Preikestolen Gamers

Norges mest aktive brettspillklubb på nett

Archive for september, 2012

Høststemning i Marogs Village

Posted by sveinmain den 30. september 2012

De første høststormene uler rundt husene, mens 7 PGere synker sammen rundt spillbordene i Marogs Village. Merker at desto dårligere vær desto triveligere er det å spille brettspill. Da blir det mye kos fremover. Kos ble det også denne kvelden.

Fantastisk rask utbygging av jernbane i Frankrike

Det ble mye sabotasje mot gult og sort.

Sveinmain hadde tatt med Paris Connection, et enkelt men genialt spill hvor en skal bygge jernbaneruter i Frankrike med Paris som utgangspunkt. Skillz hadde vært der før, og de andre fikk en kjapp innføring. Kort fortalt skal en sette ut tog i en av de 6 fargene som kan øke selskapets verdi, eller trekke inn en aksje. Det røde selskapet føk tidlig avgårde og ble meget populært, og det tok ikke lang tid før det var tomt for røde tog. Men så begynte de andre fargene og eskalere og noen passerte de røde togene i verdi og dermed ble det ikke så kjekt å ha røde tog likevel. Skillz hadde god kontroll på feltet med mange tog i de mest verdifulle fargene og kunne dermed bygge, bare for å bygge uten poeng for de andre selskapene og så var spillet over og det ble telling. Skillz ble derfor togbaron i Paris, og kunne sende oss andre i Guilliotinen.

1. Skillz 156, 2 Kaoleena 146, 3. Sveinmain 143, 4. Takras 130

Spillet passer godt i situasjoner der man har 20-30 minutter å drepe, inklusiv regelforklaring. Dette blir gjerne litt for enkelt for PG-ere, men det kommer sikkert frem en gang i blant som en filler.

Tchoo tchoo!

Hvilken bestefar skal i grava, tenker de unge

Akkurat som på esken!

Som vanlig i det siste når vi har vært i Marogs rike, så kommer Village på bordet. Kaoleena, Peter, Styrmann og Sveinmain skulle kappes om å bli den beste beboeren i byen. Spillet er meget velbalansert mellom 6 ulike satsningsområder, reise, marked, kirke, kommunehuset, gårdsdyrking eller produksjon. Og det er umulig å satse på alt, det har en ikke tid til. Peter satset tidlig på Markedet og fikk følge av Sveinmain som også prøvde seg på markedsstrategien. Kaoleena prøvde seg på kirke og kommunestyre, mens Styrmann satset litt på det meste, og hadde en stor produksjon. Folk ble sendt inn historiebøkene og det fyltes godt opp der etterhvert. Det ble kamp om å sende bestefar i grava, og til slutt kunne Peter med en utsøkt manøver gå i kirken, sende sin 1. generasjons bestefar fra gården til kirkeposen for så la tiden gå til å sende sin 2. generasjons oppdager i historiebøkene. Styrmann ble dermed snytt for sin plan om å gjøre det samme, og det ble telling.

1. Kaoleena 46 2. Peter og Sveinmain(likt på tiebreak av tiebreaken) 42 4. Styrmann 39.

Styrmann hadde et ønske om å teste Africana, et meget vakkert spill som handler om, ja – nettopp Afrika. Her var vi oppdagelsesreisende fra hver vår nasjon som skal oppfylle oppdragskort, og samle skatter på det afrikanske kontinentet. For å flytte seg må en ha kort, og for ha kort må en velge kort som handling. Men får en tak i tjenere som kan brukes igjen og igjen så sparer en tid. Det ble litt leting til å begynne med hvor de forskjellige byene lå, men etterhvert så satt det sånn nogenlunde. Det ble en del reising fra nord til sør, og desto flinkere du var desto mer penger fikk du til å kjøpe skatter som igjen gav mere penger. Etterhvert var det ikke flere skatter igjen, og spillet ble avsluttet. Det var duket for telling. 1. Sveinmain 56 2. Styrmann 51 3. Karoleena 43 4. Peter 40.

En god og oversiktlig illustrasjon over Afrika

Hvite mann Sveinmain føler seg lost uten assistent

Storkosing med Africana. Gjett hvem sin tur det var!

Men hva med det andre bordet? Skillz og Takras hadde på forhånd avtalt å spille Mage Knight i kveld hvis oppmøtet tillot det. Og sannelig, med 7 spillere så gjorde det nettopp det. Marog meldte seg glatt frivillig til dette storslåtte spillet, hvor vi er sinnsykt kraftige krigere fra en annen dimensjon, hvis eneske ønske er ære og berømmelse, uansett hvordan det oppnås. I Mage Knight har alle en lik bunke med kort, med unntak av ett. I løpet av en runde har en av oss brukt opp bunken, men før den er tom, går det på turer.

På en tur spiller vi kort med to egenskaper, en basis og en avansert. Den avanserte krever mana, og det er ikke lett tilgjengelig. Men om vi får mana, kan kombinasjonene med kortene være helt utrolige! Vi kjempet oss gjennom hver for oss i dette opplæringsscenaret siden Marog var med for første gang. Skillz viste sine ferdigheter og at han hadde spilt det før, og det begynte å bli liten tvil over hvem som vant. Takras ble level 4 rett før avslutning. Men Skillz skulle bare gjøre én siste ting før vi avsluttet spillet, men det kostet ham dyrt! Han gikk ned i en hule for å bekjempe et tilfeldig monster. Og han fant frem kortene sine og tok skaden og drepte det etterpå. Men! Marog oppdaget at Skillz brukte sol-mana i hulen. Det er ikke mulig. Denne feilen var såpass grov, at hele planen til Skillz gikk i vasken. Takras og Marog gned seg bokstavlig talt i hendene da dette ble oppdaget. Kanskje han ikke vant likevel? Skillz ble nødt til å ta imot masse skade, og tapte enormt på dette. -8 poeng for skadene, samt -3 poeng for å være den mest oppbanka helten. Det satte ham til slutt bare ett poeng foran Takras.

1. Skillz 30, 2. Takras 29, 3. Marog 15

Mage Knight er et tungt spill, men egentlig ikke. Flyten i spillet er veldig enkel å forstå, og takket være de niftige arkene han hadde anskaffet, var oppsettet over veldig kjapt. Det som er greia med MK er de små reglene her og der, slik som den Skillz erfarte bittert. Han visste om den, men glemte den totalt. Dette er et flott spill, og neste gang satser vi på å «rekruttere» flere, eller spille med de som allerede kan det!

Meget flotte spiller-ark som gjør oppsett raskere og oversikt greiere

Byen ble oppdaget av Marog

Helter på tur. Blåbærtur?

Til slutt var det 10 minutter igjen til Skillz måtte dra, og Sveinmain tok frem Ouga Bouga, et fantastisk memory-spill. Alle var selvsagt skeptisk på forhånd, Kaoleena såpass at hun trakk seg før spillet begynte. Etter en litt famlende åpning kom alle temmelig raskt inn i det, og Styrmann fikk kjørt seg skikkelig. Når han begynte å dra på ordene sto alle klar med fingeren og med en gang han sa feil hev alle seg frem og pekte på han og sa høyt HO! Det gjentok seg en del ganger og Styrmann fikk vel nesten hele bunken og ble utropt til vinner(selv om en egentlig skulle ha minst kort). En flott avslutning på en herlig høstkveld. Satser på storm og regn neste mandag også, for da er det digg med brettspill…

Da passer det best med video fra seansen!

Advertisements

Posted in Africana, Annet, Ouga Bouga, Paris Connection, Village | Merket med: , | 4 Comments »

En delikat engelsk whisky-aften

Posted by Takras den 28. september 2012

Afrika!

Kos med spill og drikke

Black Ant har fått en ny kollega fra Tyskland som er på visitt. Det tok ikke lang tid før Ant fant ut at han likte brettspill han og. Naturligvis ble han invitert til en PG-kveld, og han godtok med stor iver. I tillegg ble det lokket med whisky av fineste sort, sammen med brettspill av fineste sort. Ekstra artig når dette er på en fredag, og ingen trenger å jobbe dagen etter.

Dominik kunne flytende engelsk, og vi kunne alle engelsk eller norwenglish om det skulle bli for vanskelig. Marog og Takras møtte opp litt før tiden, men så begynte det å strekke ut. Hvor var tyskeren? Trodde de var punktlige? Han kom omsider en god tid etter. Takras hadde fått Africana i math-traden, og siden det er en liten mulighet for at dette kan bli et av årets spill i Norge, måtte det selvsagt prøves ut! 4 spillere, og alt foregikk på engelsk.

I Africana har vi en kjent mekanisme med korttrekking og reise ved bruk av kort. Afrika er inndelt i to soner, en brun og en hvit (hmm). I bunnen ligger det 5 reiser, hvor start og slutt er definert. Når du går innom startplassen, kan du legge en markør der for å si at du vil på reise, og du får en belønning som takk for at du vil. Nå kan du passere målbyen når det passer deg, og du får belønning om du gjør det, i form av penger og poeng. Men skynd deg, de andre spillerne kan også gjøre akkurat den reisen før deg.

