Preikestolen Gamers

Norges mest aktive brettspillklubb på nett

Archive for november, 2013

Saab, Volvo og Bjørn Borg (en glemt kveld fra oktober 2013)

Posted by sveinmain den 28. november 2013

Peter inviterte til spilling i sin Peters Patriark, og 4 spillere meldte seg øyeblikkelig………. Det ble spilt flere spill. Saulius triumferte i Qwirkle. Resten av spillsesjoner finner man i vedlagte bilder.

Uslåelig mester i 6nimmt :)

Uslåelig mester i 6nimmt 🙂

Sveinmain kom meget sent, men når han ankom sto en av hans favoritter å ventet: Automobile. Peter og Saulius skulle produsere alt annet enn Lada og Saab denne kvelden. Her begynner en med t-ford og jobber seg oppover bilskalaen. Først spesialbiler, så masseproduserte biler og så luxusbiler. Alle blir bare produsert i et visst antall hver runde og det gjelder å ikke produsere mer enn en klarer å selge. De som ikke blir solgt vrakes og

Automobile; meget godt likt av PGs Walllace-fans

Automobile; meget godt likt av PGs Walllace-fans

det er ingen vrakpant på bilene, bare en pengestraff. For å selge lettere og minske straffen kan en hver runde velge roller. 6 genier fra amerikansk bilindustri kan en velge mellom og alle har sine fordeler, som f. eks å redusere vrakpantstraffen. 4 runder skulle en kjempe seg igjennom og da var det bare å sette i gang produksjonen. Sveinmain hadde 2 forskjellige bilfabrikker, og produserte mest i 1. runde, noe som kan lønne seg, men også koste en del penger. Han brukte alt for mye og måtte ta opp dyre lån. Saulius måtte som vanlig vrake mange produserte biler som ikke lot seg selge og havnet bakpå. Peter seilte i fra, men etter

Kom sent, men vant...

Kom sent, men vant…

hvert måtte han også ta en del tap for usolgte biler, selv om han tjente godt på luxusbilsegmentet. Arkitekten bak spillet Wallace har tenkt godt på at ingen vet nøyaktig hvor mange biler som selges, og dermed er det vanskelig å beregne produksjonen. De fleste produserte som vanlig alt for mye, for å få mest mulig profitt selvsagt. Men da kan det fort gå som med Saab og Lada, noe Peter og Saulius ble straffet hardt for. For stor produksjon og dertil lite salg ble deres bane. Sveinmain seilte i fra på slutten uten å vrake alt for mange biler. Tenk han vant – Think…. 1. Sveinmain 4620 2. Peter 4300, 3. Saulius 2760.

Automobile var igjen veldig kjekt å spille. Lite dødtid og mye planlegging mellom trekkene + flott tema og grafikk gjør dette til et flott spill for 3 spillere og ennå flere:-)

City-vinner med 75 poeng

City-vinner med 75 poeng

Skilz slo til i Burgund med 224 poeng (før Hollender 199 og Kim 168

Skilz slo til i Burgund med 224 poeng (før Hollender 199 og Kim 168

City taper og slakter (rett bak hans erkefiende Kim) med 32 poeng

City taper og slakter (rett bak hans erkefiende Kim) med 32 poeng

Reklamer

Posted in 6nimmt, Automobile, Die burgen von Burgund, Qwirkle, The City | Leave a Comment »

What does the ant say?

Posted by Takras den 25. november 2013

Hvis du lurte på hvordan feremoner ser ut som, look no further.

Hvis du lurte på hvordan feremoner ser ut som, look no further.

Som små maur vrimlet det inn en deltaker etter en annen i Kims kasserne denne mandagen. Skillz hadde forberedt spillet Myrmes som handler om maur, så til og  med Nappeto hadde blitt lokket fra Broen (i hvertfall sendetiden). Ellers var arbeider Takras og soldat Skillz på plass, mens pleier Kim hadde satt frem godis og kaffe.

What does the ant say? Krrrf-krrrf-krrrf-krrrf! Kr-kr-kr-krrrrf! Maurkoloniene er satt opp i konkurranse mot hverandre. Hvem styrer den beste kolonien? I Myrmes må vi styre mange ting som kan føre til seier. Produsere larver, trene soldater og arbeidere, utforske hagen, drepe insekter, finne ressurser og spre feremoner, pluss litt til. Men det er et lite problem: alle arbeidere og soldater som sendes ut i hagen – de dør etter å ha gjort det de skulle!

Skillz hadde et godt grep på brettet, men det hadde alle andre også - unntatt Kim

Skillz hadde et godt grep på brettet, men det hadde alle andre også – unntatt Kim

Her er det veldig mye du har lyst å gjøre på en runde, men alltid bare én ting til, én til soldat eller én pleier til overs. Men slik går det ikke. Og til slutten av hvert år så må du ha nok mat i forrådet til alle maurene dine – det er nemlig vinter. Alle unntatt Takras hadde testet spillet en runde fra Spill-o-rama, men ingen visste egentlig hva som var lurt. Skillz og Kim kjørte nesten identisk løp helt i starten, mens Nappeto og Takras gjorde hvert sitt.

Skillz var tidlig ute med å spre feremonene sine langt, mens alle andre begynte forsiktig rundt sin egen koloni. Foreløpig var det ingen problem for noen av oss, men alle følte de kunne gjort det litt bedre neste gang. Kanskje ikke optimal strategi, men det er kanskje sånn spillet skal være, for slik var det hele tiden.

Etter mye om og men så var det tid for slutten. Det er ikke noe sluttelling i dette spillet, det er bare å se hvem som har mest poeng når alt er gjort. Takras snek seg til seier med eneste fullførte 12-poenger. Han hadde ligget bakerst hele første halvdel av spillet. Det var et meget tett løp hele tiden og det var ikke rom for feilgrep.

Queen of the Ant Age

Queen of the Ant Age

1. Takras 73, 2. Kim 69, 3/4. Skillz/Nappeto 59 – ingen tie-breaker.

What does the ant say? Ååååårh… Neeeeei…. Uuuuggh….. Men dette var et godt spill med mange ting å tenke på. Flotte komponenter, lett å få med seg reglene og fin flyt i spillet. Men ellers var det en del nedetid i planleggingsfasen, hvor Skillz og Nappeto fikk tildelt Tenkerne-kortet fra PG-letter. Kan anbefales.

Nappeto + Broen = sant, så da var vi bare 3 igjen. Kings of Air and Steam var neste på bordet. Kim hadde svært vansker med å godta premisset for spillet. Fabrikkene var langt inne i skogen og jernbanene gikk ikke i nærtheten. For å få fraktet gods fra fabrikkene til byene, så bruker vi selvsagt luftskip.

