Preikestolen Gamers

Norges mest aktive brettspillklubb på nett

Archive for mai, 2012

Preikestolen på Preikestolen!

Posted by sveinmain den 31. mai 2012

Vi er på tuppen der!

Preikestolen – ennå hadde ikke Preikestolen Gamers av ulike årsaker tatt turen opp dit og spilt brettspill. Da takras foreslo at vi skulle ta turen opp dit en gang i sommer tok Sveinmain affære, og gjorde som de gjør i Brettspillet K2, utnytter værvinduet som er for å nå toppen. Nå hadde vi et slik vindu, dvs. høytrykk i uoverskuelig fremtid, så hvorfor ikke bare gjøre det så snart det blir mandag.

Stolte Pgere på Preikestolen

Bratte partier måtte forseres på vei opp!

6 interesserte meldte seg kjapt og den første brettspillekpedisjonen til Preikestolen var et faktum, selv om Takras og Pift hadde vært der i fjor og spilt Fjords… Nå skulle det gjøres skikkelig.

Den ene ideen tok den andre og Takras ville selvsagt spille inn PGs tradisjonelle jule-schlager oppe på platået. Dermed ble både nisseluer, bord og spill med opp.Gråvær fra morgenen av lagde litt skepsis, men et hav av sollys åpenbarte seg da ekpedisjonen startet. Med ett forfall tok Vegard, Saulius, Peter, Takras og Sveinmain i fatt på turen. Stemningen var god og Saulius ledet an i et enormt tempo, som gjorde at pulsklokka til Peter pep alarmerende allerede i første bakken. På første flaten kom årets PG-julesang frem fra sekken for øving. Men da kun Sveinmain og Takras hadde hørt sangen før, ble det litt utfordring for sangerne.

For ivrig jubling kan fort bli katastrofalt…

Kortene føyk opp i lufta!

Ikke lett å spille kort

Gode og svette kom vi til toppen av Preikestolen akkurat da solen forot platået. Lite folk sent på kvelden så Sveinmain rigget bord på den beste fotoshoot-plassen helt på tuppen. Hva skulle vi spille? For å ta ingen sjanser falt valget på Qwirkle. Med tunge solide brikker skulle det mye til for at de blåste utfor kanten. Det var vel den mest stemningsfulle Qwirklerunden jeg har spilt. Og det ble meget jevnt på slutten. Sveinmain klarte akkurat å passere Saulius og vant det hele. 1. Sveinmain 113 2. Saulius 109 3. Peter 98 4. Vegard 92.

Zombie dice, eller Santa-dice som det også kan kalles…

Greetings from Preikestolen

Så var det klart for musikkvideo. Nisseluer på og en del storøyde turister som dukket opp mens vi var der oppe. God steming og vakker sang ljomet over platået. Vi testet Preikestol-yatzee med terning utfor kanten, og Preikestol-kortspilling. Kortene blåste av platået og himmelhøyt opp i lufta. Et fantastisk skue. Takras var fornøyd men da var det såpass kaldt at alle beholdt luene på.

Zombie-dice ble foreslått før nedfarten, og ble spilt stående på platået. Sveinmain vant også denne gangen med hele 10 poeng på sin runde.

Dermed var det bare å starte på nedfarten, litt musikkvideoinnspilling fikk litt varme i eller kalde kropper.

Zombie-nissen.

Sushi=mygg!

Rett ved Preikestolhytta tok vi igjen sola og tok en stemningsfull runde Zushikok am Gockelwok. Denne gangen også med Sveinmain som vinner. Men på en slik tur var vi alle vinnere…

Her er noen stemningsbilder fra solnedgangen:

Saulius holder solen oppe…

Mains sekk i solnedgang

Og hvis det skal være noen tvil:

Will be back…

Posted in Qwirkle, Sushizock im Gockelwok, Zombie Dice | Merket med: , | 4 Comments »

Die ersten Morpork og masse kake

Posted by preikestolengamers den 22. mai 2012

Den søte lille musen min trenger ost

Søtt tema, men ganske så taktisk

Kake! Kake! Enda mer kake! En myriade av kake ventet på PG-ere som kom til Peters fest i går. Mange naboer og venner møtte opp, men for Peter på mandag er det én ting som får prioritet, nemlig kos med spill. Og spesielt når han har med seg et helt nytt et! Power Grid: The First Spark. Men det var ikke så mange som hadde møtt opp ennå, og med Skillz og Takras som spiste kake og sosialiserte seg med foreningen på kjøkkenet, fant Peter opp et av sine yndlingsoppvarmere, nemlig Quoridor Kid! Med tidligere prest Geir som ekstra deltaker i dette ekstremt tunge og langvarige spillet (les: ironi), så var vi fire rundt bordet. Geir var meget kjapp i sette en blokkade mot Takras, som tok dette personlig, og gikk til hardt angrep tilbake. Men Skillz hadde andre planer, og satte en stopper for alle andres planer ved å blokke veien totalt den ene retningen. Peter hang fast i en krok, og Geir hadde ikke kommet i gang. Skillz hadde klar bane og forstod godt nytten av sine vegger, som han sparte lenge på. Skillz kom i mål, bare ett hakk før Geir. En fin oppvarming for de små grå.

PG’s fra nå av «Grand Old Man» Peter rundet et halv århundre denne dagen og hadde i den anledning fått en avart av verdens beste spill (kan diskuteres) gjennom tidene – Powergrid First Sparks i presang fra PG. Mannen hadde gjort jobben i uken siden overrekkelsen (lest reglene) og i dag skulle spillet testes.

Skillz gjemmer ting i hendene sine?

Greit oppsett, grei regelforklaring og få ting som måtte avklares underveis. Alle trakk sin tur og Skillz sikret seg «Fire» som er teknologi og som gjør at maten din aldri råtner og at du kan skjule hvor mye mat du har for de andre. Det er ikke auksjon i denne varianten, men han som leder må legge ut en ressurs eller teknologi og den som ligger sist får velge om han vil ha den eller ikke. Hvis ingen vil ha den må den som valgte den ta den selv.

Peter og Ant la ut to klanmedlemmer i første runde, mens Saulius og Skillz nøyet seg med en hver. Rekkefølgen er svært viktig også her samt å balansere teknologi og mulighet til å samle mat med antall klanmedlemmer en setter ut på brettet. Timing og kontroll på sultne klanmedlemmer borger for suksess.