Vinneren likte spillet best

I tillegg kan du få tak i skatter som er gravet ned. Disse «kartene» kan du kjøpe, og de du kjøper i nord ligger alltid i sør, og vise versa. For å reise trenger du spille et kort i riktig farge på målplassen. For å få kort, bruker du en runde på å trekke. Så spillet minner veldig på Ticket to Ride i måten handlingene er oppdelt i. Du har 3 valg, og når ett er gjort, går turen videre.

Én ting fant vi ut veldig fort. Flaks har mye å si. Black Ant var tilfeldigvis i nærheten av en ny reise som ble avdekket, og han gikk selvsagt innom den, og fullførte samtidig en annen reise, som igjen avdekket en start rett ved siden av ham. Og når han så reiste sør, dukket det sannelig opp nye reiser akkurat der han var. Vi andre, vi slet med å få reist i det hele tatt, og ikke minst å fullføre dem.

1. Black ant 45, 2. Marog 34, 3. Dominik 23, 4. Takras 22

Uansett hvor favoriserende mot Black Ant spillet var, var det en fin opplevelse å spille. Vi ble alle enige om at dette kunne de fleste familier ha i hjemmet sitt, men at det ikke nødvendigvis var et spill for oss.

Det var rikelig med nytelse denne kvelden. Både Black Ant, Marog og Takras stilte opp med whisky av forskjellige sorter og årganger. Noen var meget milde, mens andre stilte opp med mer røksmak. Black Ants sommerøl hadde fått mer kullsyre i seg, og ikke bare helt på toppen. Den var litt mer bitter i smak, men likevel veldig lett å drikke. En frisk drikke denne kvelden.

Første gang med 5 spillere

Dominik sind gut!

Sveinmain kom til slutt, og vi fyrte opp The Speicherstadt. Denne gangen brukte vi skjulte penger, og det økte intensiteten og tanken på valgene. Det å ikke vite hvor mye de andre har ble en vanskelig affære, og planene gikk ikke alltid som de skulle. Takras og Sveinmain satset ikke på brannmenn, og lot bygningene sine brenne. Det ble noen få minuspoeng, men de tenkte at det skulle gå greit. Dominik slet med å få kontrakter, og varene han fikk gikk i øyeblikkelig bytte i penger. Men så kom det plutselig en runde med hele 5 lasteskip av 6 kort, og alle ble garantert varer. Men ble det de varene de skulle ha?

Det var vanskelig å avgjøre en vinner, selv mot sluttellingen. Brannmennen hadde en god del å si her, for minus 10 poeng i løpet av spillet kan virkelig svi og være avgjørende. Som ofte er i spill, er at vinneren er den anonyme som ikke gjør mye utav seg. Ingen som saboterer ham, for han er jo ingen trussel. Eller? Kanskje det bare var den vanlige «la nybegynneren vinne»-regelen vår?

1. Dominik 25, 2. Marog 21, 3. Ant 13, 4. Main 11, 5. Takras 1

Takras kom over 0-punktet! Var han i det hele tatt med? Et kjekt og kjapt auksjonsspill, spesielt om pengene er skjulte. Dominik vant, og ga det selvsagt en 10-er i spillopplevelse. Det ble godt mottatt denne kvelden. Skjulte penger gjør trikset.

Black Ant tok båten til Africa

Black Ant tok båten til Africa

Nå var det på tide med litt alvor. Liv eller død! Eller begge deler. Life Boats stod for tur, og med 5 livlige mannfolk hvor noen nyter god whisky og sommerøl à la Black Ant, så ble stemningen meget god. Båtene settes ut, og en av dem ble selvsagt fjernet siden vi bare var 5 av 6 mulige. Jo flere i dette spillet, jo bedre. Her er det ingen flaks, kun sosial manipulasjon. Dette er Sveinmain mester i, men alle vet hva han pleier gjøre. Marog begynte å få alle mot Takras, selv om han ikke lå i nærheten av å vinne. «Han dater lillesøs» ble det sagt, og selv om det var et teit motiv, så hengte alle seg på det. Men, Sveinmain trodde han var trygg, og det skulle han ikke gjort. Han havnet på en enslig jolle, der han ble tvunget til å hoppe tilbake i, og kun to av sine egne farger. Men se! Der kom det lekkasje igjen, og båten sank. En trist slutt for Sveinmain. Den siste båten kom heller aldri frem, og vinneren ble Black Ant med en liten margin over Marog. Det ble en kjempeflott sesjon med Life Boats.

Dette er en gammel versjon av spillet Sveinmain har fått tak i, men det gjør virkelig sitt. Et spill som ikke bør tas for seriøst, og gjerne når stemningen allerede er god og samspillet godt. Her nytter det ikke å ta seg nær av å bli stemt mot, for det skjer absolutt hele tiden.

Ellers lite dramatikk underveis

Nederlenderen triumferer over tyskeren

Hva er vel en kveld uten Ave Caesar? Dette måtte selvsagt Dominik være med på, og oppleve en av PGs yndlingsfiller. Det ble lite kamp i svingene, og få måtte ofre kort for bevegelse. Alle fikk levert mynten, enten i runde 1 eller runde 2. Det var dessverre liten dramatikk i kveldens race. Dominik stanset rett før målstreken, og fikk nok en tommel-ned av Caesar. Men han digget spillet, og det var absolutt en fin runde, tross mangel på DNF.

Da var det på tide å ta morgenkvisten på alvor, og finne døren hjem. Det er deilig med en fredag der spilling kan kombineres med kos og drikke, og virkelig få senket skuldrene sine.

Posted in Africana, Ave Caesar, Lifeboats, The Speicherstadt | Merket med: , | Leave a Comment »

En liten smakebit av hva som kommer!

Posted by Takras den 26. september 2012

Posted in Annet | Merket med: , , | 1 Comment »

Altfor-få-spillere-spillene!

Posted by Takras den 26. september 2012

Stakkars Kaoleena fikk ikke være med på whiskyaftenen dagen før. Derfor ble det invitasjon også neste dag. Men en lørdag på kort varsel, det skal godt gjøres. Heldigvis hadde Takras hele helgen fri, etter å ha planlagt dårlig og plutselig ha helt ledig timeplan denne helgen. Så det ble oppmøte, og 3 trette spillere satt i gang.

Kort, kort og flere kort.

Først ute var Olympus. Ingen hadde spilt det før, så da dømte Kaoleena og Takras dette for et tapt spill over Marog. Han har en tendens til å vinne i uspilte spill. Dette er et worker placement-spill, med sanking av ressurser og bygging av hus og annet. handlingene er fordelt over flere guder, og hver gud har hver sin egenskap, som å sanke inn kjøtt, fisk, korn, øke kunnskap, øke populasjon etc. Det som er unikt her, er plasseringen. Førstemann som plasserer en figur på en gud, får en bonusgode. Nestemann kan velge om han skal være med, eller passe. Da får han ikke den handlingene hele denne runden. De neste som velger å bli med, får en lik mulighet for handlingen, men sterkt redusert i utbytte. Når handlingen er gjort, er den utiligjengelig resten av runden.

Marog kjørte den desidert beste polis

Bygge-handlingen er også flittig brukt. Førstemann kan bygge 2 bygg, mens alle andre som blir med kan velge 1. Dette er et viktig element, for det er kun her at ressursene blir brukt. Det handler altså om å bygge kort fra hånd, og få flest poeng. Det er mulig å krige i dette spillet, men det ble ikke brukt en eneste gang.

Kaoleena følte hun bare var en tilskuer i spillet, en som skulle tape. Og det ble slik også. Marog hadde full kontroll på hva han gjorde, men følte spillet var meget ubalansert. Det er mange forskjellige krefter og bonuser, og om man er tidlig ute å ødelegge for andre, kan det virkelig slå ut i resten av spillet. Dette merket både Takras og Kaoleena godt. De hadde som regel færre handlinger enn Marog, og kunne derfor ikke utvikle seg i samme tempo.

1. Marog 45, 2. Takras 34, 3. Kaoleena 23

Det var vanskelig å vite hva vi følte for spillet. Det var aldeles ikke lett å se hva de andre hadde gjort, og det var voldsomt mange bygg å forholde seg til som nybegynner i spillet. En hel drøss av kort på hånd, samt noen templer på brettet. Det føltes litt tregt. Men en runde til, helst med 4 eller 5 spillere, så begynner vi å snakke. Dette ble for lite for 3 spillere, av mangel på bedre ord, spesielt var det ingen følelse for å behøve å krige med andre.

