Preikestolen Gamers

Norges mest aktive brettspillklubb på nett

Archive for juni, 2012

36 års-jubileum i Rettedal

Posted by preikestolengamers den 25. juni 2012

En flott premie for å kjenne Saulius best! (klikk for detaljer (anbefales))

Vett og Vedding: Saulius-utgaven

Byggmester Saulius ble 36, og avslutter bursdags-kavalkaden med brask og bram. Her i PG er det kake hver uke i mai/juni, nemlig. Som en starter til det hele mens vi spiste kake selvsagt hadde Sveinmain laget en Saulius Vett og Vedding spesial. Det begynner vel å bli en tradisjon i PG at bursdagsbarnet blir hoveddommer i Vett og Vedding, så også denne gangen. 6 ivrige tok i gang å gjette, vekt, høyde, skostørrelse, antall hus en har bygd, antall språk en kan og selvsagt styrkespørsmål som biceps og rekord i benkpress. Ivrige gamblere rundt bordet tippet det ene etter det andre og pengene føyk fortere inn i banken enn ut. Til slutt var det vel bare Takras som hadde penger igjen da han traff riktig på siste spørsmål, og ble dermed vinner av en stor flaske Cognac xo (trykk på bildet for detaljer). Stemningen for kvelden var satt!

1. Takras, 2. Resten!

En siste finalesatsing med «all in» for flesteparten

Så skulle bursdagsbarnet få velge spill, og dermed fikk Saulius endelig sprettet plasten på Funkenschlag spillet sitt. Vi andre krøp fort over til det andre bordet hvor Shogun ble valgt.

Pift heller koppen med kampbrikkene

I likhet med Funkenschlag som ble introdusert første gang forrige gang, så er det regelfeil underveis. Eller tolking av regler, som det også kan kalles. Det er mye å ta til seg i spillet, selv om det er meget enkelt i praksis. Problemet er at alle mulighetene i spillet får du tilgjengelig helt fra starten av. Det er ikke noe som dukker opp underveis, så du må vite alt på en gang. Men etter en runde med feiltakelser og dumme valg, så sitter reglene godt. Vi brukte tid på å gjøre valgene, 5 minutt per gang, for å få fortgang i sakene. Det som kunne gjøres på likt ble gjort på likt. Men likevel brukte vi lang tid. Ingen fikk være i fred, og Takras prøvde å holde sør så godt han kunne, men ingen tillot det, spesielt ikke kamptårnet. Etter tre runder kom vi til regelen som knuste hele opplevelsen og strategien for alle unntatt Sveinmain. «Det er fire sesonger (runder), og i den fjerde er det scoring«. Det ble tolket som fire runder – selv av regelleser Takras – med scoring etter den siste. Men ifølge regelekspert Sveinmain var det scoring i stedet for en siste runde. Reglene ble lest, og Sveinmains teori medførte korrekthet. Sveinmain hadde god erfaring fra Wallenstein og visste reglene. Spillet ble likevel avsluttet etter tre rundet, og vi spilte bare ett år, for vi hadde brukt meget lang tid så langt. Sveinmain vant selvsagt.

1. Sveinmain, 2. Takras, 3. Pift,  4. Skillz

Tross denne enorme feiltolking i reglene ga spillet mersmak. Det er en fin gang i spillet, og kamptårnet er en fin simulasjon av strid, der ingen seier er sikker.

Kina-brettet

Kraftig kost med sentralene

Til tross for noen regeltabber kommer heldigvis Funkenschlag på bordet gang etter gang. Enten så elsker man spillet eller så hater en det. Siden Saulius hadde bursdag fikk han æren av å velge spill og som den fornuftige karen han er falt valget da selvfølgelig på perlen over alle perler av brettspill. Varianten som skulle testes denne gangen var Kina-brettet. Forutsigbarhet preger denne utgaven da alle sentraler i begynnelsen opp til steg 3 kommer i rekkefølge. Den som fattet dette best var nok Peter, mens Saulius og Ant stresset dette med sentraler og brukte for mye ressurser på å bytte ut.

For en gangs skyld var det ikke Elektro som skilte vinnerne

Plassen på brettet ble opplevet relativt romslig og lite konfliktfylt selv om det tetnet veldig til før fase 2. Deretter åpnet det seg helt igjen. Ingen byer er veldig billige men heller ikke uoverkommelig dyre. Peter satset grønt og brukte lite ressurser på råstoffer. Dette gjorde at råstoffene var lett tilgjengelige og ikke så dyre for Saulius og Ant. Dermed ble det lite konflikter i både råstoff og byggefasen. Da fase tre kom fikk alle de sentralene de trengte for å nå 17 byer. Det viste seg da at Peter satt og ruget på mye mere penger enn de to andre og dro rett opp til 17 byer men Ant og bursdagsbarnet endte på 15. Ant hadde mere penger igjen enn Saulius som med litt optimalisering kunne tatt 2.plassen. Men i Funkenslag gjelder det å vinne og det gjorde Peter på en overbevisende måte denne gang. Og som vi er enige om : Ingen spill er så deilige å vinne som nettopp Funkenslag !

Kinabrettet viste seg som en meget behagelig og velspilt variant som absolutt må snart på bordet igjen og som kan anbefales !

Siste runde og alle gikk inn for fullt

«Unagi»

Black Ant tok turen da familien kalte. For resten ble det Fauna. Vi spilte selvsagt med de vanskelige dyrene, og spredningen var stor. Hvor stort er egentlig dyret? Veier det 50 kg eller 100 gram?  Mange gode anledninger for å få seg store poeng, spesielt når dyret kun finnes i et eneste område. Mye satsing, og mange som valgte å legge brikker der andre følte seg sikker. Men selvsagt, når Madagascarius kommer frem, var det førstemann til å legge på Madagascar. Var det rikitg? Selvsagt! Alle satset stort, men den siste runden var avgjørende. Et marsvin/gris-aktig dyr var på kortet. Alle trodde dette var på størrelse med en hund, men Takras var sikker på at dette var et lite dyr. Som eneste med riktige poeng siste runde, kom han seg til topps som dagens dyreekspert.

