Preikestolen Gamers

Norges mest aktive brettspillklubb på nett

Archive for november, 2011

Hollywood eller Dead Wood?

Posted by hollender den 30. november 2011

På torsdager kan det også spilles. Det tenker i hvert fall mange i PG. Slik ble det en ny kveld med brettspill igjen. Wouter hadde sendt ut invitasjon og hele 5 spillere møtte opp. Det sentrale temaet denne gangen var ”wood”. Først skulle vi ta reisen til filmbransjen i Hollywood, og etterpå gikk til et sted som ligger i samme kontinent, nemlig Dead wood. To ”wood”spill hos Woodter!

Kveldens første spill ble altså Hollywood. Takras forklarte reglene til dette auksjonsspillet. Alle startet spillet med 3 ulike filmproduksjoner. Disse skal fylles opp med regissør, filmstjerner, kamera, effekter, stunts, etc. I løpet av en runde var det flere objekter å vinne. Som i de fleste auksjonsspill er det den som byr mest som stikker av med bytte. Pengene spilleren betaler blir fordelt over de andre spillerne. Dermed blir det pengene alltid i spillet. To ganger i løpet av en runde er det ikke auksjons, men da fordeles en del mer eller mindre attraktive skuespillere/varer. Spilleren med de fleste skuespillere får da velge først. Folk med fattige

Kveldens beste filmskaper

produksjoner velger sist, slik at denne mekanismen kan støtte de som allerede leder. Men spillet stopper ikke. Rundene går forbi i et høyt tempo og produksjonene blir ferdige og omsatt i poeng. Denne kvelden formet bordet en klar skille, for Kaoleena og Takras fikk lett tak i gode brikker, mens Hollender og Pift ikke klarte å vinne noen gode auksjoner. Wouter startet også bra og klarte å levere tidlig en god produksjon som gav han en del trofeer i løpet av spillet. Pift slet med å vinne auksjoner og når han endelig vant måtte han betale mye for det. Takras gav Kaoleena, som hadde fått mye medvind i spillet, noe motstand. Hollender satset å redde sin poengsum ved å stikke av med den minste produksjonen. Kaoleena måtte kapitulere, men ble i siste liten reddet av sin ektemann som overbød Hollender og vant to små brikker. Kaoleena var ustoppelige denne gangen og ble Miss Hollywood. Brettspillfilmskaper Takras fulgte imidlertid på kort avstand, men Wouter, Hollender og Pift ble utklasset.

  1. Kaoleena 95 2. Takras 88 3. Wouter 73 4. Hollender 48 5. Pift 35

Sikkert på grunn av plasseringene syntes Hollender og Pift ikke så mye om spillet ennå, mens Wouter, Takras og Kaoleena mente at dette var et interessant auksjonsspill. Spillet har en del morsomme omformuleringer som prøver å skape noe stemning i spillet. Om man liker Hollywood eller ikke, det er et svært lett-å-lære spill med enkle mekanismer og dessuten en overkommelig spilletid.

 

Dead Wood in action

Kaoleena hadde forberedt Fresco, men med 5 spillere rundt bordet presenterte Takras heller Deadwood. I dette cowboyspillet skal spillere slåss om de beste bygningene på brettet, og bygge jernbane til byen senter. I byens bygninger kan spillere hente penger og andre fordeler.  I klassisk cowboystil er det en del dueller som utkjempes ved hjelp av terninger.  Dette skjer når en spiller plasserer en cowboy i et hus hvor det allerede står en annens cowboy. Forsvareren kan rømme, ellers blir det duell. Spillet startet med få bygg på brettet, slik de beste plassene (i starten kafeene) raskt ble tatt. Kaoleena hadde fått med seg at Hollender er ofte lett å slå med terninger og satset på at hun ville overleve denne første lett. Hollender

Byen er bygget!

kastet imidlertid en 6-er og drepte Kaoleena cowboy. Flere dueller fulgte og flere cowboyer ble drept. Nye ble også rekruttert, slik at alle overlevde foreløpig. Takras visste at penger kunne føre til seier og hadde begynt å samle en del. Wouter klagde over å være siste mann hver runde, og da hadde alle inntatt plassene sine. Det lønner seg som regel ikke å spille synkront når man er sist. Pift spilte smart og unngikk en del dueller. Takras og Kaoleena oppgraderte sine cowboyer, slik at de får flere terninger å kaste med i dueller mot svakere cowboyer. Hollender ble offer for dette, for han satset mer på pengeinnsamling enn styrke. Jernbanen kom nærmere byen og spillerne så slutten nærmer seg. Hollender ble enda en gang skudd ut av et attraktivt bygg, men pengene var sikret. Pift tok den andre plassen, så hollywoods tapoere kom sterkt tilbake.

1 Hollender 26 2. Pift 14 3. Wouter 12. Takras 11 5. Kaoleena

Woodmaster

 

Dead wood er et interaktivt spill med både spenning og en overkommelig spilletid. Flaksen kan oppsøkes eller kompenseres ved satsing på styrke. Interessant spill med fin balanse mellom dybde og spilletid. WEoodkvelden var over, men alleredwe i morgen er meldt en ny PG.kveld.

Posted in Deadwood, Hollywood Blockbuster | Merket med: , | Leave a Comment »

Hollywoodfiaskoer og hat-trick på loftet

Posted by Takras den 30. november 2011

"Jeg ønsker å takke familien for utholdenheten under laging av disse fantastiske filmene mine!"

Hjerner har blitt brynet. Panner har blitt rynket. Svette har dryppet. Det nærmer seg jul. Og nei, det er ikke juleforberedelsene som krever så mye, men noe langt viktigere: PGs topp 24 for 2011! Med hele 212 spilte spill på lista så var det mye arbeid for hver enkelt medlem i år. Ikke minst det å finne ut hva slags matematikk som skulle ligge til grunn for avstemmingen.

Etter en god og varm debatt trumfet Sveinmain gjennom med ønsket sitt, og med beregningen i boks satte vi i gang innspillingen. Én ting er sikkert i PG: Vi har verdens beste stemning. Her er det bare godt humør hele veien. Men hva om en spillmekanisme setter bremsespor på opplevelsen?

Etter at Takras nettopp fikk publisert «Ta deg en bolle, Knizia. Her skal det snakkes tema!» i spillbladet Pegasus, var det ikke annet enn naturlig å finne frem nettopp et Dr. Knizia-spill. Et spill med et stort tema, nemlig Hollywood. Hollywood (Dream Factory) er spillet, og det skal lages store filmer, med premieutdeling og det hele.

Hver spiller begynner med 3 filmplaner hver. Vi skal fylle planene med musikk, actionscener, kameramenn, regissører og selvsagt skuespillere. I Hollywood er alt til salgs, og alt lar seg kjøpe. Pengene vi bruker går til motspillerne, så jo mer du bruker, jo mer har de andre. For å bruke penger må du først vinne budrunden. Aha! Dette er et av Knizias auksjonsspill. I forkledning. Ikke en god forkledning, dog.

Harde bud om rekvisita

Temaet er – sjokkerende nok – helt unødvendig, men pent å se på. En film består av en samling brikker. Om det er superstjerner eller en rød brikke kunne vært akkurat det samme. Hver brikke gir poeng fra 0-4, og jo flere stjerner, jo bedre. Selvsagt. Når du får ferdiggjort en film får du lov til å begynne på en ny, og er du tidlig ute så får du priser for filmen din. Beste … øh… blåfilm? Blå film, tenker jeg vi sier. Orddeling tatt på alvor! Når en av fire runder er over, er det pris for årets beste film. Oscarutdeling! Den som har høyest verdi på filmen får prisen, verd 10 poeng. Det siste året får også årtidenes dårligste film en pris, også verd 10 poeng.

Kim følte spillet favoriserte den som lå best an. 2 ganger i runden skal den som har flest skuespillere få lov til å trekke en brikke først. Den som har ferrest får da sist, og kunne kanskje hatt mest behov for å gå først. Det ble vanskelig for stakars Kim å hente seg inn igjen. Han satt og ruget på pengene, og betalte masse penger for lite utbytte. Metallurgen hadde en jevn inn-flyt av alle slags rekvisita, og lå an til å gå av med regissørprisen. Men Sveinmain hadde priser på priser, etterfulgt av Takras hakk i hæl. Da Kim lå bakerst hele veien, følte han spillet som meget ubalansert. Det var ikke sjans for han å innhente seg. Det ble bare feil brikker til feil tidspunkt. Det han trengte, lå i «flest skuespiller»-bunka. Og den fikk han velge sist fra. Litt småfurten spilte han til endes, og det ble en siste prisutdeling og poengtelling. Hver penge er verd 1 poeng.