Meget fargerikt spill, for hele 5 spillere

Tid for Takras-spill. Hornet som nylig ble anskaffet i Math Trade. Her skal forskjellige veps samle seg nektar og bruke det til å lage honning. Rundemarkøren følger et spor, der spillerne foretar seg handlinger x antall ganger, og så er det poengscoring. Det som er stilig her, er at dette sporet er modulært, og kan bli tilfeldig plassert. Kanskje du bare får gjort én handling før neste scoring, eller tre? Fin åpning for variasjon, spesielt når brettet også er modulært, og skaper variasjon.

Den tilfeldige vinner? Kaoleena

Men hva handler det om? Alle spillere har 6 kort på hånd. Kortene er fordelt i 3 grupper, hvor de to kortene i hver gruppe er en trygg handling og en aggressiv en. Dersom to spillere (i 3-mannsspill) velger samme farge, får alle som valgte den fargen i aggressiv handling straff. Lang setning? Jepp. Vi flytter på vepsene, samler altså nektar, og slåss om å ha flertall honning i bikuben før scoringen trår til. Kaoleena spilte helt tilfeldige kort i begynnelsen av spillet, og vant til seg den første bikuben. Hun var veldig uforutsigbar av den grunn. Men så ble hun seriøs etterpå.

Takras og Marog fikk de neste kubene, og Takras og Kaoleena de neste. Men så kom den siste, og den fikk Marog. Det ble ingen vinner på grunnlag av antall kuber som ble eid, men honning som ble levert. En fin seier til Kaoleena, som spilte helt tilfeldig mange ganger i spillet.

1. Kaoleena 12, 2. Takras 10, 3. Marog 8

Hornet var vanskelig å bedømme. Det er ingen flaks involvert her, bare handlinger mot handlinger. Marog ble ofte offer for straff, fordi han ofte spilte aggressive kort, og var selvsagt ikke alene i den fargen. Det var en artig vri på terningkast, rett og slett å kaste noen brikker opp i luften, og om den grønne siden kom opp, var det suksess, ellers feil. Takras glemte hele tiden at det var scoring neste runde, og hadde ikke plassert noen veps i noen av de to siste kubene. Vi følte dette trengte flere spillere for å bli ordentlig interessant. Og det er kanskje derfor spillet støtter hele 5 spillere?

Marog og Takras følte sin mursteinspyramide var finere en spillets

Pyramidedelene skal frem til konstruksjonsstedet

Et siste spill måtte til, og det valget falt på Giza, som Kaoleena har lengtet etter å få spille, etter å ha ligget urørt siden hun kjøpte det. Reglene ble lest veldig krøkkete fra diverse steder i regelheftet, og verken Marog eller Takras forstod noe som helst i hele første fasen, med full forvirring på stemmefasen og handlingene som var tilgjengelige, og som stadig endret på seg av hva de tillot. Fasen ble annullert to ganger, da vilkårene endret seg etter ytterligere forklaring og forsøk på å gjøre handlinger.

Bare toppen manglet

Målet med Giza er å bygge en stk pyramide. Det er altså viktig å være den som bidrar mest til byggingen, og vi skaffer oss poeng ved å delta og ofre mat og arbeidskraft, og ikke minst til pynten av pyramiden så snart den er ferdig. Hver runde skal det foregå en budrunde, hvor en pyramidebit skal fraktes videre av de arbeiderne som står der. Runden foregikk i feil rekkefølge, og spillet fikk en helt annen vi etter en fase. Men denne gangen spilte vi videre, etter å ha spilt helt feil i 3 faser. Dette spillet ble vanskelig å få oversikt over.

Men så løsnet det, og i slutten av runde 1 hadde vi nesten full kontroll. Poengene lå tett, men Kaoleena hadde en tendens til å ligge foran. Pyramiden nærmet seg slutten, men verken Takras eller Marog hadde nok mat til å bære den nest siste biten i mål. Det ble en felles innsats for å få den i mål, men det gikk på bekostning av å ikke få plassert toppen av pyramiden før spillet var omme.

Fornøyd med å vinne «sitt» spill

1. Kaoleena 57, 2. Marog 45, 3. Takras 44

Dette var i utgangspunktet et meget kaotisk spill, men var egentlig veldig enkelt å forstå. Neste gang det spilles så sitter reglene, og da blir det bedre! Men dette ble en kveld der alle spillene ble for enkle. Særlig Giza hadde denne fornemmelsen, siden alle ville ha stenene videre, og det ikke oppstod noen konflikter. Kaoleena vant med kjempegod margin, og det lønner seg å forstå alle reglene her. Giza fikk litt lunken mottakelse i kveld, men alle spillene bør prøves på nytt. Det virker som de er designet for full bemanning. Ser frem til det!

Posted in Giza, Hornet, Olympus | Merket med: , | Leave a Comment »

Få spillere, men en underholdende kveld!

Posted by hollender den 24. september 2012

Harde kamper om viktige støttespillere.

Da var det igjen en invitasjon til en spillkveld midt i uken. Hollender passet butikken hjemme, Peter hadde fått permisjon og også Black Ant hadde meldt sin komst. Sistnevnte ble sittende med både lekser og andre aktiviteter med barna, slik at Peter og Hollender fant fram noen interessante spill sammen. Første spill på bordet var gjemt i en liten eske fra Queen Games, nemlig Raubritter. Her skal man legge ut brikker og sette ut riddere taktisk. Brettet har noen begrensninger, så riddere skal settes ut slikt at man kan sikre noen poeng. Kort og lett. Det hele ble en taktisk sjakk-kamp hvor Peter klarte å samle mest poengbrikker (med den høyeste ridderen), men Hollender hadde erobret flest byer og de gir 3 poeng hver. Dermed ble det 28 (Hollender) mot 24 (Peter).

Peter fikk velge spill og da var velget lett når en av hans favoritter (Vasco da Gama) lå på bordet. Fire ganger hadde Peter spilt dette og måtte samtlige ganger se at Hollender vant. Denne gangen skulle han unngå tap og hadde planen klar. Peter kjøpte flere ganger det skipsprosjektet hvor bemanningen var inkludert. I tillegg sendte han  Sergini-skipet til den havnen hvor han fikk et nytt

Vasco da Gama

skipsprosjekt. Spenningen i spillet kommer med måten man setter ut arbeidere. Dettte har sin pris og noen ganger blir det rett og slettt for dyrt, eller man kommer akkurat for sent. Men når man ikke får handle, får man alltid penger. Disse pengene trenger man til å kjøpe både skipsprosjekt, bemanningsmedlemmer, og ved å sette ut arbeidere på en risikabel måte. Hollender tok ledelsen, men Peter sendte raskt flere skip til samme destinasjon og sparte så handlinger. Kongens ekstra handling byttet nå hver runde, men Hollender ble startspiller og Peter fortsatte med Sergini-skipet. Etter runde 4 ledet Peter med 4 poeng. Fornøyd startet han med den siste runden, men så også at Hollender hadde bemanning til to nye skipsprosjekt. Selv om Peter også klarte å sende et skip til Østen, klarte Hollender å seile forbi Peter i den siste runden. Det ble mange poeng til begge. Begge hadde forresten tre skip som nådde Calcutta og gav begge 15 poeng.

Vant Vasco da Gama igjen.

1.Hollender 2.108 Peter 99

Dette var igjen en spennende omgang av ett spill som alt for få i PG har prøvd. Kanskje ikke det beste spillet i den totale spillkolleksjonen, men spillet gjør spillere varme av spenning og glede! En fin kombinasjon.

Peter den Store

Etter en varm omgang med Vasco da Gama ble det en runde med St Petersburg. Også her ble det ganske jevnt. Peter sikret seg to observatorier, men Hollender fikk mange poeng i alle faser. Peters pengemaskin kom litt for sent i gang. Begge endte med 10 adelsmenn og en høy sluttscore:

Ubongo-spesialist Peter i full konsentrasjon med Extreme, men slet noe mer mer 3D denne gangen.

1.Hollender 159 2. Peter 148

Til slutt kom Hollenders math-trade-gevinst Ubongo 3D på bordet. Peter er vanligvis favoritt i dette spillet, men Hollender hadde trent kvelden før. Vi spilte med treer-siden på brettet (PG-mester Vegard var ikke med). Hollender kunne denne i motsetning til 4-er-siden. Peter slet med sårlig de gule brikkene. Hollender fikk så et godt forsparng som han gradvis økte. Peter vil nok komme sterkt tilbake neste gang.

Igjen en fin og innholdsrik kveld med attraktive spill!