Saulius, Peter og Ant kjørte seg oftes ned på mat for å unngå at for mye råtnet mens Skillz slapp å tenke på dette. Ant gjorde en tidlig tabbe som gjorde at han slet lenge og han klarte aldri helt å komme inn i spillet igjen. At Saulius unnlot å ta en ressurs han trengte slik at Ant ble sittende med et han ikke fikk bruk for var også BAD for han. Skillzs fosset fra og Saulius og Peter hang på så godt de kunne, men seieren var aldri truet og Skillz kunne som første mann i PGs historie titulere seg som First Sparks seierherre.

Som med Luna sist foreslo Ant en umiddelbar revansje da det ofte er greit med en ny umiddelbar runde når et helt nytt spill introduseres. De andre var ikke sene om å gi sin tilslutning og dermed var vi i gang igjen. Skillz trakk nok en gang vinnerloddet og sikret seg «Fire» i første omgang. Han gjorde derimot så en tabbe ved ikke å sikre seg råstofftilgang i neste runde, noe som gjorde at han kom bakpå og aldri fikk tatt seg inn i tide og tatt igjen de andre. Slik går det med sultne teknologifriker. Saulius startet på samme side av brettet som Ant men gikk mot Peter. Lur som han var så la Saulius ut en ressurs som Ant kunne tatt (fordi han var den eneste som hadde klanmedlem på bjørnebrikken) og som han selv ikke trengte.

Skillz åt seg til seier første omgang

Men Ant kunne ta andre også så som takk for sist så var Ant så grei at han lot Saulius få kortet under sistnevntes høylytte stønning og sukking (he he he). Peter hadde ei knallrekke på bærsanking i gode kurver og høstet masse ressurser her og også på noe fisk etter hvert. Ant kjøpte plogen og satset på dyrking i stor skala og dro inn 12 ressurser på dette hver runde uten å slite med ressurstilgangen. Skillz lå milevis bak, Peter forsøkte seg på å løpe fra – kombinert med teknologi som gjorde at han ikke måtte ta førsteplassen mens Saulius og Ant la seg i midten,
dog med Ant på førsteplass på rekkefølgeskalaen. Alle var sikre på at Peter skulle dra seieren i land før siste runde. Først bygde Skillz det han hadde igjen, så klarte Saulius noen før Peter
brukte alle sine gjenværende mat til å bygge ut to medlemmer og runde 13 stk. Spørsmålet var nå om Ant kunne forsere steinmurer og okkuperte områder og få inn tre klanmedlemmer. Siden han hadde teknologien (Speech (tale/diplomati)) som gjorde at han kunne betale mindre i okkuperte områder så klarte han det og satt igjen med en mat til overs. Siden mat er tie-
breakeren ved like mange klanmedlemmer dro han derfor hårfint i land seieren frem for jubilanten noe som selvsagt gjorde seieren ekstra sødmefull.

Og Ant tok en overlegen seier i andre omgang

Powergrid First sparks er en flott variant av grunnspillet. Det mangler litt på spenningen og kanskje er det litt høyere grad av tilfeldigheter selv om det er vanskelig å peke på årsaken til det. Men som variant er det et fremdragende spill som er veldig spillbart og som til og med kanskje main kan like….

Flotte komponenter, dog mørkt bilde

Med to helt nye spill denne kvelden var det harde valg å gjøre. Takras hadde med seg deluxe-utgaven av Discworld: Ankh-Morpork, og Peter hadde med seg et helt nytt Friedemann spill. Takras hadde meget lyst til å prøve dette nye underet, men også å vise frem det flotte Discworld-spillet. Med 8 deltakere denne kvelden, ble det altså todelt. De flotte komponentene fristet stort, og Sveinmain, Tineulty, Metallurgen slo seg ned sammen med regelleser Takras.

Overlegent tap til Sveinmain

Reglene i spillet er enkle, og kortene taler for seg selv. Dette er et flott gatewayspill med mange tilfeldigheter og skjulte oppdrag som gjør at alle kan delta og vinne. Målet med spillet varierer. Det finnes 7 rollekort, og disse har hvert sitt seiersvilkår. Det ene handler om å ha kontroll på x antall områder. Et annet skal du spre undersåtter ut i x antall områder. Og et spesielt kort gjør at dersom trekkbunken blir tom, er rolleholderen vinneren. Men hvem har hva, og er alle kortene i spill?

Tineulty overrasket stort og fikk kjørt ut alle 5 kortene sine i første omgang. Takras stjal penger fra Sveinmain som akkurat hadde tjent de opp. Metallurgen stjal enda mer fra Sveinmain, og plutselig var en kamp mellom dem to i gang. Takras hadde god kontroll på spillet og kortene sine, og fikk ut det første huset etter et par runder.  Tineulty fulgte etter, men Takras kjøpte henne ut senere. Pengestrømmen hos Sveinmain var i stå, han fikk ingen penger han fikk lov til å beholde. Metallurgen og Takras tok dem hele tiden. Han fikk endelig opp et hus, men det forsvant grunnet en mystisk hendelse hvor en drage var involvert. Så fikk Takras sitt tredje hus, og ingen klarte å stoppe ham. Metallurgen hadde en hard kamp mot Sveinmain, og satt undersåtter overalt hvor Main hadde sine. Det var liten tvil over Mains mål. Plutselig hadde Tineulty kontroll på 4 områder hvor hun var alene, og ingen la merke til det. I siste øyeblikk ble hun forhindret, men det skapte en ekstra trøbbelmarkør som gjorde antallet til mellom 7 og 9. Trekkbunken nærmet seg slutten, og Takras hadde nesten klart å få 50 penger, med hele 4 bygg og en hel dollar ekstra. Enerådende byggmester i kveldens Discworld. Men trekkbunken gikk tom grunnet en hendelse, og spillet ble slutt. Tineulty avslørte sin Commander Vimes, og tok seieren! Og da hjalp det ikke at Takras hadde mest poeng, for det betød ingen ting.