1. Sveinmain 95, 2. Takras 87, 3. Metallurgen 60, 4. Kim 29

Aller best er Knizia-skuespilleren. Superstjernen Knizia. Han er verd -1 poeng! Godt å ha for sin dårligste filmtittel. Alle følte at spillet var veldig stivt og ekstremt lite tematisk. Foreløpig et av de dårligere Knizia auksjonsspill vi minnes, men det må prøves igjen. Her kan det ligge mye skjult potensiale!

Ingen lagde en science fiction-film i Hollywood, så da måtte det lages intriger i verdensrommet. Klassikeren Cosmic Encounter fra Avalon Hill måtte frem. Sveinmain hadde forberedt seg til spillet – litt – og måtte briefe litt med engelsken sin med høytlesning fra reglene. Hver spiller har 5 planeter hver, og det handler om å kolonisere 5 planeter utenfor sitt solsystem. Da vinner du! Vi hoppet rett på de avanserte reglene, hvor rasene ble tildelt helt tilfeldig. Med kryptiske forklaringer og ukonkrete tekster brukte vi kanskje lenger tid på superkreftene enn på reglene. Og vi ble aldri helt glade i superkreftene. Takras hadde en anti-funksjon. I kamp så handler det om å ha sterkest styrke, men med hans krefter handlet det om å ha svakest! Den var vanskelig å motstride, spesielt om Takras hadde full styrke samt allierte.  Eneste måten å unngå det på var Metallurgens forhandlingsteknikk, som er så god at den som angriper også må forhandle. Men det hjelper lite om det ikke er forhandlingskort på hånd. Kim kunne alltid se hånda til enhver motstander han var med i, og Sveinmain kunne ta et kort som ble brukt mot ham i kamp. Helt unyttig.

Flotte komponenter som også kan lekes med!

Det ble tidlig en allianse mellom Kim og Takras. Kim kunne alltid sjekke kortene til motstander, og Takras gjorde det lett å vinne. Så etter kort tid var det kolonisert 3 planeter utenfor sitt system. Men Metallurgen var ingen sinke han heller, og klarte å kjempe seg inn på Sveimains område, som forøvrig hadde misforstått hele konseptet om å få skip på andre planeter. Alle hans skip var jo på midten av brettet – der de ikke betyr noe! Nå hadde alle utenom Main 4 planeter, og manglet bare en. Takras sin tur, og han måtte angripe en av Kims planeter. Det er tilfeldig hvilket mål man får, men man må altså angripe. Som en hyggelig gest og ekstra forsikring tilbydde han Metallurgen å være med for felles seier. Kim så på hånda til Takras, og bestemte seg for hvilket kort han ville spille. Han spilte et kort som annulerte Takras’ superkraft, og ville dermed vinne med 1 poeng når Takras spilte 6-eren sin. Men Takras spilte 8-eren i stedet, og vant med 1 poeng over Kim!

1. Takras og Metallurgen, 3. Kim, 4. Sveinmain

Kosmisk vinnerallianse

Etter flere runder med dobbelsjekking av superkreftene og litt krangling om tekstene, så satt vi igjen med en merkelig følelse. Neste gang prøver vi uten superkreftene, så ser vi hvor det bærer. Men det er et meget vakkert spill, flotte figurer for barn å leke med. Spillet har mye potensiale, men vi fikk altså ikke prøvd dette på grunn av de supre superkreftene.

1 av 1 seire for Black Ant

Thunderstone ble spilt på det andre bordet. Her skal man i klassisk Dominion-stil bygge seg opp den beste kortstokken og bekjempe fiender i hula. Til slutt må  man finne selve tordensteinen. Det ble ikke noe referat fra det bordet denne kvelden, men den deilige stemningen kunne føles bort til Hollywood-bordet, så det var liten tvil om at de hadde gjort det godt og spillet smakte fortreffelig.

1. Black Ant 29, 2. Saulius 26, 3. Peter 24, 4. Wouter 19

Sveinmain hadde tatt med Uluru, et Ubongo-lignende spill hvor det gjelder å sette sine 8 drømmefugler i 8 forskjellige farger på et brett med 8. punkter på med bildet av Ayers Rock i midten. På 43 sekunder skal du klare dette, men ikke helt uten problemer. For den blå fuglen vil stå ovenfor den rosa som vil dele hjørne med den svarte som vil stå ved siden av den røde osv.

Main har øye for detaljer i Uluru

Kim + Competo = Usant

Mye og konsentrere seg om på en gang, og etter kl. 23 på kvelden kan det bli litt mye for enkelte. 6 raske runder og et minuspoeng for hver feil fugl på feil plass. Uluru læres kjapt, men mestringen tar lengre tid. Det kan være en fordel av å ha prøvd spillet først, noe Sveinmain hadde gjort til gangs. De andre tok poenget med spillet raskt, men mestringen da. Off hadde jeg ikke svart ovenfor rød, skulle rosa stå på den øya. Det ble mye offing og stønning men alle kom fra det med æren i behold. Til første gang å være var resultatene meget gode selv om Sveinmain vant får han nok hardere konkurranse neste gang, hvis vi ikke spiller med de avanserte reglene da…

1. Sveinmain 4, 2. Takras 8, 4. Metallurgen 9, 4. Kim 10

I mellomtiden tok Black Ant innersvingen på de andre i Ave Caesar. 2 av 2 for Black Ant i kveld.

Uluru innfridde igjen, og er et hyggelig spill som passer både for gamers og i familiesammenheng. Læres kjapt og er såpass spennende og ikke for vanskelig slik at de som spiller det får en viss mestring. Et kjekt spill som passer best som forrett, når en er mest klar i hodet!

Sensasjonelt at en nykommer vinner i Bluff

Som en avslutter før Kim skulle ta ferga hjem igjen tok vi som var igjen en runde Bluff. Metallurgen hadde ikke spilt det før, og forventningene til han før vi startet var ikke høye de de fleste nykommere ryker tidlig. Men det var verten selv som røk først. Black ant satset alt på en løgn, men Peter avslørte han og dermed ble det tom kopp. Lite terninger forlot spillet helt til Peter bød fire 5ere, Metallurgen bød 2 stjerner, Takras bød 3 stjerner, og Sveinmain med en stjerne på hånda økte til 4, da det tidligere hadde vært mange stjerner i koppene rundt bordet. Kim så budet og absolutt ingen hadde stjerner bortsett fra Sveinmains eneste en.

I mellomtiden vant Black Ant Gulliotine, og tok en hat trick i kveld!

Dermed var Sveinmain ute og stemningen rundt Bluffbordet steg til himmels. Ikke uten grunn spillet heter Bluff… Kim måtte stikke og Black ant gik inn i hans sted, uten at det gav noen umiddelbar suksess. Som Bent Leikvoll i «Nissene på låven» forsvant han ut like fort som han kom inn, sammen med Peter på en kollektiv straff. Dermed var det Metallurgen mot Takras i finalen. Takras mistet den ene terningen etter den andre og dermed vant Metallurgen i sin debut i Bluff. Imponerende!!!
1. Metallurgen, 2. Takras, 3. «Kim+Bent Leikvoll» og Peter, 5. Sveinmain, 6. Black Ant

Posted in Ave Caesar, Bluff, Cosmic encounter, Guillotine, Hollywood Blockbuster, Thunderstone, Uluru | Merket med: , | Leave a Comment »

PG Saturday Night: caylus++

Posted by hollender den 28. november 2011

Veien blir til, men få hus følger blir bygget....