Fantasimesteren

Vi var ennå ikke villige til å splitte oss igjen, og tiden var knapp. Det var jo tross alt bursdagsspilling. Det anbefalte spillet Dixit kom frem, og alle fikk en sjanse til å teste spillet en første runde før vi gikk i gang. Pift påstod å ikke skjønne reglene og hintene for kortene, men likevel var det han som gikk av med seieren. Saulius var ikke helt med på å være subtil eller vag, så alle gjettet hans kort, eller så var det ingen. Poengene gikk derfor sakte opp. Takras var rett i hælene til Pift, men det ble en overlegen seier.

Ikke ett eneste rødt kort!

Møøøø

6 nimmt er og forblir en slager. Kjapt spill, mange muligheter og spennende avsløring av kortene. Noen ganger håver man inn poeng, mens andre slipper man helt unna. Takras tok alt på første runde, mens Sveinmain ikke hadde lyst på poeng denne gangen. Klokka var 01:00 og med dette spillet ble det en fin avslutning på kvelden.

1. Sveinmain / Takras 26, 2. Peter 40, 3. Pift 48, 4. Saulius 54

Det hjelper ikke på lykken å ha bursdag i PG. Saulius vant ikke i noen spill i kveld, men det handler selvsagt om å ha det gøy. Takk til enormt god oppvarting, kake og kos. Saulius svikter aldri på dette området!

En tung flaske med Cognac

Posted in 6nimmt, Dixit, Fauna, Funkenschlag, Shogun, Vett & Vedding | Merket med: , | 4 Comments »

Kampen om Norge og Funkenschlag

Posted by Takras den 21. juni 2012

Etne er ikke et navn vi er glad i for tida. Ferjene er alltid ute av drift, og det er Etne som stepper inn når det går galt. Men så går det jo galt med reserveferja i tillegg, og når den virker, er den forsinket. Dette ble også starten på kveldens økt. Kim og Skillz var på vei, men ble avskjært av en treg ferje. Og dette ble ikke kveldens første avskjæring.

Det er ennå tidlig, og ingen var helt sikre på hvor de skulle fokusere troppene sine

Sveinmain var foberedt til Takras’ nye ervering, nemlig Kampen om Norge. Han hadde en beret med det tyske flagget og var klar til dyst. Han ønsket å ta over den flotte nasjonen, og snudde ingen midler. Peter spilte svenskene (britene/franskmenn) og hjalp til Takras med å holde nøkkelbyene under norsk kontroll. Det er altså to mot en i dette spillet. Og alle spiller forskjellig. Hvordan kan dette gå?

Liker at fokuset til Peter er i sør og Sveinmain i nord. Forskjellig strategi? Kanskje!

Vi gikk rett på de avanserte reglene som introduserte en egen startrunde kontra ferdig oppsett, og ikke minst skip langs kysten. Reglene var litt krøkkete å sette seg inn i. Flyten var ikke like lett å få fatt på, spesielt ikke med alle unntakene for første runde, kalt «9. April»-runden. Og unntak for regler man ikke kjenner, gjør det ikke greit å fatte de normale reglene. Vi spilte garantert noe feil her. Uansett, alle har kort å trekke fra, og kort gir spesialegenskaper i kamp, ellers bruker du dem for forsterkninger. Tyskland har 5 kort på hånd, og de andre bare 3. Men, om de allierte går tom for kort å trekke, så er de tomme. Om Tyskland går tom, derimot, er spillet over. Og på akkurat det punktet er det viktig for Tyskland å ha kontroll over alle 6 poengbyene for å vinne. Ellers vinner de andre to.

Første runde var sjøfasen. Her var Sveinmaim meget aggressiv mot de allierte, og likeså tilbake. Mange skip gikk tapt og derfor mange kort. Han angret bittert på dette i etterkant, for det ble vanskelig å gå i land med tropper uten skip. Peter avskjærte det ene skipet etter det andre og var ikke redd for kamp. Til og med Takras med hans lille jolle gjorde avskjæring her og der for å presse tyskerne ut av området.

Norge, det langstrakte land. Pent brett.

Ok, Tyskland ønsker virkelig å verne om Trondheim

Men tross vanskelig med skip var det enda vanskeligere for Peter å faktisk avskjære hans skip, med konstant 1-ere og 2-ere på terningen, og ingen 5 og 6, selv med 5 terninger. Sveinmain derimot fikk alltid 6 på den ene terningen hans. Tragisk utfall for de allierte. Skipene spilte en viktig rolle i denne avanserte utgaven, og alle var enige om at spillet ville nok vært ganske kjedelig uten skipene. Særs for de allierte. Norge hadde bare ett skip i hele spillet, og det ble aldri sunket.

Historisk korrekt seier

Sveinmain hadde et meget godt fotfeste i Norge, og hadde stålkontroll på alle byene. Unntatt Narvik. Takras hadde konsentrert alle sine forsterkninger her og jagde ham ut av byen. Sveinmain prøvde hardt å få det tilbake, men Takras var flink til å bruke sabotasjekort. Peter prøvde å vinne over Trondheim, men nok en gang seiret Sveinmain med sine 6-ere. Takeas hjalp til for å tynne ut troppen og aller helst jage dem ut. Det er nemlig summen av terningene som betyr noe her for seier. 6-ere er ekstra skadelig, ellers jages man bare ut.