Discworld er ikke for hardcore gamere som ønsker et hardcore spill. Dette er et avslappende spill med mange valgmuligheter hver runde, men også hvor alt kan skje før det er din tur igjen. Har man først spilt deluxe-utgaven, vil man ikke tilbake til den «vanlige» utgaven 🙂

Valgets kval. Allerede et av kortene som var ettertraktet

Gnist-gjengen tok en runde til, etter endelig å ha forstått flyten i spillet. Spillet ga mersmak, så da ble Discworld-gjengen klar med et nytt spill. Plutselig slang Takras opp Ascension på bordet. Spillet med ganske unik grafikk fra artist Eric Sabee. Det ble spilt med alle slags promoteringskort og 4 spillere, med en blanding av originalen og første utvidelse. Reglene er kjempeenkle, og det er bare litt tekstlesning som må til for å få en kontroll på hva kortene gjør. Det er viktig å bygge opp en god deck, og kvitte seg med overflødige startkort. Takras fikk tak i Leprechaun tidlig, og fikk derfor tak i noen Pot of Gold og ekstra seierspoeng hver runde. Takket være andre Lifebound-constructs, var det mange handlinger for ham hver runde. Metallurgen merket at han hadde glemt å kjøpe inn Heavy Infantry, og dette var en stor ulempe da midten stort sett inneholdt monstre. Og litt til monstre. Tineulty drepte noen av disse, og fikk stadig Takras til å miste constructs. Sveinmain hadde lite problem med dette, da han var uten constructs i halve spillet. Men etter hvert fikk han i gang motoren sin, og gjorde noen gode handlinger som ga ham gode kort og seierspoeng. Takras gjorde sin siste handling, for Tineulty tok den siste seierspoengene, og Takras var startspiller. Sveinmain tok en dyr mechana construct som ga mest poeng, og så var det telling. 1. Takras 81, 2. Sveinmain 63, 3. Tineulty 61, 4. Metallurgen 59.

Å, så skummel!

Med magene fulle var det dags for kveld, og klokken var ikke 23:30 engang! Må nesten være ny rekord for PG. Litt sosial prat og planlegging, så var kvelden komplett. Peter fikk en god bursdag med et lass av kaker og godt selskap, og ikke minst prøvd sitt nye spill hele to ganger samme kveld! Gratulerer med dagen, Peter. Snart er det kaketid igjen, og en rekke med kake etter det!

Posted in Ankh-Morpork, Ascension, Powergrid: The First Sparks, Quoridor Kid | Merket med: , | 1 Comment »

Dramatisk aften i PG

Posted by preikestolengamers den 19. mai 2012

Hollender House tok imot sine mandagsgjester med sirkelsag og høvelflis. Listing på gang, og Saulius og Hollender var allerede i full sving, og nærmet seg slutten. Peter var på vei, og Oscar og Alfred «kjente lukten» av brettspill fra bagen til Takras. Da var det lite annet å gjøre enn å sette i gang med spilling. Peter kom straks, og vi var 5 mann som ventet på listing som skulle bli ferdig. Tsuro var med, og med mulighet for å velge blant 3 brikker fremfor bare å trekke en, så er det et litt dypere spill enn tidligere. Ikke bare flaks. Ganske tidlig slo Oscar ut Skillz med hodekollisjon, og begge dragene falt i bakken. Peter, Takras og Alfred var igjen. Peter hadde kurs mot Takras, men uheldigvis for ham, så var det Takras som bestemte skjebnen til Peter. Bare Alfred og Takras igjen. Merkelig nok fikk Alfred masse hjelp fra alle andre, mens Takras måtte klare seg selv. Og slik gikk det, at Alfred vant, og det var bare plass til én brikke igjen på brettet. Alfred ble meget glad, og ropte høyt: «Eg vant i spelet, sjøl om eg ikkje forstod det!«. Det ble kveldens sitat.

1. Alfred, 2. Takras, 3. Peter, 4: Oscar og Skillz.

Fremdeles i påvente av hobbysnekkerne, og to små som ennå ikke trengte å gå i sengs, så ble det nok en filler. Takras hadde funnet reglene om symbolene i Zombie! Run for your lives. Dette enkle spillet bygger opp til å skaffe venner og lage fiender enkelt og greit ved å legge kort. Noen kort annulerer andre.  Spillet er kanskje et evighetsspill, for kort kan legges til og fjernes så lenge man har symboler og venner. For å få en kortslutter på det hele, hjalp Peter Skillz med å vinne. Som du ser på bildet til venstre, så var det en uhyre forskjell i spillopplevelse, både på tid, mekanisme, utseende og totalt sett. Dette kommer neppe på bordet uten Oscar og Alfred. Vinner: Skillz.

Luna lå på bordet da Hollender endelig kom opp. Sveinmain, Peter og Black var allerede i ferd med å legge alle komponentene på plass. Hollender stod for regelforklaringen. Alle mulige handlinger kan virke noe forvirrende, men med en liten oversikt med god ikonografi er det ikke vanskelig å forstå hva man skal gjøre. Det dreier seg om poengsanking også i Luna. Poeng for å være i nærheten av månepresterinnen og for å komme inn på tempeløya. Sveinmain, som alltid spiller bra i spill hvor man skal innta visse plasser og hvor det er viktig å være først, hadde kjapt fått flere noviser inn på tempeløya. Black Ant og Hollender hadde mistet sine noviser der, mens Peter også sendte sine fortrolige til den hellige øya. Selv om det ble noe tenketid her og der (logisk når man har flere handlinger), gikk rundene temmelig fort unna. Sveinmain fikk nå stabile poeng for både presterinnen og tempeløya. Spillet fløt rolig videre, men så kom runde 5 og den førte til dramatikk. Hollender ville sende en novise til tempeløya fra en øya hvor han hadde et alter. Dette ble raskt stoppet av Main som mente at han hadde blitt nektet til å gjøre dette tidligere. Det ble diskusjon rundt bordet hvordan dette skule løses. Hollender var ikke til stede da Main stilte spørsmål om akkurat dette, men det viste seg at både Peter og BA hadde svart at han ikke kunne bruke denne handlingen med bare en mann. Hollender som hadde flere altere på brettet med bare en mann, fikk nå av flertallet ikke lov til å utføre denne handlingen. Hollender mente at de nå voldtok spillet med denne avgjørelsen og dermed var de siste to rundene for ham meningsløse. En tydelig sur (tips: ikke plag ham i allergisesongen) Hollender førte til stor stemning rundt bordet. Ikke siden den berømte maharadja-kvelden (https://preikestolengamers.no/2007/06/01/fredag-1-juni-ekstraordin%c3%a6r-spillkved-ifm-bas-bursdag/ ) på loftet, hadde folk det så gøy med en irritert spiller til stede. Spillet ble fullført, og Main kunne ikke vise tegn for glede da han satt igjen med den andre ¨illegale¨ seieren på noen få uker. Da spillet ble tatt sammen igjen, kom BA med forslaget om å spille det igjen. Ingen protesterte og så kom det en runde til.