Bare en uke etter sist lørdagsspilling var det nye muligheter. Hollender hadde lagt merke til at Black Ant hadde permisjon fra kjærlighetslivet denne helgen. Dessuten finnes det flere pg-ere som er som regel klare for spontan spilling. Referenten antok at Black Ant ville sende ut invitasjonen, mens Black Ant trodde Hollender ville gjøre fra skogen. Resultatet ble at hele to spillere møtte, men med en bag overfylt med spill. Vegard og Pift måtte melde pass i siste liten, mens andre var forhindret. Spilling skulle det bli. Black Ant og Hollender hadde hver sin gang vunnet klassespillet Caylus i PG i 2011. Caylus fungerer svært godt som tomannsspill. BA fikk en kort repetisjon av reglene, før spillet kunne starte. Byggeplassene til slottet var som vanlig svært populært i starten og tanken på privilegier fristet begge spillerne. Den første seksjonen ble raskt ferdig og ytterligere privilegier ble utdelt. Black Ant slet noen runder med penger, men ved hjelp av kongens hånd fikk han tak i ettertrengte midler. Hollender klarte å reise noen attraktive bygg, som gav både poeng og inntekter (steingårder). Black Ant måtte bruke disse for å få tak i varer, siden Hollender hadde bygget noen residenser over noen nøytrale bygg. Ingenting ble gitt vekk billig denne gangen. Hollender prøvde å stikke av med det første gullet, men BA flyttet kongens tilsynsmann tilbake og gullet ble liggende. Hollender hadde stanset

Massiv bygging på slottet!

slottsbyggingen og fokuserte mer på å samle lin og få poeng for det. Det tok noen runder før BA oppdaget denne lukrative handelen. Det ble ikke lettere for BA da Hollender

Black Ant klekker ut planen sin for denne runden.

reiste en stor kirke til 25 poeng. BA begynte nå å samle med stor fart ressurser for andre saker enn slottet og jobbet hardt for å redusere Hollenders ledelse. Ved hjelp av noen flotte monumenter klarte BA å komme noe tilbake, men Hollender hadde spart til enda et monument som han fikk da de siste privilegiene ble utdelt. Dessuten hadde Hollender noe gull på lager, slik at ledelsen økte på slutten. BA fik full utteling på alle privilegiene sine. Likevel innså han at det hadde vært lønnsomt å bygge mer langs veien. Dermed ble det forholdsvis lite hus langs veien. Caylus er et spill som holder høyt nivå. Synd at så få i PG har prøvd det så langt. 1. Hollender 158 2. Black Ant 119

Neste spill på bordet ble Thieves of Bagdad. Dette er et mye enklere spill enn Caylus. Men hurtighet sammenblandet med en stor del taktiske utfordringer gir spillerne nok å holde styr på. Plassere voktere foran visse palasser, hvor tyvene skal settes inn for å stjele

Thieves of Bagdad

skatter. Avhengig av hvor mange andre voktere som også står der er prisen varierende fra 1 til flere aktuelle palasskort. Ved å flytte nøytrale voktere til motstanderen kan man gjøre det billigere for seg selv, og dyrere for andre. Finessen i spillet kommer når man flytter egne voktere sammen med en tyv til ett annet palass for så sikre skatten der. Det er noe flaks med kortene, men det kan kompenseres ved å sende ”plagende” nøytrale voktere til motstanderen. Alt dete høres enkelt ut, men spillet går så fort. Da Black Ant viste sin mestring hadde Hollender allerede hentet nok skatter fra palassene. Black Ant var klar for nok en omgang. Denne gangen gikk det fram og tilbake. Begge ledet hver sin tur. På slutten av spillet hadde begge samlet 5 skatter, før Hollender var litt raskere (eller heldigere) enn BA, og tok nok en seier.

BA gir seg aldri og tok fram spillet som han har vunnet samtlige ganger han har spilt det i PG, nemlig Patrizier. Igjen et spill med palasser.

24 poeng i slutttellingen

Denne gangen skulle vi bygge etasjer i adelshus i Italia. Fint innflytelsesspill hvor den spilleren med majoriteten eller ved uavgjort den som ligger høyest, stikker av med poengbrikker for den aktuelle byen. Med to spillere blir det hele en taktisk affære. I tillegg får man verdifulle poeng for utspilte kort med adelshoder på (tre like gir 6 poeng). Hollender fikk flest poengbrikker, men Black de mest verdifulle. Begge hadde 24 bonuspoeng, slik at BA gikk nok en gang seirende ut av Patrizier!

Til slutt ble veien til pyramiden lagt fram, Toutanchamon. Et ekte Knizia-spill med majoriteter og poengberegning. Med to spillere tar det 15 minutter. Brikker som passeres blir lagt til side og påvirker scoren. BA tok en kraftig ledelse, men med bare 6 brikker før pyramiden ble det spennende igjen. BA trodde at Hollender ville avgjøre det hele, men han måtte stoppe på 1! Dermed avsluttet BA toutanchamon ved å komme som første mann på null.

 

Få spillere denne kvelden, men en god del spill som gav mye tensjon! Bra med brettspilllørdager.

Posted in Caylus, Patrizier, Thieves of Bagdad, Toutankamon | Merket med: , | 1 Comment »

Studio Grotten

Posted by Takras den 25. november 2011

Et videokamera skremmer mange, men ingen er skvetne i PG. I dag ble det innspilling av hele 7 flotte spill i PG-lista. Desember desember, det nærmer seg med stormskritt. Hvilke spill blir det? Vi kan ikke avsløre det nå, men de er selvsagt meget gode siden de er på PGs topp 24!

Ready, set, go!

Trangt om plassen rundt 2. bøye

"Kor e båtan?"

Videosnutt ferdig, og endelig kunne vi spille! Superstjernene Saulius, Vegard, Main, Takras, Peter og Kaoleena fant straks ut at Hollender var på vei, så da satt vi i gang med et kjapt spill. Powerboats har ikke sett lys på aldri så lenge, og med utvidelse i tillegg ble dette et must! 6 spillere er et optimalt tall for spillet, og det blir fort mye rot og kaos. Det som er gøy med Powerboats er at det er umulig å se hvem som leder, og absolutt umulig å se an situasjonen ut fra et bilde. Båter fyker i kryss og tvers, og det blir mang en latter når førstemann plutselig må ut på sightseeing-tur på feil side av kartet.

Peter ble førstemann ut av startstreken, og deretter gikk det rundt bordet. Main føk avgårde i en annen retning, men hadde målet klart. Derfra ble det litt jevn oppdeling av retninger. Alle hadde hver sin GPS-modell ombord og valgt derfor å følge den i stedet for strømmen. Bare synd at de fleste GPSene faktisk var tom for strøm og ingen hadde med seg kart. Takras fulgte mer med på skjermen enn på veien, og krasjet noen ganger i holmene rundt omkring. Fra sisteplass tok han igjen to båter, men krasjet hardt etter et hopp, og eksploderte like greit. Kaoleena var nå sist, men hadde fortsatt mulighet. Sveinmain skulle dra en skikkelig distanse, men gikk litt for langt, og ble tvungen til å kjøre en helt annen vei. Kaoleena var heldig med hoppene og klarte å ta igjen de andre. Vegard lå godt an, men måtte se opp for virvelstrømmene. Med rikitg akselerasjon klarte han å svinge seg inn mot mål, og rett til seier. Sjekk video på Facebook!

Holder hodet kaldt: Schleyer

1. Vegard, 2. Peter, 3. Kaoleena, 4. Saulius, 5. Sveinmain, 6. Takras DNF

Hva skal man gå for nå?

Vinneren fikk bestemme neste spill som ble Mexica. Kaoleena var ikke enig og fant frem Thunderstone på det andre bordet. Peter «tenketanken» ville også spille det, og da ble det straks vanskelig å finne tredjemann. Men Takras tok en for laget, og satset på at det ikke tok for lang tid. I Thunderstone skal man bygge seg opp en trekkbunke med helter, utstyr og mat som man bruker til å bekjempe monstre i ei hule. Enkelt nok, og mekanismen er lik den i Dominion. Men likeledes veldig annerledes. Man kan øke nivå på heltene ved å bytte til seg erfaringspoeng, som igjen blir opptjent ved å drepe monstre i hula. Etter hvert blir bunken sterkere og sterkere, og det handler i hovedgrad om å ha den beste bunken. Målet er å drepe de kraftigste monstrene og til slutt skaffe seg selveste Thunderstone.

Tøffere enn tøffest: Takras

Det er vanskelig å holde rede på hvem som leder, men man har en visst anelse. Takras fikk tidlig en bunke med de sterkeste heltene, for han fikk ofret alle sine start-milita mot erfaringspoeng og så oppgradert heltene sine. De andre slet med dette, for monstrene fra starten krevde magi. Og magi – det fantes det nesten ingen ting av. Det gikk mange runder før det ble gang på spillet, for monstrene var tøffe. Men plutselig så løsnet det, og alle hadde nok helter og våpen til å gjøre en forskjell. Mot slutten hadde Takras klart å oppgradere mye og satt igjen med en bunke med erfaringspoeng han ikke fikk brukt. Det samme gjorde Peter. Kaoleena fikk derimot kjøpt sterke helter siden Takras og Peter åpnet for det ved oppgradering, og hun fikk ta et par meget verdifulle monstre. Hva ville tellingen vise?