Peter gjorde iherdige forsøk på å stanse skipene langs kysten, men slet med å avskjære Sveinmains skip. Men etter hvert så ble det vellykket, og skipene ble både jaget bort og sunket til bunns. Peter likte å ha denne kontrollen over sjøen, men syns det var skummelt med hvor mange kort han hadde igjen i trekkbunken. Det er vanskelig å se, ettersom brukte kort legges i bunnen av trekkbunken.

Kristiansand var svakt bevoktet, så Takras begynte en liten bevegelse sørover som tvang Main til å endre fokus fra nord til sør. Han fikk en sjanse til å ta Narvik, men Takras hadde sprengt broer og lå i bakhold, og holdt dermed fortet. Da ble spillet plutselig slutt, og Norge med Allierte hadde vunnet.

Kampen om Norge var et overraskende flott spill, med flotte bilder på kortene og følelsen av en fin balanse. Takras måtte stokke sine kort en gang, og fikk såvidt startet ny trekning. Peter var nesten i mål med sine kort han også, så dette ble jevnt. Det var ganske vanskelig for alle parter å fullføre planene sine. Alt i alt var dette en god opplevelse, dog reglene var vanskelig å sette seg inn i.

Se så kjekt vi har det!

De fem som ikke fikk være med på ’slaget om Norge’ hadde hørt mye kjekt om ’Funkenschlag’. Selv om ingen hadde spilt det så mye før, gikk de i gang med å spille. Iberia-brettet ble valgt. Ressursmessig litt forskjellig fra grunnspillet, med høyt innslag av kjernekraft og få ’grønne’ kraftverk. Den spanske solkysten ble valgt vekk, og det var tid for å trekke startspiller. Kim trakk fram sin startspiller-app på iphone, men denne ble forkastet av de andre, da den syntes å være partisk i retning av eieren. Det endte opp med mistillit og manuell trekning.

Til å ha spilt spillet så få gangene valgte alle sammen overraskende taktisk gode startposisjoner, og kriget om så vel byer som ressurser.. Skillz satset på monopol innen avfallsbrenning – der müllmeister. Pift og Vegard satset på kull, Kim på olje og kull, mens Ant skaffet seg kjernefysisk kraftverk.

Ikke fullt så kjekt med så dårlige sentraler.

Det kom mange kraftverk med høy kapasitet innledningsvis. Ikke før hadde det blitt sagt ’nå kommer det sikkert bare lavekapasitetskraftverk heretter’ …så kom det bare lave kraftverk. Kim og Skillz hadde brukbar kapasitet, de andre hadde behov for umiddelbare oppgraderinger. Ingen ville ofre seg for fellesskapet, og det ble mye venting og lavt tempo. Black Ant ledet an til stufe zwei, men uten å ha tilstrekkelig kapasitet. Hadde vi hatt mer erfaring hadde vi visst at de laveste kraftverkene skal byttes ut når det bygges i like mange eller flere byer. Det gikk imidlertid flere runder uten at denne feilen ble oppdaget, som ytterligere reduserte farten på spillet.

Kim som hadde oppgaven med å bytte ut fabrikker utbrøt: ”jeg har sett at vi ikke har byttet ut fabrikker på riktig måte”. Siden han ordla seg slik, ble den språkrådsassosierte Skillz straks på hugget og analyserte språkbruken dit hen at dette var en bevisst handling. Nok en gang bevret spillelokalet av mistro og mistillit. Fakta er i hvert fall at denne utelatelsen i sterk grad favoriserte Kim, og da strufe drei ”plutselig” inntrådte kunne han innkassere en meget ufortjent seier. (eller var det egentlig først da Sveinmain tok en visitt fra Kampen om Norge til sitt hjertespill at feilen ble oppdaget?)

Fabrikk(u)ansvarlig Kim

Funkenschlag var et kjekt spill, og alle sammen var enige om at de vil prøve det en gang til med riktig administrasjon av tilgjengelige fabrikker.

Etter en stor krig må ting bygges opp igjen. Peter, Main og Takras brukte derfor den siste tiden til å bygge opp byene igjen i The City. Dette er et meget kjapt spill, og med bare grunnleggende forståelse av tysk så er det fullt spillbart selv med tysk tekst. Man trenger bare å vite forskjell på «trenger» og «tillater», ellers er det rett frem. Det lønner seg å ha spilt det før, for det er først underveis at man forstår viktigheten av kombinasjoner for å skaffe poeng. De første 3 rundene var uten dramatikk, men plutselig var Main ute og skaffet poeng. Takras sparte til et 11-bygg, noe som koster hele hånda, og fikk plutselig 20 poeng hver runde. Men det var for sent, for Main var oppe i over 50 på den tid. Peter hadde ikke helt fått grep på kombinasjonene før halvveis, men fikk seg 8 poeng på ett bygg og klarte derfor skaffe seg litt.

The City kan helt fint finnes frem som en filler. Bare ikke bruk for lang tid til analyse, så er det et meget kjapt spill hvor alle velger kort samtidig.

Skillz, Kim og Takras tok sammen «Etne» tilbake over fjorden. Ned i det dypeste dyp av en restaurant fant de et meget godt egnet spillebord med barstoler i riktig høyde for spilling. De hadde med seg mange spill, og valget falt på Potion Making: Practice. Uten utvidelser, da spillet muligens tar lenger tid. Tid er knapp på ferja, så det ble med grunnpakka. Kortene er meget vakre å se på, men de kan samtidig virke forvirrende. Kim hadde en hard tid foran seg og klarte ikke se forskjellen på ingrediens på midten av bordet, oppskrift på hånd og resultat foran spillerne. For ham var det bare hele kortet til enhver tid. Dette ødela for spillopplevelsen, men Skillz og Takras hadde ingen problemer med å skape oppskrifter. Det var en treg start, men det kom seg etter hvert. For Takras var dette en av de tregere runder med Potion Making, men det er likevel en fin filler for flere spillere. Jo flere spillere, jo større er sjansen for at noen har det riktige kortet på hånd. Spillet ble avsluttet før tiden, og det var meget jevnt mellom Skillz og Takras. Usikkert hvem som hadde vunnet, men det betyr jo egentlig ikke så mye i det store og hele. Se video om spillet 🙂

Posted in Alhambra, Funkenschlag, Kampen om Norge, Potion Making: Practice, The City | Merket med: , | 2 Comments »

Torgsjakk og PG = SANT!

