnet noe denne kvelden, og forhåpentligvis sove godt:-)

Posted in Annet, Coney Island, Kingdom Builder, Santa Cruz | Leave a Comment »

Sveinmains MidWinter VII

Posted by sveinmain den 12. mars 2014

Oppvarming på Tauferga med Heck Meck

PG på vei til Haugesund med  Heck Meck

Aldri før har Preikestolen Gamers hatt 9 stk på brettspillfestivalen MidWinter i Haugesund, men i år hadde altså såpass mange tatt turen. Hvorfor? Jo fordi det er Norges desidert beste brettspillfestival, selvsagt. Så også dette året! Jeg ankom med spillbaggen min 6. MidWinter på rad fredag kl. 19, men fant ikke plass til innholdet da spillbordet som var 15-20 meter langt var fullstappet med spill. Da var det bare å komme i gang:

Første spill ut var Wilderness, med Pift, Torgeir, og Terje

Førstemann igjennom brettet uten å bli spist eller dø av utmattelse har vunnet!

Førstemann igjennom brettet uten å bli spist eller dø av utmattelse har vunnet!

som er en Die hard MidWinter også med sitt 6. år tilstede. Har siklet litt etter dette spillet, og i det vi begynner knote med regelheftet kommer Hoppi, eller frøken Hop som hun også kan kalles oss til unnsetning. Et par drops senere hadde hun forklart oss alt og vi kunne sette i gang. Fantastisk service! Spillopplevelsen sto til en 7 av 10 på skalaen, da temaet er utrolig stilig, hvor du skal overleve i villmarken og komme deg på tvers av spillbrettet først uten å bli spist av ulv, bjørn, eller dø av utmattelse underveis.

Hard kortlesing blant de som ikke har vært i London før...

Hard kortlesing blant de som ikke har vært i London før…

Pift ble skiftet ut med Saulius, og vi var klare for London. Jeg og Saulius hadde spilt før mens de andre 2 slet med kort og symboler, kjøring og bygging av byer. Men for meg og Saulius var London en kjekk opplevelse igjen da jeg nok aldri blir lei av det spillet. Men er det aller, aller best med 3 spillere?!? Kun 9 av 10 på skalaen på grunn av 1.reisguttene.

Så var det på tide å introdusere for Terje og Torgeir det jeg

Hvor er kongen i Tokyo?

Hvor er kongen i Tokyo?

vil si ble en av årets 2 slagere på MidWinter: King of Tokyo. Denne gangen var vi en gjeng av den eldre garde som spilte spillet, og selv om det er kjekt ble ikke mottakelsen like entusiastisk som hos juniorene neste dag. Men spillet har noe i seg som gjør det unikt spesielt blant de yngre. 7/10 på skalaen mens det fikk lavere score blant T-ene.

T-ene ville ikke ha revansje og Sveinmain fant frem No thanks, uprøvd av samtlige 5 andre rundt bordet. 3-7 står det på eska, men kun 55 chips og alle skal ha 11. Dermed ble det supplert med 11 kuber fra King of Tokyo og vi var i gang. Werner fikk vel ny High-score i dette spillet hvor det er om å gjøre å få Low-

MidWinter - Thanks!

MidWinter – Thanks!

score. Men det ble såpass godt mottatt at vi tok likegodt en ny runde når alle hadde skjønt det. Denne gangen fikk Werner sin søte revansje og tok rotta på oss andre med sin Low-score.

Trains - på vei til Haugesund stasjon!

Trains – på vei til Haugesund stasjon!

T-ene tok kvelden og Lars Morten intoduserte meg og Black ant til Trains. I mitt Dominionhode ble det litt kluss, men likevel klarte jeg å henge med i svingene selv om Lars Morten kjøpte det ene lokomotivet dyrere enn det andre. Det så lenge ut som han var med i barneskirenn, men da poengtellingen kom var det Ant som tok seieren, og det ble mye jevnere enn fryktet. Score 8/10.

På tide å ta kvelden 02.30, da det kommer en kveld i morgen også.

