Preikestolen Gamers

Norges mest aktive brettspillklubb på nett

Archive for juli, 2012

Torsdag: K2 og hyggelig gjensyn med Kaleidos

Posted by hollender den 30. juli 2012

Feriemodus og ikke behov for å legge seg altfor tidlig inviterer til flere spillekvelder med flere spill som må testes. K2 ble prøvd av Skillz og Takras som tomanns, og innfridde helt greit, som en filler. Men hvordan er det med full bemanning og spille med hele 5 spillere, og gjøre det trangt på vei mot toppen?

Hollender nådde nye høyder først

…men ble fort innhentet av andre lystne klatrere

Hver spiller startet nede i leiren med to klatrere. Underveis til den høye toppen skulle de fordele kreftene sine, ta pauser for å få mer styrke, og se godt på værmeldingen som varslet skiftende vær. Klatringen skjer ved å spille ut kort som enten angir hvor langt man kan klatre eller hvor mye helsepoeng man får for å ikke haste seg. Hver runde har man seks kort på hånd, hvor alle velger seg 3 av og som alle spiller ut samtidig. Den som klatrer fortest blir «straffet» av spillet og må gi fra seg 0-2 klatrepoeng, avhengig av hva som er tilgjengelig.

Så startet alle veien oppover. Peter og Hollender hadde lite tro på duoklatring, slik at de sendte en mann raskt opp, mens den andre fulgte på god avstand. Alfred, Oscar og Takras holdt sine klatrere i nærheten av hverandre, slik at de lettere kunne dele telt som ble satt opp på den bratte bakken. Været ble dårligere på de store høydene og de merket de fremste klatrere godt. Helsen gikk ned da de kom nærmere toppen, men de som var høyest klarte å holde seg unna det dårlige været under seg. Hollender klarte å berge seg ved å sette opp et telt rett under 8000m, mens Peter klatret videre og nådde toppen. Fornøyd med hele 10 poeng begynte han på nedturen.

Det ble trangt på toppen

Gleden forsvant fort da han oppdaget at helsen hans hadde nådd nesten 0 og han hadde ingen helsekort på hånd. Dermed gikk den allerivrigste klatreren ut av spillet med en av klatrerne sine. Alfred og Oscar hadde fått et ekstraliv av Takras siden de spilte mot voksne, men ingen av dem trengte det, for de gikk sakte men sikkert oppover. Takras mistet også sin mann som nesten hadde nådd toppen. Alfred klarte imidlertid å nå toppen med begge mennene, mens Oscar fulgte hakk i hæl. Desverre for alle utenom Alfred ble det for liten plass oppe på toppen, slik at det ble en lang ventetropp på de store høydene. Spillet ventet imidlertid ikke og runde 18 var over og dermed også spillet. PGs yngste kunne juble med sine to menn på verdens nest høyeste, men mest farligste fjell.

1. Alfred 20 2. Oscar 16 3. Hollender 14 4. Peter 10 5.Takras 7

Alfred den kaldblodige klarte seg best etter 18 dager i kulde.

K2 er et interessant racingspill hvor det ikke lønner seg å være rask, men heller smart. Men da skal man også ha litt flaks med kortene, ikke sant Peter?

Yatzy med tematisk vri

Takras presenterte en annen nykommer i hans sterkt voksende samling, Roll through the ages. Dette spillet har blitt spilt før i PG, men da som hjemmesnekret varient. I boksen finner man stilig formet materiell og terninger i tre med innbrente symboler som gir spillet noe ekstra. Alle prøver å gjøre mest mulig nyttig med et økende antall terninger. Takras og Peter var flinke med å kaste tre skaller, slik at særlig Hollender og Oscar fikk en del minuspoeng. Byggene ble bygget og monumentene reist. Både Peter og Takras fikk en enorm utbytte av sitt siste kast med stort sett arbeidere, hvor Takras fikk hele 18 arbeidere på det kastet. Dermed ble alle monumentene ferdige. Hollender trodde at han ville gå i munspoeng, men det ble plusspoeng likevel. Men det var ingen som kunne matche Takras denne gangen.

1. Takras 25 2. Peter 9 3. Oscar 4 4. Hollender 2

Peter var igrunnen ikke så sulten denne gangen

Mamma Mia! kom igjen på bordet denne uken. Hollender hadde ennå litt husansvar og ble borte noen ganger fra bordet for ikke å få «mamma mia» fra annet hold. Peter hadde problemer med å huske hvilke kort som var spilt tidligere, og la sine oppskrifter i ovnen uten å egentlig vite hvordan det kunne går. Første runde fikk han en oppskrift, mens Takras fikk 3 og Hollender 1, sammen med Peter. Alle ingredienser som var igjen på hånda skulle danne den nye ovnen, og da var det fritt frem, siden ingen visste hva som lå i ovnen. Takras var først ute med sin oppskrift, som han var helt sikker på han skulle få, siden det var så mange kort fra før. Og det gjorde han. Hollender fikk inn hele 3 oppskrifter denne runden mens Takras måtte nøye seg med 1 sammen med Peter. Peter må nok søke etter en annen jobb.

1. Takras/Hollender 4 3.Peter 2

Det er utrolig hva man kan finne i disse bildene

Så var det trolig det beste selskapsspillet på norsk noensinne; Kaleidos. Det kommer ikke ofte på bordet i det stort sett strategiske PG, men i kveld var det unntak. Kanskje skulle det en kvinne til som skulle foreslå dette morsomme spillet. Å snu en bokstav og finne ordene er vel ikke det morsomste, men det som skjer etterpå er virkelig stemningsskapende. Når timeglass er ferdig og alle skal presentere sine funn, kommer overraskelsesmomentet, sukking og lattter fram. Det var en av de første gangene Peter spilte dette. Tempo og timeglass er ikke de ingrediense Peter liker best i spill. I tillegg slet han kraftig med koordineringen av brillene (med og uten samtidig), skrive fort og finne de norske ordene. Blant de første plakatene var det en del vokaler som gjør det ofte vanskeligere å finne ordene. Siri viste at hun hadde spilt det før og hjalp så Peter med å komme i gang. Mye latter kom da Peter hadde funnet ordet «vimmelkantig» som ingen hadde hørt før. Forklaringen hans og innsatsen førte likevel til poeng. Hollender forsøkte også noen kreative funn men disse ble ikke godkjent. Peter scoret tre poeng for ordet «primtall» (noen som har brukt det tidligere i Kaleidos?). Etter ti runder kunne alle begynne å telle. Da alle presenterte sin score kunne vertinnen Siri juble høyt med sin høyeste skåre. En sjelden kvinnelig seier i PG. Kaleidos er et selskapsspill som holder høyt nivå!

1. Siri 85 2. Hollender 78 3.Peter/Takras 64

 

vimmelkantig yrförvirradvirrigvimsigsnurrigomtumladomtöcknadgroggy

Posted in K2, Kaleidos, Mamma Mia, Roll Through the Ages | Merket med: , | Leave a Comment »

Tirsdag: revenge of the south pole

Posted by hollender den 28. juli 2012

Murbyggingen er i gang.

Med en stor del nye spill i PG medlemmenes kolleksjon, var det på tide med en ekte spilltestkveld. Takras tok turen til Holland House hvor både sr og jr-ene var klare til å teste sommerens nykommere. Det første spillet som kom på bordet var Chinesische Mauer, eller the great chinese wall. Alle spillere bidrar til murbyggingen. Når en spiller starter turen, kontrollerer man om den har flertall et sted. I så fall tar den spilleren en av de poengbrikkene som ligger der og legger den på et av de nedlagte kortene. Denne poengbrikken får han så snart den andre poengbrikken også er utdelt. Slik fungerer dette innflytelsesspillet. Alle spillere har de samme kortene, men rekkefølgen når man

Krigere gir en nyttig og kumulerende virkning!

får disse kan nok noe variere (jmf et annet Kniziazpill; samurai). Takras og Hollender gav hverandre hard motstand, mens Oscar stakk av med en god del poengbrikker. Det var ingen grunn til panikk ennå, for det viste seg at de store poengbrikkene kom ettter hvert. Spesialkort kan ødelegge festen for andre, slik at man skal følge med hvilke kort de andre har brukt. Særlig draken med sin nihiliserende effekt, kan bli plagsom. Da Takras hadde spilt ut sitt siste kort, startet den siste runden. Så kom slutt-tellingen:

1. Oscar 43 2. Hollender 35 3. Takras 28

Iskalde tilværelser i Antarktis

Chinesische Mauer er et spill med kort spilletid, og kan minne en del om bretttspillet Samurai. Dessuten en liten eske som er lett å ta med.Roll to the south pole som tidligere ble kalt Roll to the Slow Pole av Sveinmain og co, skulle få en ny sjanse. Takras tok det med seg for å prøve med et nytt publikum, blant annet Hollender som tidligere hadde prøvd dette med feil sett terninger. Oscar er en perfekt målgruppe for denne type spill, da vi må først i mål. Vi begynte sakte men sikkert, og kom oss ikke særlig avgårde den første runden. Hollender fikk seg en god start etterpå, og kom noen brikker fremover, mens Oscar tok en annen vei. Takras hadde større problemer med å finne veien, og kunne bare se snøteppet etter de foran seg.