1. Takras 47 , 2. Peter 42, 3. Kaoleena 39

Thunderstone er et godt spill med en kjent mekanisme – bare brukt bedre. Dominion introduserte mekanismen, men det finnes mange konkurrenter der ute som har brukt dette videre og veldig fornuftig. Kan absolutt anbefales.

Med det optimale tallet 4 var valgene mange, men Hollender hadde hørt mye om Mexica, og dermed havnet det kjapt på bordet. Sveinmain og Saulius hadde spilt før, og plutselig var vi i gang. Vegard ble trukket som startspiller, uten at det var noen fordel da alle spillerne skal ha like mange turer. I Mexica gjeder det å bygge opp Aztekernes rike før spanjolene kom og raserte riket og bygde opp Mexico city på restene av denne flotte byen. Byen består av vann og vannveier ble bygd da disse er mye raskere å bevege seg på enn på land. For å komme seg dit må en komme seg opp på ei bru, og til å begynne med ble det mange ulike måter å komme seg opp på brua på. Etterhvert satt dette greit og en kunne begynne å grunnlegge byer. 8 byer i runde en og 12 bygninger skulle settes ut i disse byene. Har en flest bygg i byen får en mest poeng, nest flest cirka halvparten osv. Etter 1. runde er det telling og 7 nye bydeler og 12 nye bygninger skal plasseres. Det var passe jevnt etter første runde, bortsett fra Hollender som lå et stykke bak mye grunnet stor sabotasje fra de andre da han ikke alltid gikk ut av byen han sto i og opp på brua han kom fra. Dermed smatt en av oss andre opp på brua som en siste handling på vår tur og Hollender var fanget i sin egen by, og måtte stå over eller fly, noe som kostet

Rimelig tettbygd i Mexica med 4 spillere

mer enn det smakte. Saulius tapetserte en del byer med alt for mange pyramider, Sveinmain sikret noen verdifulle områder, mens Vegard hadde bygd seg ut kraftig i mange områder. Hollender prøvde å redde stumpene, men

Makten har gått til hodet på Sveinmain

fikk det ikke helt til. Hollender bygde sine 2 siste pyramider og demed var vi inne i siste runde. Sveinmain klarte å spurte tilbake til utgangspunktet for 5 viktige poeng, og tok en knepen seier over Vegard. 1. Sveinmain 201, 2. Vegard 194 3. Hollender 179 4. Saulius 177.

Sveinmain skulle tidlig opp neste dag, og det var det visst flere som skulle, så for en gangs skyld avsluttet en spillkveld i PG før kl. 23.30 og det er lenge siden. Men en hyggelig kveld var over, og mange nye er på vei etterhvert som den deiligste tida i året er her, nemlig vintertid og drittvær, dvs. brettspillvær:-)

Posted in Mexica, Powerboats, Thunderstone | Merket med: , | 3 Comments »

Se et sett i et sett av kort i spillet SET!

Posted by Takras den 24. november 2011

Har du "sett" Takras?

I disse stille perioder i bloggen tenkte jeg å smette inn en liten omtale fra en stund tilbake. Har mange fler på lur. Hvis du har øye for mønster og liker å bryne hjernen litt, så er nok Set for deg. Det handler om å identifisere et sett på 3 kort ut av 12, og gjøre det først.

Et sett kan bestå av følgende ting: farge, antall tegn, form og fyll. Men for at det skal være et lovlig sett, må alle 3 kortene være likt eller helt ulike hverandre.

Eksempel på et sett:

  • Alle 3 kortene er røde.
  • Alle 3 kortene har ulikt antall tegn.
    • Det først 1
    • Det andre 2
    • Det tredje 3.
  • Alle 3 kortene har samme mønster.
  • Alle 3 kortene har forskjellig fyll i mønstrene.
    • Det første er helfarget
    • Det andre er stripete
    • Det tredje er tomt

Hvis ikke alle 3 er helt like eller helt ulike på noen av kriteriene, så er det ikke gyldig. Det kan bli fryktelig vanskelig til tider, men det er virkelig morsomt om man liker å finne system i kaos.

Posted in Set | Merket med: , , | Leave a Comment »

En spontan, men svært god lørdagskveld!

Posted by hollender den 13. november 2011

Mens det er høyt aktivitetsnivå i PG-gjengen med stadig flere nye medlemmer, er det noen andre som har slitt med oppmøte i det siste. Pift og Hollender hadde ikke klart å komme de siste mandagene, og Peter var i utlandet hele uken. Hva passer da bedre enn å legge inn en ekstra lørdagspilling. Vegard vertet denne gangen. Peter og Hollender var på plass for å spille et spill som blir spilt alt for sjeldent i PG, nemlig Agricola.

Full konsentrasjon i Agricola.

Alle tre hadde spilt det før, slik at alle hadde planene sine klare. Peter ble trukket som startspiller og hadde tenkt å bli det en del runder framover. Trestammer forsvant fort hver runde og oppsparingen for mer plass i huset hadde startet. Peter satset mye på å bli første mann med tre innbyggere, men Vegard benyttet anledningen og valgte startspillerbrikken. Runden etterpå kom likevel ikke muligheten til familieforøkelsen, slik at Vegard strategisk nok sikret sin startspillerposisjon. Peter måtte dermed justere sine planer. Klok av tidligere skade bygget han et stort beiteområde for å unngå minuspoeng. De første sauene kom til gården hans, og ved hjelp av en kokeplass ble de satt om i nødvendig mat. Hollender hadde sikret seg tidlig en leireovn og hadde dermed temmelig sikker matproduksjon så lenge han hadde korn på lager. Vegard hadde nå tre innbyggere, men måtte ofre kostbare kornbrikker i matfasen. Peter fikk også en tredje mann, mens Hollender hadde to ledige rom som kunne fylles med nye innbyggere rundene etter. Raske innhøstingsfaser satte press på alle og det ble vanskeligere å sanke mat på brettet. For å overleve måtte Peter slakte sine dyr, og mistet poeng. Hollender hadde fått sving på motoren og begynte å redusere i forhold til Vegard. Sistnevnte hadde fått mange åkre med både korn og grønnsaker. I tillegg hadde han oppgradert huset sitt til stein.

En sterk vinner!

Hollender hadde fem innbyggere som sanket inn poeng på mange områder. Peter hadde tenkt å renovere huset sitt, men måtte igjen endre planene sine, for Hollender og Vegard valgte denne handlingen før han rakk å gjøre noe. Peter løste dette imidlertid fint med noen store investeringer. Tellingen kunne starte etter den siste fasen. Peters brett så noe mangelfult ut, mens Vegard og Hollender hadde gode poeng i det meste. Etter at alle poengene var samlet og fintellingen var ferdig, kunne Vegard løfte armene sine for en sterk triumf i Agricola. Peter hadde bare 18 poeng, men ved hjelp av hele 9 poeng for store investeringer og bonuspoeng, kom han bedre enn ut enn bedre det brettet viste. Agricola er og blir et toppspill, men i PG bare for et selektivt selskap.

1.Vegard 37 2. Hollender 35 3. Peter 27

Genial Spezial

Pift skulle ikke komme før 22.30, så Hollender tok fram et kjapt spill: Genial Spezial. Et abstrakt spill, så ikke noe diskusjon om tema passer eller ikke. I likhet med Genialt (moderspillet) er det enkelt å spille. Legg ut en brikke hver runde. Så kan man forbinde tårn på brettet og få poeng. Store tårn som forbindes gir spilleren ekstra bonuspoeng i alle farger. Poengsanking og en del sabotasje er nøkkelordene.

De første kjedene tidlig i spillet.

Spillet er over når alle har lagt sine 20 brikker på brettet.I Knizia-stil er det selvsagt den minste fargen som teller til slutt. Mestertaktiker Peter følte seg rask i sitt element og la brikkene sine svært strategisk. Vegard satset på en egen halvbane og fordelte poengene ganske jevnt (se bildet), mens Peter og Hollender tvang hverandre til å legge brikker visse steder. Da Pift kom var spillet nesten ferdig. Hollender hadde fått alle sine markører nesten helt til høyre på det braille-aktige scorebrett. Peter var fornøyd med sølv, mens Vegard ikke klarte å videreføre sin seiersrus fra Agricola.

Vegard satser jevnt.

Sluttscoren og seiersherren.