 

 

Den som ikke får plass til all søpla si får minuspoeng!

Den som ikke får plass til all søpla si får minuspoeng!

Lørdag: Jeg og Black ant kom oss på plass kl. 11, og denne dagen skulle også Main Jr. bli med på moroa. Det var hans 4. år på MidWinter og i de foregående årene hadde han stort sett kun spilt spill med far. Skulle det bli slik denne gangen også? Vi begynte i allefall med Roskis, årets spill i følge Brettspillguiden 2013. Peter fra PG ble med og en annen gutt på Main jr’s alder. Roskis hvor du skal stable søppel i ei søppelbøtte skaper god stemning da søpla til slutt raser over kanten på bøtta. I tillegg er det en del taktiske disposisjoner du må gjøre som gjør det interessant. 8/10.

Så ble det dagens 1. 2. og 3. runde King of Tokyo.

Barnas desiderte største favoritt!

King of Tokyo:Barnas desiderte største favoritt!

Flere juniorer kom til etter hvert og de fant hverandre ganske så fort, mens jeg forklarte reglene. Ungene var helt gira, og det var moro og se de spille. Selv om jeg spilte for fullt så var døden unngåelig. 10/10 med barn!

Barnespillturnering ble annonsert. Main Jr. var meldt på og da han og de andre entret turneringsrommet kunne jeg endelig spille noe skikkelig. Snowdonia har jeg siklet etter et års tid, og da Ingar ville bli med å spille sammen Frode var jeg happy. Akkurat da vi var i gang, dukket Main Jr. opp ferdigspilt etter 20 minutter, og jeg som akkurat hadde startet et 2 timersprosjekt. Svett, svett. Prøvde å lokke med det ene og det andre, men han skulle spille med far. Fant heldigvis igjen et par av juniorene som han hadde spilt med tidligere og fikk de til å spørre om han ville bli med de, og det lyktes. Dermed ble det Snowdonia for alle pengene. Kjekt, men litt tørt og avansert spill som vi misforsto reglene på. 6/10.

Vikingene og Einar Hansen kom fra Avaldsnes...

Vikingene og Einar Hansen kom fra Avaldsnes…

Main Jr. var godt i gang, så hvorfor ikke teste Gluck auf, eller Coal Baron som det heter. Har bestilt spillet på Outland, men hvorfor ikke teste det her. Geir Harald sto som læremester, og sparte oss for en halvtimes knoting i regelheftet. Tusen takk! Pift, Ant og Per ville også bli med. Satset alt på gruver i

Enda mere King of Tokyo. Juniorene ble aldri lei!

Enda mere King of Tokyo. Juniorene ble aldri lei!

siste telling, men glemte at en måtte tømme de for å få flertall. Likevel et meget godt spill. 8/10.

King of Tokyo-turnering. Jeg hadde meldt på både Main Sr. og Main Jr. Skjønte raskt at jeg var den gamleste gutten i feltet da stort sett unger hadde meldt seg på dette. Likevel tapte jeg raskt og brutalt etter å ha spilt med noen forsiktige jenter. Main Jr. var kun en energikube fra å nå finalen. 7/10.

Terje hadde ankommet igjen og ville spille Vikings. Den andre slageren på årets MidWinter. Tror jeg så det konstant i spill på forskjellige bord. Godt det skal komme i reprint i 2014. Peter ble med og forklarte reglene. Et kjekt og interessant spill med en passe lang spilletid. 8/10.

Sendte Main Jr. hjem med Terje men da jeg hadde best tid kom jeg i et vakum da alle var opptatt på alle bord. Redningen ble at noen trakk seg på 7 Wonders og trengte en innhopper. Tydeligvis 2 nykommere rundt bordet, og når vi spilte med City og Leaders expantion ble det Slow Wonders i stedet for 7 Wonders. Liker 7 Wonders best som det er da er det et 8/10 spill. Med 2 ekstra utvidelser øker spilletiden uten at spillegleden går tilsvarende opp. 3/10.