Denne gangen ble det hardere kamp om månepresterinnen. Det samme skjedde på øya. Denne gangen fikk Hollender en del folk på tempeløya, mens Main satset for fult på alterbygging som gir en del poeng på slutten. BA hadde konsentrert seg på å få folk og gjenstander, men Peter planla den neste runden godt. Kjetteren ble flyttet flittig videre for å unngå minuspoeng. Spillet fløt godt (også) gangen, men det kan være tøft å holde hodet på plass når man skal handle. Lett å overse noe eller å få uventet konkurranse. Main og Hollender fik mest framgang i rådet. Etter halvannen time ble det slutt uten noe negativ stemining rundt bordet. Alle trodde at Main ville klare å berge en ærlig seier i havn for han hadde hele 20 poeng for altere og 8 i rådet. Peter og BA måtte passe for de 66 poeng Main hadde, men så hadde også Hollender 66 poeng. Sveinmain var redd for noen tiebreaker, så regelheftet måtte tas fram og tiebreakeren var plasseringen i rådet, og der lå Hollender 2 felt foran Main. Main satt nå igjen med en diskutabel seier og en nesten seier. Stemningen hos Hollender hadde etter en god runde bedret seg. Det viste seg at hvis main ikke hadde passet, hadde han mulig vunnet. Men som i de fleste spill som krever noe mer, skal man også i Luna holde hodet på plass. Black Ant var fortsatt fornøyd med spillet og er sikkert klar for mer.

1. Hollender 66 (10 council) 2. Sveinmain 66 (8 council) 3. Black Ant 59 4. Peter 48

Siden hobbysnekkerne endelig fant seg et spill, hadde Takras en god anledning til å vise frem Alien Frontiers. Utvidelsen kommer snart, så da er det greit om flere forstår grunnspillet før de går løs på utvidelsen senere. Marog, Skillz og Saulius meldte seg. Ville Saulius klare å bestemme handlingene sine denne gangen? I Rullende Frykt ble 8 terninger litt for meget, og tiden halte ut til langt over midnatt. Alien Frontiers skal ta 90 minutt, så alle var spente på nettopp det. Marog ble sist i første runde, men fikk derfor kompensering med drivstoff og malm. Takras begynte det hele, og begynte med å sette en lav standard på malmutvinning, og siste på koloniseringstracken. Alle fikk et nytt skip før Takras gjorde, men det snudde fort. Saulius var først ute med å kolonisere planeten, og startet med midten. En ekstra terning betyr et ekstra valg. Et ekstra valg betyr… mye dødtid. Marog valgte å bruke turene sine på å stjele fra andre og gi til seg selv. Men med hele 3 terninger på denne handlingen, var det lite igjen. Og det ble ikke mange kolonier på denne måten. Saulius var kjapp ute med et par til kolonier, men plutselig hadde han 2 terninger færre, og ofret den tredje selv i forrige runde. Hit the leader! Men da alle var snare til å gjenge seg opp mot Saulius, hadde plutselig Skillz bygget seg opp, og hadde bare én koloni igjen. Marog prøvde å forhindre Skillz ved å stjele hans ressurser. Dette sved, men ville ikke være godt nok. Takras stjal poeng fra Marog og byttet koloniene til Skillz. Ville det være nok? Skillz hadde bare én koloni igjen, og den lå på det siste feltet på kolonitracket. Han mangler bare malm. Malmen var full av terninger, og han hadde ikke nok drivstoff til å veksle til malm. Men en snarrådig Skillz gjorde at han fikk avsluttet spillet, og fikk samtidig flest poeng.

1. Skillz 9, 2. Takras 7, 3. Saulius 5, 4. Marog 4.

Marog måtte hjem, men ble fristet av et siste spill. Et kjapt spill, ved navn Tsuro. Denne gangen ble det ingen kollisjoner, og å sende seg selv ut er ikke umulig, spesielt ikke når det blir trangt på brettet. Skillz og Saulius røk ut først, derette ble det duell mellom Takras og Marog. Takras hadde stengt seg inn i ett hjørne, mens Marog i det andre. Det var om å gjøre å ikke bli helt låst. Marog fant en finurlig bane å følge, og klarte dermed å sikre seg en ekstra brikkeplass. Da hadde ikke Takras annet valg enn å styrte ut av brettet.

Med en oppløftet stemning kom et av de mest stemningsskapende kortspill i PG på bordet, nemlig Einfach Tierisch. Blackt Ant trengte en kort innføring. Hollender tok tradisjonen tro de første poengkortene. Men de andre lot ham tappe seg for penger, siden den med minst penger blir disket. Etter flere timer intens spilling er det greit å få litt stemning rundt bordet og den tok av da minuskortet kom. Flere mistet nå kostbare pengekort. Black Ant ble skånet for altfor harde budrunder. Hollender tok 10-poeng, men hadde nå bare 25-kortet igjen. Så kom det ett kort som nihiliserte det siste kortet. Hollender ville ha den og måtte by sine siste 25. Dermed var de andre trygge, men ikke alle hadde klart å sanke poeng. Black Ant tok ny rekord i dette kjappe spillet.

1. Black Ant 28 2.Peter 12 3. Sveinmain 2×0 4. Hollender 24 poeng, men disket pga minst (les: ingen) penger

Harde
regelbrudd i
kveldens PG

Tsuro slo godt
an i kveld

«Eg vant i spelet, sjøl om eg ikkje forstod det!» – Alfred

Marog stjal og
stjal i Alien
Frontiers. Skillz
brydde seg ikke
og vant godt!
Regelvoldtekt i Luna

Posted in Alien Frontiers, Einfach Tierisch, Evolution, Luna, Tsuro, Zombie! Run | Merket med: , | Leave a Comment »

Iskaldt og grøss denne torsdagen

Posted by Takras den 14. mai 2012

God stemning med unge sinn og deres eventyrlyst

Innlegg #600! Hurra 🙂

Siden Hollender hadde hentet et spill for Takras fra det kjente Spillskrinet, ble det naturlig å ta litt spilling på siden. Oscar hadde kjempelyst å prøve The Adventurers: The Pyramid of Horus etter å ha sett bildene fra forrige spilling. Alfred ble også med, og skattejakten var i gang. Det er litt regler i dette spillet, men det er ganske likt over alle områdene. Selv om det er en del å sette seg inn i, klarte guttene å få det med seg. Litt hjelp fra de voksne når det gjelder å telle handlinger du får hver runde, men ellers ganske greit.