Posted in St. Petersburg, Ubongo 3D, Vasco da Gama | 4 Comments »

Velferdskveld i Militante Gamers

Posted by preikestolengamers den 23. september 2012

Pandemic skaper mye flott diskusjon om forslag av angrepsplan

PG skulle gå inn i forsvarets rekker og mimre om rekruttskole og en svunnen tid da Kim trengte hjelp til å spre kunnskap om brettspill ut til velferdene i kongens tjeneste. Sveinmain, Black ant, Peter og Takras lot seg ikke be to ganger, selvsagt skulle vi hjelpe Kim med dette. Bilen ble pakket full med 2 sett Crokinole, Tablecurl, Pitchcar og Loopin Louie. I tillegg til en hel bråte med spill selvsagt i et utall bagger. Underveis fikk Peter, Sveinmain og Black ant tatt en runde St. Petersburg på ferga til byen, men i motsetning til Kim og Skillz som spiller dette på ferga jevnlig ble vi aldri ferdig, selv med et brukbart tempo, men moro var det:-)

Den trange banen skapte mye artig frustrasjon

Klarer han dette?

Vel fremme i Madlaleiren ble spillene satt ut og 24 håpefulle lurte nok litt på hva kvelden skulle bringe. Kim utkommanderte 8 stk på Pitchcar, 8 på tablecurl, 4 på Loopin Louie og 4 til Crokinole så var vi i gang. Vi PG erne fordelte oss så godt det lot seg gjøre og instruerte etter beste evne. Det tok ikke lang tid før stemningen var satt og de høye skuldrene senket seg over forsamlingen, dette var jo GØY! Tablecurl var vel det som falt best i smak, enten fordi damene(ja,Sveinmain ble godt overrasket over den høye dameandelen) likte dette godt og så dermed gutta, eller fordi det var et kjent element med Curling. Men etterhvert gikk alt nesten av seg selv der ute.

Neida, ingen press eller spenning her!

Det obligatoriske Crokinole

«High-five!»

Stor jubel med Loopin’ Louie

Polarsiddis Kim fikk promotert Power Grid

Sjø vs luft vs land. Team-spirit ble sterk i dette spillet

Det var jubel, high 5, dytting av hverandre i Pitchcar og også noen ord som ikke egner seg på trykk da ting gikk feil for enkelte. Dermed var det klart for å ta forsamlingen et steg videre- til ordntlige brettspill. Kim hadde sondret terrenget på forhånd og var klar for å skremme alle vekk med en runde Funkenschlag og fikk med seg 4 mann, og en annen velferdsoffiser tok 3 med på Gulliotine. Peter og Black ant gav 5 stk en innføring i Powerboats og Sveinmain tok frem klassikeren Diamant med 7 stk, mens Takras gav noen en innføring i Pandemic. Etterpå ble det Top Race på Diamant-gjengen, og en legendarisk runde Ave Ceasar på Powerboats-gjengen som endte med at ingen kom i mål, ikke en gang Peter. I tillegg gikk Crokinole, Loopin og Pitchcar samt Tablecurl av seg selv hele tiden med stor aktivitet. Til og med de 2 som trakk seg bort i playstation-kroken fikk frem knipsefingrene sine.

Folk holdt koken såpass lenge i lokalet istedet for å stikke tilbake på brakka at vi måtte avbryte noen midt i et slag Dominion på slutten for å rekke 23 ferga tilbake til byen. En dag i kongens og Kims tjeneste ble avsluttet, og 4 meget godt fornøyde PGere kunne returnere gjennom portene på Madla-leiren. 3 av oss fikk spilt litt på veien hjem også. Denne gangen litt kortere spill, som en runde Sahne, 3 runder Pizza theori og en runde Einfach tierish.

Posted in Crokinole, Diamant, Dominion, Funkenschlag, Guillotine, Loopin' Louie, Pitch Car, Pizza Theory, Powerboats, Sahne, St. Petersburg, Table Curl, Top Race | Merket med: , | 2 Comments »

Spill-o-rama 2012 rapport – Takras

Posted by Takras den 18. september 2012

Årets store arrangement var i gang! Spillskrinet.no og kompani står nok en gang bak Spill-o-rama, der ihuga tilhengere av brettspill, kortspill og lignende samles for å kose seg en langhelg med spilling til langt på natt, sammen med flotte individer. I år var planen å filme masse og kjøre intervjurunder, men måtte vike til side for en pågående hodepine. Men da var det mer tid til kos og spill. Bildegalleri fra Spill-o-rama i bunnen 🙂

Jeg hadde gjester fra sørlandet, og med så mange spill jeg har fortalt dem om, satset jeg denne gangen på å spille med dem enn å mingle med andre. Det er alltids neste år (håper jeg). Og det passet godt, mye lettere å lære bort enn å bli opplært, noe jeg fant ut av ganske fort.

Potion-Making: Practice

Potion-Making: Practice. Jeg så 3 personer som fant frem kopien min, og begynte å lese reglene. Passet naturlig å spørre om de hadde lyst å få en innføring i spillet, så da ble jeg 4.-mann og lærte dem dette lettere spillet. Dette spillet kan være veldig flaks-basert. Men utvidelser jeg har reduserer flaks-vekten, men samtidig litt mer komplisert og øker kanskje spilletiden. Men vi spilte altså uten. Han som satt på tvers av meg og jeg gjorde lite annet enn å fôre de to andre med kortene de trengte. Vi satt der uten å få noen fullførte oppskrifter. Men til syvende og sist var det en grei runde som jeg lå bakerst på 90% av tiden, med tap til slutt.

Dungeon Lords

Dungeon Lords. Nappeto hadde lyst å prøve dette etter litt omtale fra meg. Her skal vi spill som den onde fyrsten som bygger dype huler og plyndrer landsbyer. Det foregår i to perioder som er et år hver, og på slutten av året kommer det fæle helter og prøver å ødelegge det du har bygget opp. Regelforklaringen kan være litt voldsom, så jeg begynte med kampreglene først, da disse kanskje er det viktigste i spillet, siden det påvirker det meste i hulen. Prøvde meg på litt bakgrunnshistorie til spillet, men vet ikke om det gikk inn. For meg får jeg litt innlevelse i historien bak mekanismen, spesielt siden spillet er basert på det utrolig stilige PC-spillet Dungeon Keeper. Jeg vant absolutt ikke, og Mandy som var snillest i dette «onde-spillet» gikk av med suveren seier. Flott spill.

Troyes

Troyes. Med 4 spillere og 3 som ikke hadde spilt det før, ble det regeltid. Noen ville bare gå rett på sak og lære underveis, men klok av erfaring så tok jeg en grundig regelforklaring likevel. Her er det mye å holde orden på. Egentlig et veldig lett forståelig spill, men ikke alltid lett å se sammenhengen, ikke ulikt Mage Knight. Det er mange utfordringer og muligheter her, og tross terningkast, så er det mindre tilfeldigheter her. Alle må tilpasse strategi hver runde avhengig av terningene, men de forblir uendret gjennom runden. Det tok et par timer, og en av dem slet med å skjønne hvordan han kunne bruke kortene han hadde kjøpt seg inn på, gjennom resten av spillet. Det ble lite krig i begynnelsen, og derfor mye straff. Jeg vant med bare 1 poeng.

D-Day Dice

D-Day Dice. Enda et samarbeidsspill i samlingen min. Tema er 2. verdenskrig og det å innta strender. Man triller terninger for å samle tropper, gjenstander og mot, og vi må kjempe oss opp stranden til slutt for å overta bunkeren. Det er mye motstand, i form av maskingevær, minefelt og annet. Og om man ikke prioriterer terningene godt nok, er det over og ut. Alle gjør terningkastet på likt, så det er ingen dødtid i spillet. Samarbeid er viktig, og dette er et av spillene som ikke skaper en leder som bestemmer alt for resten. Meget tøft spill, og relativt kjapt å spille. Mange scenarier følger med.

Vegas. Måtte selvsagt prøve en ekte kopi av dette, etter den hjemmemekkede versjonen vi hadde sist. Finner det ikke veldig interessant, og spenningen forsvinner litt, syns jeg. Ikke et kjøp for min del, så valgte ikke dette fra premiebordet da jeg ble trukket. Har prøvd andre spill som tilbyr det samme, men med mer spenning og følelsen av gambling.
Escape: The Curse of the Temple. Prøvde en prototyp-kopi av spillet jeg ennå venter på etter en Kickstarter-kampanje. Spilte det med ordentlige komponenter og små justeringer som fikset et par ting som kunne gjøre ting litt vanskeligere enn nødvendig under spilling. Var veldig gøy å spille, med ekstrem intensitet og simultankasting av terninger. Plutselig begynner lydsporet med en nedtelling, og intensiteten øker enda mer. Et spill tar bare 12 minutt,  i og med at det er et lydspor. Spilte sammen med Kristian Ø. også.

Quarriors

Quarriors. Min Dominion-erstattet. Mye mer interaksjon her og gøyere runder, syns jeg. Dice-building i stedet for deck-building. Spilte med Quarmageddon-utvidelse.