Qwixx kan fint kombineres med Eclipzzzze.....zzzzz

Qwixx kan fint kombineres med Eclipzzzze…..zzzzz

Per og kona hadde satt opp Pirate vs. pirate, et hardt og

Fantastisk spill med barnslig layout!

Fantastisk spill med barnslig layout!

brutalt 3mannsspill. Spillet har barnslige trekk, men var dypere enn som så selv om terningen har litt å si. Mye backstabbing og psykologi gjorde at vi likegodt spilte 2 runder med dette. 9/10 og mye bedre enn Ninja vs. Ninja!

Preikestolen Gamers har en tradisjon på at en spiller Eclipse på lørdags kveld. Jeg har til nå styrt unna det, men denne gangen skulle jeg driste meg med. Jeg ble den svarte rasen, med minst penger og innflytelse fra starten. Prøvde desperat å øke inntekten men trakk feil hexagoner uten inntekt og dermed ble jeg parkert med kun 2 handlinger hver runde da jeg ikke hadde råd til flere. De andre hadde sikkert 7! Dermed ble det Eclipzzzzzzz…… i stedet. 2/10. Ble såpass mye dødtid på meg at jeg rakk Qwixx x2 med Ingmar og Peter 6/10, samt Trans Europa 7/10 med Alice, Peter og Linn mens jeg spilte Ezzzzzzzlipzzzzzzzzzzzzzz. Fikk likevel en 2. plass i Eclipse, men ikke spør meg hvordan.

03.30 var det på tide å gå hjem, da det er en ny dag i morgen…

Bøtta er full - snart på tide å gå hjem...

Bøtta er full – snart på tide å gå hjem…

Søndag, og nok en gang på plass kl. 11. Terje og Terje Jr. hadde også ankommet og dermed startet vi med Roskis. Sammen Nomad-Ivan fikk vi en kjekk omgang, såpass kjekk at Terje gav spillet 10/10. Tipper han har det ihende snart!

Neste spill ble Blitz, hvor Terje Jr. banket oss voksne i støvlene. Blitz er kjekt i korte sesjoner. 8/10.

Barna spilte på egenhånd og Terje liker Dominion. Ant var ledig og da introduserte vi Trains for han før premieutdelingen. Denne gangen fikk jeg mer togfølelsen og fikk vekk Dominionfølelsen noe som var herlig. Mye mer naturlig å bygge tog i Japan enn å være en ridder i middelalderen. Spillet økte på ratingen min til 9/10.

NM vinner Qwirkle - Alice NM vinner Spillfest - Einar (En pokal mangler...)

NM vinner Qwirkle – Alice
NM vinner Spillfest – Einar
(En pokal mangler…)

Så var det bare å nyte en time med Einar Hansen-show samt kort, lang og ikke minst svensk applaus. Flere i Preikestolen Gamers prøvde seg på NM i Qwirkle, uten at noen kom nærmere enn semifinale denne gangen heller. Selv sto jeg over de fleste turneringene for å få tid til å spille alle spillene jeg har nevnt over. Vil takke alle i MidWinter komiteen nok en gang for et knirkefritt arrangement. En utrolig service og gjestfrihet skal en lete lenge etter. Et mer åpent, romslig og inkluderende arrangement finnes ikke. Ingen over, ingen ved siden – MidWinter ruler – nok en gang 10/10 på skalaen. Vil avslutte med bildet av en verdig NM-mester i Qwirkle, som får pokal av Einar! Egentlig burde det vært 2 pokaler i bildet, en til hver av de. En NM-vinner i Qwirkle  og en NM vinner i Brettspillfestival. Tusen takk, og vi kommer garantert tilbake til Slakthuset neste MidWinter, både meg, PG og ikke minst Main Jr som virkelig ble bitt av basillen:-)

Posted in Annet | 4 Comments »

Québec + Fredriksten = sant?