Posted by sveinmain den 13. juni 2012

 Slik så det ut på Jørpeland Torg på lørdagen under Strandadagene nå på lørdag! Et yrende folkeliv og mange skuelystne da Torgsjakken ble offisielt åpnet. Sveinmain holdt en tale og svorne fans i fru Peter og Fru Main holdt snoren da en av Ryfylkes beste sjakkspillere gjennom tidene, Olav Skjæveland klippet den. Bare hornmusikken manglet, men her trenger en ikke slike forstyrrende elementer. Her skulle det spilles sjakk!

Road to Torgsjakk: Men hvordan var dette mulig? Jo, Jørpeland Torg var gravd opp for legging av rørledninger og det ene fantasiforslaget hva Torget kunne brukes til etter det andre florerte i lokalavisa. Sveinmain fikk en ide om

Noen(Saulius) jobbet mens andre spilte.

 å få til Torgsjakk, og tok kontakt med sjakk-klubben for et spleiselag. Etter en runde på nesten samtlige av kommunens kontorer for å finne riktig mann, og etterpå en haug med telefoner for å finne hvem som var ansvarlige for steinlegginga på torget, fikk vi endelig lov, bare vi betalte for steinene. Så ble torget mer og mer steinlagt, og spenningen var om brettet ville komme på plass, men det ordnet seg. IVAR tilbød seg til og med å betale for steinene, uten protester fra PG, selvsagt. Dermed kunne vi bestille brikker fra vår samarbeidspartner Sjakkhuset, men hvor skulle vi gjøre av brikkene. Ikke bare å putte i eska… Saulius sa seg villig til å snekre et

Skapet nesten ferdig…

skap, og disp fikk vi til å henge det på nærmeste butikk, Sport1.  Dermed var vi i gang. 5

Var ikke vanskelig å finne prøvespillere, de kom av seg selv…

PGere møtte opp og med Saulius som arkitekt. Samtidig fikk vi luftet brikkene og fant fort ut at de trengte litt sand i seg, selv om de dugde for prøvespill. Det tok ille lang tid før de første interesserte kom bort for å se på sjakken. 8,5 timer senere begynte skapet å ta form, og brikkene kunne plasseres inni til natten. Dermed var vi klar til åpningen på Strandadagene, men uten Saulius hadde vi neppe klart det, og skapet hadde heller ikke sett like pent ut! En fantastisk innsats:-)

Tilbake til åpningen av torgsjakken:

Saulius tar ansvar

Aart, Peter og Saulius, med litt hjelp av Sveinmain begynte å spille teamplay mot sjakk-mesteren Skjæveland. Det ble mange gode diskusjoner hvilke brikke en skulle flytte, men vi kjørte en demokratisk prosess: Saulius bestemte, var ikke han til stede(han passet barna sine samtidig) var det Aart, så Peter og tilslutt hvis han i det heletatt kom med noen fornuftige forslag til sjakk-trekk, Sve

Sluttstillingen…

inmain. På den måten klarte vi etterhvert å sette presset på sjakk-mesteren fra Jørpeland, og fikk etterhvert overtaket. Dermed gjaldt det å ikke tabbe seg ut på slutten. Sjakk-mesteren ble svettere og svettere under capsen, og til slutt kunne PG konstantere at de fikk sin første seier over Sjakk-klubben noen sinne, selv om vi spilte 4 mot 1! Gratulasjoner og ovasjoner fra de fremmøtte varmet et godt brettspillhjerte.

Så var det klart for single-play. Saulius utfordret sjakk-klubb-nestor Gunleiv Helland til duell. Alt så svart ut da Gunnleiv stjal dronningen til Saulius, men Saulius gav seg ikke uten sverdslag. Han

Fairplay!

gikk likesågodt i angrep og tok likegodt Helland sin dronning etter et praktangrep og dermed var de likt. Det hele endte med at Saulius ryddet brikke for

Trangt om plassen rundt Crokinolebordet:-)

brikke fra en litt småfrustrert Helland slik at han til slutt kastet inn håndkledet. 2-o til PG. Som en avslutter på kvelden fikk en ungdom prøve seg mot Sveinmain. Husker ikke helt hvordan det gikk, gitt…

Mens sjakken pågikk hadde PG også stilt opp eget Crokinolebord. Det tok ikke lang tid før en del ungdommer inntok bordet, og der ble de likegodt sittende – lenge. Crokinole har en utmerket bare en gang til faktor, og det var trangt om plassen rundt bordet. Det ble mange spørsmål hva spillet het for noe. Kunne sikkert solgt noen eksemplarer hadde vi drevet butikk da…

En fantastisk dag var over. Lokalavisa fikk sine bilder og sjakken er på plass for alle interesserte som tar turen innom Jørpeland. Nøkkel kan lånes på Sport 1, og det er selvsagt helt gratis:-)

Posted in Annet, Sjakk | 6 Comments »

Tunge spill så hodet knaker

Posted by Takras den 12. juni 2012

Slik begynte det for flesteparten. Så uvitende de var.