Discworld: Ankh-Morpork. Maritn Wallace. 4 mann. Interessant spill. Det var hele tiden fare for at noen kunne vinne. Jeg fikk kontroll på 4 områder underveis, men hadde selvsagt ikke dette seierskortet som rolle. Til slutt gikk trekkbunken tom, og spillet sluttet. Jeg vant siden jeg hadde Commander Vimes-kortet. Alle var enige om at Vimes-kortet som gjør at man vinner om bunken går tom, er et håpløst element, da alt annet blir annulert. Gøy for nybegynnere, men bør ikke tas med i f.eks seriøs sammenheng. Artig spill likevel.

Hansa Teutonica

Hansa Teutonica. Første gang for meg. Nå merket hodet mitt at det var deilig å spille kjente spill enn å lære et nytt. Jeg er glad i tema, og fant fort ut at handlingene i spillet hadde ingen ting med tema å gjøre, det var bare å få tak i nye fordeler ved hjelp av abstrakt utplassering av brikker. Derfor jeg ikke har gjort store anstrengelser for å prøve dette spillet fra før. Men som vanlig blir jeg positivt overrasket, og dette spillet var veldig godt utført. Lett å forstå handlingene og hva som må gjøres, men vanskelige valg underveis, avhengig av hva andre spillere gjør. En fin mengde interaksjon, og flere veier til seier. Likte dette veldig godt.

Castle Panic

Castle Panic, med utvidelse. Utrolig uforutsigbart og tilfeldig samarbeidsspill. Har spilt dette mange ganger før med 2 spillere, og syns det er et morsomt spill. Det finnes ingen «beste plan» i dette spillet, det handler om sannsynlighet for hvilke kort som trekkes, og hva som ligger igjen av monsterbrikker i posen. Men det føles som om vi har kontroll over situasjonen, og at valgene vi gjør er de riktige. En falsk følelse av kontroll, men det passer godt med temaet, og det er litt panikk underveis. God tittel og morsomt spill. Tapte 2 ganger.

Descent, 2. utgave. Har ønsket å prøve dette igjen siden i fjor. Den gang tok det stor plass og det skjedde utrolig mye underveis, med tanke på oppgraderinger og monstre. Men det har kommet en ny versjon siden den gang, som skal være kjappere å sette seg inn i, tar MYE mindre plass på bordet og mye kortere tid å spille. Vi reserverte et stort bord, men endte opp med å lene oss mye fremover mot det lille brettet i midten. Spillet har kuttet ut mange elementer og dermed kortet ned spilletiden og regellæring. Men likevel beholdt de gøyeste elementene. Vi spilte to kapitler, og måtte slutte av før vi fikk til et tredje dagen etterpå. Dette har jeg veldig lyst på. Men da må jeg lokke til meg noen PG-ere til dette 🙂

Descent

Santa Cruz

Santa Cruz. Dette var et av de store nye spillene. Arrangementet var lagt opp slik at de som lærte seg å spille dette og spilte en runde, de ble med i trekning av et spill fra premiebordet. Dette for å få oss til å lære spillet videre og skape litt reklame. Vi leste reglene, men spilte litt feil i første runde. Jeg mistet alle mine bygg tidlig, da vulkanen fikk utbrudd. Det var en kjip opplevelse, og følte jeg bare var med på resten av turen. Vi har kort på hånd som bestemmer om vi kan bygge på vei, sjø eller elv, inntil allerede plasserte bygg. I tillegg har vi poengkort som gir poeng til alle som har oppfylt kravene, så timing her er viktig. Alle kortene skal spilles ut, så alle har mulighet til å få poeng. Men det var meget tørt, og handlingene føltes meningsløse til tider. Vi spilte gjennom 2 runder, men ble ikke imponert. Kort spilletid og lett å lære, det er et pluss.

Alien Frontiers. Med utvidelse og ekstra flotte komponenter. Dette er et spill som minner om Kingsburg, men har en helt annen mekanisme. I tillegg til å samle ressurser, så er det mulig å gjøre handlinger. Handlingene bestemmes av hvilket terningkast du får, men du har mange valg å gjøre. Senere får du flere terninger og flere handlinger, slik at selve kastet ikke nødvendigvis er forferdelig om det ikke gikk etter planen. Det er stor grad av interaksjon, og skikkelig «hit the leader»-element. Jeg holdt ledelsen lenge i spillet, og alle brukte mye tid og ressurser på å sabotere meg. Men med spillere som sluttet å sabotere for egen vinning, så fikk jeg litt pusterom og tok en storartet seier. Liker spillet godt, men det er ikke for den som misliker å bli backstabbet osv. Et av mine yndlingsspill.

Alien Frontiers

Planeten vi skal kolonisere

Ørkenlandskap

7 Wonders

7 Wonders, m/Leaders. Leaders gir et ekstra element av strategi. Kortene du velger helt i begynnelsen er med på å forme hvilke valg du tar underveis, siden det fint kan gi ekstrapoeng på slutten. Men som Hollender nevnte etterpå, er at spillet tar litt for lang tid for hva det er. Den ekstra fasen i begynnelsen tar spesielt lang tid om det er noen som ikke kjenner til symbolikken i Leaders. Og når ingen kjenner dem, så blir det ekstra ille. Sikkert gøy om alle har spilt det noen ganger fra før, siden det er over 20 Leaders å lære seg. Men det som tok tid er valg av kortene underveis. Det må nå veies opp mot de Leaders man har valgt, derfor litt ekstra tenketid. Men jeg spiller gjerne med leaders igjen, med en gruppe som vet hva symbolene betyr. De er ikke veldig selvforklarende.

Bluff. Måtte selvsagt ha en runde med Bluff. Det var Hollender av alle personer som foreslo dette spillet, et spill han slettes ikke setter pris på. Men det ble en fin runde som vanlig, og Hollender er vanskelig å lese i slikt spill. Men det er ikke så farlig når «terningmesteren» ryker ut tidlig. Chris tok en råsjanse første runde og mistet 4 terninger på sin første bløff.

Eclipse

Eclipse

Eclipse. Hovedspillet for helgen. Det ble en flott spillekveld på lørdag, og vi spilte med 5 spillere. Vi måtte pause spillet etter 4 timer, siden en av oss skulle i bursdagsselskap. Men da begynte jeg virkelig å bekymre meg. Vi hadde akkurat kommet halvveis av de 9 rundene som vi skal gjennom, og det var allerede gått 4 timer. Vi burde vært på runde 8 eller 9 nå. På søndagen etter brukte vi 3-4 nye timer på spillet, og jeg hadde det ikke gøy i det hele tatt med favorittspillet mitt. Her ble det utklassing av Peter med tenketiden her, og jeg måtte til slutt bare trekke meg, og lot dem spille videre den siste tiden. Jeg er ikke typen som bare forlater bordet midt i et spill, men jeg måtte gjøre et hardt unntak her. Dette spillet skal ikke ta så lang tid!! Fikk opplevelsen ødelagt for meg dessverre. Minner sterkt om tiden med to tanketenkere på Rolling Freigt, der Sveinmain og jeg rakk å spille to andre spill samtidig med de andre på det andre bordet.

Apropos Rolling Freight. Det ble ikke spilt av meg, men ble plukket opp av 4 stk som ikke hadde spilt det før. De leste reglene fra heftet og spilte det ferdig på under 3 timer inkl. regellesing. Slik det skal være!

Village

Village. Fremdeles et godt spill. Jeg satset veldig sterkt på markedet, og vant med en personlig rekord på 48 poeng. Ser ut til at det er i dette hjørnet poengene pleier å ligge i dette spillet.  Så kudos til Skillz som fikk over 50 poeng på sitt bord. Det var stor variasjon i hvor folk fokuserte folkene sine. Han som reiste mye havnet bakerst, og var lett å sabotere. Men han mistet ingen handlinger på det, da det alltid er mye annet å gjøre. Jeg fikk 5 stykk i krøniken og ingen i graven, og følte jeg fikk nyttegjort de fleste rundene.