Posted by Takras den 3. mars 2014

Når grotten er kald sender Sveinmain familien avgårde så vi kan spille i en varm stue. Strikking har blitt et nytt tema de siste innleggene, og da Takras kom til lokalet har begge Sveinene godt i gang med symaskinen. Hva blir det neste; Preikestolen Gnitters?

20140303-102642.jpg

Québec stod klart for spilling. Et fargerikt brett med veldig mange sirkler på seg i fire forskjellige farger som representerer forskjellige distrikt. I dette spillet skal vi bygge en fantastisk vanker by og sanke inn innflytelse og poeng. Våre arkitekter settes ut i byen og så kan konstruksjonen begynne. Hvis andre hjelper deg å bygge, får de en bonushandling med på kjøpet. Hvis du bygger for deg selv får du ikke denne bonusen. Dette er viktig, for det å få ut sine kuber på bygninger er det som gir poeng så snart byggene er ferdige. Så spillet oppfordrer sterkt til å hjelpe andre med sine bygg. De som har arkitekten får poengene for å ferdigstille bygget, men scorings-fasen er noe annet.

Det skal scores i 5 forskjellige soner. Antall kuber du har der kommer fra de ferdigstille byggene. Ett poeng per kube. Den som har flest kuber får ta med seg halvparten videre til neste sone, og score der igjen. Regelleser Sveinmain hadde en vanvittig god kontroll på dette og klarte i første runde å score i alle 5 sonene ved å ta med seg kuber videre. Det er mye man kan gjøre for å påvirke poengene.

1. Sveinmain 143, 2. Hollender 127, 3. Black Ant 123, 4. Takras 110

20140303-102654.jpg

20140303-102701.jpg

20140303-102720.jpg

Spillet har ikke flaks, det handler kun om handlinger og samhandlinger. Men med 4 runder som er mer eller mindre helt identiske så ble spillet litt flatt. Brettet ble vakkert etter hvert, men det var ofte vanskelig å se hvilke bygninger som tilhørte hvilke områder. Dette er viktig for bonusene sin del. I tillegg er spillet ganske horribelt for de som er litt svaksynte når det gjelder farger.

Black Ant måtte gi seg for kvelden og da var vi 3 igjen. Vi kunne ikke stoppe med byggingen av middelmådige spill i middelalderen, så vi skydde ingen midler og tok frem det milde spillet Kampen om Fredriksten. Bare Sveinmain hadde ikke spilt det før. Reglene er enkle å forklare så det er kjapt å sette i gang.

Takras fikk en god motor i gang og fikk delegert alle terningene sine hver runde. Han fikk også til å bygge på en av murene eller fortet hver runde unntatt én, men det ble kompensert med en hendelse som tillot dobbelbygging en runde. Hollender hadde god variasjon på terninger blant kortene sine, men fikk aldri utnyttet potensialet. Sveinmain slet ofte med litt av hvert, og fikk en del problemer med å velge hvilke terninger han skulle ta vare på og trille på ny.

Det lønner seg å ha rikelig med soldaer underveis, som hindrer deg å få minuspoeng under krigene, samt at du kan veksle dem inn i seierspoeng om du vil spare litt penger. Først på slutten innså Hollender at han burde ha samlet litt flere soldater. Sveinmain så muligheten for ikke å miste poeng i de siste to krigene, og satset alt han hadde på militærkraft. Det lønte seg godt, og Hollender mistet 7 poeng på dette. I tillegg hadde de ikke satset særlig på majoritet på murene, og Takras fikk 10 poeng her.

20140303-102732.jpg

20140303-102742.jpg

20140303-102806.jpg

Spillet er helt ok i vår mening men passer nok bedre for ikke-gamere. Det har enkle elementer, men utseendet kunne vi ikke skryte særlig av. Dette er ikke et spill som skiller seg ut når det står i hylla med sine anonyme farger og faktisk blank side på langsidene.