Hollender og Oscar var ganske pysete, og gikk én og én brikke fremover. Takras derimot kunne ikke se dem lengre, og måtte skynde seg videre, men sleden hang seg fast hele tiden. Hollender tenkte at han skulle finne sydpolen raskt, mens Oscar kikket etter den på andre siden. Det ble et tett løp, og Takras hadde endelig klart å hente seg inn og fikk plantet ett flagg. Men Hollender raste avgårde, men ble lurt av Takras’ bevegelse. Dermed fikk Oscar sjanse til å gjøre den siste handlingen, men hundene hans ville ikke. Hollender viste alle sammen hvor sydpolen var, og ble først i mål. Hvem som kom på andreplass: Hvilken andreplass?

1. Hollender

Denne omgangen har oppfrisket håpet om at spillet er gøy. Hvorfor det ble så «slow» forrige gang vet vi ikke, men vi hadde en kjapp og artig runde denne gangen, og prøver det gjerne igjen.

Amundsen var ekte cowboyer som reiste til sydpolen og risikerte livet sitt. Fra sydpolscowboy til western, så trekker vi frem Revolveren og begynner en ekte duell! Siden vi var fire, teamet vi oss opp. Takras-Oscar og Hollender-Alfred. Ansikt til ansikt. Oscar ville selvsagt være Colty-banden mens Alfred ville være politi. Det begynte hardt, og Colty-banden mistet flere og flere medlemmer til sheriffens lettelse. Men i noen områder hadde banden en større fordel, og skyndte seg avgårde mot toget. Men det var hardt for begge parter. Lovens menn slet hardt, men det gjorde også banden. Det så mørkt ut, veldig mørkt ut, men lovens lange arm ville seire. Eller? Plutselig kunne banden se toget, og løp alt de kunne mot den. Men hvem møtte vel opp i siste liten? Jo, selveste sheriffen! Og banden ble slått ut og knust på målstreken. Nok en knepen seier til det ene laget.

Sheriffs (hollender/alfred)- Banditos (takras/oscar) 1-0

Revolver er et av de bedre duellspillene vi har prøvd i PG, og det overrasker hvor tett det ofte blir mot slutten. En del slump med kortene på hånd, men det er viktig å ikke tømme seg helt, ellers kan det virkelig gå ille.

Mamma Mia er et kjent kortspill som endelig har kommet med norske regler. I Pizzalandet Norge kan dette bli en hit. Prinsippene er enkle og er basert på god husk og noe flaks med å ha de rette kortene til rett tid. PGs yngste medlem Alfred  slet den første runde med å forstå dette, men ville gjerne spille det om igjen. Dette første til at han skjønte nå hvordan alt henger sammen i dette morsomme spilllet og klarte å steke hele 3 pizzaer i runde nummere 2. Det var likevel en mindre enn Takras som klarte 4 pizzaer over to runder. Mamma Mia er interessant som gave i et barneselskap. Lett å lære og lett å spille, og det med en god dose humor!

1. Takras 4 2. Alfred/Hollender 3

Første gang prøvd med Nappeto som ikke er helt tilhenger av spill som bringer inn modifikasjoner fra kortene. Denne gangen var det Hollender som hadde kikket litt på dette og var spent på å prøve det. Et typisk tema for ham, men ikke vanligvis for Takras. Det ble gjort forskjellige prioriteringer, hvor Hollender satset på brønner og Targi, mens Takras prøvde oaser og kameler. Men kamelene ble det få av,  og Hollender var veldig obs på å sabotere disse, blant annet ved å sette en markør på dem og bare kaste dem ut. Takras fikk en del poeng underveis, og byttet til seg varer i ny og ne. Kanskje dette er en strategi å prøve til neste gang, da det kan være ganske innbringende. Om man får det til hver eneste runde, er det verd 39 poeng om røveren klarer å komme helt i mål. Hollender fikk fylt ut hele området sitt, mens Takras ikke fikk tak i det han ville. Det ble en full oaserekke, men kamelene ble det lite av. I siste runde fikk Takras til seg 3 gull, i tilfelle tie-breaker, men det skjedde ikke.

1. Hollender 36 2. Takras 32

Targi er et fint spill for to spillere, med en artig worker placement-mekanisme der avskjæringene betyr noe. Og det er mange vanskelige valg å gjøre, tross enkle regler. Et flott spill for to spillere, med litt dyp tenking.

Posted in Chinesische Mauer, Mamma Mia, Revolver, Roll to the South Pole, Targi | Merket med: , | 4 Comments »

Hjemmelaget Vegas med en dæsj Japansk sushi

Posted by sveinmain den 27. juli 2012

Hollender, i rating-av-spill-action

Hollender var tilbake fra ferie med kofferten full av brettspill, men hans samling måtte vike da Sveinmain hadde tatt med  smakebiter fra Vennerød forlags utsøkte sommerkolleksjon. Tutto var navnet på det nye spillet. Sveinmain fant ut at spillet sikkert nok har en bror i USA som heter Farkle, men dette skulle visst være storebroren. Oscar, Alfred og Hollender hev seg med og Oscar spilte med hjernen i motsetning til oss andre som prøvde desperat å få høye poengsummer, men stadig endte opp med null. Men Hollender kom sterkt på slutten og klarte å ta en knepen seier.

Tutto var et kjapt og enkelt familiespill som falt meget godt i smak blant de yngre PG-medlemmene:-)

«Tichu var et fantastisk kortspill for 4«

P-p-p-p-poker face

Homebrew edition

Sveinmain hadde blitt inspirert av siste artikkel i Spielebox hvor Vegas fikk litt oppmerksomhet. Men da ferske spill er umulig å få tak i så langt nord fant han likegodt ut at han kunne lage sitt eget. 2 kortstokker og 40 terninger senere hadde han sitt eget Vegas klart for gjennomspilling. Alle får 8 terninger som skal kastes og en valør skal plasseres på et av de 6 kasinoene med lik valør. Den med flest terninger på hvert kasino får penger, og det er best av 4 runder. Peter og Sveinmain kjørte noen knallharde dueller om de kasinoene som gav best utbetaling, mens de andre spredte innsatsen sin stort sett. Til og med Hollender hadde grei kontroll på terningene denne gangen. Oscar trodde alle skulle vinne, da plustelig Takras hadde en haug med penger til slutt. 1. Takras 2……. 5. Sveinmain

Vegas var et morsomt bekjentskap, men blir nok destruert av Sveinmain for gjenvinning. Men liker du terningspill så lag ditt eget og prøv. Liker du det så er det bare å bestille orginalen så snart det er tilgjengelig i Norge…

Crows var også ny i PG. I dette legg-en brikke-og-gjør-noe-smart spillet skal man lokke flest mulig kråker til sin glitrende gjenstand.

Situasjon tidlig i spillet

Prinsippet er enkelt, men de taktiske ingrediensene gir spillet mer dybde enn man ville tro. Bonusbrikkene kunne ødelegge festen for andre, og en brikke førte til noe forvirring, men det klare regelhefte var tydelig. Det hele ble dermed en jevn affære hvor alle utnyttet

1. peter 2.takras 3.main 4. hollender

sin startspillerfordel fult ut. Skjønt alle? Takras gjorde et underlig valg og gav Main mulighet til å få 8 poeng, men ellers var det likt. Tja likt? Noen snakket mer enn andre, og det oppdaget til og med snakkesalige Main. Peter fortlate klokt hvor alle kunne legge ut sine gjenstander, men la ikke til at dette passet ham meget bra. Dermed ble det en klar seier til Peter. Takras slo Main om den berømte andre plassen, mens regelleseren Hollender møtte litt for mange motstandere i dette spillet. Oppsummert er Crows et spill med høy plagefaktor og en del taktikk.

Samuraier vs ninjastjerner

På med den sorte kledningen og dekke til ansiktet med slør! Vi skal snike oss inn i de hyggelige Samurai-bevoktede husene og stjele deres rikdommer, deretter for å bestikke familiene for å få innflytelse og infiltrere oss gjennom «trofaste» medlemmer. Oscar ville så gjerne se på, så Sveinmain gjorde noen tryllekunster med kort mens vi spilte. Mer om det senere.