High Society. Kims utgave med harde pappbrikker det skal auksjoneres om. Med med 3 spillere hvor ingen tok dette som et særlig alvorlig, ble dette spillet fullstendig flatt og tamt. Det hele var over på 5 minutt og heldigvis for det. Spilte igjen på ferjen senere med Sveinmain og Peter, og det ble mange hakk bedre.
Plutselig var det søndag! Helga har gått altfor fort. På siste dag var det premieutdeling. Jeg ble ikke trukket i fjor eller i MidWinter, så jeg tenkte at «third time’s a charm». Men det gikk og det gikk. Heldigvis var jeg heldig, og det ble meg før det ble helt tomt på gavebordet. Jeg valgte meg Bezzerwizzer fra premiebordet, da de andre to spørrespillene ikke virket spesielt interessante for meg Tichu-pakkene fristet litt, men det har vi allerede i klubben. Etterpå fikk alle som likevel ikke eide Tichu lov til å hente en kopi fra gavebordet, med takk til Vennerød Forlag.
Men kort oppsummert var dette en flott helg. Folk som spiller brettspill er av alle kategorier, fra ekte nerder til bilmekaniker og butikkmedarbeidere. Det er ingen spesiell nerdegruppe som finnes her, men det var et sterkere antall menn enn kvinner, selv om denne andelen også begynner å hjelpe på. Jeg har hatt en flott langhelg med spilling, og ser frem til neste år 🙂

Posted in 7 Wonders, Alien Frontiers, Ankh-Morpork, Bluff, Castle Panic, D-Day Dice, Dungeon Lords, Eclipse, Einfach Tierisch, Escape: The Curse of the Temple, Hansa Teutonica, Potion Making: Practice, Quarriors, Rolling Freight, Santa Cruz, Troyes, Vegas, Village | Merket med: , , | 5 Comments »

Gjenoppbyggingskveld

Posted by Takras den 12. september 2012

Tross terninger, mange valgmuligheter

Tross hard motstand, en god seier

Trofaste Skillz dukket opp god tid i forveien, og slipper 15 minutts kjøring til Jørpeland. Takras hadde fått ny utvidelse til Quarriors. Klare for å prøve dette, så brukte de kun kortene og terningene fra Quarmageddon som var mulig. Og med den fantastiske nye esken var det lett å finne frem terningene som trengtes. Vi brukte litt tid på å sette oss inn i kortene, men så var det full rulle, med et par nye regler. Tillat med 2 kjøp per runde, og når monstrene gir poeng, så forsvinner de fra spill. Dette var en flott regel som Skillz ble veldig grådig med, og klarte å tømme posen sin for hver runde. Men det er selvsagt et tveegget sverd, og han slet med quiddity. Men likevel gikk han forbi Takras, som slet med å trille frem sine monstre. 1. Skillz 22, 2. Takras 17

Begge var enige i at dette var et «bedre» spill enn Dominion, og tilbyr mye mer variasjon underveis.

Utfordring!

Mens de ferdiggjorde Quarmageddon, hadde Saulius og Styrmann kommet innom, litt før tiden. De trengte et spill for to som de begge kunne reglene på og korte ned ventetiden. Valget falt på Ubongo Duell, og det skulle vise seg å være hardere enn hardt. Det tok lang tid før vi hørte et sukkende «Jah!» fra Ubongo-bordet. Stillingen var 1-0 til Styrmann i lengre tid, og det tok god stund før neste poeng var i havn. Stillingen ble 3-1 til Styrmann over Saulius.

De prøver å snu London på hodet

Allerede stor by hos Styrmann

Saulius ville gjerne ta oss med en tur til London, og Sveinmain, Styrmann og Peter sa ikke nei takk til det. Styrmann fikk en innføring i reglene, men misforsto noe underveis. Det førte til at han bygde den største London-byen gjennom tidene med hele 10 kort. Saulius og Peter satset på små byutvikling på cirka 4 kort, mens Sveinmains by lå på 6 konstant. Penger og fattigdom skulle selvsagt sette sitt preg på livet i London, så også denne gangen. London bygde seg opp litt etter litt fra bybrannen i 1666, selv om ingen bygde undergrunn denne gangen. Det ble stor omsetning på nye kort og avslutningen kom derfor brått på alle. Sveinmain så han ikke hadde sjanse på å rekke å både bygge og kjøre byen sin og trakk heller inn resten av stokken. Styrmann tok det siste så var det en siste runde før telling. Saulius måtte betale gjeld på 7 poeng, men likevel klarte han å trekke det lengste strået og ble dermed Londons store sønn, men han ble så glad at han glemte å bli avbildet som vinner!?!?!

1. Saulius 38, 2. Peter 36, 3. Sveinmain 30, 4. Styrmann 13

En moderat start for Takras’ Merchants

Mens London skulle møte sin restaurering, skulle sørlendingene konkurrere om å gjenoppbygge det postapokalyptiske USA, og lage den nye staten. Dette var ikke et spill som fristet mange PG-ere i kveld, med sitt dystre tema, og det var kun de barske Justvikingene og Sømsmannen fra Sør som var de kule i kveld. I første øyekast ligner 51st State på Race for the Galaxy, men det har store forskjeller. Den største likheten ligger i all symbolikken som er på alle kortene, og de kan bli ganske forvirrende. Men Takras hadde vært forberedt og laget handouts til hver spiller med all infoen de trenger.

Enormt mange kort, og dine egne kort er nyttige for de andre

Flott med egenprintet scoring-track

Regelforklaringen i dette spillet er tøft, og lærekurven bratt. Hvert kort består av 3 deler, og de brukes på forskjellige måter. Hver del kan anskaffes ved hjelp av 3 andre ressurser av tilsvarende farge, og du kan kun velge en av delene per kort. Hvordan du ønsker å bruke kortet er helt opp til deg, og hvordan du legger opp strategien. Men kortet har en pris, og du trenger også å legge opp til å kunne betale for det i den valøren som kreves.

Et flott spill å vinne i

Skillz tok konseptet fort, mens Metallurgen slet med å forstå sammenhengen i kortene, symbolene og rekkefølgen på ting. Starten er treg i spillet, og gir samtidig fin anledning for nybegynnere å bli familiær med kortene og symbolene. Plutselig så fikk Skillz en ordentlig maskin gående, og poengene strømmet inn. Metallurgen hadde alltid mange kort på hånd, og hadde en flott anledning til å bygge ut, noe han gjorde mot slutten. Takras hadde alltid problemer med kort på hånd, og måtte passe lenge før de andre i de siste rundene. Ved 27 poeng innledet det til siste runde, og Skillz vant med små poeng, med regelforklarer langt bak.

1. Skillz 36, 2. Metallurgen 33, 3. Takras 23

Så langt kom de i Black Friday

Saulius ville så gjerne spille Black Friday, og alle på det bordet var villig til å prøve det. Etter et krunglete oppsett og forsøk på å gå gjennom reglene, ble det pent pakket sammen igjen til fordel for Ave Caesar. Når reglene er oppfrisket igjen, så er det dags for å få dette frem på bordet igjen.

Styrmann skulle endelig få en innføring i PGs store hit, Ave Ceasar. Etter en litt rusten start fattet han kjapt poenget og kjørte på. Igjen ble det mye pressing og blokkering og stemningen økte i takt med at vi nærmet oss målpassering. Peter suste inn til 1. plass, mens Sveinmain fikk en parkering på oppløpssiden og dermed føk Styrmann forbi mens Saulius stoppet før siste sving.

1. Peter, 2. Styrmann, 3. Sveinmain DNF, 4. Saulius DNF

En godt gjenkjennelig spillbrikke

Ta det med ro, Sveinmain, du ble med i bildet du også 😉

Ny runde og nye muligheter. Peter var 1. mann inne hos Ceasar og ble blokket på vei ut av Sveinmain som tok teten for å bli der, men farten sakket som ofte av på slutten da 6er kortene en ikke kan spille som leder blokkerer flere og flere plasser av de 3 du har tilgjengelig på hånda. Sveinmain får igjen en parkering på oppløpet, men denne gangen stoppet Styrmann rett på siden. Peter og Saulius som kom bak hadde bare høye kort igjen og måtte brenne av mye krutt for få flytt og dermed kunne Sveinmain ta seieren hjem som eneste med målpassering. Styrmann kom nærmest mål av de andre.

1. Sveinmain, 2. Styrmann, 3. Saulius DNF, 4. Peter DNF

Et koselig spill med barnslig utseende.

Det andre bordet gikk over fra et dystert og tungt spill til noe lettere og rosa. Pandabjørnen er sulten, og gartneren er stresset. Det er Takenoko-tid. Her skal vi utvide bambusplantasjen med forskjellige bambuser, få pandaen til å spise dem mens gartneres strever med å holde dem oppe, og dyrke områdene basert på hva slags oppdragskort man har. Spillet baserte seg på mye flaks, men var lett nok til å passe seg godt som familiespill. For gamere er dette ikke optimalt, spesielt ikke med en litt grov feil i den engelske oversettelsen av reglene, hvor vi legger brikker på toppen av trekkbunken i stedet for bunnen, slik det egentlig skal være.

1. Skillz 42, 2. Metallurgen 31, 3. Takras 25

«Se så søøøøøt!»

Med mye flaks og investering i de forskjellige bambusene, var det Skillz som endelig avgjorde spillet, spesielt idet han trakk et oppdragskort han klarte å fullføre i siste runde. Det var et kjekt spill, men neste gang blir det innført noen regler for gamere som skal redusere flaks-faktoren betraktelig. Det er litt dumt å invistere i taktikk og planlegging når andre kan ødelegge det kjapt bare på grunnlag av flaks med terningen.