Vi spilte med cut-throat utgaven og spesialegenskapene som finnes. Takras fikk et lavt nummer og kontroll på etterspørselen etter en by hadde fått sitt opprinnelige. Skillz kunne ofte spille ut et ekstra kort i turen sin, men det kostet ham sin normale handling. Kim kunne levere forskjellige varer, men det fikk han aldri brukt.

Kings of Air and Steam

Kings of Air and Steam

Det var lite kamp om ressursene første halvdel. Alle holdt seg til hver sin krok. Utover spillet ble det litt mer kamp mens skipene ble sterkere og jernbanene kunne frakte lengre. Men vi ble oppmerksom på et problem: ubalanserte egenskaper. Egenskapene som folk hadde var ikke særlig balanserte. Takras fikk brukt sin én gang, Kim ingen, mens Skillz et par ganger. Men Skillz brukte sine kun fordi Takras hadde en annen fordel: alltid først! Så lenge det var uavgjort på handlingskortene, så var det Takras som vant tie-breaker. Skillz nummer to og Kim tre, noe som virkelig satte ham i bakevjen. Dette preget spillet sterkt og det var ingen problem for Takras å alltid bli først, spesielt ikke når skipet hans ble tidlig oppgradert og kunne utføre mange spesialmanøvre.

Dette er ikke et dumt spill, men når spesialegenskapene til de forskjellige er såpass ubalanserte som de kom frem denne kvelden, så er det heller ikke gøy, selv ikke for Takras som vant. Kim kom riktignok på andreplass, tross hans ulempe med å alltid være sist. Neste gang blir det uten spesialegenskaper og alle stiller likt, med en startspillermarkør som bestemmer rekkefølgen.

Posted in Kings of Air and Steam, Myrmes | Merket med: | 2 Comments »

Alle veier fører til Rom/Grotten

Posted by sveinmain den 21. november 2013

Alle veier fører til Roma...

Alle veier fører til Roma…

Styrmann dukket opp på en sjelden visit i Grotten. Såpass sjelden at han måtte ha loshjelp via telefon for å finne veien. Men godt fremme, og mens vi ventet på andre spillere tok vi en runde Packeis am pol eller Hey! Thats my Fish som det også heter. Med 2 spillere fikk vi 4 pingviner hver og da gjaldt det å fange fisk med pingvinene og selvsagt prøve å stenge den andre spilleren ute fra gode fiskerike områder. Pingvinsjakk er vel et dekkende begrep, og det ble mange tette dueller hvor ingen fikk noe gratis til siste fisk. Etter tellingen kom vi det nærmeste en kan komme Remis med 2 spillere: 51 mot 49 i favør Sveinmain.

Packeis svikter aldri, ei heller denne gangen…

Sveinmain hadde byttet til seg Via Romana og var giret på å teste det ut. Styrmann hadde et usprettet eksemplar i skapet hjemme av samme spill og dermed var det bare å finne veien til Rom. Hollender og nykommer Bård the Bishop hadde også ankommet, sammen med te, chips og sjokolade og alt lå til rette for en flott kveld i plussgrader. Med regler så fint på en ferdigtrykt handout som fulgte med var det bare å sette i gang. Her skulle vi bygge slott og veimerker mellom slottene. Den som hadde mest innflytelse på veistrekningen fikk opptil 4 seierspoeng, mens de andre som hadde vært med å bygget, mottok kort om kompensasjon.

The Bishop holder en stø hånd over spillet.

The Bishop holder en stø hånd over spillet.

En meget fiffig kompensasjonsregel faktisk. Så ble den ene veien etter den andre bygd. Jarle var sjefsbygger, mens Sveinmain slet med å få majoritet og poeng på de fleste strekninger. Etter hvert så var alle 20 veiene som kunne føre til Rom ferdig bygd og Hollender avsluttet det hele. 1. Styrmann 35, 2. Hollender 32, 3. Bishop 31, 4. Sveinmain 19

Via Romana var dypere enn første øyekast. Mange taktiske valg underveis gjør at dette må prøves igjen om ikke lenge!

Mens vi var i Rom, så hvorfor ikke grave litt i området i samme slengen? Thebes, med sin utsøkte tidsmagi var klar til å underholde oss den neste timen. Her skulle vi hente god kunnskap i Nord-Europa, og når en hadde innhentet «nok» av det, og helst før noen andre tenkte samme tanke skulle en stikke til Egypt og området rundt å grave det en orket etter skatter. Jo før, jo større sjanse til å finne annet enn sand. Bishop gjorde som biskoper flest og holdt taler i forsamlinger i stedet for å tilegne seg kunnskap, mens vi andre kunnskapsløse hentet det vi kunne før avreise sørover. Hollender startet showet og fikk napp på 8 av 10 spadetak. Sveinmain var

Hvor lenge skal jeg gidde å grave?

Hvor lenge skal jeg gidde å grave?

ikke dårligere, mens Styrmann og Bishop slet mer med å finne annet enn sand i posene. Da gikk det som det måtte gå med de to, mens Sveinmain og Hollender knivet om de siste poengene før 2 år var gått og spillet var over. Hollender kunne endelig smykke seg med en seier i dette spillet. 1. Hollender 70, 2. Sveinmain 62, 3. Bishop 36, 4. Styrmann 31.

Thebes er utrolig behagelig å spille.

Kunnskap - kunnskap og kunnskap gjelder før en prøver lykken...

Kunnskap – kunnskap og kunnskap gjelder før en prøver lykken…

Et koselig spill også med en del taktikk, og den fantastiske tidsberegningen som mange har hermet etter siden det ble intodusert i Thebes.

Styrmann styrte seg hjem mens vi andre 3 tok en tur på Bishops hjemmebane, nemlig David mot Goliat. Under regelforklaringen påpekte allerede Bishop en logisk svikt med spillet. David kan selvsagt ta Goliat, men Goliat tok aldri resten, slik som i dette spillet. Sveinmain kom dårligst ut, mens de andre lå godt an. Men det snur fort i dette spillet da forskjellen mellom 2 og 3 inntrukne kort i en serie er minst 10 poeng minus fra kort 2 til 3. Det fikk både Bishop og Hollender oppleve på slutten og dermed var det Sveinmain som fikk siste stikk denne kvelden og kunne være David til neste samling:-)

Posted in Annet, David og Goliat, Packeis am Pol, Thebes, Via Romana | Leave a Comment »

Place: årets selskapsspill?

Posted by hollender den 16. november 2013

DSCF3089Hver høst kommer det diverse nye selskapsspill på markedet. Særlig spill med quiz-form er fremdeles poulære. Denne høsten lanserte Vennerød Forlag det geografiske quiz-zpillet Place på det norske

Spillerbrett

Spillerbrett

markedet. I esken finner man et brett som viser et verdenskart og fire små bunker kort med bilde på framsiden. Det kan tenkes at de som kan mye om geografi vil seire lett i dette spillet, mens mindre topografiske folk vil helst ikke spille det. Men spillets utviklere har klart å bringe disse to grupper sammen rundt et svært lærerikt og interessant spill. Hvordan fungerer dette da?