Men la oss gå tilbake noen minutter. Kvelden var satt til Hollender House. Bare Skillz og Takras møtte opp før kl 20, og Alfred og Oscar var der til å ta dem imot. Et filler-spill som guttene kanskje kunne like og spilles kjapt med 5 spillere, da var det bare Zombie Dice som passet antall spillere og spilletid, og som ikke var i Hollenders egen samling. Steve Jackson er kjent for sine ubalanserte og tullete spill, og dette er intet unntak. En hjernedød start på kvelden, og alt var greit.

Alfred storkoste seg med terningene

Oscar følte ikke at dette var spillet han trengte å vinne i i kveld

Medlemmene i familien Hollender har hver sin oppfatning av hva som er skummelt i press-your-luck-spill. Hollender fikk 1 hjerne og passet. Over tid fikk han akummulert hele 7 poeng. Skillz var like forsiktig som Hollender, og de to hadde personlig mål å vinne over hverandre. Takras fikk i ett kast 8 poeng, men ellers ble han kanonføde etter bare 2 kast. Alfred, derimot, visste ikke når han skulle stoppe. Den ene runden hadde han 5 poeng, den andre 7, og i det verste tilfellet, 11 poeng. Men han stoppet ikke, og fikk føle heltens vrede med dobbel hagleskudd. Oscar kjørte det tryggeste løpet, men ga seg ikke med bare én hjerne. Han fikk 14 poeng først, og ingen klarte å overvinne dette.

Zombie Dice er og blir hjernedødt. Ikke mye utfordrende, men stemningen kan likevel bli god med de rette personene. Plusspoeng for esken, som er unik og brukes mest under hele spillet.

Husker du bildet fra starten? Resten av medlemmene kom, og Takras hadde funnet frem en video på iPaden sin. Videoen var ingen ringere enn en musikkvideo satt sammen av opptakene fra Preikestolturen. Med fantastisk godt innhold redigert sammen til en fantastisk god parodi, så ser du lett hvor godt mottatt den ble. Bare å glede seg til desember (om vi klarer vente så lenge!) da vi slipper den ut. Alle var glade og i godt humør, med sinnet klart for ehvert spill i kveld.

Hollender foreslo Trajan på det ene bordet, med støtte for 4 spillere. Skillz hadde med seg Mage Knight, og Vegard og Takras meldte seg kjapt til dette, og Oscar med. Mage Knight er det store, nye spillet, og har klatret opp stigen på Geeken ganske så fort, med en 15. plass per i dag. Det er en ytterst bra prestasjon. Spillet har voldsomt fine komponenter, og figurene er til og med ferdigmalte. Og komponentene er mange. Mange! Heldigvis var Skillz godt forberedt, og hadde pløyet gjennom de to tykke bøkene med regler (og fontstørrelse 8), og spilt en solo-runde for å komme inn i spillet. Spillet støtter 1-4 spillere, så det var til og med regler for det.

Selv regelleser Skillz var ikke 100% sikker på valgene sine

Vi spiller en helt hver, og målet er å overvinne så mye vi kan av hele landet vi invaderer. Vi invaderer kun med en helt, og de sover ikke engang. Så mektige er de. Monstrene man møter er Titaner utav en annen verden, og å bekjempe disse er ikke for hvermannsen. Med andre ord er vi meget, meget mektige. For å gjøre dette, så trenger vi kort på hånd som tillater oss å flytte, angripe og forsvare oss. Alle starter med sin egen kortbunke, og de er like for hvert spill. Underveis kan vi få tak et par eller flere kort som vi legger inn i bunken, enten det er magi eller spesialegenskaper. Men skade er også kort som havner på hånd, og de er der kun for å ta plass på hånden, for det er en grense på hvor mange kort vi kan ha på hånd.

Denne flua ble en tålmodighetsprøve for de fleste denne kvelden

Kortene har et hav av kombinasjonsmuligheter, og det er her brain-burneren kommer inn. Kortene har alltid to muligheter, en basis og en avansert. For å få igang den avanserte så bruker vi mana, enten fra fellespott eller fra egen lomme. Spesialegenskapene kan gi deg bonuser som aktiverer andre spesialegenskaper som igjen kan aktivere andre egenskaper som gjør at… Men, hvis du endrer den ene til en annen farge, så skjer ikke det første, men det andre, osv. Det er så mange kombinasjoner og muligheter at hodet kan gå i surr. Og det er det som er hovedingrediensen i spillet. Se mulighetene på kort, samtidig som du sjekker ut hvor du er på kartet og hva du kan gjøre der, i henhold til hva du har på hånd.

Vegard + Fantasy = Instant Win!

Vi spilte bare oppstartsscenariet uten store byer. Spillet ble ferdig når vi fant den røde byen, og da var det bare en runde igjen. Vegard vant med en stor margin, med Takras mellom ham og Skillz, som havnet langt bak. Mage Knight var meget interessant, men var veldig hardt som førstegangsspill. Runde to blir det på tide å introdusere de neste reglene, og da sitter grunnreglene godt. Skal absolutt bli godt å prøve om vi har tid til det en PG-kveld. Ellers blir det spesial-samling.

Trajan – tygg på det ordet.Hva er det?