Peter er «armed to the teeth»

Alle tok hver sin spesialegenskap første runde av Ninjato. Takras ble sist og tok den siste som ingen ville ha. Deretter sikret Peter seg den eneste grønne representanten som var tilgjengelig, og det lå allerede 2 grønne brikker ute, etter et lite og vellykket raid. Ingen var flinke nok til å skifte emblemet til noen av husene, bortsett fra de gangene da Peter fint klarte å sette dem tilbake til grønt igjen. Scoring! Peter fikk 20 poeng første runde, mens resten var heldige nok om de fikk brødsmuler.

«Kæm ska æ dræp no?»

Herfra var det full kamp mot Peter, men det var ikke nytte. Peter var flinkere enn Kommandør Treholt, og holdt seg sterk hele tiden. Mange elite-samuraier måtte falle for den mektige Peter. Neste telling gikk han enda mer fra resten. Da begynte kampen om andreplass. Sveinmain, Hollender og Takras slåss om de andre fargene, og den ene grønne ble det Takras som tok. Men det ble aldri belønning, siden Peter alltid tok poeng, og Takras ikke hadde noen bonuskort å velge blant. Så kom korttrikseren med Oscar som tilskuer og veltet over en svær tsunami over brettet, kort og brikker. Kortene var voksbelagte, og klarte seg fint. Men brikkene tok til seg vannet som en svamp, og svulmet seg noe opp.

Sluttellingen ble spennende. Peter vant uten tvil, og kom langt over 100 poeng. Men resten var meget nært hverandre. Vi telte først restvarene, så gikk vi videre til antall elitesoldater vi hadde bekjempet. Deretter en etter en avslørte vi kortene på hånd, og det ble mange poeng å hente her. Men Peter vant som beste svenske, med Hollender som beste nederlender et stykke bak. Takras var rett bak Hollender som norsk, tett etterfulgt av Sveinmain som trønder.

Ninjato er et spill som bør spilles en gang nummer 2. Det er mye å lære seg på en gang, og du aner ikke hva som er lurt, siden alle mulighetene ligger åpent helt fra starten. Og man bør fokusere på spillet, og ikke det som er rundt. Men om det brukes kort tid på handlingene, er spillet fullt mulig å avslutte på en time, som er en passe lengde på dette spillet. Og det er en skjønnhet å se på, dog kanskje litt mørkt, og vanskelig å skille symboler fra hverandre.

恭喜你,祝你幸福

Takras føler han ikke har så mye å stille opp med

Vi forflyttet oss vestover og til det drageberyktede Kina. Vennerød Forlags sommerkolleksjon besto også av en gammel traver som har vært uprøvd i PG lenge, nemlig Tichu. Men med et flott regelhefte på norsk og gode eksempler kunne vi teste ut dette kortspillet for 4 personer hvor 2 og 2 spiller på lag. Sveinmain og Hollender mot Peter og Takras. Peter og Takras ble straks veldig opptatt av å telle poeng i spillet. Det medførte at en av de tapte og måtte gi poengene sine til vinneren som var Main/Holl. Ny runde og nå hadde de forstått det. Holl/Main koalisjonen ble begge først ferdig og dermed var spillet over og 200 poeng delt ut til dem. 3. Runde ble jevnere før endelig Takras/Peter koalisjonen kunne triumferende innkassere 200 poeng i siste runde. 1. Main/Holl 340 2. Takras/Peter 260.

Tichu var et fantastisk kortspill for 4! Og ble meget godt mottatt av samtlige rundt bordet. Vil nok bli prøvd igjen så snart vi igjen er 4 som skal avslutte en ellers trivlig spillkveld. Sommerkolleksjonen til Vennerød Forlag ble ubenhørlig utdelt rundt bordet og blir sikkert småspilt litt i de 1000 hjem…

Posted in Crows, Ninjato, Tichu, Tutto, Vegas | Merket med: , | Leave a Comment »

Sakte polferd og gravlegging

Posted by Takras den 24. juli 2012

Skillz meldte seg inn i High Society

Det er et lite kjent faktum at tidstabellen til Tauferga er spesialtilpasset 2-manns St.Petersburg. Dette har imidlertid Makrell-og PolarSiddisene Skillz og Kim oppdaget. Etter å ha forkastet tvungen Yatzy og Monopol har de trofaste langtreisesende landet på St.Petersburg. På turen til Tau kom Kim tidlig frampå med inntekt på arbeidere, og surfet inn til en trygg seier. På turen fra Tau kom Kim tidlig frampå med inntekt på arbeidere, og surfet inn til en trygg seier.  Flaks? Neppe.

Black Ant var kveldens gjest, og kunne presentere Loftet med grasiøs renhet og stil, som vanlig. Men ikke bare det, ølbryggingen var i gang, og det lukter av en kveld med brettspill og smaking i fremtiden. Ventespillet ble Einfach Tierisch, som er et kjapt spill med en god del psykologi. Hvor mye tør du satse og hvor langt er du villig til å gå før du går over streken? Black Ant gikk langt over streken. Han hadde 18 flotte poeng (9 x 2 ) og hele 8 penger ved avslutning! Skillz og Kim var kjempene denne runden, og det ble knapp seier til Skillz.

1. Skillz 14, 2. Kim 12, 3. Takras 8, DNF. Black Ant

Hva er vel fellesferien til? Ikke reise, vel? Denne kjølige kvelden var perfekt for gaming! Peter, Vegard og Sveinmain joinet mannskapet, og det ble to bord denne kvelden. Funkenschlag med 6 på det ene, og Sveinmain alene på det andre. Eller så var det Kingdom Builder med Sveinmain, Takras og Vegard på det ene bordet. Detaljene er litt uklare der.

PolarSiddisene vs Østen

Med 4 spillere tilstede og flere underveis til spillbord nummer, to fallt Kim sitt forslag om Navegador i god jord. Peter hadde spilt en gang før, men Skillz og Blackant debuterte. I Navegador er man avhengig av å finne en nisjetaktikk for å vinne. Den som havner i konkurranse med spilleren til venstre er dømt til å bli ett trekk etter.

Kim vant? Var det han der i bakgrunnen?

Etter en særdeles god regelforklaring var vi klare til å spille. Sveinmain ‘avslørte’ Kim sin taktikk med å satse på mange arbeidere og kirker. Skillz startet selvsagt ut med denne taktikken, og sikret seg de billigste kirkene. Kim sikret seg mange sukkerkolonier og gullfabrikker. Dette ga ham en høy inntekt som ble anvendt til stadige kjøp av arbeidere og bygninger. Siden ingen andre utfordret Skillz på kirker, startet også Kim å kjøpe kirker. Peter gikk for skipsverft og gullkolonier med tilhørende privilegier. Blackant  ble (muligens) desorientert av Kim under regelforklaringen om hvorvidt det er eller ikke er knapt med penger. Etter noen runder med avklaringer og presiseringer satt imidlertid mekanikken brukbart. Blackant satset på oppdagelsesstrategien, og bygde båter over en lav sko. Han hadde en meget sterk sluttspurt, og var meget nært å ta seieren på jomfruturen. Peter og Skillz ble litt for all round, og havnet et stykke bak. Skammelig nok ble det regelforklareren som gikk av med en knepen seier. Navegador fikk nok en gang høy vurdering av spillerne.

1. Kim 113, 2. Black Ant 112, 3. Skillz/Peter 87

Vegard lekte seg rundt byene og sikret seg en del poeng i 2. omgang.

Siden Kingdom Builder vant Spiel des Jahres i år, var det selvsagt et poeng for flest mulig å prøve dette. Reglene ble forklart og forstått, og denne gangen var det ingen misforståelser. Poengene var det mye å hente av. Størst gruppe i hver sektor, 1 poeng for å ligge inntil byer og steder, og poeng for sin lengste horisontale linje. Sveinmain hadde taktikken klar, og var meget kresen med plassering av sine bebyggelser. Han fikk en god spredning rundt kartet og sikret seg slottene så godt han kunne. Meget ettertraktet, med 4 poeng per bebyggelse. Alle fikk ut alle sine bebyggelser denne gangen. Ved poengtelling var det absolutt ingen tvil om seierherren, og Sveinmain sprengte skalaen og kom til 110 poeng. 1. Sveinmain 110, 2. Takras 88, 3. Vegard 60

Fornøyde med innsatsen begge to

Sveinmain tror han vinner

Men Kingdom Builder har en viss «en gang til»-faktor, med kort spilletid og enkle handlinger med variasjon på poengene og brettene. Flott konsept. Men andre omgang viste seg å være mye mindre engasjerende enn den første. Poengene var rett og slett kjedelige. Nok en gang ble det 4 poeng per by. Ellers 1 poeng for hver horisontale linje, og poeng for hvert 2. bebyggelse i sin største klynge. Så omtrent hvor som helst vi satt bebyggelser utenom byer, var helt uten større poeng. Sveinmain hadde 4 handlinger hver runde, og Takras holdt seg med 1 gjennom hele spillet. Da Sveinmain var ute med sitt siste, hadde både Vegard og Takras over 10 hus hver å sette ut. Men det viste seg å ikke bety all verdens, når vi ser poengene. 1. Vegard 63, 2. Takras 48, 3. Sveinmain 43

Det er absolutt noe ved dette spillet, og det finnes taktikk for både det ene og det andre tilfellet. Ved mange utdelte poeng ala første spillet så er slottene ikke like viktige og en kan sikre seg poeng på andre måter. Blir kjekt å kjøre en runde til å se hva inntrykket er etter det har fått satt seg litt. Uansett: kort spilletid gjør det meget spillbart selv med litt slump.