Place spilles som de fleste andre quiz-spill ganske lett. En tur består stort sett av å kaste terning og flytte markøren. Så kan man velge å legge det øverste kortet i en av de fire kategorier (hovedsteder, miljø, verdensarv og film) på rett plass på kartet. Når det

Bildene skal legges riktig sted

Bildene skal legges riktig sted

ligger på riktig sted, får man det spørsmålet i den fargen som markøren står i. Svarer man riktig legger man kortet på tilsvarende farge på eget brett. Når svaret var feil blir det rette svaret gitt og kortet blir lagt på kartet igjen. Nå kan andre spillere profitere når deres markør kommer i samme rad eller rekke som dette

Engasjement!

Engasjement!

kortet. Istedenfor å ta et nytt kort, kan man også få et spørsmål fra de kortene som ligger på kartet. Så kan spillere som følger godt med, få kort som de i utgangspunkt ikke kunne svare på. I tillegg kan man stjele kort av andre spillere når man kommer på samme felt som dem (eller på et hjørnefelt), men også her må man svare riktig! Dette gir en fin kombinasjon av å vite og å huske. Den første spilleren som klarer å få kort i de fire forskjellige fargene vinner. En omgang med Place kan ta mindre enn en halvtime, slik at revansjen kan komme raskt igjen.

Det er bare et bilde på grønn som mangler. Første mann med fire tildekte farger vinner.

Det er bare et bilde på grønn som mangler. Første mann med fire tildekte farger vinner.

Det er en fordel å ha geografisk kunnskap, for da kan det bli lettere å plassere kortene på rett plass på kartet. Men så skal man også svare riktig på spørsmålet. Noen er lette, mens andre kan bli ganske utfordrende. Unge spillere vil derfor lettere svare på spørsmål som de har hørt svaret på. Nettopp dette gjør spillet svært lærerikt. Neste gang det spilles vil man da lettere plassere bildet på kartet og svare riktig. Place blir dermed en lærerik og morsom reise langs hovedsteder, berømte verdensarv, miljø og filmer.

Place kan spilles med hele familien. Både unge og gamle, svært smarte og de som ikke ennå vet så mye kan delta og vinne! Premie til de som ikke vinner er at de kan ha lært en del!

Noen korte kommentarer fra testpanelet:

  • Ragnhild (12 år); kjekt!
  • Alfred (9 år): lærerikt!
  • Oscar (12 år): noe som skoler burde ha, selv om filmene kan være vanskelige.
  • Joan (voksen): en fin familiegave under årets juletre!

Posted in Place | Leave a Comment »

Feldkveld i Villa Kaoleena

Posted by hollender den 15. november 2013

WP_20131104_002Villa Kaoleena er etter en lang pause tilbake i PG. Dermed får PG med en gang to spillere til, men på grunn av stort fravær av mange andre var det bare 6 spillere denne mandagen. Men 6 er nok til to bord, slik at vertinnen satte klart både Trajan og Bora Bora. Det ble noen små rokkeringer rundt bordet for Feld-kvelden kunne starte. Kaoleena hadde fått med seg Black og Saulius som begge to debutterte i Bora Bora. Det ble raskt klart at det mye å holde styr på for begge nykommere, men Black Ant fulgte en trygg strategi med poengsanking hver runde. Kaoleena hadde forklarte sluttpoengene og hadde begynt å spare for disse. Saulius kom noe på etterskudd og så sine mulige handlinger bli blokkert. Black Ant utvidet sin ledelse hver runde. Etter 6 runder var det slutt og Kaoleena kom stadig nærmere, men klarte ikke å passere en fornøyd Ant på målstreken.

1.Black Ant 151 2.Kaoleena 147 3.Saulius 121

På det andre bordet hadde Hollender forklart Trajan til Pift og Marog. Marog viste raskt at regelforklaringer var god og viste mye godt planlegging med skålene sine. Pift valgtWP_20131104_001e bevisst å forsømme folkets krav og mistet nesten alle runder kostbare poeng. Hollender fant sin lykke i byen og med doble handlinger og en poengbrikke for antall menn i byen ble dette hovedfokuset for ham. Imidlertid hadde Marog erobret flere provinser og sanket cirka like mange poeng der. Pift samlet mange varer og klarte til slutt å levere en god del av disse. Hollender og Marog hadde lite fokus på varer, slik at Pift kunne bygge opp monopol der. Trajan gikk mot slutten og det ble et jevnt kappløp mellom Marog og Hollender. I slutt-tellingen kom Pift sterkt tilbake, men strandet på 94 poeng. Hollender og Marog kom likt, men Hollender hadde overtaket i senatet og kunne dermed juble.

1.Hollender 2.Marog 117 3.Pift 94

Begge Feld-spillene falt godt i smak og vil bli spilt mer framover. Så tok disse tre herrene en runde med Sobek. Underveis ble mange regelfeil forbedret av en oppmerksom Kaoleena, slik at innholdet endret seg noe. Marog spilte hardt og lot Hollender og Pift fylle sine kastebunker godt. Likevel var det Hollender som hadde de mest verdifulle rekker nesten hver runder og kunne ta sin andre seier. Sobek er et kjapt spill som sikkert kommer på bordet.

1.Hollender 122 2. Marog 88 3.Pift 84

Posted in Bora Bora, Sobek, Trajan | Leave a Comment »

Fun-o-Rama X

Posted by Takras den 13. november 2013

Park Inn var igjen ledig med lokaler for den 10. runden med Spill-o-rama. På torsdagen ble oppstarten i kjellere, fordi noen brukte de andre lokalene fra i fjor. Kjelleren var intim og koselig, men dessverre med like «koselig» belysning som tidligere; mørkt. Heldigvis ble det gode rommet ledig neste dag, så da skulle alle flytte opp.

Skal bare stadfeste først som sist at hele arrangamentet nok en gang var helt ypperlig. Syns de gjør en god jobb med å skaffe gode lokaler og vilkår for deltakelse og ikke minst innsamle sponsorer til premiebordet fra år til år. Kommer garantert til neste år sålenge jeg har anledning. Arrangementet ble jo holdt i november i år kontra tidligere september.

Det jeg liker best med Spill-o-Rama er at alle her er gamere, eller i det minste interessert i å lære og spille nye spill. Det betyr at regelforklaringene går fort unna og alle er tidlig i gang med å komme inn i rundene. Og for min del er det endelig godt å få reglene forklart for meg. Jeg er ofte den som forklarer regler (kanskje fordi jeg ofte får nye titler, hmmm). I tillegg er det få turneringer her, noe jeg liker godt. Da kan jeg fokusere på frispillingen og oppdage nye spill eller spille lengre spill uten å bli forstyrret – slik vi ble med Mansions of Madness.