Det begynner å bli tydelig hvem som er vinneren

Et godt utgangspunkt for noen pingviner

Så over til en god kandidat til årets spill i PG: Hey, that’s my fish, eller Packeis am pol som det også heter. Metallurgen fikk et  minutts opplæring på reglene så var vi i gang. Peter satset på å legge seg klin inntil Sveinmain for å ødelegge hans vinnersjanser, men heldigvis så presset alle hverandre såpass at oppmerksomheten måtte deles på flere. Takras ble først innparkert på sine små isflak. Peter kunne flytte litt lengre, men slet også med posisjoneringen. Til slutt var det Metallurgen og Sveinmain som delte noen store flak mellom seg, og det ble ganske jevnt, men Sveinvinen tok seieren med sine pingviner til slutt. 1. Sveinmain 30, 2. Metallurgen 27, 3. Takras 19, 4. Peter 18

Super»kokk»erlakk

En ekstra avslutter? OK! Kakkerlakkensalade er et meget kjapt og lite spill med hektisk husking og kjapp handling. Perfekt etter midnatt, etter mange timer med hjerneaktivitet. Eller? Peter er ikke kjent for å være flink i slike huskespill med høyt tempo, noe han fint beviste i kveld, og sa feil grønnsak gang på gang. Sveinmain hadde noen «øøøh»-stunder, og måtte trekke inn kort da. Metallurgen hadde det enkelt siden han satt ved siden av Peter, og fikk ofte sjans til å legge ut kort som første i runden. Takras hadde stålkontroll, men glapp også et par ganger.

1. Takras 19, 2. Sveinmain 28, 3. Metallurgen 34, 4. Peter 45

Det ble en kjapp slutt på kvelden, men gjorde at vi fikk fullført 4 spill i løpet av kvelden, og 5 for Takras og Skillz. Ikke verst for en mandags kveld.

Posted in 51st State, Ave Caesar, Kakkerlakkensalade, London, Packeis am Pol, Quarriors, Takenoko, Ubongo das Duell | Merket med: , | 2 Comments »

PG blir overkjørt av Styrmannen

Posted by Takras den 10. september 2012

Som vanlig «lar vi» nykommeren vinne

Sveinmain hadde hatt en tendens til å komme på «feil» bord i det siste, så klok av skade tok han turen til Black ant penthouse en halvtime før annonsert tid. Men han ble tatt på senga da hele 5 spillere allerede var i penthousen klar for spilling inkludert det nyeste tilskuddet på stammen, Styrmann! For at vi ikke skulle ledes på ville veier var det greit å gi styrmannen en myk start, og nyanskaffelsen Top Race som server 6 spillere ble valgt. Her skulle alle by på hver sin bil og prøve å få denne først over mål, i tillegg skulle en gjette vinneren 3 ganger underveis og forhåpentligvis treffe blink og få en god ekstragevinst i form av dollars. Alle fikk like mange kort og hvert kort styrte 1-6 biler fra 10 til ett flytt. Underveis var det en del trange partier, og da tok det ikke lange tiden før det ble spilt kort som knapt fikk bilene avgårde, til stor stemning rundt bordet. Det ble mindre og mindre kort på hånda og fremdriften blant egne biler sank betraktelig da alle satt med gode kort for motstanderene. Men Styrmann hadde stø kurs mot mål og kunne innkassere førsteplassen i løpet. De andre kom på rad og rekke før det var mulig å få penger for riktig tips underveis. Styrmann scoret godt også her og i tradisjon tro i PG får alltid nykommerne en seier, så også denne gangen:-) 1. Styrmann!

Parallelt med denne kvelden var Takras hjemme og holdt fortet, og spilte noen runder sammen med Anne-Marije. En rolig start med St. Petersburg satte stemningen, men det ble ikke mange poengene ut av det. Med litt feil spilling mtp antall kort som kom ut, så ble spillet ferdig prematurt, men det var likevel en artig runde, og en liten seier til Takras, med 5 poeng mer enn Anne-Marije.

Hollender ankom også og dermed var vi 7. Sveinmain, Kim, Sauluius og Styrmann satte seg ned ved det ene bordet og tok frem nok en Kramer-spill: Tikal II. Nå var det på tide å dra til jungelen og utforske templet Tikal og sope med seg mest mulig poeng på veien. Alle kjørte hver sin Pirog og valgte dermed handling i form av nøkler, skatter eller utforskninger av nye områder. Nøkler gir en muligheter til å komme seg rundt i tempelet og Saulius og Kim satset på å ha samtlige nøkler i sekken så de ikke hadde noen hindringer på oppdagelsesferden sin. Sveinmain og Styrmann derimot sanket nøkler i leiren for poeng, men fikk mindre bevegelsesfrihet. 2 scoringer skulle en igjennom og etter 1. scoring ledet Sveinmain, men så satte Styrmann inn grepet på Pirogen sin og kjørte i fra i 2. runde. Sveinmain prøvde det han kunne for å holde følge, men måtte til slutt gi tapt for overmakten. Styrmann var og ble for sterk denne gangen. Saulius og Kim gjorde opp om 3. plassen og Kim avgjorde det hele da han av 2 like skattekammerbrikker som han kunne lande på med Pirogen sin tok den nermeste og dårligste, mistet 2 poeng på det og fikk dermed ikke kjørt forbi skatteleveringsplassen og mistet 7 viktige poeng. 1. Styrmann 136 2. Sveinmain 128 3. Saulius 116 4. Kim 110.

  

Mens Tikal II foregikk, var det full krig mot slottet i Castle Panic på Takras Arena. Utvidelsen med trollmannen satte virkelig mye mer variasjon og utfordringer her, og det er vanskelig å være forberedt på hva som kan skje. Monstre som flyr, monstre som klatrer over mur, monstre som spruter ild og mer til. Det så meget dårlig ut i begynnelsen. Monstrene tok ned murene fort og truet tårnet. Trollmannen var helt eksponert, og før vi hadde sjans til å reagere, kom en kampestein og veltet det overende. Flere monstre dukket opp, og uten trollmannens assistanse ble det en hard prøvelse. Men heldigvis, da det var på sitt mørkeste, kom en kampestein og feide over nesten alle monstrene og reddet skinnet vårt. For nå. De siste monstrene kom på brettet, men vi klarte ikke holde dem tilbake. 8 imper fra samme plass gjorde det umulig å stanse dem. Vi ble helt invadert til slutt, men det var en spennende runde.

Trykk på bildet for å se animasjonen på nytt

Egizia var ny for både Black Ant og Nils. Hollender forklarte de ikke alt for vanskelige reglene, men det tok litt tid for særlig Nils hadde kontroll på reglene og seg selv. Her skal man plassere skip langs Nilen for å samle både mannskaper, stein, mat og andre nødvendigheter. Mennene og steinene bruker man til bygging av de berømte pyramidene. Hollender og Black Ant startet raskt med byggeaktiviteten, mens Nils mente at han komm på etterskudd. Det han ikke meldte var at han haddde samlet en del gule kort med varige fordeler som gav ham stadig mer poeng. Hollender samlet på sfinx-kort som girt poeng på slutten. Nils gjorde det samme, mens Black Ant bygget nesten hele pyramiden alene. Etter 3 runder hadde Nils og Hollender seilt forbi Black Ant (poengmessig), men sistnevnte tilkalte en tørkeperiode, slik at Hollender og Nils mistet nesten 10 poeng hver. Rundene fløt i høyt tempo forbi, og nå var det runde nummer fem. Alle optimaliserte nå og tellingen kunne begynne. Nils var først ute. Han hadde en hel del kort og kunne den siste runden beholde to. Black Ant kom nå med sine to kort og endte ett godt stykke bak  Nils. Nå ventet allle spent på Hollender som også hadde en god del kort. Han kom stadig nærmere og lå bare 6 poeng bak Nils med ett kort igjen. Men dette kortet manglet en stein i obelisken og ble dermed verdiløs. Nils kunne juble igjen. Spillet ble svært godt likt og fikk høye vurderinger av spillerne dennne kvelden.

1. Skilz 135 2.Hollender 129 3. Black Ant 121

I’m smiling in the rain!

Utvilsomt artige farger og figurer

Overraskende nok hadde Takras fått seg et nytt spill, nemlig Takenoko. I dette spillet har en japansk keiser blitt skjenket en sjelden og høytidelig panda i gave. Keiseren var «fornøyd», og hans gartner blir pålagt å sørge for at pandaen har nok bambus til å leve av. Hver runde har vi to handlinger, og det kan være å flytte gartneren, pandaen eller f.eks forstørre hagen med nye typer bambus. Men det som er viktig her, er at alle har skjulte oppdrag å fullføre. Det handler om hvilke typer bambus som er på brettet og hvor høye de er, formasjonen på de forskjellige hagebrikkene og til sist hva slags bambuser du har fått pandaen til å spise. Alle disse er forskjellige, og du kan få tak i flere ved å bruke en handling på det. Vi spilte med basisutgaven, det vil si at nye oppdragskort hvor oppdraget allerede er fullført, blir tatt med. Anne-Marije vant etter noen runder ved å trekke et kort som ga øyeblikkelig gevinst, og avsluttet da spillet. Dette syns hun var utrolig urettferdig, og det er derfor reglene oppfordrer til at nye kort som allerede er fullført, må kastes i kastebunken og trekke et nytt. Dette er den beste måten, ellers blir det meningsløst med taktikk i dette spillet. Spillet var meget flott å se på, hadde forståelige og fint oversiktlig handouts og et fint tempo, i hvertfall for to spillere.