Grelle farger, i et godt spill!

Blockers!Sveinmains siste innkjøp sammen med Gravediggers som ble prøvd senere denne kvelden skulle testes. Et abstrakt spill hvor en skal sette ut brikker med symboler på brettet med matchende symboler. En kan stjele brikker fra den andre slik at disse blir Blocket, derfra navnet Blockers. Poengscoringen er unik da en får poeng for antall samlede brikkefelt på brettet og poeng for blockede brikker i den fargen med mest brikker, og den med minst poeng vinner. Tok ett minutt og forklare reglene,

Vinneren med vinnerbrettet, før alt raste i bakken:-)

men kreves nok noen flere for å mestre spillet. Men med 3 spillere gikk det gangske fredelig for seg. Vegard var vel den som ble stoppet mest på brettet og han slet dermed med å samle feltene sine for å unngå høy poenscore. Sveinmain og Takras derimot kjempet iherdig med å forbinde sine felter og Takras klarte det bare nesten på slutten. Dermed kunne Sveinmain vinne Blockers denne kvelden.
1. Sveinmain 4, 2. Takras 5, 3. Vegard 6

Blockers! var et kjekt abstrakt spill, som så absolutt må prøves igjen, gjerne med flere rundt bordet. Da vil brettet bli trangere og poengsummen og intensiteten øke vil jeg tippe. Gleder meg…

Hver sin vei mot syden

Glad som en hund!

Roll to the South Pole fikk en ilddåp av Takras og Hollender. Den gang med feil terninger. Nå har Takras fått tilsendt et riktig sett fra Rio Grande Games, og dermed klar for å spille dette skikkelig! Reglene sier at det handler om å finne sydpolen først, og at de som kommer etterpå er det ingen som bryr seg om. Like brutalt som i virkeligheten, altså. Vet du hvem som var andremann på månen? Sveinmain fikk lov til å begynne, men klarte ikke første hindring og fikk dermed noen kuber som hjelp. Det gikk rundt bordet uten suksess, så Sveinmain fikk en pangstart med sine kuber til hjelp. Takras slet noe veldig med å komme seg avgårde, og banet vei til Vegard som gikk venstresiden mot syd. Sveinmain gikk mot høyre og nærmet seg flaggpostene først. Men Vegard klarte også en spurt-etappe og var like langt. Plutselig fikk Takras lykke med terningene og føk avgårde mot første flaggutsetting. Er sydpolen her? Nei. Er sydpolen her? Nei. Er sydpolen her? DER VAR DEN! Vi vet ikke detaljene i hvordan de fant sydpolen til slutt, men det føles som en litt merkelig måte å søke på. Både Sveinmain og Vegard viste frem alle brikkene rundt seg og fant ingen sydpoler der. Da gjenstod det få brikker rundt Sveinmain og Takras som kunne ha flagg, og det ble hos Takras.

1. Takras, 2. Ingen bryr seg

Takras fant sydpolen. Der var den!

Spillet føltes ikke som et spill. Vi trillet terninger og flyttet. Brikken foran oss ble snudd, og det gikk ikke å gå videre på ren slump. Vi brukte ofte kuber for å kikke under brikkene, men ble like ofte stanset på veien videre. Det hele virket mekanisk, og temaet var påklistret. Vi skjønte ikke poenget med å sette ut flagg, og det var ingen tensjon over det hele, som i mange andre press your luck-spill. Det at 40% av brettet ikke er i bruk når spillet tar såpass stor plass på bordet som det gjør, var ikke med til å bidra. Slow to the South Pole, var konklusjonen.

Den evige jakten etter rikdom

Føler seg snytt! Men det gjør ikke Peter

Skillz hadde ikke spilt Tobago, og vi gikk i gang med mer regelforklaring. Etter litt avklaringer knyttet til oppsett og flikking av rustne minner om reglene for amuletter etc var vi i gang. Som vanlig var det høy fart i spillet, med utilslørt glede ved å sabotere og stjele skatter og amuletter foran motstanderene. Kim fikk en heldig start, men løp senere på en forhekset skatt og tapte tempo. Både Skillz og Blackant samlet skatter med høyt tempo. Imidlertid var det Peter som med kløkt og litt hell innkasserte seieren. Øyeblikket i spillet var nok da Peter alene innkasserte en hel skatt med fire kort, hvor det siste kortet var forbannelse. Hell…eller dyktighet?

1. Peter 36, 2. Black Ant/Kim 35, 3. Skillz 23

They cant take it with them, så hvorfor ikke låne litt sier graverne i spillet!

Gravediggers, Sveinmains 2. nyinnkjøp i sommer måtte også testes. Skuffelsen var stor da den store esken ble åpnet og innholdet kunne skrapes sammen i et hjørne. Papp-penger med farger kun på den ene siden lovet ikke godt. Knizia derimot trigget til litt interesse. Også her hadde Knizia funnet på en ny auksjonsmekanisme. Budgivning hvor det laveste budet stjeler fra potten, osv til det ikke er mer igjen og den som byr mest og evt. vil få mest kan ende opp med ingenting hvis potten allerede er tom. I tillegg var det kort som beskyttet gravene, og som stjal fra gravene også videre. Tanken var god, men med 3 spillere

Den beste graveren!

ble dette ikke noen stor brettspill-opplevelse. Vegard fikk lov å velge 9 av 11 graver som skulle røves og burde derfor ha en fordel, men var nok litt for veik i auksjonene. Og dermed var det Sveinmain som var den beste graveren denne gangen.
1. Sveinmain 38, 2. Takras 36, 3. Vegard 25

Gravediggers, et morsomt tema, og spillet har nok litt psykologi, men var med 3 spillere en selsom opplevelse. Må prøves med 5, for å se om spillet kan reddes fra transferlista…

Vegard spurte: «Kan vi ikke snart spille noe skikkelige spill?» Han fikk dermed velge kveldens avslutter som selvsagt ble: Ave Caesar. Sveinmain startet med en 6er og la seg i tet, og ble liggende i tet stort sett hele veien og kontrollere feltet. Det er i og for seg et smart trekk i Ave Ceasar, men dermed risikerer en å sitte igjen med bare 6ere på oppløpssiden. Så skjedde også denne gangen. Sveinmain ledet inn i siste sving, men fikk ikke flytte videre grunnet denne regelen. Black ant kunne dermed suse forbi og vinne, og med PGs egne Ceasar-regler om at den som kommer i mål er ute av spillet, måtte Sveinmain vente på at nestemann passerte. Peter suste også i mål med sitt siste kort og dermed måtte Sveinmain vente på Vegard som også gjorde det samme, til stor stemning rundt bordet. Ave Ceasar er vel spillet som har gitt mest spillglede hos gutta i PG, så også denne gangen!
1. Black Ant, 2. Peter 3. Vegard DNF Sveinmain(står fortsatt og venter med sin siste 6er:-)

Posted in Ave Caesar, Blockers, Einfach Tierisch, Gravediggers, Kingdom Builder, Navegador, Roll to the South Pole, Tobago | Merket med: , | Leave a Comment »

Ørkenvandring og livets sirkel

Posted by Takras den 22. juli 2012

10 timer jobbing på en lørdag og på feil side av fjorden? Ikke det gøyeste jeg vet om. Klokka var 21, og jeg var igrunn klar for å sette meg foran TV-en og se en eller annen middelmådig film. Men plutselig fikk jeg et innfall å ringe Nappeto når jeg først var på denne siden. Nappeto ble helt satt ut da jeg ringte. Fruen ville lese bok. Eldstemann ville ut og kjøre bil med helt fersk lapp. Yngstemann ville se film. Hva med stakars Nappeto, hva skulle han finne på? Og så ringte jeg. Perfekt timing!

Jeg hadde selv et par spill jeg ønsket å prøve, blant annet Targi, som jeg fikk fra Tyskland. Det er mange kort med tekst på her, og alt er selvsagt på tysk. Spillet finnes foreløpig ikke på engelsk, men gode Geeken fikset jo det for meg. Men siden jeg først var i gang med å måtte klistre over lapper senere, så skrev jeg om reglene og lappene til norsk. Det er sikkert noen flere der ute som har lyst å prøve dette spillet?