Arrangementet var helt topp, med andre ord. Så: over til spillene. Jeg spilte flest allerede kjente spill denne gangen, men det var spill som gjerne tar lengre tid og derfor passer godt i denne sammenheng. Jeg hadde ført opp mange av dem på listen og fikk krysset av alt unntatt REX og Mage Knight. Spillene tar jeg alfabetisk, så ingen sammenheng med når jeg spilte dem.

Spill-o-rama

Android

Android: Netrunner

Android: Netrunner. Spilt dette før, men reglene har aldri sittet godt. Jeg har ikke lest dem selv, bare blitt forklart. Så da Eker var ledig for øyeblikket en sen kveld så grep jeg muligheten til å spille dette nok en gang og få lært det skikkelig. Jeg ble overrasket et par ganger av regler som gjorde at han kunne ta ting lett fra meg, men samtidig hadde jeg fin kontroll på grunn av god pengeflyt. Eker slet veldig med penger, og det viser seg å være særs viktig å ha nok av penger her i dette spillet.

Battlestar Galactica

Battlestar Galactica

Jeg ble "Kat"

Jeg ble «Kat»

Battlestar Galactica. Aaah, gode BSG. Det har kommet (nok) en utvidelse siden jeg sist spilte det. Vi spilte ikke med hele utvidelsen, bare deler av den. Mine malte figurer fikk pryde brettet, dog det er ganske lite de gjør ut av seg siden de er så små. Vi spilte uten Exodus-utvidelsen som legger til Basestar-brettet (eller er det Pegasus?). I begynnelsen gikk ting veldig galt veldig fort. Alle var så sikre på at presidenten var en Cylon, med meget opplagte trekk mot menneskenes plan. Uansett så ble det veldig lite action på hovedbrettet mtp Cylon invasions. Vi spilte stort sett bare kort som Ruben hadde gode planer for å ta uansett. Men plutselig ble det hektisk samtidig med at alle ressurser var på bunn, unntatt befolkningen – som derimot hadde veldig lav moral. Erik avslørte seg som Cylon da det ble mest kritisk med en slem handling, men vi klarte å få ham i Brig før han faktisk klarte å gjøre sin avslørings-handling. Derfra gikk det fort nedover og vi gikk tom for drivstoff bare 1 poeng over halvveis i spillet. Det viste seg at det kun var 1 cylon i spill, etter jeg hadde stokket bunken feil, tydeligvis. Likevel så tapte vi. Gøy spill, men jeg skal forberede Basestar-brettet til neste gang, det skaper bedre action i spillet. Dette er et spill som virkelig fanger tv-serien godt. Det er fullt av intriger, anklager, usikkerhet og den stadige mangel på ressurser og kampen mot Cylons. Dette er et ordentlig opplevelsesspill, så ikke forvent mye taktikk og strategi her.

Defenders of the Realm

Defenders of the Realm

Defenders of the Realm. Jeg slo meg ned med Eker, Ruben og Ørjan som akkurat hadde tatt en runde med Defenders of the Realm. En misforståelse av et kort gjorde at de hadde tapt forrige spill på ett kort, så da var det heldigvis og plutselig en plass til meg. Jeg ble Sorceress som kunne forvandle seg til en av minions og bekjempe dem enklere. Men før vi visste ordet av det hadde alle krystallene kommet på brettet. Ny runde; nye muligheter. Denne gangen gikk det bedre, og Ruben ble Dragon Slayer. Ørjan og jeg prøvde å ta ned den røde dragen, men feilet med én terning! Etter det så gikk den sorte generalen inn i hovedbyen og vi tapte slaget. Jeg liker dette spillet godt, men det er veldig mye tilfeldige ting som kan skje underveis. En Pandemic med fantasy og terninger.

Descent (2nd. edition). Dette var planlagt lenge i forkant. Skillz var med og Bjarte var med. Vi lokket til oss Artefact også, som var interessert i det. Her er det alle mot én, hvor han ene spiller The Overlord, som styrer monstrene og skal hindre heltene i å klare sitt oppdrag. Vi feide unna introduksjonskapitlet og de klarte seg ganske greit mot meg, som glemte at mine minions hadde double move. Vi avsluttet og fortsatte neste dag. Denne gangen måtte Artefact trekke seg ut og lot … Jone(?) ta hans plass. Dette er et skikkelig gøy spill, både for heltene og for the Overlord som jeg spilte. Det er spennende å skje hvordan ting går med terninger og hvordan heltenes plan går imot mine egne. De vet heldigvis ikke hvilke kort jeg har tilgjengelig på hånd, og det er egentlig den eneste fordelen jeg har som gjør at jeg har mulighet til å vinne. Descent er bygget opp til at begge sider må skynde seg for å klare oppdraget, ellers vinner motparten. Så et scenario med to akter tar gjerne et par timer. Stor variasjon i oppdragene og kul historie. Ypperlig spill. Og mange tilskuere kom og så på figurene jeg hadde malt; det var jo litt artig.

Ettinen stod og blokkerte veien godt.

Ettinen stod og blokkerte veien godt.

Den feite goblinen

Den feite goblinen

Ingen bønn for bønder under angrep

Ingen bønn for bønder under angrep

Det siste slaget gikk unna på 1-2-3 i min favør

Det siste slaget gikk unna på 1-2-3 i min favør

Dungeon Roll

Dungeon Roll

Dungeon Roll spilte vi mens vi ventet på sistemann i Descent. Det blir ikke mye mer filler enn dette, og vi stoppet etter to runder. Med figurer og kart fra Descent, var det mange som stusset på hva vi spilte som så så utrolig fint ut, for de skjønte at det ikke kunne være Descent. Eller? Dungeon Roll har mye mindre for seg og valgene er ikke mange. Det er ofte bare én «riktig» løsning på utfordringen. Helt OK filler.

Elder Sign. Fikk lokket med meg Bjarte på dette spillet. Han liker samarbeidsspill og ble lokket av relativ kort spilletid. Vi fikk en enda kortere spilletid enn vi skulle trodd. Monsteret vi skulle bekjempe sørget for at eventyrkort vi møtte på forsvant om vi feilet i forsøket. Det var en horribel straff, og vi endte opp med ferre og ferre eventyrkort. Lenge før spillet skulle være ferdig – men også etter at vi hadde mistet en etterforsker og alt motet – så mistet vi også siste eventyrkort. Yatzy kan ta seg en bolle, for Elder Sign er mye bedre. Men det tar gjerne litt lenger tid enn det burde. 8 spillere kan det ta. Anbefales det med så mange? NEI!