Dominion Prosperity kom endelig på bordet igjen! PG-mester i dette spillet valgte kort hvor det viktigste er å øke verdien av poeng og andre kort i kortstokken. Stokke kort, trekke fem, spille handlinger og kjøpe nye kort. Dette gikk i høyt tempo helt til slutt. Hvem har vunnet? Black Ant og Hollender hadde samlet en god del poengkort, mens Nils meldte seg allerede for den sikre bronsemedaljen. Hollender hadde to kort med 10 poeng og det hjelper godt på vei til 62 poeng. Black Ant stoppet på 51 poeng, mens Nils hadde rett med sin tredje plass med 34 poeng.

Det var på tide med noe lett, før kvelden satte inn og High Society skulle endelig prøves i PG, dog det hadde blitt prøvd før som Einfach tierish, men denne gangen den gode engelske utgaven med tjukke gode kort og skikkelige penger på hånd. Det ble mange gode tette auksjoner denne runden og budene krympet og krympet desto lengre mot bunnen av bunken vi kom. Siste røde kort kom nederst og alle trodde Saulius hadde tapt med minst penger. Men Styrmann hadde brukk penger som en full sjømann og var nermest blakk, og dermed kunne Saulius heve armene i været som vinner. 1. Saulius 16, 2. Sveinmain 3. Kim DNF: Styrmann.

Skillz kom over og ville også være med en runde. Minuskortene kom kjapt til å begynne med og gikk utrolig høyt på auksjonene. Pengene føyk ut av spillet og dermed kunne Sveinmain kjøpe seg et 7er kort temmelig billig. Rett etterpå stoppet spillet som en tomat i solnedgang, og Sveinmain vant med sine 7. poeng, etterfulgt av Kim med 2. 3. Saulius, 4. Skillz og tilslutt Styrmann hadde igjen blakket seg helt og tok sisteplassen.

Med kun 3 spillere var det på tide å prøve ut Ligretto Dice i PG. Med Black ant som ikke liker stressespill og Hollender som ikke liker terningspill skulle det mest sannsynlig bli slakt. Men Ligretto Dice gikk temmelig kjapt unna og stressehater Ant vant begge rundene vi prøvde.  1. Black ant x2.

Som en avslutter ble det en ny runde Top Race, denne gangen med 2 biler hver. Mye mer kontroll på bilene denne gangen, selv om Hollender satte Sveinmain på sidelinja med blocking-kortet og skapte litt kaos. Ant kjørte som om han skulle rekke ferga, og fikk inn både 1. og 3. plass, Main fikk 2. og 5. mens Hollender endte opp på 3. og 6. plass. Så var det bettingen da, som skulle avgjøre det hele. Ant hadde satset best og vant, mens Sveinmain hadde tippet lotto, og da går det som det ofte går uten særlig gevinst. 1. Black ant, 2. Hollender, 3. Sveinmain.

Et kjapt spill med kalkulerende valg

Juveler? Kom til Takras.

Det avsluttende spillet i Takras Arena ble Topas, et meget kjapt og koselig spill med mineraler av forskjellige farger. Anne-Marije hadde en god start og fikk inn 13 poeng og 11, mens Takras slet med 6 poeng og 5. Men trenden snudde seg omtrent halvveis, og sluttellingen ble derfor spennende. Takras vant likevel med god margin, men begge syns det ble en fin avsluttende runde.

En trivelig kveld var igjen over. Håper Styrmannen igjen setter kursen for PG neste mandag, men da uten «snille» medspillere som gir han alt for lett motstand…

Posted in Castle Panic, Dominion, Dominion Prosperity, Egizia, Einfach Tierisch, Ligretto-Dice, St. Petersburg, Takenoko, Tikal II, Top Race, Topas | Merket med: , | 8 Comments »

Lørdagens toppspill!

Posted by hollender den 7. september 2012

Agricola er klar for comeback i PG.

Denne lørdagen var det en plutselig liten intim samling. Black Ant er ofte klar for gode spill, det samme gjelder for Saulius som kommer på kort varsel. Påp bordet lå Agricola som ikke blir spilt så ofte i PG. Mange brikker, mange små brett og en del kort dekket en stor del av bordet. Ja, noen spill trenger god plass. Saulius var førstereisgutt i dette spillet, mens Black Ant hadde spilt det sist i sitt gamle hjem (og det er en stund siden). Saulius startet og skjønte raskt og 3 trestammer er alltid nyttige. Black Ant satset også på tre,

Full konsentrasjon!

mens Hollender startet med åker og korn. Startspillerbrikken var populær. Dessuten er noe ekstra mat fint å ha. Black Ant bygget ut gården sin først, så Hollender som tok to rom og senere også Saulius. Hollender fikk muligheten til å få en ny beboer først og klarte litt senere en til. Dette gav ham noen utfodringer i forhold til matproduksjon, men med en ovn klarte han seg godt. Black Ant hadde fått en del dyr og kunne slakte disse ved behov. Saulius hadde rimelig kontroll på mat for 2 beboere, men slet da den tredje kom. Dette førte til en manglende mat og minus 3 poeng. Livet var hardt i gamle dager. Hollender lekte seg videre, mens Black Ant fikk det meste, men klarte ikke å oppgradere gården sin. Saulius slet med matkrigen og måtte til slutt slakte samtlige dyr for å unngå en større katestrofe. Hollender seilte rolig videre med en maksimal optimalisering. Det

Kveldens seiersoppskrift

lønner seg å ha spilt det noen

Mange brett og komponenter trenger et stor bord.

ganger……… Tross matslitasjen likte Saulius spillet veldig godt. Black Ant hadde satt ny pr og er nå klar for nye omganger.

Hjemmeseier

1. Hollender 45 2. Black Ant 31 3. Saulius 15

Saulius hadde tatt med seg hele funkenschlagkolleksjonen sin. Denne gangen gikk reisen til Spania og Portugal. Black Ant hadde noen kjøreoppdrag, mens Hollender og Saulius satte opp spillet og leste for å unngå regelkaos i dette velkjente og godt fungerende spillet. Det ble som forventet en tett kamp. Rekkefølgen endret seg stadig, ingen stakk av med bedre kraftverk enn andre og dermed ble det en gradvis opptrapping. Hollender startet stufe 2, men allerede

Funkenschlag: Spania/Portugal

Tett løp også denne gangen

runden etter startet også stufe 3. Alle lå på cirka 12 hus, slik at spurten nå startet på alvor. Black Ant hadde latt både Hollender og Saulius betale mye for sine sentraler, og fikk så et økonomisk forsprang. Men så kjøpte Hollender en ny sentral og kom så på kapasitet på 19. Black ASnt hadde bare til 18 byer. Usikkerheten førte til at Black Ant måtte kjøpe enda en sentral og så startet en meget spennende siste runde. Black Ant var først ute og kom på 18 byer, Hollender begynte nå å bygge, men manglet også noen få elektro til den 19.byen. Saulius hadde en statist-runde, for han hadde bare kapasitet på 17 byer. Black Ant tok en etterlengtet seier i dette gode spillet som blir likt av mange.

1. Black Ant 18 byer 2. Hollender 18 byer (10E mindre) 3. Saulius 17 byer

Det var bare 10E som skilte gull og sølv.

Etterlengtet seier!

Så var klokken blitt sen og det ble snakket om en avslutter. Hollender fant fram St Petersburg som alle hadde spilt før. Saulius fikk mulighet til å kjøpe observatorium og senere ett til. Han trakk det ene etter det andre kortet i den blå bygningsfasen. Så fikk han mange like adelsmenn-kort, men glemte å sanke poeng. Dette gjorde Hollender og særlig Black Ant. Sistnevnte økte forsprang i samtlige faser med både poeng og penger. Hollender jobbet hardt for å redusere skaden, men klarte ikke å komme nærmere. Saulius fik som sagt mange like oransjekort, men lite poeng ellers. Black Ant følte seg imidlertid lite komfortabel ennå da han så at Hollender hadde flere adelsmenn. Så ble det noe spenning likvel, for Hollender kom sterkt tilbake, men ble noen få poeng bak Black Ant som seiret nok en gang. Saulius skal endre strategien til neste gang. Det er sikkert!

1. Black Ant 91 2. Hollender 86 3. Saulius 39

Fornøyd vinner (og taperen med «Peter-look»)

Takk gutta for en flott kveld med bare gode spill!

Posted in Agricola, Funkenschlag, St. Petersburg | Merket med: , | 3 Comments »