Allerede i starten var det stener som falt ved inngangen. Og enda en, og nok en stein. Men skattene skulle vi ha. Alfred sikret seg mange skatter fra grusen i starten. Handlingene ble det ikke mange av, men han var heldig og unngikk både skorpioner og slanger. Oscar svømte blant krokodillene, og hadde nok førstehjelpsskrin til å unngå å bli altfor skadet. Hollender og Takras kjørte relativt trygt løp, men Hollender fikk både skorpion- og slangebitt. Steinene begynte å bli faretruende nærme dommedag, så vi begynte å ta turen ut. Takket være gode terningkast fikk de fleste nok handlinger til å komme seg ut. Alfred, med sine mange kort, hadde bare mange enere, og ikke nok til å ta de som hadde mest. Men det var meget tett. Hollender og Takras var likt med 24. Hollender tok tie-breaker med sin gude-idol. Oscar var like bak med 22, og Alfred 21. Tett kamp, og bare terningkast på skattekistene gjorde at Takras og Alfred ikke nådde helt opp.

The Adventurers kan være et spennende spill, kjapt å lære og kjapt å spille. Hvor lenge tør du gå, og hvor mange skatter tør du samle?

Vi klarte å reise langt nok før hendelsen slo til, og fikk dermed belønning i stedet for straff.

Alfred fant senga, men Oscar var klar for mer. Lord of the Rings, et samarbeidsspill som selv Hollender kan ha glede av. Denne gangen med riktige regler. Begynnelsen var hard, og Moria viste ingen nåde. Her var det sterk motstand og mange kort som gikk til spille. Det ble på ingen måte lettere på neste del, og fellesskapet satt igjen med få kort på hånd. Sauron hadde snart kommet halvveis, og hobbitene var godt på vei. Gandalv kom til unnsetning, og fikk hjulpet fellesskapet tilbake, og forhindret en fæl handling. Neste kapittel var enda vanskeligere. Her kom hendelsene på rekke og rad. Kort ble kastet, Sauron kom nærmere og fellesskapet ble enda mer korrumperte.  Men vi maktet akkurat å komme videre. Siste kapittel er selveste Mordor! Her gikk det såvidt et par runder rundt bordet, og vi fikk kastet ringen i Dommedagsfjellet, og seieren ble vår.

En liten sniktitt på Roll to the South Pole er ikke å forakte. Men sniktitt? Ja, det skulle egentlig vært lansert. Men grunnet produksjonsfeil så har spillet blitt «kaldt» tilbake. Det er helt til å få «frysninger» av. Jeg ventet på å motta spillet da jeg fikk melding om mulig feil i produksjon, så da jeg åpnet eska, åpenbarte det seg. 15 helt vanlige terninger. Hva er galt med det, tenker du? Vel, de skulle vært i 3 forskjellige farger. Så det ordnet vi, og fyrte opp med Hollenders ubegrensede beholdning av spill med terninger i seg! Macao var begge enige hadde nok terninger. Men begge hadde glemt at det bare er én av hver farge i Macao, og på langt nær nok til å ha 15. Så blant Hollenders 216 spill, fant vi… Heckmeck! Og … etter mye leting, så ble det Macao som fikk lov til å representere de sorte terningene. De blå hadde vi allerede fra selve spillet.

Dette ble seiersstien til Hollender i 2. omgang

Med litt finurlighet, så fant vi terninger

Hollender gjør sine viktige valg

Med to spillere skal vi plante 4 flagg, og den som planter det4. flagget først har vunnet. For å finne stedet å plante flagg, må vi prøve lykken ved å forske videre på nye og farefulle områder på et kart. Før du går ut på tur, må du velge deg et sett med 6 terninger. Så lenge det er din tur, må du holde deg til de samme terningene. Det er ikke så lett, for du vet ikke hva som kommer i neste rute. Kanskje du trenger en annen farge. Men du kan velge å stoppe, og sette opp telt. Da er det nestemanns tur. Spillet var litt for enkelt. Vi kom oss avgårde 3-4 flak om gangen, og utfordringen kom først da vi ikke hadde riktig farge. Men! Vi hadde fremdeles feil på terningene. Vi hadde vanlige terninger med tall 1-6. Vi skulle hatt 0, 1, 1, 2, 2 og 3. Det hadde forandret spillet betraktelig. Får håpe vi finner en ordning på denne «kjølige» terningproblematikken.

Som avslutter tok vi et gjensyn med The Kingdom of Crusaders fra Russland. Spilt det før, men ikke i PG-sammenheng. Denne gangen med en utvidelse. Utvidelsen gir nye valg og nye muligheter. Hollender hadde misforstått regelen om uavgjort per område, så Takras gjorde seier på 4 av 5 områder. Spillet er nok best med 3 spillere og kanskje 4. Utvidelsen ga ikke mye merverdi for bare 2. Men det er en kjapp filler, spilt på 10 minutt.

Posted in Lord of the Rings: The Board Game, Roll to the South Pole, The Adventurers: Pyramid of Horus, The Kingdom of Crusaders | Merket med: , | 6 Comments »

Tilbake på loftet!

Posted by Takras den 9. mai 2012

Litt friskere hudfarge denne gangen

Forrige gang ble Saulius en Zombie

Skillz ble litt sen denne gang da ferja besteme seg for å streike på veien. Takras ble derfor også sen, siden sjåføren hans var på vei. Hva er vel bedre enn å tilbringe turen med en online-kamp mellom Takras og Skillz i Ascension på iOS? Ganske så lite, for kaffen ombord er kjempedyr! Ascension spilles på en halvtime, og enda kjappere på iOS da oversikten er genial, og alt blir kalkulert for deg. Du gjør bare de viktige valgene. Det var

Men da de endelig kom til Loftet, så satt Black Ant, Hollender og Saulius pent og ventet. Ingen fillere var funnet frem. Og da var det en forfriskende følelse idet Stormenes Tid fikk støvet børstet av, og utvidelsen for 5 spillere funnet frem. Dette spillet har ikke sett dagens lys på altfor lenge i PG, og alle var enige at dette skulle spilles i kveld! Et av de første og vakreste worker placement-spill som er der ute. Konkrete handlinger, rettferdig trekning av byggmestere og en fin balanse fra start til slutt.