Ganske tidlig i spillet Ginkgopolis

Ganske tidlig i spillet Ginkgopolis

Enorm utvikling mot slutten

Enorm utvikling mot slutten

Spilte det faktisk dagen etterpå også.

Spilte det faktisk dagen etterpå også.

Ginkgopolis. Jeg hadde anskaffet meg dette og hatt det i hyllen en måned eller to uten å få det frem. Karl-Thomas hadde spilt det en gang før og kom løpende bort da han så Skillz og jeg ta det frem. Vi gikk gjennom handlingene på nytt, for det satt ikke som en spiker for noen av oss. Ginkgopolis har en unik og velfungerende mekanisme med kortene du bygger og utvider på. Nye bygninger sirkuleres inn i trekkebunken senere når trekkbunken må stokkes. Så da markerer man på brettet med store grå sylindre at de er under konstruksjon. Om du bygger over et annet bygg, så får du beholde kortet og holder det utenfor sirkulasjon, men du får også fordelene det tilbyr. Egentlig har spillet bare to handlinger: kort med eller kort uten en brikke. Men hvilket kort du spiller ut betyr hva du får gjort. Et greit spill som ligger i light-medium-kategorien. Jeg fikk spilt dette allerede neste dag også, men da glemte jeg helt at spillet ble avsluttet på min tur og gjorde noe helt bortkastet. Interessant og kjapt spill jeg håper får sin tid på bordet.

Glass Roads. Tross Uwe Rosenberg så ble jeg med på dette. Det hadde noen hjul som minnet om Inland Port, så kanskje det ikke var så galt? Men spillet hadde en helt annen funksjon enn sine andre i harvest-serien. Vi har en bunke med handlingskort hver, men må velge ut 5 av dem. Vi kan så spille ut et kort samtidig med andre. Hvis noen har spilt et kort som du har på hånd, så får du gjort det kortet også, men kanskje til feil rekkefølge. Hvis andre har spilt ut det kortet du la ut, så får de gjøre det samme. Men det fungerer bare to ganger per runde. Hvis du er alene om et kort så får du gjort begge handlingene på kortet. Så du vil være alene når du spiller ut kort selv, men ikke når andre spiller ut sine. En artig mekanisme, men som ledet til en god del tenking. Spesielt med mange tilgjengelige bygg på brettet. En annen snedig mekanisme var ressurshjulene. Hvis du ikke hadde 0 av en var igjen, så oppgraderte du glass eller mur, avhengig av hjul du var på. Da hadde du plutselig 0 igjen likevel, gjerne i en ressurs du skulle bruke sammen med det nye glasset. Litt vanskelig å bli vant med, men det fungerte. Dette var vel en av helgens minst gledelige nyhet. Det hadde interessante mekanismer, men det var ikke noe for meg.

Mansions of Madness

Mansions of Madness

Galningene var det nok av. Det virket som om de aldri kunne dø, for de kom bare tilbake.

Galningene var det nok av. Det virket som om de aldri kunne dø, for de kom bare tilbake.

Mansions of Madness. Også et av mine ønsker for langhelgen. Hadde malt noen av figurene, men ikke alle, og selvsagt skulle scenariet bruke figurer jeg ikke hadde malt. Dårlig planlegging fra min side, men jeg ville også oppleve spillet som ferskt, selv om jeg var the Keeper. Dette har lik oppbygging som Descent, hvor heltene / etterforskerne slår seg sammen mot the Keeper / the Overlord. Jeg var ansvarlig for å stoppe de andre i å klare oppdraget. De visste bare at de skulle finne en person, men de visste ikke hvordan de kunne vinne scenariet. To av dem hadde spilt det før og visste litt hvordan de kunne vinne. Så jeg laget en avledning og tok en hudprøve av dem og beveget meg mot alteret. Det hadde ingenting med hva jeg skulle gjøre for å vinne, men avledningen virket. De fant omsider et hemmelig ord som åpnet den siste døren, og der fant de ut hva som hadde skjedd med han de skulle finne. Men takket være at en etterforsker døde så klarte jeg å plassere ham langt unna de sterkeste. De hadde bare to turer til på seg for å vinne, og det ville være helt umulig. Etterpå ble hele huset trekket ned i gjørma og alle døde. Utenom meg. Jeg vant.

Mush! Mush! er utvilsomt et vakkert spill.

Mush! Mush! er utvilsomt et vakkert spill.

Mush! Mush! er det siste fra Lamont-brødrene. En direkte oppfølger til Snow Tails som har fått litt for lite bordtid i PG. Men spillet har alltid vært litt for «mattete» og det tar tid å beregne hvilke kort som skal ut. I tillegg er det fartsgrenser på brettet som kan ødelegge en del for flyten. De har fjernet bremsene i spillet og fartsgrensene. I tillegg er det nye bygninger med bonuser som hjelper, og det er en bonusterning du kan bruke når du vil så snart du har oppnådd den. Hvis du ender opp med 5 skadekort på hånd så kan du bare ta en ny slede og fortsette. Omtrent samme reglene som før, men kjappere. Faktisk kan du ta 2-3 runder med dette i samme tid som 1 runde med det forrige. Utseendet er helt ypperlig. Grantrær (som forøvrig flasser) og tunge, stor bygninger med maling fra lukt-fabrikken.

Pixel Lincoln

Pixel Lincoln

Pixel Lincoln. Et av helgens to Dominion-spill. Men dette har en veldig artig vri, for her må du hoppe på fiender og kjøpe deg nytt utstyr. Ekte Super Marios Bros.-stil. Temaet med Lincoln har overhodet ingenting med noe å gjøre, men det er altså det universet de har gått for. Haier med laser på hodet? Veldig bra. Enkelt spill hvor det faktisk er noen interessante valg som må gjøres underveis. Ble ferdig på under en time, inkl. regelforklaring, noe som er akkurat passe lengde for dette spillet.

PG Letter

PG Letter

PG Letter! Ikke en så stor slaget med vanlig Love Letter, men med egne bilder på kortene så er dette en klar vinner. Introduserte PG Letter til noen som aldri har spilt det før, så det ble en interessant opplevelse. Tror de endte opp med å like det. Jeg så også flere som gikk rundt med PG-kofferten og spilte med andre, så det var en gledelig nyhet.

Skull & Roses. Spilt det før, men viste det for Trond som en filler med en del latter. Men det er ikke alltid like enkelt når noen ikke forstår spillet og kanskje med vilje prøver å sabotere? Nykommeren endte opp med å vinne og hadde allerede mistet 3 av sine 4 brikker. Dette er et enkelt bløffespill hvor du har 4 brikker. 3 roser og 1 hodeskalle. Du legger ut en og en brikke, inntil noen skal prøve å gjette hvor mange roser det er der ute. Så skal vinneren av budrunden velge ut en og en brikke og finne like mange som budet sitt. Finner man en hodeskalle før det, mister man en brikke resten av spillet. Lett. Men vanskelig. Og artig.