1. Hollender 18 2. Peter 14 3. Vegard 11

Med Pift tilstede falt valget raskt på Funkenschlag og dennne gangen i Benelux, hvor olje (gass) og vind er viktige ressurser. Hver runde forsvinner den minste sentralen ut av spillet, slik at nye sentraler kom stadig vekk. Korte forbindelsesruter gir alle mulighet til å bygge lengre strekinger. Vi spilte kun med de fire nordligste områdene. Vegard festet seg i midten, Hollender litt nord for ham, Pift i øst, og Peter (sitat: vi vet hvem vi skal passe på) rundt Hollender som var allerede noe innesperret etter 2 runder.

Stufe 1

Peter hadde valgt å ikke bygge, da han fikk tak i en 5-er sentral tidlig i spillet. Billige ressurser skulle bli hans suksess også denne gangen, trodde han. Pift bygget full fart videre i øst, mens Vegard dro sørover. Hollender måtte bruke noen penger for å komme seg langs to av Vegard sine byer. Budrundene var som vanlig intense og ingenting ble gitt vekk billig. Bort sett fra at Hollender som siste mann i en auksjonsrunde var heldig med en 6-er sentral til bare 30E. Kapasiteten økte og kamp om truende ressursmangel ble sterkere. Hollender hadde kjøpt en

Stufe 3

7-er sentral, men kunne ikke bruke kullet han hadde, for kullmarkedet gikk nesten tom. Det var særlig Peter som hadde kjøpt to store kullsentraler (mens alle hadde kull) som presset markedet, men også seg selv. Stufe 2 kom og like etter også stufe 3. Pift bygget videre, selv om han slet med den gode varmen i Vegards dungeon. Pift sjekket temperaturen flere ganger, men den holdt seg stabilt på 26 varmegrader. Til Pifts forbauselse  hadde vi andre ikke noehinder av dette. Hollender sto som ledende spiller over byggeaktiviteten en runde, for å kunne starte først runden etter. Vegard hadde yndlingssentraler med billig drift.

Funkenschlag krever en god rygg?!

Pift kjørte sveinmain-strategien med å bygge uten tilsvarende kapasitet, men klarte plutselig å komme opp i kapasitet på 15 byer og var farlig næ å avgjøre hele spillet, men hadde ikke nok penger til å bygge de siste to husene. Peter, Hollender og Vegard hadde nå kapasitet til 17 byer.Usikkerheten om hvor mange runder som skulle følge, var følbart rundt bordet. Bort sett fra Pift hadde alle minst 5 byer igjen. Vegard tok sjansen og økte sin produksjonskapasitet til 18 byer. Peter hadde beregnet en runde til, da han så at Hollender bygget hele 6 byer og kom på 17. Pift og Peter stønnet, men det gjorde ikke Vegard som hadde en plan. Han bygget en by, to byer, så tre og fire og nesten 5, man manglet 2E (høres det kjent ut?) til å komme på 18 byer. Nå var det penger som avgjorde som så ofte. Hollender hadde 10E mer enn Vegard og kunne juble.

1. Hollender 17 byer (10E mer enn) 2. Vegard 17 byer 3. Pift 16 byer 4. Peter 15 byer.

Kjekt å spille funkenschlag, men også viktig å vinne!

En fantastisk omgang av en ekte evergreen i PG. Blir alltid bra, men helst med riktig besetning. Unikum i PG var at vi startet 22.30 med funkenschlag, og det fungerte. Pift og Peter vurderte å dra, men etter to store spill på en kveld er det alltid forlokkende med en avslutter i klassisk PG-stil. 7 wonders som var en ekte hit i vår, kom nedelig på bordet igjen. Det ble igjen mye fart, mange kort på bordet og følge med hva dine naboer gjør (så langt du klarer det). Etter en god halvtime følger da en tellig som ingen vet hvem som kommer best ut. Tross dette kaoset er 7

Det flotte kaoset med 7 wonders.

wonders et kjekt spill. Pift hadde Manneken Pis denne gangen, men kunne ikke få øl siden brettet lå på A-siden. Vegard var temmelig misfornøyd med egen innsats. Pift, Hollender og Peter så på hverandres samling, og måtte vente til fintellingen. Peter kom på 57 som kan være en vinnerscore. Pift stoppet på 51, men Hollender hadde poeng i det meste og kunne konstatere at han kom akkurat et skralt men viktig poeng foran Peter.

1. Hollender 58 2. Peter 57 3. Pift 51 4. Vegard 35

Referenten takker verten Vegard for et varmt spillrom og alle for et svært god spillkveld. Lenge leve spilling i helgene!

Posted in 7 Wonders, Agricola, Funkenschlag, Genial Spezial | Merket med: , | Leave a Comment »

Artig fordypning i det arkeologiske i Pergamon

Posted by Takras den 12. november 2011

Indiana Takras

Pass deg, Indiana Jones! Her kommer jeg! Eller? Arkeologi ble aldri det samme etter han viste seg på storskjermen. Men hvordan er det å drive med faktisk arkeologi, å grave etter skatter for så å stille det ut i Pergamon-museet? Det har vært litt stille med tanke på brettspillvideoomtalene mine (er det lov å bruke så lange ord?) og det er fordi jeg ikke vil presse ned referatene fra våre fantastiske spillkvelder!

Men av og til må jeg tillate å sette inn en video. Ikke fordi det er noe spesielt med akkurat dagens spill, men fordi jeg snart nærmer meg 50. Videoer, altså. Lenge til jeg runder 50 i alder!

For en full oversikt av alle videoene mine så sjekk ut lista mi på BoardGameGeek. Der kommer de alltid først.

Snart tid for siste evaluering

I Pergamon skal man nettopp det. Finne skatter og stille ut. Men det er veien dit som er interessant. For å grave trenger du løyve og penger. Løyvene er det kamp om, og det er førstemann til mølla. Alle som skal grave må dele på et felles budsjett, og også her er det førstemann til mølla. Man vet på forhånd ikke hva budsjettet kommer til å bli, bare sånn ca. Og det lønner seg derfor ikke alltid å selge skinnet før bjørnen er skutt.

Når runden starter får vi vite om budsjettet er fra 2-8 penger, 6-12 eller 10-16. Så en viss peiling får man. Men for å få penger må man stille seg tidlig i køen. Jo tidligere, jo mindre får du – uansett. Og da får du heller ikke løyve til å grave dypt. Hvis du stiller deg lenger bak, ligger du an til å få flere penger, og i tillegg få grave dypere. Løyvet får du alltid, såfremt ingen bruker det nivået før deg. Men det er ikke sikkert det er mer penger igjen i budsjettet når du skal motta.

Det kan derfor være viktig å spare penger til neste runde. Da får du kanskje bare litt til, men har gjerne råd til å grave der du vil. Hvis du stiller deg helt fremst, får du null penger, men kan grave overalt hvis du har råd. Da får du førsterett på skattene.

Så er det utstilling. Skattene du har samlet deg er bare i bruddstykker. En halv krukke, en halv maske osv. For å stille ut må du vise frem hele stykker. Du setter sammen brikkene dine for å lage dem hele, og alderen på dem viser hvor langt inne i museet du får stille skatten. Jo lenger inne, jo mer verdifull er den, og det legger opp til flere poeng gjennom resten av spillet.

Alle spiller med åpne penger og skatter, så når du graver, kan det jo også være for å sabotere en annen spiller, uten å tjene på det selv. Eller du kan skaffe deg noen mindre skatter for å presse ut andre utstillinger. Når nye utstillinger kommer ut, så rykker alle andre ned, for de er ikke så interessant lengre. En flott mekanisme som simulerer hverdagen godt. Vi mister jo interessen av ting som ikke endrer på seg.

Spillet foregår over 12 runder, og hver runde er meget kjapp. Det er lite å tenke over, og valgene er ikke store. Det som gjerne tar lengst tid, er hvor man setter seg i køen. Da må man tenke på hva som ligger klart til å graves ut, hvilke budsjett som har gått tidligere, og hva man faktisk tør å gjøre.

Det fungerer også fint med bare 2 spillere. En ekstra røverbrikke kommer da inn og sluker både budsjett og skatter når den kan. Den er ofte til stor hindring, og tenker aldri på hva den tar. Den bare tar det dyreste den kan til enhver tid.

Alt i alt er dette et hyggelig spill jeg fint kan finne frem og spille. En hyggelig opplevelse med fantastiske komponenter, og en lett lærekurve.

Posted in Pergamon | Merket med: , , , | Leave a Comment »

The Main Event 2011

Posted by sveinmain den 11. november 2011

Engasjerte spillere!