Vi følte oss litt sprøe etter dette og Sveinmain hadde noe helsprøtt på lager som ikke omhandler byer eller historie. Jungle Speed: Rabbids! Dette er Jungle Speed som vi kjenner det, men på toppen av totemen står det en kaninfigur. Kortene med symboler er kaniner med forskjellige og artige, med ører og øyne der de ikke skal være. Hvis noen tar totempælen, kan andre ta kaninfiguren etterpå og gi fra seg et kort. Ellers er det dønn likt originalen.

Å spille dette med Hollender var underholdning i seg selv – et spill han ikke fant noe interesse av, noe som underholdt både Takras og Sveinmain.

20140303-102759.jpg

20140303-102812.jpg

Posted in Annet, Jungle Speed, Kampen om Fredriksten, Québec | Merket med: , | 1 Comment »

PG mandag 24.2 (hjemmebanen)

Posted by preikestolengamers den 2. mars 2014

Bora Bora; fargerikt og oversiktlig (tross mange detaljer)

Bora Bora; fargerikt og oversiktlig (tross mange detaljer)

Til tross for et nytt sentrumsnær spillplass har den store stormen (som man ser  for eksempel i Haugesund) ennå ikke kommet. Men hver mandag er det derimot kjente ansikter og dermed også rutinerte spillere. En sammenfallende vinterferie og en Stavangeravdelingen til PG som spilte hjemme hos operastjernen Kåre reduserte antallet oppmøtte til bare tre spillere.

Hollender og Vegard spilte en runde med Dominion Hinterlands.

PGs første Dominion vinner i 2014

PGs første Dominion vinner i 2014

Interaksjonsspesialist gav Hollender forbannelseskort i rekke og rad og kubnne så konsentrere seg rolig om gode poengkjøp, mens Hollender knapt nok kom over 5 i penger. Fortjent seier til Vegard med 41 mot 35.

Tenking og planlegging...

Tenking og planlegging…

Black Ant hadde kommet og han kommer bare for gode spill, så valget falt på Bora Bora. Vegard (klok av skade) satset tidlig på poeng og ledet store deler av spillet. Hollender samlet mange kvinner, mens Black Ant kjøpote hver runde et smykke. Det ble en hard kamp om startspilleren og mange gudekort ble brukt. Mot slutten av spillet kom det mange prester i DSCF3304templet. Vegard klarte å avslutte med mest poeng, men så da Hollender og Black Ant komme nærmere. Vegard hadde ikke kjøpt noen smykker og da blir det lett poeng for de andre. Det samme gjaldt fiskestedene. De mest lukrative gikk til Hollender som passerte Vegard og bygget ut forspranget med noen bonuspoeng. Bora Bora innfridde også denne gangen. Utrolig harde valg med bare tre muligheter hver runde og dessuten kan man lett bli blokkert.

Hollender is back.

Hollender is back.

1.Hollender 174 2.Vegard 154 3.Black Ant 144

Så kom Pift som synes det har blitt kort vei fra jobb til spilling! Egizia var neste spill. Black Ant (som fortsatt lurer på hvem som har hans engelske utgave av Egizia!) forklarte reglene. Pift strevde med den tyske teksten, men en engelsk hand-out gav klarhet. Det ble lite mat den første runden, men Black Ant

Kveldsstemning i Egypt

Kveldsstemning i Egypt

Hrade kamper i pyramiden

Harde kamper i pyramiden

stakk av med nesten alle gule kort som gir fordeler hver runde. Vegard og Hollender ledet hver runde og måtte så innse at Pift hadde forstått spillet og kapret mange verdifulle kort. Black Ant bygget lite, men valgte 5 kort hver runde. Da blir det utvalg, slik at han siktet på en sluttspurt. Hollender bygget mye, men hadde derimot få bonuskort. Black Ant tok en klar seier i en av favorittspillene sine. Bare Pift kunne holde litt følge med ham.

1.Black Ant 113 2.Pift 93 3.Hollender 85 4.Vegard 76

Black Ant fant (og vant) Egypt

Black Ant fant (og vant) Egypt

Posted in Bora Bora, Dominion, Egizia, Hinterlands | Leave a Comment »