Smash Up. Et spill jeg nesten har kjøpt. Men jeg har ikke helt turt. Fikk hjelp av Lupin til å få forklart spillet og skjønte fort at enkelte kortkombinasjoner var mye sterkere enn andre. Det er veldig – veldig mye tilfeldig i dette spillet. Og om man ender opp med en sterk, men lite effektiv bunke som meg, så gikk spillopplevelsen deretter. Jeg hadde alvebjørner. Alver som forhindrer andre å komme dit jeg er og bjørner som jager andre bort. Men jeg fikk gjort 1, maks 2 ting hver runde. Alle andre stokket gjennom bunken sin som Dominion og dro kombinasjoner etter kombinasjoner. Jeg satt og ventet på turen min og gjorde 2 ting kjapt, og så ventet jeg. Sikkert et gøy spill, men ikke det helt store for meg.

Star Wars: X-Wing

Star Wars: X-Wing

Star Wars: X-Wing. Ingen bombe at jeg valgte å spille dette. Nok et Fantasy Flight-spill på listen min. Jeg hadde laget en mini Stardestroyer for anledningen og la den på brettet. Lars Morten stilte gledelig opp for å prøve dette, og jeg fikk en på laget mitt som jeg ikke husker navnet på. Mange interessante øyne strakte seg utover dette flotte spillet, men alle spørsmålene handlet om min Pizzabaker-eske-kreasjon av en Star Destroyer og ikke de nydelige ferdigmalte figurene. Det var en jevn kamp i begynnelsen, men Lars Morten hadde overvurdert sine B-Wings og våre TIE-fightere uten skjold. Manøvrering er meget viktig. En artig runde med Star Wars igjen. Det tar ganske lang tid når man spiller med så mange skip, men det er fin underholdning.

Tash-Kalar

Tash-Kalar

3 kort pluss et utgjevningskort.

3 kort pluss et utgjevningskort.

Tash-Kalar. Dette ble vel det beste nye spillet jeg prøvde under Spill-o-rama. Fra Vlaada Chvatil kommer et taktisk spill med stor variasjon. Det ble lagspill – altså 2 vs 2 i turneringen. Jeg hadde prøvd det før 1 vs 1, men lagspill fungerte veldig godt. Det var ikke lov å kommunisere taktikker eller tilsvarende med sin medspiller, så man møtte prøve å lese seg frem. I dette spillet har du et brett bestående av et rutenett, og der har man soldater i nivå 1 eller 2. 2 er sterkere. På hånden har du 3 kort, og kortene har forskjellige mønstre som må oppfylles for å kunne bruke. Om du bruker det, kan du mane frem nye skapninger og få en bonus de drar med seg. De kan virkelig være sterke om de blir brukt riktig. Men en ting jeg likte veldig godt var innhentingsmekanismen. Om motspilleren har X antall flere figurer av X styrke enn deg, kan du få ekstrahandlinger gratis en runde. Så du må tenke deg om før du går for langt forbi motspilleren. Et meget taktisk og flott balansert spill med mange interessante valg. Og kjapt og enkelt å lære, var det også. Må anskaffes.

Trains

Trains

Togspill med kort

Togspill med kort

Trains. Spillet med det ærligste navnet, omtrent. Og kanskje kjedeligste. Tog. Dette er Dominion med brett, kort sagt. Men det føles bedre, for her – når du ekspanderer – så ekspanderer du faktisk. Du ser at nettverket bygger seg ut. Det handler om å bli først, men man kan få like mange poeng med å komme siste – det koster bare flere penger å kjøpe seg inn. Penger er ikke verd noe i slutten, men man trenger nok på hånd til riktig tid for å komme seg inn.  Hvis du bygger for mye eller bygger deg inn i konkurrentens territorium, så får du ekstra Waste-kort på hånd. De tar kun plass og minner deg på at forsøpling er dårlig. Du må ha kort som håndterer disse. Kort fortalt så syns jeg Trains var et kjekt spill, men har behov for utvidelse før det blir interessant nok til å kjøpe inn for min del. Uansett så foretrekker jeg Trains over vanilla Dominion any day.

Tsuro

Tsuro

Tsuro. En ikke ukjent tittel. Prøvde med 8 spillere. Jeg rakk å legge 3 tiles før spillet var over og jeg vant. Et fornøyelig spill med en god del latter og tomme trusler, spesielt når folk begynner å nærme seg hverandre. Da mister man kontrollen selv og ryker kanskje ut på andres premisser. Kjekk filler.

Twin Tin Bots

Twin Tin Bots

Twin Tin Bots. Dette hadde jeg kikket litt på allerede på Kickstarter (surprise!) men lot vær å gå inn for det. I RoboRally så har du en robot du må programmere møysomt. Det tar tid å tenke og tid å utføre. I Twin Tin Bots har du hele TO roboter å styre. Men likevel går det fortere. Hver robot har 3 kommandoer. På din tur kan du kun gjøre én endring på én av robotene. Og når det er gjort, så utfører begge robotene alle handlingene selv om du ikke ser deg ferdig. Du har mindre kontroll og bare én endring å gjøre på din tur, så det går kjapt unna. Poenget med spillet er å få roboter til å navigere seg rundt på et brett, plukke opp krystaller og levere dem til eget hjem. Jeg likte det, men vet ikke om det har veldig stor gjenspillbarhet.

MeeplesAmerigo. fikk jeg prøvd mandagen før Spill-o-rama. Jeg har blitt meget skeptisk til Stefan Feld i det siste grunnet total mangel på tema og mekanisme (den nye Knizia?) og hav av mulige ting å gjøre som man må huske på helt etter hukommelsen. Amerigo lider mye av det samme, men går tilbake til Macao-røttene sine. Her er det kuber som bestemmer handlinger du kan gjøre og det er faktisk en tematisk sammenheng med hva du kan gjøre og hva du gjør på brettet. Piratene angriper? Jo, da trenger du jo kanoner. Navigering? Da flytter du skipet ditt. Bygging? Ja… du bygger! Flott spill, men det tok litt for lang tid for at det kommer ofte på bordet for min del.

BONUS! Meeples av sjokolade – laget av Katherine.