20120722-135144.jpg

Men Nappeto er selvsagt den eneste i nærheten som har anskaffet seg Village, spillet der du sender bestefar i grava, og får poeng for det! Så derfor blir det ekstra langt referat! Brettet er meget vakkert, og viser en liten landsby med kirke, rådhus, håndtverksteder, marked og mulighet for å reise på ferd. Alle komponentene er av topp klasse, og de har til og med brukt egne brikker for å vise oppsett av spillet, avhengig av antall spillere. Og spillet har en helt unik mekanisme.

Vi begynner med 4 mennesker hver. Og disse kan brukes til å lære seg smiing, kvegdrift, skaffe seg kunnskap, bli en mann av troen, borgemester eller ferdamann. Men alt dette koster tid. Tiden styres av hver spiller selv, og den enes spillers tid har ingenting med de andres. Når tiden har gått rundt en årstid, så er det noen i familien din som dør. Og du må velge blant de eldste først. Da forsvinner rett og slett denne brikken som en handling, og havner i landsbyens krønike. Dette gir poeng på slutten av spillet, avhengig av hvor mange du fikk i krøniken. Men det er bare rom for så så mange per område. Om det allerede er nok borgemestere som markerte seg, havner de i en anonym grav, som gir null poeng.

20120722-135339.jpgTiden går fort, og folk dør etter hvert som tiden flyr avgårde. Det er en meget interessant mekanisme, som sagt. Handlinger du har satt ut tidligere forsvinner, og om du ikke sørger for at det blir nye ekteskap og barn, så mister du flere og flere handlinger. Du har selvsagt mulighet til å gjøre handlinger som ikke koster tid, men da får du ikke rom i krøniken, eller reist på oppdagelsesferd, eller skaffe deg penger. Det er viktig å tenke på hvilket medlem som settes hvor,avhengig av alderen. Alderen står på hver figur. 1. generasjon dør først, deretter 2. osv.

Nappeto hadde spilt dette før med 3 og 4 spillere, men ikke med 2. Det er litt mer kontroll på interaksjon her med to spillere, for det er lettere å se hva den andre spilleren prøver å oppnå. Og siden det er begrenset antall handlinger per område, kan jeg for eksempel tvinge Nappeto til å ta en pestbrikke om han ønsker å bruke handlingen neste gang, for det er den eneste brikken igjen der. Eller tvinge et marked der han ikke har mulighet for å handle noe som helst. Og det ble slik, at markedet ble aktivert først når vi visste at den andre ikke hadde mest å tjene på det, samt at vi selv fikk størst utbytte. Nappeto var flink til å reise på oppdagelsesferd, mens jeg ga med etter den første byen. Jeg fikk ikke vogn nummer to i tide til å reise videre før min ferdamann gikk av med døden. Det er ganske mange veier til seier og mange handlinger. Mange veier til seier er noe jeg liker i spill.

20120722-135546.jpgKrøniken ble fort fylt opp, og med to spillere er det allerede satt inn personer i krøniken, så boka er allerede halvfull. Vi hadde begge forskjellige strategier, men kirka ble et viktig moment, siden det gir 2 poeng hver runde om man har flertall. Nappeto fikk dette 1 gang, mens jeg fikk 2. I rådhuset ofret jeg en av mine medlemmer bare for å fylle krøniken, men det kostet meg poeng, siden han var ganske flink i rådhuset. Alternativet var å ta en mann av kirken, men det ville kostet meg ytterligere poeng, og samtidig gi Nappeto ekstrapoeng. Ja, det er en del analyseparalyse-varsellamper som burde lyse hos mange nå. Særlig mot slutten. Men spillet var kjapt. En handling, og så neste spiller. Og så videre. Mot slutten ble det skikkelig hektisk med tiden for begge to, og begge ønsker å sende gårdsarbeideren til den siste plassen i krøniken. Men da begynte poengtellingen for fullt. Hvem tjente mest på det ene, og så det andre? Ville Nappeto egentlig tjene mest på å sende sin i graven først, eller tillate at jeg fikk den siste plassen?

Sluttelling! Vi telte opp poeng, og Nappeto hadde selvsagt flest poeng på oppdagelsesreisen. Jeg fikk den del flere poeng fra kirka, mens hand tok igjen på rådhuset. Krøniken kompenserte meg for hans rådhus igjen. Det var tett, og jeg lå ett poeng foran Nappeto før vi skulle avsløre adelsmennpoengene. Nappeto hadde 18 poeng! Og så telte jeg mine… 18! Da vant jeg med 1 poeng.

20120722-135807.jpgSpillet var meget flott, og temaet passet som hånd i hanske. Alt hang sammen og ga mening. Du kan kjøpe kveg med kunnskap og ferdigheter, men du kan også få familien til å ale opp dyr. Å ale opp et dyr tar veldig lang tid, og det står fint illustrert på handlingen. Ikonografien er helt konge, du forstår med en gang hva det gjør så snart du skjønner mekanismen med tiden. Kubene skal representere kunnskap, religion, forhandlingsevne osv, men det var vi ikke flinke til å bruke. Vi sa bare «rosa kube», «grønn kube» osv. Men resten var av ypperste klasse når det gjelder komponenter og utseende. Village er absolutt å anbefale, om du håndterer temaet om å sende bestefar i grava for litt poeng, og mange handlinger. Vi brukte faktisk 2 timer på spillet, inklusiv regelforklaring. Med 3 spillere hadde Nappeto brukt 1 time. Så det er tydelig at 2 spillere gir mer rom for analyseparalyse.

Etter en bedre samtale om spillet og litt diverse annet, så fant jeg fram Targi. Dette er siste nytt fra Kosmos’ 2-manns-serie. Targi er kvinnen i familien til Touareg-folkeslaget som lever i nordre del av Afrika. Her er det mannen som går med slør foran ansiktet, mens kvinnen ikke har det. Mannen er hjemme og sløver, mens kvinnen er ute og gjør all handel og anskaffelse av ressurser. Det er også kvinnen som har det siste ordet i hjemmet, som er et telt.

Targi består av 16 kort som danner en ramme, og inni rammen er det plass til 9 kort. Hvert kort har en handling som kan velges, bortsett fra de 4 hjørnekortene som utgjør spilleområdet. Vi har 3 Targier hver som kan settes ut på handlingene, og de settes ut annenhver gang. De kan kun plasseres på ytterkortene! Så ser vi for oss en rett strek over til motsatt side for alle våre Targier, og på alle krysningspunkt (maks 2) legger vi en stammemarkør. Dette blir da ekstra handlinger. Så vi kan gjøre opptil 5 handlinger per tur. Startspilleren gjør så alle sine handlinger, før nestemann gjør sine. I valgfri rekkefølge. Og det er ganske kult hvordan plassering av brikkene og skjæringspunkt utgjør mulige handlinger. Handlinger består av å anskaffe seg ressurser, poeng eller å kunne utvide området sitt, og det får bli en forklaring for en annen gang. Ressursene er pepper, salt, dadler og til slutt gull.

20120722-135721.jpg

Også her brukte vi forskjellig strategi. Nappeto ville ha mange kamelryttere og brønner, mens jeg satset på oaser og litt diverse. Noen områder gir bonus til forskjellige ting, type rabatt og ekstrapoeng. Det ene området mitt forhindret Nappeto å sette ut sin tredje Targi en runde. Nappeto skaffet seg kort som ga ekstrapoeng for sine kamelryttere, mens jeg ikke hadde slike kort. Han var meget flink til å skaffe seg råvarer, og jeg holdt meg hele tiden mot nullpunktet.

Sluttelling! Det var likt en stund, men så kom Nappeto med sine «poeng for x antall kort» i sitt område. Jeg fikk poeng for to av radene mine, men jeg hadde gjort en fatal feil. Det ene kortet mitt hadde gitt meg 8 poeng om jeg hadde anskaffet et unikt kort på slutten. Jeg hadde sett helt feil, og fikk derfor bare 2 poeng!!! Nappeto vant med 32 over mine 27. Hadde jeg bare lagt riktig på slutten…

Targi var et spesielt spill med en artig mekanisme. Det har 30 områdekort som alle gir unike handlinger og bonuser. Det er viktig å huske dem, for det er absolutt verd å få med seg i handelen. Om du ikke liker slike elementer, tror jeg ikke spillet er for deg. Men det at det finnes tilfeldigheter og måter å innhente seg på, er dette et spill som kan vinnes av begge parter, uansett hvordan man tenker. Det er en del tilfeldigheter med hva som kommer frem hver runde. Men jeg liker litt tilfeldigheter. Spillet tok litt tid til å være for to mann. Vi brukte bortimot en time på det, inklusiv regelforklaring, som ikke tar lange tiden.