Vinner Sahne - Olav og Sveinmain Jr.

Et av årets høydepunkter i PG gikk av stabelen denne dagen. The Main Event, Sveinmains uhøytidelig bursdagsmarkering, samlet i tradisjon tro mange spillelystne 1. fredag i november. Noen hadde utsatt viktige reiser for å at alt skulle klaffe og det gjorde det. Grotten var varm som en sommerdag og siden det var bursdag så var det bare å hive kaka på bordet og begynne å spise, denne gangen i brettspillet Sahne. PG-juniormedlem Peter var også tilstede og ville spise kirsebær med oss store. 5 kaker, 11 stykker i hver ble fordelt på 4 spillere, og her gjaldt det å samle på de riktige kakeslagene og spise de en ikke ville ha. Et raskt og kjekt spill, litt dypere enn det en tror. De 2-3 første kakene går temmelig greit, men så gjelder det å dele slik at en får flertall, og det er ikke alltid like lett. Peter og Olav hadde begge mye flertall, mens Vegard og Sveinmain slet med kakespisinga. Det ble fintelling som avgjorde det hele. Olav og Peter delte seieren med minstemann som mest fornøyd og kunne gå å legge seg med et smil om munnen.

Førnøyde vinnere av et flott spill!

2 til dukket opp og Sveinmain fant frem Uluru. Han trodde først spillet var laget for 6 spillere, men med kun 5 brett som spratt opp av eska spilte Peter og Olav på lag, noe som heller ikke er noen ulempe i Uluru. Spille kan minne litt om Ubongo, bare annerledes. Her gjelder det å sette «pingviner» i en viss rekkefølge som kortene som kommer opp krever. Gul motsatt av rød, rød ved siden av gul, gul… osv. 8 stk. i alt, og alt skal plasseres på 43 sekunder. Vi kjørte den lette utgaven, men den var krevende nok for 1. gangs spillende som vi var. 6 runder ble kjørt med kort og det ble en del stønning og nei underveis. Mest fra Black ant og Saulius. Sveinmain og Vegard holdt koken godt og kunne dele seieren etter en god innsats. 1. Sveinmain 1. Vegard begge 4 steiner. 3. Peter/Olav 5 steiner, 4. Black ant 8, 5. Saulius 9.

Uluru var et hyggelig bekjentskap, og de fleste syntes spillet var bedre enn forgjengeren Ubongo, noe som må være en tillitsærklæring.

Tapas i Grotten

Sven ankom også og dermed var vi PG-koden på 7 spillere. Og mens vi diskuterte hva vi skulle gjøre ble PG-tapas servert i Grotten. Det ble køtilstander og mange fornøyde fjes i pølse.. eh… Tapas-køa. Mye godt tilbehør hører også med i tillegg til pakkeåpning. Den beste pakken må vel sies (uten å såre noen) å være spillet Hffnffl, eller hva det heter, det norske vikingespillet fra Middelalderen som Peter tok med. Takk, takk til alle!!! Joan glimtet med sitt fravær, så hvorfor ikke ta en skikkelig Racingkveld? Saulius og Vegard rigget Pitchcar, Sveinmain sprang og hentet Yello, med «the Race» på CD og dermed var vi i gang.

Tapas

Først kvalifisering, og bestemann Black ant var nede i 12 knips mot 22 på Sveinmain som den treigeste. I løpet ble det mye nerver og feilknipsing. Pitchcar er som vanlig meget stemningsskapende og sosialiserende, og det ble mye latter og løye etterhvert som bilene føyk helt feil rundt bordet. Black ant som var konge i kvalifiseringen havnet selvsagt lenge helt sist. Olav var den som tok føringen, men da han fikk nerver og Vegard hadde muligheten til å kjøre seg i front, så kom det selvsagt ett fiseknips til latterbrøl rundt bordet. Slik gikk det slag i slag. Olav forsvarte ledelsen, Vegard lekte seg til 2. plass, mens Yello ljomte i bakgrunnen med «the Race» . De andre delte de neste plassene med Sveinmain og Sven på de 2 siste plassene.

 

 

Startrekkefølgen etter kvallik på færrest knips rundt banen. Beste 12 dårligste 22!

Olav var en fornøyd vinner, men dette var jo bare kvalifiseringen, for nå skulle det virkelige racet begynne, nemlig Formula De. Rekkefølgen i Pitchcar utgjor startposisjonen i Formula De. Olav startet derfor først, og kjørte av gårde i stor fart på Monte Carlo banen i Monaco. Alle holdt posisjonene sine helt til en kom til 3 stopps svingen. Olav hadde fjerdegir inn, så tredje, og kjørte ut av svingen i 2.gir. Ikke helt etter boka, men til stor glede for alle andre som klarte å kjøre ut av svingen i 4. gir – da går det unna. Olav sakket akterut i feltet, mens det kun var små endringer underveis. Alle hadde sine – bare jeg ikke får 7 på terningen fra 7-12 – å neiiii. Etter en runde var det mange som

Den raskeste i PG 2011

måtte inn i pitstoppen og skifte dekk. Saulius og Sven durte forbi i stor fart, men vi andre hadde nye dekk til nye overtredelser i svingene. Bilene ble mer og mer slitte, og bare litt marginer på terningen hindret flere i å få kolaps da de satset på gode prestasjoner mot slutten av spillet. Saulius hadde en solid ledelse til siste sving men safet litt på slutten og dermed kunne Vegard ta han igjen med et gullkast på terningen. Men kastet holdt kun til sølv, til glede for Saulius, som kunne kjøre F1 bilen sin inn i solnedgangen. Black ant fikk bronse, Sveinmain 4, Peter 5 og Sven 6. plass. Olav trakk seg halvveis og ble derfor en DNF.

Beauty

Det var sent og de fleste takket for seg, men Sveinmain, Vegard og Peter var klare for mer! Sveinmain benyttet anledningen til å foreslå sin favoritt for tiden på under en time: Asara – landet med de 1000 tårn. Vegard fikk en kort regelforklaring og dermed var vi i gang. Spillet som er et syn for øye åpner rolig, men interaksjonen øker i takt med tårnhøyden og mengden alle bygger. Alle vil ha høyest tårn i de 5 fargene, lengt tårn totalt og flest tårn. Derfor blir det kniving om tårnbitene, og da gjelder det å være først ute. Men er en først går en glipp av mye annet som kort og penger og derfor mange vanskelige valg. Tårnene reiste seg mer og mer og det ble som vanlig en skikkelig drakamp om tårnene, og ingen har vel egentlig oversikten før siste telling er unnagjort. Det ble en jevn runde og Peter vant 2 like dueller med Sveinmain på grunn av sine opplyste vindu(en utvidelse i spillet) som gir majoritet ved likhet. Sveinmain var short på penger sent i spillet og hadde aldri råd til disse gavente vinduene og dertil tapte poeng. Vegard scoret også høyt på flest tårn og høyest i mange farger og dermed stakk han av i front og ble Kalif av Asara, mens vi andre måtte bygge tårn til verdens ende.

Beste tårnbygger på The Main Event!

Litt tunge i hodet og klokken var snart 03.00, så hvorfor ikke avslutte med en runde Bluff. Alltid like kjekt med bluff, spillet som har gledet Preikestolen Gamers i snart 10 år. Så også denne gangen.

Blide og fornøyde etter en fantastisk The Main Event kunne en gå ut i høstnatten vel vitende om at The Main Event igjen hadde vært en suksess, gastronomisk, opplevelsesmessig med gode sommertempraturer. Takk til alle som deltok og gjorde The Main Event til en kjekk opplevelse!!!

Posted in Asara, Bluff, Formula de, Pitch Car, Uluru | Merket med: , | 5 Comments »

Tsunamivarsel og fårete oppførsel

Posted by Takras den 8. november 2011

Tåken la seg tykt denne kvelden. Nils med Skillz la seg på ferd over fjorden for første gang. Klokken nærmet seg ankomst, men han lot ikke høre fra seg. Hadde han forvillet seg bort i tåka, eller hadde han ombestemt seg i siste liten? Kaoleena var førstemann i kveld, og Saulius «Zuikis» ble nummer 2. Main meldte om at han ble sen, så vi fant frem forskjellige titler.

... til alt annet enn glede for Saulius' venstre krukker

Venstre krukker...