Posted in Android: Netrunner, Battlestar Galactica, Defenders of the Realm, Descent, Dungeon Roll, Elder Sign, Ginkgopolis, Glass Roads, King of Tokyo, Mansions of Madness, Mush! Mush!, PG Letter, Pixel Lincoln, Skull & Roses, Smash Up, Star Wars Miniature-Game, Tash-Kalar, Trains, Tsuro, Twin Tin Bots | Merket med: , | 2 Comments »

Grotten, eller the Cave som det også heter…

Posted by sveinmain den 12. november 2013

Saulius hadde ikke spilt på mange uker og ankom før vertskapet og alle andre. Black ant kom også og mens vi ventet på Peter tok vi en tur til the City. Her gjelder det å få i gang en god motor som gir deg kort som fungerer som inntekt, for så å satse på seierspoeng. Saulius satset motsatt fikk 2 seierspoeng og satt nesten uten kort og handlefrihet. Det ble derfor et race mellom Sveimain og Black ant hvor Sveinmain trakk det lengste strået. 1. Sveinmain 68, 2. Black ant 48, 3. Saulius 28

Saulius var meget klar for revansje, og denne gangen hadde han lært. Han fikk i gang en fantastisk motor og selv med hard konkurranse fra Ant var han umulig å stoppe. 1. Saulius 67, 2. Black ant 63, 3. Sveinmain 49.

I kveld kunne Grotten lokke med The Cave, et ekte grottespill hvor det selvsagt er den som utforsker grotten best som vinner hele skiten. Black ant og Peter ville også være medWP_20131028_003 og dermed var vi 4 som dro på oppdagele i mørkets dyp. Før avreise fra basecamp er det viktig å pakke sekken riktig. Det er 8 plasser i sekken til viktige ting en trenger grotter, fotoapperat, tau, oksygen, gummibåt ved kryssing av vann, telt som tar 2 plasser men har 4 plasser hvis det er oppslått og ikke minst MAT! Dette ble lagt ettertrykkelig vekt på av regelforklarer Sveinmain før oppstart. Sveinmain og Saulius puttet 2 mat hver i sekken og masse mat i teltet, mens Peter og Black ant tok 3 mat hver i sekken før avreise. Litt ivrig etter å komme seg avgårde oppdaget Sveinmain etter 2 trekk at han ikke hadde slått opp teltet sitt og hentet ut mat til resten av reisen. Saulius lo godt, inntil han oppdaget at han hadde glemt det samme. Sveinmain og Saulius fikk en minneverdig start med å krype tilbake til basecamp, en brikke om gangen, mens Peter og Black ant tok bilder og sanket poeng i mørkets dyp med sine 5 handlinger. Stemningen i Grotten var i taket. Sveinmain prøvde å be om litt nåde for seg og Saulius, men ble høvlet brutalt ned av Peter og Black ant, så i stedet for å krype til korset, måtte det krypes til basecamp. Etterhvert måtte også Peter og Black ant komme seg til basecamp for å hente mer mat og ommøblere på utstyret. Slik gikk spillet, ut å oppdage nye området ved å snu brikker. Utforske disse som gir seierspoeng på slutten, for så i riktig til å sette opp telt, hente mer mat, før det der også var tomt og basecamp måtte nås innen 5 flytt. Alle var opptWP_20131028_005att av sine ting og det var mye å tenke på underveis, og vips så var siste brikke lagt og alle hadde 3 runder på å avslutte i basecamp hvis ikke hadde en tapt. Så enkelt og brutalt er grottelivet. Så ble det bonuspoeng for fleste tau, flest bilder, flest vanskelige forseringer, og flest vannområder før hver enklet brikke også gav poeng. Og en må heller ikke glemme dybdepoengene. Etter hvert som en gikk dypere i høyde fikk en mer poeng. Etter tellingen var det Peter som ble grottekongen denne mandagen! 1. Peter 62, 2. Black ant 56, 3. Sveinmain 53, 4. Saulius 36.

Oppholdet i Grotten ble for en gangs skyld avsluttet før tolv, og alle kunne rusle fornøyde hjem i nattemørket:-)

Posted in Annet | 1 Comment »

Preikestolen Gamers Oktoberfest 2013

Posted by hollender den 3. november 2013

Hveteøl, pumkin ale,, juleøl og stout stod på menyen!

Hveteøl, pumkin ale,, juleøl og stout stod på menyen!

Etter mye omtale og hardt arbeid med å finne en dato som passet de fleste, kunne

Glade maroger!

Glade maroger!

Preikestolen Gamers endelig feire sin egen oktoberfest. Hovedsponsor til denne kvelden var Fjelde Nanobryggeri som stilte med gode smaksprøver og et varmt hus. Hele 10 spillere hadde meldt seg til denne unike begivenheten. I korte bukser, ruteskjorter, hatt og seler stilte mange av dem. Black Ant, grunder i bryggeriet, hadde stilt opp en del av høstproduksjonen som raskt fant veien til tørste spillere. Mens orkesteret spilte uten pause den ene etter den andre schlageren i bakgrunnen, kunne spillfesten også starte.

Ave Caesar

Ave Caesar

Som oppvarmer kom Ave Ceasar på bordet. Det ble mye plaging i form av blokkeringer. Vegard klarte å forsere at både Hollender og Kaoleena ikke klarte å

De som vant og overlevde ....

De som vant og overlevde ….

levere mynten til en ventende Caesar. Mye latter og bare halvparten kom i mål. Marog (som ikke er en hobbit eller gnom!) vant kveldens første seanse før Black Ant og Vegard. Resten ble disket eller ikke nådde målstreken.

Black Ant fant selvsagt Funkenschlag i hyllen sin. Peter som hadde møtt en stengt dør (for det var jo en lukket fest) hadde ingen motforestilling og fant raskt en ledig stol. Black Ant gav Jarle og Sven (som hadde sin 6.comeback i PG!) en god

Funkenschlag

Funkenschlag

regelforklaring. Dekoret for kveldens Funkenschlag var Tyskland. Det hele utviklet seg ifølge det kjente mønsteret med å lede/ikke lede, kjøpe billige eller dyre varer, etc. Peter prøvde å styre andre mot Black Ant, men denne klarte å parrere dette verbalt. Rundene gikk og ingen andre enn Black Ant hadde oppnådd en

Skål for oktoberfest og funkenschlag

Skål for oktoberfest og funkenschlag

tilstrekkelig produksjonskapasitet og seilte mot en ny seier. Bak ham var det Pift som tok den andre plassen,

Ingen over, ingen ved siden....

Ingen over, ingen ved siden….