De 6 begrene gjør en meget svimmel…

Trojanske hest, et datavirus? I dette tilfelle er trajan en romersk keiser som vi alle skulle være med å utvikle riket til, og hvordan det skulle gjøres føltes som om hjernen hadde fått en Trajan innkapslet i den. I tillegg til hvedbrettet hadde alle hvert sitt eget brett hvor 12 kuber i 6 forsjellige farger i 6 ulike beger formet som en sirkel skulle flyttes rundt etter en spesiell regel. Ta alle fra ett brett og fordel de ut på de andre ett i hvert med klokka og du får handlingen av det den siste kuben lander på. Ikke akkurat veldig vanskelig, men prøv å planlegg 3 trekk frem i tid. Da har nemlig begeret du beregnet en handling på fått en ekstra kube da du har kjørt over en runde og dermed må en tenke på nytt, eller at en tenker feil og havner med feil fargekombinasjon. Trajan var en skikkelig hjernevrider. Men en vakker sådan. Hollender forklarte reglene på en

Hollender, Sveinmain, Black Ant, Saulius

eksepsjonell måte. Som de fleste Euro-spill kan en samle poeng på en haug av forskjellige måter. 6 i tallet, og ulikt innen de 6 måtene også selvsagt. Så for meg gjaldt det å poengoptimalisere. De fleste samlet på kort, så hvorfor ikke prøve på alt det andre?!? Vi svingte rundt og rundt hele veien og poengene rant inn støtt og stadig. Trajanviruset i hjernen jobbet på spreng, og selv med 2,5 times spilletid hadde vi knapt tid til å drikke. Mye å tenke på hele veien, og litt interraksjon underveis da det lønte seg å være først med noen handlinger, hvis du klarte å stoppe med brikkene dine i riktig beger, selvsagt. Og det var ikke alltid like lett. Ett av de tyngre spillene jeg har spilt vil jeg si, med et hav av parametre og tidvis kaos i hodet. Men vi kom oss igjennom levende, selv om vi ikke sovnet før 03.00 før tankevirksomheten dabbet av var en flott oppplevelse. Blir nok litt mer gjennomtenkt spilling neste gang av oss alle vil jeg tippe. Black ant fikk en luke som ble større og større, og var umulig å ta igjen, så kampen ble om 2. plassen. Saulius knep den hårfint men meget fortjent etter mye godt spill. Regelforklareren Hollender, som vanligvis tar en enkel hjemmeseier i første spillrunde endte mot alle odds klart sist. 1. Black ant 132, 2. Saulius 117, 3. Sveinmain 114,  4. Hollender 95.

Sluttbrettet i Trajan

Til slutt tok vi selvsagt en runde Heckmekk eller Pickomino som det også heter. Alltid like moro og det ble enda mer moro med speedutgaven da både Takras og Skillz skulle rekke ferga om 10 minutter. Det ble mye dårlig kasting, men også tradisjonell stjeling, og Hollender var igjen meget utsatt. Tror Sveinmain tok seieren hjem til slutt, men etter en hard Mage Knight og Trajan økt er det ikke lett å huske slike uvesentlige detaljer. Det en husker er at en har hatt en kjekk kveld:-) 

Posted in Mage Knight, Trajan, Zombie Dice | Merket med: , | Leave a Comment »

Brannslukking i Hollender House

Posted by Takras den 8. juni 2012

Overtid! Nei, 30 min mindre. Nei, ikke i det hele tatt. Plutselig helt uten overtid kunne Takras besøke Hollender House og hans ivrige sønner for spilling av brettspill. Alfred hadde hørt om et spill med brannmenn, men Oscar trodde ikke noen ting på dette. Ett og ett spill kom ut av sekken til Takras, og ingen av dem hadde brannmenn i seg. Oscar hadde rett – trodde han. Flash Point: Fire Rescue kom ut til sist, og Alfred ble kjempefornøyd med dette temaet.

Slik så det ut mot slutten

Mens Hollender gjorde kveldens siste innsats for husholdningen, brukte Oscar og Takras tiden på å sette opp Kingdom Builder, som Takras hadde hentet på posten bare 2 timer tidligere, og allerede rukket å punche ut komponentene og lest reglene til, i tillegg til en prøverunde mot seg selv. Det sier litt om hvor tilgjengelig dette spillet er, når reglene kan forklares på 5 minutt, og spillet er over på 30-40 minutt, selv med 4 spillere.

Kjapt, var alle enige om

Spillet var i gang, og Hollender fikk begynne siden han var eldst. Alle tok poenget ganske kjapt, mens Alfred fokuserte på å bygge alt i en stor klynge med sine hus, uten at dette ga belønning. Ett av kortene var å score 3 poeng for alle hus, i den sonen man hadde minst hus i. Dette hadde Oscar en full taktikk for, og hadde minst 8 hus i hvert område. Men mot slutten ble han sett seg nødt til å spille utenfor sonene sine, og fikk bare 3 hus i den sonen. Hollender skjønte at Takras hadde tørrtrent, for Takras var i full fart å koble sammen byene, selv over vann. Og når ingen kunne ta båtbrikke nummer 2, hadde Takras enekontroll på sjøen. Derfor gjorde Hollender det han kunne for å forhindre Takras i å koble sammen byer, og med stor suksess. Her var det nemlig 4 poeng for hver by som ble koblet sammen. De fleste hadde 3 byer samlet, mens Alfred hadde sin ene midt i en klynge. Sluttellingen viste en lite overraskende fordeling. Takras, som hadde spilt det før, kom godt frem, mens Hollender lå ikke langt bak. Oscar kom med tilsvarende avstand bak der, og så var det Oscar til sist.

Spillet var meget kjapt å lære, veldig kjapt å spille og har mye variasjon grunnet modulært spillebrett og mange forskjellige måter å få poeng på, som blir stokket for hvert spill, og skaper flere kombinasjoner. Absolutt et fint spill som en avslutter eller filler, og må prøves igjen.

Tredje runde

Andre runde

Men plutselig ble det dramatisk i House Hollender. Det tok fyr i huset! Heldigvis var det bare i spillet Flash Point: Fire Rescue. I dette spillet er hver spiller en brannmann, målet er selvsagt å løpe inn i et brennende hus, finne livstegn og redde ut dyr og mennesker i live. Noen ganger er livstegnene falsk alarm, og opptar tiden til brannheltene mens huset raser sammen. Hvis det går for lang tid, vil veggene etter hver bryte sammen og alt kollapser i hodet på alle som er inne. Det finnes to modus, nemlig familie- og ekspert. Vi begynte en runde på familiemodus der vi kutter ut noen elementer. Det ble knusende slakt av brannmennene. Vi fikk ut bare 2 ofre av 7.