Utvidelsen endrer på én liten detalj i tillegg til å tilføye en del, nemlig den som er først ute med å plassere en byggmester, er også den som får plassert sin tredje byggmester sist. Skillz og Saulius hadde ikke spilt det før, og som vanlig med slike spill er det vanskelig å se hva som er nyttig å gjøre i begynnelsen. Men rundene gikk sin gang, og alle fikk gjort det de ville de første rundene. Pengene var det flust av, og alle fikk poeng. Unntatt Black Ant, som lå litt i etterslep. Men i Stormenes Tid kan man bygge seg opp til en liten poengrunde senere, noe Black Ant også prøvde på. Det var dårlig med nedgangstider, de fleste var gode, og alle endte opp med flere penger og mer metall.

Et fantastisk brett!

Runde 3, og lite poeng foreløpig

Poengfordelingen var knapp. Fra venstre: Black Ant 39, Takras 42, Saulius 43, Hollender 45, Skillz 46

Skillz tok poenget kjapt, og sammen med Hollender lå de begge i tet. Handlingene tok lenger tid, nå handlet det ikke bare om seg selv, men også å forhindre at disse to kjempene skulle få poeng. Skillz fikk gode poeng hver runde på sand, og derfor ble sand-handlinger tatt før Skillz fikk lov til å velge. Hollender hadde en litt mer variert kost, og hadde mot siste runde sikret seg en god mengde ressurser som fikk ham til å få en del poeng siste runde. Takras hadde jevn flyt, men klarte ikke øke profitten.

Zombie! Run måtte selvsagt på bordet igjen da det var flere spillere. Spillet virker fremdeles meningsløst, og Takras gikk ut før han fikk sukk for seg. Nok en gang. Her nytter det ikke å være en dårlig taper, for da kan man fort bli sur når alle går mot deg. I etterkant fant Takras reglene for hva symbolene betød på kortene, så da er det duket for nok en runde med dette kjappe partyspillet. Saulius vant igjen! Resten ble zombier.

Boomtown, siste runde

«BBBBBBOOOOM!»

Skillz vant så mye i kveld at han også vant Memoir ’44 uten at det ble spilt!!

Boom! Sa gåsa. Og da ble tigeren rein. Ferja gikk snart, og Boomtown var akkurat kjapt nok til å ta en spurtgang mot Tau. Borgemesterne ble raskt tildelt, og en saloon ble Skillz gitt. Men Saloon hjelper ikke når ingen får noen inntekt fra gruvene sine. Terningene var imot oss alle. De eneste pengene i spill ble de vi begynte med. Sveinmain endret resultatet på terningene og fikk plutselig inn et hav med cash, nok til å kåre ham som vinner, alle som én. Det ble en lynrunde, for ferja venter på ingen! Til Ryfast blir til, i hvertfall. 1. Main 82 2.Takras 72 3. Skillz 65 4. Saulius 58 5. Hollender 52

Posted in Ascension, Boomtown, Stormenes Tid, Stormenes Tid - Utvidelsen, Zombie! Run | Merket med: , | 2 Comments »

2 puzzlespill og 1 mester

Posted by hollender den 8. mai 2012

 

Die Burgen von Burgund trenger plass på bordet.

Hollender hadde tatt turen til Vegard for å teste Burgen von Burgund. Sist gang det ble spilt i PG tok dette spillet på grunn av en kanskje dismatch med målgruppe mer enn tre timer, så det gjenstod å se om det kunne gå fortere og om spillet kan engasjere. Da spillet kom på bordet var en overflod av brikker som skulle legges på plass. På tross av alle brikkene er spillets forløp temmelig oversiktlig. Kaste terning, utføre to hanlinger (av mulige 4) og hvis man har noksilverlings er det mulig å kjøpe noe fra det sentrale markedet. I løpet av 5 runder (med 5 minirunder hver) skal man bygge opp fyrstedømme på en måte som fører til mest mulig poeng. Altså er det ikke mye direkte interaksjon, selv om man må følge med hva andre kan tjene mest på. Så ble terningene brukt til å samle bygninger og andre brikker, slik at de kunne legges i fyrstedømmet ved hjelp av andre terningkast senere. Så bygget Hollender og Vegard opp hver sitt rike. Hollender klarte å samle både miner og gule brikker (som gav ham noen unntak på de vanlige reglene), men Vegard klarte raskt å fullføre to større områder. Dessuten kapret Vegard skipene som gav ham mulighet til å kunne starte hver runde. Denne fordelen gjorde at han kunne

Tett kamp!

velge de brikkene han tjente mest på. Likevel klarte Hollender å komme tilbake halvveis i spillet. Vegard  var ferdig med

Vegards seiersoppskrift.

skipene sine, mens Hollender fullførte sine gule områder. Dermed var de resterende skipene til Hollender, mens Vegard tok de siste gule brikkene (og det var disse han tjente masse bonuspoeng på). Etter den femte runde ledet Hollender med 1 poeng, men Vegards bonuspoeng viste hvem som ble den beste byggeren (eller puzzleren). Hvor Vegard fikk full pott for bonusbrikkene, måtte Hollender se at han hadde bommet på noen brikker og dermed ble utbytte minimal. Vegard mente at dette spillet kom til å bli en gjenganger. Hollender delte denne oppfatningen. Vi brukte litt over 90 minutter noe som føltes overkommelig.

1. Vegard 167 2. Hollender 146

Masterbuilder Vegard

Så ble det en runde med ubongo 3d. Hollender vssite på forhånd at han var sjanseløs mot PGs mesterbygger Vegard, men når man ikke prøver…. Så var vi i gang, eller bedre sagt Vegard var i gang. Det ble ubongo flere ganger på 4-er brettet, før Hollender

PGs ubongospesialist

ba Vegard om å gå tilbake til 3-er brettet. Vegard var sportiv og gav Hollender mulighet til å oppleve litt mestring likevel. Så fikk han også noen poeng, men altfor lite til å slå Vegard som ble kvelden beste puzzleren!

1. Vegard 41 2. Hollender

Greit å ha kort avstand til naboer! Godt med spilling på en søndagkveld.