1.Black Ant 2.Pift 3.Jarle 4.Peter 5.Sven

Ekteparet Marog (som også gjorde sin comeback i kveld) hadde tatt med vinspillet Viticulture. I dete worker-placement spillet skal man plante druer, presse de og

Flotte komponenter i Vinitage

Flotte komponenter i Viticulture

lage vin. Til denne prosessen trenger man diverse verktøy. Penger blir fort mangelvare og disse trenger man til nye arbeidere og som sagt verktøy. Rundturer gir derimot nye penger, det samme gjelder for salg av varer. Vinen modner hvert år og slik kan man oppnå de spesifikke oppgavene. Spillet er vakkert utformet og

Vinitage: engasjerende spill som krever noe planlegging

Vinitage: engasjerende spill som krever noe planlegging

inneholder en del kjente mekanismer som man kjenner fra andre spill. Hvert år må spillere først bestemme når de står opp (rekkefølgen), så starte spillet med å sette ut arbeidere. Marog og Vegard satset hardt på nye menn, mens Kaoleena samlet gule kort som gir fordeler. Hollender plantet og høstet. Etter to runder var alt blitt klart og spillet fløt godt. Kaoleena og Hollender hadde rykket fra, mens Marog og Vegard sparte for de store rundene. Kaoleena avgjorde nesten spillet, mens toppet på 19 poeng. Runden etter var Hollender startspiller og kunne sikre seieren med å stå opp først og velge de meste attraktive plassene først. Dermed

Vineyard med dets  mange funksjoner

Vineyard med dets mange funksjoner

klarte Kaoleena ikke å få poeng. Ett godt spill som debutterte sterkt i PG.

1.Hollender 23 2.Kaoleena 19 3.Marog 16 4.Vegard 9

Vinvinner på ølkvelden

Vinvinner på ølkvelden

Så kom Sveinmain med spillbagen sin. Han satte oppe Key Largo og forklarte reglene. Mye bløffing og konkurranse i Key Largo. Men interaksjon medfører også en del latter. Det gikk særdeles hardt utover Hollender som møtte tre monstre mens han dykket og da mistet han det kostbare utstyret som man trenger til de beste skattene. Det ble lite tyveri

Key Largo

Key Largo

denne gangen. Kun Sveinmain med alle sine mørkeblå kort ble utsatt for dette en gang, men da slapp han unna med minimalt tap. Poengsummene ble høye da varene ble solgt. Vegard og Sveinmain kunne til slutt juble for en felles seier.

1.Vegard/Sveinmain 1630 3.Marog 1430 4.Kaoleena 1280 5.Hollender 960

Glade vinnere!

Glade vinnere!

Intensiteten var fortsatt bra, men med litt mer uklare hoder ble valget av spill også deretter. Sven vant Heckmeck og Vegard

Sven vinner alltid noe når han gjør comeback!

Sven vinner alltid noe når han gjør comeback!

6 nimmt. Heckmeck gav noen utfodringer da terningene, på grunn av nedsatt finmotorikk, havnet under sofaen. 6 nimmt hadde en liten pause da en liten

Hvor er terningen?

Hvor er terningen?

øltsunami stoppet spillet.

Etter midtnatt var det 6 spillere igjen. Da kom auksjonsspillet Magelaen på bordet. Harde budrunder ble det ikke helt, for både Hollender og Black Ant stakk av med tre skip til en reisende. Pift klarte bare to skip på brettet etter den første runden. Konkurransen ble noe hardere og pengemangel for flere ble aktuell. Men med en walkover klarte

Magelaen

Magelaen

monpolistene å få en del billige poeng. I runde nummer tre møtte Hollender Sven i duell for 27 poeng hos James Cook. Men begge var lutfattige og Hollender fikk denne til 9. Sveinmain kapret Magelaen. Black Ant fikk

Monopol gav seier i Magelaen

Monopol gav seier i Magelaen

20 av 20 mulige poeng i Black Jack-trekningen. Tellingen viste følgende:

1.Hollender 47 2.Vegard/Black Ant 43 4.Sveinmain 42 5.Sven/Pift 23

Så ble tid for Project Pornstar. Etter Mains  gode fordybning i reglene ble det lett å spille og det var nesten ikke spørsmål. Røde kort ble spilt i høyt tempo, mens

Project P...ift slår til!

Project P…ift slår til!

ingen ble rammet med AIDS denne gangen. Pift klarte å lage de beste forestillingene og vant suverent og

Intensitet til langt ut på natta....

Intensitet til langt ut på natta….

med en ny PP-rekord i poeng (32).

Til slutt vant Sveinmain Einfach Tierisch. Alle kom seg trygt hjem tross det romslige inntaket. Oktoberfesten ble en strålende opplevelse! TStor takk til arrangøren og spillerne!

Posted in 6nimmt, Ave Caesar, Einfach Tierisch, Heckmeck, Key Largo, Magelaen, Project Pornstar, Viticulture | 2 Comments »

King of Tokyo

Posted by hollender den 1. november 2013

Vakre komponenter og norsk tekst

Vakre komponenter og norsk tekst

Da har King of Tokyo kommet på norsk. I dette spillet inntar spillere rollene som monstre og skal slåss mot andre monstre. Det sterkeste monsteret blir til slutt den nye kongen i Tokyo. Som innhold i esken følger det med ett lite brett, noen terninger, små grønne brikker, flott illustrerte kort og noen mer eller mindre vakre monstre med støttefot. Styrken i King of Tokyo er egentlig at det er oversiktlig, lett å lære og lett å spille.

Så skal man først kaste terningene 3 ganger og man bestemmer selv hvilke symboler eller poeng man vil samle på. Tre like poengterninger gir poeng, lynsymbolet gir energikuber, hjerte gir nytt liv og angrep har negativ effekt på andre. Etter turen kan man kjøpe et kort som gir en virkning umiddelbart eller hver runde. Teksten på kortene er kortfattet og på norsk. I løpet av spillet har man mulighet til å innta Tokyo, men da vil man bli ekstra utsatt for angrep fra andre monstre. Til gjengeld og hvis

King of Tokyo: mye interaksjon og lite dødtid

King of Tokyo: mye interaksjon og lite dødtid

man overlever kan man få poeng hver runde.

Spillet er ferdig etter at en spiller har fått 20 poeng eller mer, eller når det er bare et levende monster igjen. Kort og kraftig!

For hvem passer dette spillet? I løpet av bare ett døgn ble spillet spilt hele 7 ganger hjemme hos oss! Guttene på 12 og 9 år var ganske ivrige og ville spille gang på gang og helst med flest mulig spillere med. Temaet er kanskje litt mer tilrettelagt for de som liker monsterspill. Guttene syntes det var lett å lære, kjapt å spille og muligheten til å vinne i en omkamp er alltid tilstede. Mestringen var dermed stor og det kommer spillgleden til gode. Det ble spilt rett før de dro på skolen i morges og minecraft måtte vike i ettermiddag, for King of Tokyo hadde kanskje en sterkere avhengighetskraft. En runde med King of Tokyo tar 15-30min og gir plass fra 2 til 6 spillere.  Spillmaterialet er av solid kvalitet og øyner friskt. Forfatteren er nok ikke den største fan av monster- og terningspill, men når barna koser seg så raskt med et spill, må det ha gode og fengende ingredienser! De som lar seg skremme av lange regelhefter kan puste rolig, for reglene King of Tokyo kan leses på 5 minutter. Kan anbefales!

Posted in King of Tokyo | Merket med: | Leave a Comment »