Oscar likte ikke å tape i dette spillet

Neste gang ble Alfred med, og da fyrte vi løs ekspertmodus. Denne gangen hadde vi brannbil, sykebil, bensinkanner, oppblussningsplasser, roller og førstehjelpsskrin. Mye mer å forholde seg til, men større variasjon. Likevel ble det eksplosjoner både her og der, og vi klarte ikke redde ut mer enn 4 ofre, men det var pga alle falske alarmer. Til slutt ble det for mye, og alt gikk i bakken. Spillopplevelsen var stor underveis, men grunnet stor motstand, led spillets PG-rating kraftig på grunn av motstanden. Men vi skulle ta spillet en tredje gang, for både Oscar og Alfred hadde det kjekt. Denne gangen gikk det bedre, og vi fikk ut mange. Et par stod på vent utenfor huset og manglet ambulanse, men huset falt sammen før den tid. Nøkkelen for å klare oss så langt som vi gjorde var at Alfred var en racer på brannbilen og sluket brann overalt i huset. En kjempeprestasjon for ham, begge rundene.

Etter tre intensive runder var det klart for noe annet, men spillet ble spilt meget kjapt med 4 spillere, og 3 runder på en liten kveld, og ga mersmak for Takras. Tross lav spillopplevelse på ratingen, så ønsket Oscar å låne spillet for å spille det mer.

Detaljerte kort i Potion Making

Pent og fornøyelig

Yngstegutt skulle i seng, men Oscar skulle være med på ett til. Han så seg ut et spill, nemlig Potion Making: Practice. Takras har nylig fått to nye utvidelser til dette spillet, men de ble droppet for denne gang for å unngå altfor stor forvirring for en førstegangsspiller av spillet. Det er nemlig en del å forholde seg til av både symboler og noe tekst. Og det å se forskjell på elementer og oppskrift er ikke alltid like enkelt å få med seg. I starten begynte Oscar med å spille ut en oppskrift allerede fra tur én. Hollender slo til med akkurat det samme, og da var det ingen kort igjen til Takras, som ble tvunget til å spille ut et kort. De fem første rundene ble slik, og Oscar hadde fått to oppskrifter og Hollender 4, før Takras fikk en sjans til å vente to runder til, før han fikk ut sin først oppskrift. Men derfra ble det jevnt, selv om Hollender hele tiden lå 10 poeng i forveien.

Mot slutten var det mange kort i midten og mange oppskrifter som var laget. Poengsystemet er artig, og det at den du tar en trylledrikk fra en annen for å bruke som ingrediens i egen oppskrift gir belønning til den du tok den fra (lang setning!), er en fin sak å ha med. Potion Making forblir pent og hyggelig å spille, dog litt mange symboler.

Takras fikk inn mange penger siste runde, men det var til ingen nytte.

Takras har fin kontroll på elven «sin»

Også tid for eldstegutt å gå i seng, så bare Hollender og Takras var igjen. Hollender fant frem Dos Rios, sist spilt allerede i januar. Takras fikk en kjapp innføring og tok konseptet ganske fort. Hollender hadde en litt mer fremtidsrettet plan og plasserte sine arbeidere taktisk, før han endret elveleiet og sendte pengene sin vei og bort fra Takras’ arbeidere. Men Takras hadde også et ess i ermet, og fikk inn godt meg penger. Han fikk ut fire hus ganske kjapt, men så skortet det på pengene og demninger. Uten demninger er det lite kontroll å ha over områdene, og Hollender tjente en del på dette. Siste runde manglet Takras 100 penger for å ta inn vinnerstøtet, mens Hollender bygget sin siste finca rett foran nesten til Takras. Takras trøstet seg med at Hollender var startspiller, og at han selv ville bli ferdig rett etterpå.

Dos Rios er et kjapt og greit spill med en unik mekanisme om å styre elveløp og ta over arbeidsplasser. I tillegg kan det bli landeveisrøvere som dukker opp og tar de som er nærmest utløpet til elva.

Verdiene i hullene endrer seg etter hvert som de endrer posisjon. En snedig mekanisme.

Det var ennå tid til et spill til, så Hollender hadde et sterkt ønske om å introdusere Justinian til PG-bloggen. Her er målet å skaffe mest gunst fra keiser Justinian under det gamle Romerriket. For å gjøre det, må vi bestikke innflytelsesrike personer i hans stab. I spillet blir dette representert med kort i fire forskjellige farger. Staben er sortert i en rekkefølge fra 1-12, hvor 12 er verd mest. Men det er mulig å endre rekkefølgen på dem, og ved det så endrer man hvor mye innflytelse de gir. Men omrokkeringen skjer skjult. For å i det hele tatt få lov til å rokkere om på dem, må vi ha en pott hvor verdien må overstige en viss sum.

Spillet var meget forvirrende, for mekanismen hang ikke i hop med temaet. Det som ga mest mening var selve omrokkeringen. Det andre måtte huskes på, og det var ikke helt klart, alltid, hva som skjedde og når det skulle skje. Men etter første runde så satt det for Takras, og Hollender fikk inn en del poeng. I andre runde satset Hollender store verdier på å tillate poengtelling i det hele tatt mens Takras brukte verdier på omrokkeringen. Det endte med at Takras fikk flest poeng i runde to, og tok igjen Hollender. Det var derfor særs viktig for Hollender å få i gang poengtelling i siste runde, ellers ville Takras vinne på walkover. Takras manipulerte rekkefølgen sterkt mens Hollender brukte mer og mer verdier på å få telling. Når det endelig var dags for telling, fikk Takras 12 poeng fordi Hollender hadde mest der. Men Takras endret rekkefølgen så sterkt, og hadde akkurat de riktige kortene, til at han fikk flest poeng også siste runde.