Kvelden ble avsluttet med mye prat om spillmekanismer, nyheter og annet. Nok en meget hyggelig kveld med Nappeto, og vi satser på at han tar turen over til den riktige siden av fjorden og besøker PG snart. Og det er forresten ikke lenge til Spill-o-rama!

Posted in Targi, Village | Merket med: | 4 Comments »

Brettspill med Takras #80 feirer med en konkurranse!

Posted by Takras den 20. juli 2012

Konkurransetid i Brettspill med Takras!

Se video under omtaleteksten for instruksjoner på hvordan du melder deg på konkurransen. Ingenious, et abstrakt spill med mange sterke farger. Dette er et av Reiner Knizias mer utbredte spill, og det er helt uten språkbehov, med bare symboler som er i bruk. Målet med spillet er så enkelt som å ha mest poeng på slutten når brettet er fullt. Men i typisk Knizia-stil, så er det noe spesielt med tellingen.

Hver spiller har et brett med mange hull. Hullene består av 6 rekker, og hver rekke korresponderer med 1 av 6 farger på brettet. Når du får poeng i blå farge, flytter du den blå markøren langs rekken like mange hakk som du får poeng. Dette gjør du med alle fargene etter hvert som du får poeng. Når spillet er slutt, er ditt sluttpoeng den fargen du har kommet kortest med. På den måten blir du tvunget til å spille alle fargene og optimalisere hver brikke du legger ut. Hvordan får du poeng?

Brettet består av heksagonale ruter. Brikkene har samme utforming, men bestå av to slike former ved siden av hverandre. Hver form har et symbol og en farge, og den kan være lik den andre formen, eller ulik. Siden det er både form og farge, er det et fint tilgjengelig spill også for fargeblinde. Når du legger en brikke med et symbol inntil en brikke med samme symbol, får du poeng for antall symboler i rekke, ved siden av brikken du satt inn. Ikke for brikken i seg selv, altså.

Hver runde skal du spille ut en brikke ut fra seks å velge mellom, og så trekke en ny brikke blindt fra en pose. Når brettet er fullt, sammenligner man poengene, og ser hvem som har flest poeng i den fargen de har kommet kortest i. Ved uavgjort sjekkes neste farge som er kortest. Spillet er meget enkelt, og kan også spilles som en slags kabal, hvor du prøver å slå din egen poengsum fra tidligere spillrunder. Jeg liker det godt, og fungerer som en fin filler eller introduksjon til nye spillere. Dessverre er ikke spillet å få tak i på norsk lenger, men så lenge du har en viss forståelse for reglene, er det ingen poeng i å ha dette på norsk.

Konkurranse: Sjekk innlegget på Brettspill med Takras!

Posted in Ingenious | Merket med: | Leave a Comment »

Steinalder, middelalder, westerntiden og fremtiden!

Posted by Takras den 10. juli 2012

Takras-banden

Sheriff Takras

Skillz tok sjansen med å være sen til båten, og heldigvis – for én gangs skyld – var ferjeforsinkelsene til det bedre. Skillz skviset bilen sin i den forsinkede fjerja og ble sistemann ombord. Takras ventet spent på å prøve ut Revolver mot Skillz, som ikke har fått navnet sitt ufortjent! En rask regelforklaring og spillet er i gang. Revolver er et dedikert 2-mannsspill, hvor det er lovmenn mot den lovløse «Colty-gang». Banden har nettopp ranet banken og må stikke fra loven. Men veien til toget er ikke uten motstand, for lovmennene er overalt og skyter etter banden. For å komme unna, må banden enten rekke toget, eller stikke over grensen til Mexico. I hvert område på vei mot toget, blir det utkjempet en kamp. Banden skyter mot loven, og loven skyter tilbake. Vi bruker kort for å legge ned skytekraft eller andre egenskaper som påvirker hverandre. Banden består av 16 medlemmer, og representerer livene. Om alle 16 dør, er spillet over og loven har vunnet. Hver runde banden taper et slag, mister han et medlem. Hver runde banden vinner, kommer han nærmere grensen til Mexico, og mister ingen medlemmer.

Det begynte hardt for Takras, for sheriff Skillz var ikke snill mot Takras-banden, hvor 4 måtte bøte med livet helt fra starten. Hunden gikk sist av de «billige» medlemmene. Takras slet med å vinne slagmarkene, for Skillz fikk akkurat de kortene han trengte for å overvinne områdene. Og når han mistet lovmenn, kom de plutselig tilbake, og Takras mistet enda flere kort fra hånd. På toglokasjonen hadde Takras bare 3 medlemmer igjen, og Skillz hadde 12 i styrke i området, mot Takras’ 4. Men det Takras ikke hadde fått med seg fra reglene, var kortet «Derail the Train» som fjerner alle kort fra begge sidene, og i effekt starter kampen på nytt. Men uten denne viten mistet Takras alle sine medlemmer rett før de hoppet ombord. Skillz gjettet forresten hvilken film bakgrunnsmusikken var hentet fra, og det var ikke temalåten. «The good, the bad and the ugly». +5 poeng til Skillz.

Spillvurdering runde 2

Spillvurdering runde 1

«Bang!»

Rematch! Vi byttet side. Takras startet denne gangen med en fin hevn, og Skillz-banden mistet 5 av sine helt fra starten. Det så godt ut for lovens menn, men plutselig ble det helomvending. Takras fikk ikke et eneste kampkort på det tredje området, og Skillz kom nærmere og nærmere Mexico uten å miste banditter. Men det så lysere ut mot slutten, da Skillz ikke hadde mange medlemmer igjen. Heldigvis for Skillz fikk han fjernet alle kubene fra Mexico-kortet, og løp seirende over grensen. Dobbel seier til Skillz.

Revolver var absolutt et greit spill for to, om begge takler å miste ressurser fra runde til runde. Lett å lære seg og flotte kort i en lekker blikkboks.

Peter hadde fått med seg sluttspurten i andre runde, og ventet i spenning på at det skulle bli ferdig. Civilization og Eclipse ble foreslått, men siden han hadde med seg Power Grid: The First Sparks, var alle alle var klare til å gi et forsøk. Bare Takras var ny til dette, så Peter ga en regelforklaring så godt han kunne, helt fra hukommelsen. Regelheftet ble slått opp ofte, og det var forvirring rundt rekkefølgen. Rekkefølgen er en kilde til forvirring for mange nybegynnere av Funkenschlag, så også her. Men det ble enighet, og spillet var i gang. Takras ble sistemann til å velge verktøy, og endte selvsagt opp med ild. Skillz fikk ild like etterpå, så Peter måtte miste mat fra runde til runde.

Skillz: Sort. Takras: Blå. Peter: Gul (selvsagt)

Skillz var kjapt ute med å sikre seg den eneste dammen i spillet, mens Takras sikret seg bjørn. Peter var på bærtur, og satset på grøntfôr. Skillz holdt seg godt i området på venstre side, og Peter og Takras måtte betale dyre dommer for å trenge seg innpå. Takras hadde litt problemer med å beregne prisen på å sette ut folk, og selv med utallige forklaringer gikk det ikke helt inn. Peter lå i midten, men hadde et greit område å strekke seg ut til hos Takras, som ikke brydde seg om bærene hos seg. Takras fikk godt utbytte hver runde, og var alene og først om fangsten av bjørn og mammut. Skillz fikk seg godt med fisk hver runde, og helt fra starten var det alltid 2 fisk. Peters grønne mat var en fast og god inntekt, og ingen konkurrerte mot ham når det skulle velges verktøy. Intelligenten til Skillz satt ham alltid ett hakk bedre i rekkefølgen etter den var satt. Skillz hadde 9 arbeidere, Takras 8 og Peter 6. Så la Skillz inn en ny arbeids, Peter oppgraderte med hele 5 og kom til 11, mens Takras slo hardt til med 5 som sistemann, og betalte dyrt for å komme til 13 og til seier. Og likevel hadde han godt med mat til overs.

1. Takras 13, 2. Peter 11, 3. Skillz 10

En fin og god opplevelse

Steinalderkjekkasen Takras

First Sparks virker å lide litt av ild-teknologien. Det å kunne hamstre og hamstre med mat og samtidig skjule det, er ganske kraftig kontra de som ikke har ild. Men likevel er det mulig å komme seg godt på vei, slik Peter viste i denne siste runden. Skillz hadde bare litt mat igjen til å kjøpe verktøy, ellers var han helt tom, til både Peters og Takras’ overraskelse. En lettere variant av Funkennicht, men det når ikke helt opp.