Kjappe spill på en halvtime? Takras fant frem Ascension. Det han ikke tenkte på, er at spillet er meget tungt med tanke på engelsk tekst. En øyeblikkelig hindring for Zuikis, så det ble ryddet bort til fordel for Pergamon. Nils ringt endelig og sa han hadde funnet veien. Tåken lå tykt, og da er det ikke lett å navigere seg frem uten GPS. 4 spillere til bords, og forretten ble gamle kunstskatter og utstilling i museum.

Hadde de chips i oldtiden?

Kaoleena hadde som mål å knuse alle, med stor erfaring fra onlinestedet Yucata. Men som med mange gamblere er historien ofte trist, og hun vant aldri på denne taktikken. Det hendte en penge eller to fant veien, men det ble labert med utstillinger i museet. Hun var utstillingsløs. Takras hadde fått en god utstilling, og hadde en fin poengflyt, i tillegg til å ha den eldste blå krukken. Nils tok konseptet meget kjapt og viste sine Skillz, og hadde planen klar. Planen var god, men den kom for sent. Pergamon er et enkelt spill, men det er ikke alltid lett å se flyten før et par runder inn i spillet. Kaoleena måtte levere bilen og ble bort, men akkurat da kom Sveinmain og lærte spillet fortere enn han ønsket. Det ble en så stor lærestorm at det oppstod en tsunami på spillebrettet, vann sprutet over hele Sveinmain og på gulvet. Brikkene ble kjapt tatt hånd om og tørket umiddelbart. Det gikk tilsynelatende greit med hele affæren. Sveinmain innhentet etterslepet til Kaoleena, og doblet poengene fra 5 til 10. Men det var ikke nok til å ta en 3. plass. Nykommer og sørlending Nils kunne – i tradisjonen tro – vinne kveldens første spill så han blir huket. Har man først prøvet PG, så går man ikke tilbake.

1. Nils 25, 2. Takras 24, 3. Saulius 20, 4. Sveinmain/Kaoleena 10

Nils viste skills i Pergamon

Pergamon er et artig og kjapt spill, med flotte komponenter og et tema som passer godt for mekanismen. Det er ikke øyeblikkelig enkelt å se flyten, men etter et par runder, så sitter det som støpt.

5 mann byr ofte på meget gode spill er meget store problemer. Det er mange gode 4-mannsspill der ute, og enda bedre 5-mann. Men det er ikke alltid like enkelt å bli enige, spesielt ikke om det er så mange å velge blant. Sveinmain visste at det ble 5 mann i kveld, og tok med seg mange slike spill. Men Kaoleena insisterte på Lancaster, og vi vet at det er et meget godt spill for 5. Så da ble det Lancaster.

Spilleren som sitter i taket har alltid fordelen av å se bak slottene

Lancaster byr på kaniner, riddere og ekorn. Disse små squires minner om squirrel, og de er hvite som kaniner. Masse internhumor rundt dette, og vi får avslørt at Saulius har hatt et kallenavn han har holdt i skjul hele tiden. Han er nemlig kjent som «Kaninen» i sitt hjemland, eller «Zuikis» på moderspråket. Meget passende for Lancaster, spesielt når Zuikis hadde et stort forråd av ekorn… kaniner… væpnere. Henger du med?

Sveinmain hadde planen klar fra starten, og skyndte seg opp på poengskalaen. Dette fortsatte han med fra runde til runde, og sanket inn poeng der det gikk. Kjempe i krig og vinne den. Samle poeng på lovene og samle poeng mot slutten. Resten lå og kjempet mot å ikke ligge bakerst. Poengmarkørene lå pent samlet hele veien, og det var få poeng som skilte dem fra hverandre. Takras hadde på forhånd sagt at Main ville vinne spillet med god margin, men Main var skeptisk. I slottet til Takras var det nemlig mange adelsmenn som ville gi mange sluttpoeng.

Kaoleena selger kaninen før bjørnen er skutt

Ridderen av Lancaster

Med 5 spillere er det meget trangt om plassen i Lancaster, og da er det ekstra moro. Du tror du har skaffet deg en sikker posisjon på landet, men rett før runden er over, så kommer det noen slemme kaniner og kaster deg rett tilbake til slottet ditt. Å stemme over lovene får også en flott dybde, og det blir harde forhandlinger rundt bordet. Med mange stemmekuber er det mange muligheter å ha stor innflytelse på en lov som kanskje bare gagner deg selv. Men 4 mot 1 er ikke alltid greit.

Kaninen Zuikis slet med samme problem som Kaoleena gjorde forrige gang, nemlig få riddere og lite å gjøre. Med bare to arme riddere måtte han velge blant pest og kolera. Men poengene ramlet inn like fort eller sakte som de som ikke var Main denne kvelden. På slutten ble det mindre og mindre poeng på Main, men han lå likevel langt forbi resten. Takras hadde fått tak i alle utenom 2 adelsmenn, og hoppet rett bak Main. Så var det riddertelling, og Takras hadde flest. Derfor gikk han av med seieren rett foran Main. Adelsmenn ble veien til seier også denne gangen.

1. Takras 61, 2. Sveinmain 59, 3. Nils 41, 4. Kaoleena 35, 5. Nils 34

Lancaster er en flott arvtaker for Funkennicht, og spilles best med 5 spillere, og også bra med 2 og 3. Men det er absolutt en fordel av å ha spilt det tidligere.

Bløff deg til seier.

Bløfferen av Lancaster

Nils med skills måtte ta turen snart, men hva er vel en PG-kveld uten en ordentlig avslutter? Bløff! Spillet som man elsker eller hater. Kaoleena sa pass, og ryddet sammen Lancaster. Bløff er så utrolig kjapt å lære og spille at det ofte finner veien. Sveinmain har ofte seier i dette spillet, men det er ikke alltid lett å vite når det er en ny mann rundt bordet. Nils kom godt på vei til å reise hjem, da terning etter terning røk ut. Til slutt ble det kollektivstraff som sendte ham hjem. Kaninen Saulius fulgte like etter, og røk ut da Main så hans bløff. Takras og Main var igjen med 3 terninger hver. Takras mistet plutselig 2, og da lå spillet i hendene til Main. Main kjørte en game match, men Takras så hans bløff, og det ble plutselig helt likt. Takras la opp til en stjerne, og Main ble meget usikker. Lå det en stjerne under Takras’ lokk, eller ikke? Han utfordret sjebnen, og la opp til to firere. Takras hadde en treer, og måtte bare løfte lokket. Dermed ble det seier for Takras i siste runde.

Alle vil til Roger

Hvis alle bare hadde holdt seg slik, hadde alle vunnet.

Kaoleena fikk sin Roger til slutt

Klokken var enda ikke midnatt, og alle var klare for et spill til. Men det måtte bli et kort spill. Vikings ble foreslått, etter alt for lang nedetid. Men det ble slått av det fårete Shear Panic. Disse forvirrede sauene skal løpe gjennom flere jorder, bli forført av bukken Roger, klenge seg inntil det sorte fåret og flykte for livet fra saueklipperen. Det var muligens en feiltakelse å ta dette frem så sent, for dette er knasing av hjernebarken til tider. Poengoptimalisering og forhindring av de andre spillerne. Kaoleena hadde ingen problemer, og beviste en gang for alle at hun er et ekte B-menneske, det som våkner jo senere på kvelden det blir.  Selv om mannfolka gjorde så godt de kunne å skaffe seg et eller to poeng, klarte Kaoleena å hyrde inn en enorm ledelse tidlig i spillet, og det ble helt umulig å innhente seg.

1. Kaoleena 41, 2. Takras 30, 3. Sveinmain 26, 4. Saulius 24

Etter denne matematiske prøvelsen var det endelig kveld, og velkommen tilbake!

Posted in Bluff, Lancaster, Pergamon, Shear Panic | Merket med: , | 2 Comments »

Redda Joppe død og helst død i Takras Arena

Posted by sveinmain den 6. november 2011

Redda Joppe død eller død

Joppe hadde ramlet i sjøen. Peter roper- redda Joppe død eller levande, de andre roper DØD, og død blir han. Dramatisk kan det høres ut, og dramatisk ble det i Takras arena denne kvelden. Men først måtte en kose seg litt og varme opp mens en venter på etternølere, og en behagelig oppvarmer er selvsagt Tsuro…..

I forrige episode av Tsuro: Metallurgen satt i gang en heftig konfrontasjon mot sin sjef i arbeidslivet; Peter. Konfrontasjonen endte brutalt, og begge ble slått ut. Sveinene gikk ut i samme runde, noe som var sveinbra for resten. Takras tok seieren.