Flotte illustrasjoner fra da Vinci.

Ikke dårlig, men ikke så godt som andre tilsvarende spill.

Det var dags for kveld, men en kjapp filler var ikke noe å fnyse av. The Enigma of Leonardo: Quintis Fontis. Et spill med et langt og forglemmelig navn, men det har satt sitt preg på PG fra før. Dette er en slags oppfølger, eller revidert utgave av spill med samme navn før kolonet. Er det noe bedre? Det skulle vi finne ut nå. Takras hadde tidligere spilt dette med Hollender og Anne-Marije, og det viste seg å være litt bedre. Men oppfølgeren tar – som Hollender presiserte under spillet – lengre tid. Så lang tid, at det finnes mange andre og bedre filler-spill der ute. Dette er ikke på nært dypt nok som man skal ha det til, og tiden som blir brukt på dette føles lang.

Tror ikke Enigmaet Leonardo kommer til å sprette opp på PG-bord med det første.

Posted in Dos Rios, Flash Point: Fire Rescue, Justinian, Kingdom Builder, Potion Making: Practice, The Enigma of Leonardo: Quintis Fontis | Merket med: , | 2 Comments »

Dypvanns-Tikal II, krydret med litt Pickomino

Posted by hollender den 4. juni 2012

Hollender skulle sitte barnevakt, så hva passer vel bedre enn å invitere til en ekstra spillkveld. Sveinmain og Vegard tok imot invitasjonen med åpne armer.

Tikal 2 hadde entret PG og klakket inn i Sveinmains brettspillsamling. Etter at Sveinmain hadde prøvd det på MidWinter og Hollender på SpillOrama en gang hver var vi veldig gira på å få prøvd det igjen. Spillet er en fryd for øyet men ville det denne gangen også bli en fryd for sjelen?!?

Leirplassen og ryggsekken til Hollender

Vi startet med godt mot og hjalp hverandre å huske reglene underveis i første runde. De hemmelige gang brikkene var særs populære i begynnelsen og alle som kunne få tak i en gjorde det og tok den hemmelige gangen bort og innkasserte kjappe poeng. Tikal ble utgravd mer og mer og Vegards oppdager hadde fritt tilgang til alle rom med et fullt sett av nøkler, mens Hollender og Sveinmain hadde kun tilgang til 3 av de 5 fargene. Det gav åpning for mye strategisk plassering av rommene som dukket opp i spillet og enkelte ble låst inne. Det var spesielt skattekammerrommene.

Vegard vokter Sveinmains neste trekk

Vi fulgte hverandre godt på poeng, da spillet er temmelig velbalansert, men på slutten var det kun Hollender som hadde en hemmelig gangbrikke, og da gull-rommet dukket opp selvsagt uten tilgang på dører, var det kun Hollender som kom seg inn dit og fikk plassert ut et flagg der for 16 viktige poeng. Dermed stakk han i fra oss andre og tok seieren hjem, da verken Vegard eller Sveinmain var i nærheten av å score 16 poeng i siste runde.

Hollender vant vannrett!

1.Hollender 159 2. Main 143 3. Vegard 139

Tikal var vakkert og velbalansert og en meget behagelig spillopplevelse også denne gangen. Fantastisk boks med egne rom til alle brikkene, ja en perle av Kramer og Kiesling – nok en gang!

Sunken City, kom på forslagslista, Kramer nok en gang. Denne gangen i en litt barnslig eske med bilde av havkongen Neptun på forsiden. Var det et barnespill vi skulle prøve oss på? Her skulle vi bygge veier og byer, og så skulle Neptunterningen kastes og

Vakkert spill, med Neptun til venstre i bildet

Neptun ødelegge opptil 3 hus og veier av terniningkasterens valg. Fortsatt ikke helt overbevist hev vi oss i gang. Spillet viste seg raskt å ha mye mer dybde enn først antatt og noe barnespill var det definitivt ikke. Førstemann som hadde oppdaget og bringt hjem sine 11 skatter hadde vunnet og Hollender og Vegard fikk begge en god start. Sveinmain ble fanget av Neptun og mistet mange av sine skatter. Men mye taktikk og litt flaks samt Neptunbrikken han fikk da han ble fanget av Neptun som gir mange ekstraflytt gjorde at han kom seg inn i spillet igjen. Det hele endte med at Hollender og Sveinmain manglet en skatt hver, mens Vegard manglet 2. Sveinmain gikk for delt seier etter å ha lest uagjort-kriteriene. Og Hollender endte det hele og dermed ble det delt seier denne gangen.

1.Hollender+Main 3. Vegard

Neptun var mye dypere enn først antatt og med mange interessante valg. Litt flaks må til, men også litt sannsynlighetsberegning gjør at spillet er verdt å ha, og ikke minst spille:-)

Heckmeck skaper alltid god stemning!

Heckmeck var igjen en fest! Vegard fikk en flying start, mens oss andre slet med terningene sine. Hollender ble frastålet poengene sine av Sveinmain når han endelig fikk noen og det er det som gjør Heckmeck utrolig morsomt. En flott avslutning på en kjekk kveld, og Vegard fikk en etterlengtet seier.

1.Vegard 6 2. Main 5 3. Hollender 1

Dermed ble vi alle vinnere denne kvelden. Håper det ikke blir lenge til neste gang vi drar tilbake i jungelen, finner oss hver sin Pirog og ror inn i solnedgangen på jakt etter gode brettspillopplevelser.

Posted in Heckmeck, The Sunken City, Tikal II | Merket med: , | Leave a Comment »