Takras sendte ut invitasjon med ønske om å prøve det spillet som nettopp vant Spiel des Jahres-prisen i Tyskland, nemlig Kingdom Builder. Dominon-skaperen står bak dette spillet, som blant annet har fått kritikk av å være for simpelt. Reglene er ganske greie, men det er et par småting her og der som er lett å glemme under forklaringen, som det som skjer når man bygger ut i et område, og området går tomt før man får fylt det ut, samtidig som man må sjekke om det finnes andre tilsvarende områder som tilstøter et annet eksisterende bebyggelse. Litt småpirk, så første runde ble ikke helt optimal for Peter og Skillz. Blant annet ble ikke ekstra-handlingen forstått helt, at den varte ut spillet i stedet for den ene gangen. Men når feilene ble oppdaget, var det likevel ønske om å fullføre, selv om vi var under halvveis, for spillet er ganske kjapt.

1. Skillz 59, 2. Peter 52, 3. Takras 39

Første runde av Kingdom Builder

Runde 2. Gjett hvem som er blå.

Minuspoeng

Den som klarte seg best poengmessig i første runde var Takras, men når det gjaldt bebyggelser rundt storbyene var det Skillz og Peter, og det var dette som var avgjørende for opptellingen, hvor Skillz vant. Men med reglene i boks ønsket alle en ny runde. Nye brett og nye poengkort ble trekket frem. Brettene ble helt identiske, hvor kun to hadde byttet plass. Da byttet vi et mot et nytt, for variasjonens skyld.

Denne gangen var det båt tilgjengelig. Det var ingen som sjekket reglene, da vi gikk ut fra at ikonet var selvforklarende. Men Skillz tolket dette som å sette inn en ny bebyggelse i vann, selv om man skal flytte på en eksisterende bebyggelse. Skillz fikk ut et par-tre ekstra bebyggelser før vi oppdaget feilen, men da var det altfor sent å rulle tilbake. -15 poeng til Skillz! Skillz fikk i gang en kjempegod rekke langs en horisontal linje, hvor hver bebyggelse ga 2 poeng. Takras fikk ikke dette til med totalt fravær av blomstereng, og Peter slet sterkt med tilsvarende. Men Takras hadde mange bebyggelser langs fjell og vann, som ga poeng. Sluttscoringen var spennende, og det ble mange omtellinger da bebyggelsene er spredt ganske godt langs hexa-områdene. Men Skillz gikk lengst, og vant nok en gang. (Men med -10 poeng (husk +5 poeng fra tidligere) for den ekstremt forferdelige misbruk av skip, så gikk han ned på en 2.-plass, sier vi)

1. Skillz 93, 2. Takras 86, 3. Peter 62

Et fint egnet familiespill, med litt uenighet vedr. utseendet

Totalt sett var Kingdom Builder et interessant og kjapt spill, og hadde en «en gang til»-faktor. Modulære brett og nye kombinasjoner av poengmuligheter gjør at spillet blir fornyet for hvert spill. Ser for oss mulighet for noen utvidelser her, ja.

Slik føler man seg etter en runde med dette spillet

Enkelt spill? Neppe

Fra lettere spill til noe tyngre. Ricochet Robots! Bare Takras hadde spilt dette før, men reglene er utrolig lettfattelige. Mestringen, derimot, er en helt annen historie. Det er fort gjort å se seg blind i dette spillet, og ikke få med seg hva som henger sammen i hva, eller kanskje man ikke ser en vegg som er der. Skillz følte han klarte å se løsningen, men Takras var ganske så kjapp med å finne en lettere løsning. Peter slet med dette spillet, og fant ut at det ikke var hans type spill. Takras fikk noen poeng underveis, og Skillz hadde et par gode løsninger. Men ferja kalte, og Skillz forsvant, før den siste løsningen ble funnet. Etter en stund meldte Takras 20 trekk, og Peter ga opp akkurat da. Takras klarte det på 12.

1. Takras 5 2. Peter 3 3. Skillz 1

Peter har ikke øye for roboter, men juveler

Sluttresultatet

Slitne i hodet og klare for kveld, så var det tid til et 5-minutters spill. Topas har blitt spilt simultant med andre spill tidligere. Peter fikk meget kjapt forklart reglene, og vi var i gang. Og ferdig før vi fikk sukk for oss. Peter vant etter en fin runde med 10-poengere, tross at han startet spillet, som virker å være en ulempe i spillet, siden det ikke er særlig mulighet for kombinasjoner.

1. Peter 61, 2. Takras 55

Posted in Kingdom Builder, Powergrid: The First Sparks, Revolver, Ricochet Robots, Topas | Merket med: , | 2 Comments »

Fra vikinger til ulovlig handel på 40-tallet

Posted by Takras den 8. juli 2012

Den harde kjernen slår til da denne ferietiden slår ut de fleste standhaftige gastronomer. Peter, Takras og Black Ant har andre ferieplaner, og dermed er det alltid rom for helaftens, selv med «bare» tre tilbords.

Peter kikker på Vikings og lurer på om han har smakt det før. Black Ant er usikker selv, og da må det en graving i PGs arkiv og finne ut sannheten en gang for alle! Men med hele 14 kvelder med denne retten, er det ingen enkel bragd. Peter prøvde det forrige gang i 3. mai 2012! Men Black Ant, der fant jeg ingenting. Enten er det mangelfull loggføring, eller så blir dette hans jomfrutur med dette PGs anbefalte spill.

Black Ant viste muskler

Første runde, og hele 8 av 13 vikingsmeder viste seg frem. Det ville altså være en fin fordeling av disse. Eller? Bare én sort viking helt i begynnelsen og 2 båter, så så dette meget stygt ut. Takras sikret seg 3 smeder samt en 2-er bonus til smedene. Men samtidig fikk han seg en båt som slo ut den ene vikingen. Peter satset på poeng i begynnelsen, og fikk ikke kapret seg gull. Black Ant tok de smedene Takras ikke fikk. Neste runde var også helt lens for krigervikinger, men skip, det fantes. Det ble noen harde budrunder, og Peter var like lens som penger som det var krigere. Båtsmenn kom det nok av, men med Takras som startspiller de fleste rundene så ble det ikke mange fiskemenn til resten. Takras hadde de fleste av disse. Men å bli Startspiller hver runde er ikke nødvendigvis alltid godt. Det kostet penger, og førstevalget er ikke alltid verd innsatsen.

Ved sluttelling var det ingen tvil om at Takras ikke kom til å vinne, men seieren stod altså mellom Peter og Black Ant, som kjempet til siste poeng. Men Black Ant er best kjent for sin økonomiske sans i Funkenschlag, og fikk dermed også seier i Vikings. En flott runde, med mange overraskelser underveis.

1. Black Ant 75, 2. Peter 70, 4. Takras 49

Sjokkerende nok hadde Takras anskaffet seg nok et spill siden forrige samling. Cargo Noir så ut som et enklere spill for Black Ant og Peter, men de ble med på å spille en lettere «filler» før et siste spill. Det de ikke visste, var hvor dypt dette spillet egentlig kunne bli. Alle begynner med et likt utgangspunkt og har 3 handlinger disponible. Hver handling kan enten brukes for anskaffelse av tjuvgods eller en trygg inntekt ved å arrangere et Casino. Når alle handlingene er plassert ut, skal neste spiller gjøre sine handlinger. Han kan også gjøre samme handling som andre spillere før ham, ved å bestikke havnesjefen i samme området med mer enn det han forrige gjorde. Du får ikke utført handlingen før det er din tur igjen, og skipet ditt har «overlevd» en runde uten å bli bydd over. Du kan også leie deg folk som passer på tingene dine, og ekstra lagringsplass til tjuvgodset. Da kan det hende at du får ekstra penger om du blir overbydd i et område.

Ulovlig handel? Hør med Peter

Det flyter med penger når alle har Goons

Det gikk ikke fredelig for seg. Alle så hva alle andres planer var. Med åpen informasjon er det kun gjetting og antagelser som er i veien. Eneste tilfeldige med spillet er de nye brikkene som trekkes ut av posen med tjuvgods og kan kapres. For å få poeng trenger du å levere inn like varer, eller forskjellige – men til redusert pris. Ellers handler det om delegering av skip og hvor mye du bestikker havnesjefene med, ut fra hvor mye du ønsker å ha akkurat de varene. Og Black Ant var tidlig i hugget mot Peter, som sikret seg mange poeng etter kort tid og skaffet seg to skip med en gang. Takras fulgte kort tid etter, og Black Ant senere. Havnene ble det mye strid om. Ikke bare for å få varene, men også for å forhindre de andre i å få dem. Men samtidig kan det å overby en annen spiller hjelpe dem med ekstra inntekt takket være utvidelse av «konsernet». Og alle var klar over dette, og brukte det for å skaffe seg inntekt og for å muliggjøre at andre forhindret å stanse hverandre på den måten.