Posted in Annet, Die burgen von Burgund, Ubongo 3D | Merket med: , | 3 Comments »

Samarbeid, lykkepush og nytenking av Enigmaet

Posted by Takras den 8. mai 2012

Backgammon + kake + kaffe = kos

Endelig en kveld uten raiding. Det betyr at Marog er ledig for spilling (av brettspill) og at det er lagt opp til en koselig kveld. En liten forrett med Backgammon og god kaffe satte stemningen for Takras og Anne-Marije. Backgammon er et spill for to, og er derfor ikke spilt i PG tidligere, fordi det finnes så mye annet godt der ute. Men på kafé så er dette et ypperlig spill. Takras forklarte reglene, og terningen for gambling/poeng ble pent lagt til side.  Det er litt vanskelig å kunne se løsninger som førstegangsspiller, spesielt når brettet «foldes» rundt, når det egentlig kunne vært helt langt. Men det som er ekstra spennende, er når det nærmer seg sluttspillet. Anne-Marije syns det var ille å få sin brikke helt tilbake til Takras sitt område da Takras begynte å få inn sine. Men plutselig åpnet det seg da Takras ble tvunget til å la en brikke være alene. Denne ble straks fanget av Anne-Marije, og nå begynte det virkelige spillet. Hvem klarte å legge seg best, og ville terningene være lagspiller eller ei? Enden på visa var at selv om Takras hadde en fin ledelse med å få ut sine brikker, så lå han to – kanskje ett – terningkast bak Anne-Marije på slutten. Meget nært.

Fin grafikk på kortene

For å glede Marog hadde Takras på forhånd lagt klart Enigma of Leonardo: Quintis Fontis. Marogs første møte med Enigmaet var helt grusom for ham, og han ga det 1 i rating på Geeken. Så med denne nyvinningen av samme spill, var han meeeeget skeptisk. Denne gangen har vi ikke et kryss foran hver spiller. Nå er det et rutenett på 5×5 som styrer mønstrene. Rutenettet bygges fra start, og etter hvert så har vi en firkant. En kort kan legges ned og erstatte et annet, eller legges oppå. Når man har 3 like symboler etter hverandre, får man nøkkelen. Har man allerede den nøkkelen, så må man ha 4 symboler neste gang. Men det er en hake ved det. Du kan ikke spille et kort som har minst ett av symbolene på kortet som ble spilt før deg. Og i tillegg kan det legges ned en veto-stein på et annet kort som gjør det enda vanskeligere å legge ned kort. Så det er en del taktiske valg her. Marog vant med to nøkler mer enn Takras, som igjen hadde en nøkkel mer enn Anne-Marije. Vinneren er den som først får 7 nøkler.

Spillet har blitt mye bedre, og har gått fra å være et ikke-spill til å være et ok-spill. Kan gjerne prøves igjen. Dette er altså ikke en utvidelse, men et eget spill. Reglene er litt diffuse. Kortene kommer med to baksider, som tilsier at det burde vært to bunker. Men reglene sier konkret at alle kortene skal i én bunke. Og det nevnes aldri om to bunker. Men et spesialkort sier at man skal legge det tilbake i sin respektive bunke…

På vei i full fart mot utgangen

Trenger du skatter? Marog er mannen å kontakte!

Kaoleena var på forening, så da ble det trio i kveld. Først ute var The Adventurers. Fra å spille med 6 mann til å spille med 3, så ville nok opplevelsen bli annerledes. Rundene går fortere, men likevel får man gjort like mange handlinger med 3 som med 6. Forskjellen er tilgjengeligheten av skattene. Det føltes på kroppen da stenene falt nær inngangen hver gang, og presset stod på. Takras var tidlig ute til å få en forbannelse over den røde terningen, og det angret han bittert på resten av spillet. Det var altfor tidlig, og mange handlinger ble tapt som resultat. Marog lette etter skatter blant krokodillene, og hadde ingen problemer med å finne skatter i stedet for dyr. Anne-Marije hadde en god runde med ryggsekk helt fra starten, noe som ga henne ekstra handlinger. Men så begynte steinene å falle litt tett. Anne-Marije var på vei ut, men måtte plutselig bruke to ekstra handlinger på å komme seg rundt en stein. Takras fikk nesten en stein i hodet, og fikk store skader. På vei ut var Marog nesten ved utgangen og Takras og Anne-Marije rett bak. Akkurat idet alle kom seg ut, så falt den fatale steinen som gjorde at det var for sent å komme seg ut. Marog hadde langt mer poeng enn resten, og det var ingen tvil over vinneren.

Adventurers: Pyramid of Horus er et kjekt eventyrspill med push-your-luck mekanisme. Kjapt å spille og kjapt å lære. Og meget pent å se på.

Blå sykdom er intet mer

Vi klarte det!!

Pandemic! Et samarbeidsspill i PG? Fysjom! Men med de rette spillerne er dette et kjempeflott spill. Og i kveld var det de rette som var tilstede. Med utvidelsen i hånd, så la vi til virus-kort i tillegg til de vanlige spredningene. Marog kunne gi kort uansett hvilken by vi var i. Anne-Marije kunne automatisk kurere sykdommer, og Takras hadde en ekstra handling hver runde. Begynnelsen var greit, og Takras fant en kur for den blå sykdommen nesten med en gang. Trussel avverget, og fort kurert fra hele kloden. Senere var det ganske greit, og den røde sykdommen var det Anne-Marije som holdt i sjakk helt til Takras fant en kur også for den. Takras endret rolle til Medic, og kunne fjerne kuber fra kjente kurer gratis. Da stod Asia for tur, og Anne-Marije kunne fokusere på å kurere den gule. Alt gikk greit, og Marog fant en kur for den sorte før Anne-Marije fant for den gule. Anne-Marije tok en runde og kurerte hele Afrika på én tur. Men plutselig kom viruset for fullt. Hele Sør-Amerika og deler av Nord var full av utbrudd! Det var på nære nippet, og alle fokuserte sterkt på at Takras skulle finne kur for det siste og slemme viruset. Bare én til spredning og det var over og ut. Takras klarte det, og det neste kortet hadde vært døden.

Spenningen og tensjonen var god. Men uten utvidelsen hadde denne runden vært plankekjøring og kjedelig. Pandemic er et flott stemningsspill, og det er viktig at alle får sagt sin mening mtp handlingene og ikke la ser styre av andre. Flott runde denne gangen!

Gems, gems, gems!

Gems, gems, gems!

Sluttvis var Marog klar for å legge seg, men vi fikk overtalt ham til en siste runde Topas! Knizia slår til nok en gang, og dette spillet er så utrolig lett å lære og kjapt å spille at det er en nesten perfekt filler. Ikke mye spennende å si om denne runden, men Anne-Marije slo skikkelig hardt på stortromma og tok seieren med nesten 20 poeng over nestemann, og slo alle tidligere rekorder med hele 71 poeng. Og det tok ikke 10 minutt engang.

Posted in Backgammon, Pandemic, The Adventurers: Pyramid of Horus, The Enigma of Leonardo: Quintis Fontis, Topas | Merket med: , | Leave a Comment »

Kramerkveld dagen før arbeiderdagen

Posted by Takras den 3. mai 2012

Peter sikrer seg mange trofeer, men glemmer å bruke dem

Fotballkamp, konsert og annet. Én dag skiller helg og fri, så da er det naturlig at mange har andre planer enn brettspilling denne mandagen. Men heldigvis var det de som ennå kjenner at det klør i fingrene. Saulius, Peter og Takras var vel klare for en kveld med flere gode spill. Saulius meldte at han kom kl 21, og da var det godt at Peter var på tiden slik at Ascension: Storm of Souls kunne finnes frem.

Peter hadde endelig sjanse til å briljere med soldatene sine. Men de kom aldri når han trengte dem.

Peter hadde taktikk om å samle inn en del Heavy Infantry og satse på å drepe mange onde skapninger. Takras satset mer på kortene i midten, og klarte å sikre seg en dyr construct tidlig. Peter kjempet tappert, og da han var ferdig med turen, dukket det opp en construct – som Takras kjøpte. Takras klarte å få en del mechana constructs som i seg selv er ganske dårlige. Men kombinert med andre kort er de gode. I tillegg satset han på kort som bannlyste kort fra hånd, slik at han ble kvitt alle de dårlige startkortene underveis. Peter hadde ingen slike, og klarte bare kvitte seg med to av sine startkort. Selv om Peter lå best an på poengkrystaller, var det en overlegen seier til Takras. 1. Takras 111, 2. Peter 85

Plutselig kom en stor pose med godis inn døra. Saulius tropper alltid opp med god snacks og godt humør! Som gjest nummer to valgte han også spill nummer to: Vikings! Altfor sjeldent, spesielt da dette er yndlingsspillet til Saulius og Takras. Peter var usikker på om han hadde spilt det før, men minnet kom fort tilbake. Dette var et spill han ikke har mestret tidligere, så da var det på tide med en revansje. Og som vanlig spiller vi med PG-reglene, at utplassering av veeples settes ut i motsatt rekkefølge.

Vinnerøya

Første runde var helt uten en eneste båt. Bare landbrikker. Og kun én viking. Saulius var kjapp om å få den første vikingen, mens Takras tok til seg gull. Alle fikk gull, mens Takras fikk litt ekstra pga bonusbrikke. Fiskemennene slo rot hos Takras. Peter var litt usikker på taktikken så langt. Han skulle ha gull, men det slo fort feil, da det var Saulius som fikk gullsmeedene. I stedet begynte Peter med vikinger. Takras og Saulius måtte slåss om resten av vikingene, mens Peter fikk inn flere og flere. Ingen båter var noen match for ham. Takras hadde enda flere fiskere, og dette var noe Peter og Saulius slet mye med.

Sluttellingen begynte jevnt, og det var ikke lett å se hvem som vant. Men Takras hadde ennå et par bonusbrikker som ga ham 11 poeng. Samt plusspoeng for ekstra mye mat. Peter og Saulius måtte gå tilbake for å få det til. 1. Takras 89, 2. Saulius 64, 3. Peter 55

Denne runden var berørt av mye veksling av seierspoeng over til penger, for å få kjøpe det man ville. Det er sjeldent vi har hatt så mye veksling fra poeng, men det lønte seg i lengden. Både Peter og Takras satset stort og tungt, mens Saulius alltid hadde penger tilgode. Vikings skuffer nok en gang ikke, og er en klassiker å ha i hylla.

Takras tok det hele med ro. Og en glorie på hodet.

Legg merke til at det ikke ligger noen brikker på plusspoengene

Pennen er mektigere enn sverdet. Eller i dette tilfellet: fingeren.

Når Kiesling er nevnt må vi nesten ha inn Kramer også! Da ble det Artus. Og ridderne av det runde bord. Og kongekronen som bytter stol og eier hele tiden. Dette må være tidenes utdrikkingslag, da det spises godt og drikkes så mye at det må en ny konge til hele kvelden lang. Og det må selvsagt feires! Supertenker Peter og Saulius som en god runner-up var ingen greie motstandere for Takras. Peter ble først for han var eldst. Hans handlinger satte Takras helt ute av spill. I begynnelsen har ingen oppdrag å gjøre, så Takras måtte bruke sine to handlinger på å få seg 0 poeng, eller mange i minus. Saulius og Peter brukte meget lang tid på å gjøre sine handlinger, noe som gjenspeiles i tidsopplevelsen til Takras. 1. Peter 103, 2. Saulius 102, 3. Takras 58

Artus er et godt spill, for alle har det samme utgangspunktet og tilsynelatende like god sjanse til å vinne. Det handler om å gjøre det best mulig for turen sin, for når runden har gått rundt bordet, er det gjerne en helt annen situasjon enn forventet. Men med mange spillere kan tiden drøye, for det er umulig å planlegge før det er din tur igjen.

Grønn av misunnelse: Peter og Takras

Med 6 nye pakker fra Russland så var Takras klar for å teste minst ett av disse. Men tiden var knapp, så det måtte bli et kjapt spill. Zombie! Run er det siste skrik fra Russian Board Games, med undertittel «When you running from Zombies». Tydelig en glipp, men det bryr man seg ikke om idet man løper fra zombier. Dette er ikke et spill, men en lek. Man har 4 kort på hånd. På sin tur trekker man et 5., og legger ned kort på seg selv eller en motstander. Når du har 5 våpen, vinner du. Har du 5 zombier, blir du selv zombie. Du legger på hvilken motstander du vil, sålenge det er en unik gjenstand.

Så her handler det om å legge zombier på de du vil skal tape, og våpen på deg selv. Og det er det. Takras røk ut med en gang da både Saulius og Peter la zombier på ham. Han fikk seg riktignok 4 våpen, men det var nyttesløst.  Etterpå kunne Takras legge et kort på hvem han ville, men kortet ble trukket tilfeldig hver gang. Og da ble det Peter som fikk bli neste zombie, og Saulius klarte å stikke av. Dette er nok et elsk/hat-spill. Formålet er å hakke ned på spillere man vil skal tape, og hjelpe seg selv og KANSKJE noen andre. Dette er ikke for de som tar seg nær av slikt. 1. Saulius, 2. Peter, 3. Takras

Posted in Artus, Ascension, Vikings, Zombie! Run | Merket med: , | 3 Comments »