Slik gikk det i 11 runder, men det ble etter hvert klart at Peter ville gå av med seieren. Han hadde to lagerhus i tillegg til alt annet, og Black Ant og Peter hadde ingen lagerhus. I siste runde fikk Peter løst inn alle sine, og kjøpte seg det nest beste luksusen. Men Black Ant lå faktisk ikke langt bak. Eneste bakerste var Takras. 1. Peter 115, 2. Black Ant 95, 3. Takras 60

Black Ant sa takk for seg, men Peter var klart for en avslutter. Som en slags reprise av 3. mai ble Ascension funnet frem før Peter gikk hjem. Det ble grunnpakken og Return of the Fallen, som Takras har pakket fint og kompakt sammen i utvidelsesesken sammen med hovedspillet. Peter og Takras har spilt dette masse på iPhonen, men det er enda bedre i sin fysiske form.

En liten og meget portabel eske

Fornøyde med innsatsen og resultatet

Takras fikk tidlig start på Mechana Constructs, mens Peter fikk en god del «trekk et kort»-type kort. Og siden Takras hadde fått en fin start på Mechana, tenkte Peter å sabotere litt her og stjele disse fra midten så godt han kunne. Det endte da opp med at Peter fikk flere Mechana enn Takras, og at Takras måtte endre strategi. Peter fikk stokket bunken hver eneste runde takket være sine «trekk et kort»-kort, og fikk alltid brukt stort sett hele bunken sin hver runde. Takras trakk kort, og kjøpte et par kort, mens Peter summerte og summerte både kamp og runer, og bekjempet og kjøpte det dyreste han kunne. Takras måtte nøye seg med å få inn stjerner for å få poeng. Begge var ganske sikre på hvem som kom til å vinne, og at det ville bli Peter.

Det nærmet seg slutten, og Peter telte opp alle sine 15 kort han hadde spilt den runden. Heldigvis for Takras glemte Peter å regne med 3 runer han hadde fra sine Mechana Constructs, som forhindret ham i å kjøpe en 8-poenger. Takras tok denne kjapt etterpå, og spillet var avsluttet. Tellingen er som med andre spill med sluttelling – spennende! Takras telte 77 poeng, mens Peter telte… 77 poeng! Uavgjort, og med så total forskjellige strategi. Spillet overrasket nok en gang. 1. Takras & Peter 77

Posted in Ascension, Cargo Noir, Vikings | Merket med: , | 2 Comments »

PGs nye sekretær?

Posted by Takras den 3. juli 2012

Seriøs vinner

Hele 3 DNF før mållinjen

Pift hadde med seg en ny gjest i kveld, enda en person fra Peters arbeidsplass. Det ble fort bestemt at hun skulle kalles Sekretøsen, ut fra eget valg. Hun var tidligere kjent med Stigespillet og Monopol, ikke ulikt andre Muggles der ute. Kunne vi i PG helbrede henne og vise henne ordentlige matretter, eller ville hun få skrekk og gru i seg og aldri returnere?

For å begynne mildt mens vi ventet på Saulius’ ankomst, fant vi frem forretten Ave Caesar. Meget lett å smake på, og det er en fest for ganen underveis, med mange overraskelser og hindringer underveis. Peter var fast bestemt på å vinne, og ble førstemann over startstreken. Takras fulgte like bak, og blokkeringen begynte. Pift var ikke vanskelig om å be, men alle kom seg fremover det de skulle. Peter satt en stopper for Takras, som måtte ofre et 5-kort allerede i første sving. Scenen var satt. Det var ingen nåde, selv ikke for nykommeren. Mange kort gikk til spille og mange yttersvingen ble tatt. Takras og Sektretøsen ble tvunget til å levere mynten til Caesar neste runde, og det er virkeig skummelt om blokkeringen skjer. 1. Takras, 2. Peter, DNF: Resten!

Takras har kommet helt inn, med Black Ant for å hente hovedgevinsten

Orienteringsmester Black Ant visste veien best

Nå som forretten var konsumert, var det på tide med en hovedrett. Hovedretten er god som gull og skatter, med en dose forbannelse over seg. The Adventurers: Pyramid of Horus er neste på menyen. Forklaringen av ingrediensene gikk som smurt, men det er ikke alle som får med seg handlingskraften sin basert på buljongterningene i begynnelsen. Alle hadde en lett entré i pyramidens inngangsparti og prøvde å få med seg førstehjelpsskring og annet. Saulius gikk rett etter slangene, mens Takras hoppet glatt forbi denne delen og gikk for hovedpremien. Black Ant fikk seg noen hjelpemidler til å få et idol, og stormet inn mot midten han også. Pift var forsiktig, men ofret seg med en mumieskade for å få seg skatten han siklet etter. Sekretøsen var også i det forsiktige laget, men var heldig med kortene, da det ene etter det andre ble lagt med bildesiden ned. Peter var usikker på sin strategi, men gikk også i baret ved å få skade etter skade. Black Ant var vel fremme ved sitt idol, og trillet 5 terninger. Han trengte en serie fra 1-5 og hadde to hjelpemidler. Men; han fikk straight på første kast, og kunne dermed ta skatten til odel og eie. Med en forbannelse selvsagt. Sekretøsen fikk også et idol med tilsvarende forbannelse. Taket hadde begynt å rase godt sammen, og alle var på vei ut, noen lenge før andre. Takras var akkurat i faresonen med Pift rett bak seg, og så kom den sjebnesvangernde stenen rett foran Pift, og stengte ham inne.

1. Black Ant 26, 2. Sektretøsen 22, 3. Takras 17, 4. Saulius 16, 5. Peter 12, DNF Pift (19)

Dog det er en del flaks og tilfeldigheter er The Adventurers et lettfattlig spill. Men viktigst er at det ikke tar lang tid å spille, og støtter opp til hele 6 spillere, og skaper en fin «press your luck»-følelse.

Sekretøsen viser stolt frem sine deilige meitemarker

Hovedretten vel fordøyd, ble det en forfriskende apéritif til desserten. Heckmeck, som vi alle kjenner så godt, er full av sjansespill og tyveri. Og faktisk var det ikke alle som hadde smakt det før, så derfor ble det en liten forklaring gjort. Ikke uvanlig i dette spillet ble brikkene forsiktig hentet fra midten, og plutselig kommer en storm av stjeling fra alle sammen. Men Peter fikk ikke lov til å beholde sine ervervinger så lenge Black Ant hadde noe han skulle sagt, etter åpen oppfordring fra Peter om å forsøke å ta dem. Ironisk ment, bokstavelig mottatt. Sekretøsen var flink til å forstå spillets gang, og lagde seg færrest fiender. Men hun fikk dekket til sine sterke poeng med svake, og klarte dermed å sikre seg seieren. 1. Sektretøsen 6, 2. Black Ant 4 (30), 3. Pift 4 (27), 4. Peter 3, 5. Takras 1 (23), 6. Saulius 1 (22)

Det er jo tradisjon tro at PG «lar» nykommere vinne i spill første kvelden så de får mersmak. Det kan jo umulig innrømmes at PG blir utklasset av de nye, men noen hevder at det er denne ferske strategien som tar rotta på oss, og ikke nybegynnerflaks.

Fauna ble i seg selv vinneren, siden vi glemte vinnerbildet

Aftenens dessert ble en fin dose Fauna. En flott aroma som kan gjenkjennes fra alle verdensdeler, og har en rikelig ettersmak man bare må gjette seg til, basert på andres meninger av smaken. Takras og Pift slo til i starten med et par poeng, for de var helt enige at dette dyret, det så asiatisk ut fra utseendet. Pift begrunnet dette med Pikachu! Takras var igrunnen enig, men hadde nok andre vurderinger. Det ble en pangstart for disse to, men de ble fort forbikjørt av resten av røkla. Saulius og Peter viste hvor viktig det er med livserfaring og suste forbi alle sammen, Black Ant like i hælene. Sektretøsen holdt seg stille i bakerste rekke foreløpig.

Den neste runde skilte seg godt ut fra resten, da alle satset på Sør-Amerika som plass for dette dyret. Bare Pift turte gjøre uttrykk for annet, og fikk riktig på alle tre punktene sine. Over 10 kuber ble bare skjøvet av brettet da Takras avslørte hvilke landområder dette dyret oppholdte seg i. Det nærmet seg slutten, og alle var enige i at Saulius kom til å avslutte spillet neste runde, og alle gikk derfor «all in» ved neste runde. Men Saulius fikk ikke et eneste riktig poeng, og plutselig hadde alle ofret mer enn de burde over et dyr ingen kjente noe som helst om. Men neste runde igjen ble siste runde, og Saulius vant på et hårstrå forbi Peter, med bare én kube lagt feil for Peter.

1. Saulius 81, 2. Peter 77, 3. Black Ant 52, 4. Sektreøsen 52, 5. Pift 49, 6. Takras 38

En kveld med fire retter av den lettere sort, og alle kan dra hjem uten å ha brainburnet altfor mye.

Posted in Ave Caesar, Fauna, Heckmeck, The Adventurers: Pyramid of Horus | Merket med: , | 1 Comment »