Metallurgen og Peter er tilbake, og konfrontasjonen ville ikke vente på seg. Men det gikk helt rolig, og begge overlevde. Foreløpig. Ikke før lenge setter Peter seg inn i klemma, og trekker en brikke som sender han rett vest og ut av brettet. Metallurgen viser styrke, og sender ut Black Ant, men beholder trygg grunn selv. Men han henger seg fast i et hjørne, og skjebnen sendte ham rett ut. Takras og Kim var igjen, men Takras hadde samme problem som Metallurgen. Deretter ligger Kim og slapper av. Han trekker en brikke til og overlever, men neste brikke betyr døden. 1. Kim, 2. Takras, 3. Metallurgen, 4. Black Ant, 5. Peter.

Rette sich wer kannhelt tilbake fra 1993 hadde ankommet Sveinmain denne uka, og han klødde i fingrene etter å teste det ut. 3-6 spillere, men helt klart best med 6. Så med fullt brett denne kvelden skulle spillet virkelig få sin ilddåp i PG. Ant hadde dog spilt spillet før uten å huske for mye av det hele. I Lifeboats som den nye versonen av spillet heter sitter alle med 6 mann hver i 7 forskjellige livbåter som kjører unna et synkende skip. Men livbåtene er temmelig råtne og begynner å ta inn vann. Men hvilken båt som lekker må det stemmes over, hvem som må forlate båten, må det stemmes over og hvilken båt som skal få flyttes mot sikkerhet og

hvem skal ut?

poeng til de om bord må det også stemmes over. Altså et spill med mye forhandlinger, hele veien. I tillegg er det en panikkfase hvor en spiller fra hver båt må bytte plass. Her ble det harde forhandlinger fra første stund. Black ant var ofte en slu rev som sa stem på den gule båten, og når vi snudde hadde han stemt oransje i stedet f.eks. Men ingen bindende avtaler i dette spillet, her gjelder det kun å overleve. For å overleve har spilldesigneren gitt hver spiller 3 mulighet til å påvirke resultatet, men kun hvis en velger handlingen alene. Det ble mye sløsing av denne muligheten kan en fort si. Peter, Sveinmain og Håkon satt alle i den utvalgte båten som gang på gang ble valgt til å lekke. En prøvde å rømme de som kunne men det tok ikke lang tid før den første livbåten sank og var ute av spill. Black ant som gang på gang klarte å ha spesial-handlingen alene og kjøre frem «sin» båt fikk flere i land. Håkon hadde 3 mann i sin båt da han istedet for å stemme båtfarge ble helt blendet av at han eide båten og stemte på at den grønne båten skulle flytte seg frem. Den grønne båten ble senket tidilg og var ute av spill for lenge siden. Resultatet var at Håkons 3 grønne menn sank

Been there - done that

uten å komme i land desverre for han, men til stor glede for oss andre. Til slutt var det bare en båt igjen, men det var en skikkelig internasjonal en som ingen hadde flyttet på. Nå fikk denne ett nytt hull hvert flytt og sank den også før den kom frem. Dermed var det vel kun 3 av 7 båter som nådde bestemmelsesstedet sitt, og en kunne ha poengtelling.

1. Black Ant 20, 2. Metallurgen 16, 3. Sveinmain 16, 4. Takras 16, 5. Kim 12, 6. Peter 11

Lifeboats var et meget hyggelig bekjentskap, et av de bedre forhandlingsspillene som finnes der ute. Og ikke minst tror jeg faktisk at 1993 utgaven av spillet er bedre enn den som kom i 2007;-)

Årets vakreste spill!!!

Vi var tom for 6 mannsspill og Takras i sin egen arena insisterte på en runde Alien Frontiers på det en bordet. Sveinmain var skeptisk til det spillet, men et vakkert brett kom til syne og det ble kamp om å spille det. Peter og Håkon vant

Hvilket tårn er høyest? Black ants til høyre eller kims 2 til venstre???

trekningen mens vi andre inntok det andre bordet med en tur til landet med de 1000 tårn, Asara.Sveinmain hadde vært i Asara før og forklarte reglene og så var vi i gang. Med 8 spillere starter alle med 8 kort hver, og da i utgangspunktet 8 handlinger. Men klarer du spille farger de andre ikke kan legge må de legge 2 kort og kan risikere å få kun 4 handlinger. Derfor gjelder det å presse de andre på farge, med å spille samme farge først på ulike steder hvor du tror de andre er mest interessert i å legge. Mange valg i dette spillet, men handler du for sent, har de andre valgt en farge du ikke har på hånd og det kan koste deg dyrt. Asara har en fin oppbygging hvor du scorer mer og mer poeng i de 4 rundene spillet varer før du i kjent Kiesling og Kramerstil får en special final scoring. I siste runden er det mye psykologi. Hvilken farge har du høyest i, hvem vil få flest tårn, hvem vil få nest høyest som også gir poeng i ulike farger. Denne gangen ble det skikkelig kniving. Kim hadde tidlig bygdt 2 veldig høye tårn. Black ant parrerte i siste runde og fikk bygd seg et høyt tårn han også. Da tårnbrikkene har litt ulik høyde måtte de stilles opp ved siden av hverandre for at en

Tårnbyggemesteren Sveinmain

kunne se hvilket som var lengst. Og ja, de var faktisk like lange alle 3 hvis jeg ikke husker feil. Etter tellingen kunne Sveinmain bli konge i Asara denne kvelden, mens Black ant og Kim angret bittert på noen valg de gjorde i siste runde, og kunne gjor annerledes. Derfor blir det nye sjanser neste gang.

1. Sveinmain 83, 2. Black Ant 80, 3. Kim 69

Asara ble godt likt av både Black ant og Kim og har blitt godt mottatt i PG. Sveinmain er innhabil da hans favorittdesignere K&K står bak spillet. Det som gjør spillet så bra er enkle regler, kort spilletid, mange valg og alle har muligheten til å vinne helt til siste brikke.

 

Peter, Metallurgen og Takras var forberedt på å spille det vakre Alien Frontiers. Dette er et worker placement-spill hvor terninger brukes som romskip, og handlingene er i mindre grad bestemt av terningkastet. For å gjøre en handling må man plassere ett eller flere skip på handlingen, dersom det er plass. Noen handlinger krever to like terninger, mens andre krever en serie. Det er stor variasjon på hvilke handlinger som er muli

Ta mettalurgen dvs. hit the leader!

ge, derfor er det ikke nødvendigvis at terningene dominerer hva du kan gjøre. Det finnes mange veier til mål, noe Peter var veldig flink til å utnytte. Alienteknologi gir oss spesielle egenskaper, og det er fristende å kunne stjele dette fra hverandre. Og det at andres terninger på brettet kan forhindre nestemann i å gjøre sine handlinger ble brukt meget flittig. Ofte ble handlingsønskene til den ene og den andre spilleren rett og slett forhindret på grunn av utspekulerte motspillere. Målet med spillet er å plassere ut alle koloniene på planeten, med områder navngitt etter kjente science fiction-forfattere.

Metallurgen gjorde en tidlig ledelse og sikret seg en ekstra terning som bonus fra det ene territoriet på planeten. Han startet tidlig med 9 poeng, hvor Peter og Takras bare hadde 4 hver. En poengskala viser til enhver til hvor mange poeng hver spiller har totalt, og denne kan fort gå opp og ned. Å ligge øverst her er meget farlig, og det er fort å få vreden fra de andre spillerne. Metallurgen lå godt an til å vinne, og hadde alltid ressurser tilgjengelig. Peter og Takras hadde buffer mot å bli frastjålet, men det hadde ikke Metallurgen. Peter stjal ressurser fram ham, og Takras stjal to kort fra ham i samme runde like etterpå. Metallurgen mistet ikke poeng, men ble sterkt forhindret i å komme videre.

Peter the Ailien vant!

Spillet bygger seg opp sakte men sikkert, og mot slutten finnes det mange veier til mål, men enda flere veier til å stoppe de andre spillerne. Flytting av kolonier, endring av bonuser, stjeling av kort og fjerning av terninger. Spillet var meget interessant, og det var en god følelse av utbygging og rett og slett science fiction. Denne rungen viste godt hvor farlig det var å ligge på top. Hit the leader! 1. Peter 10, 2. Takras 9, 3. Metallurgen 7

De gamle tok kvelden, unge Peter og Metallurgen ble igjen. Neuroshima Hexskinte så fint i hylla til Takras, og Metallurgen har ofte sett Peter spille det på sin iPhone. Det fristet selvsagt til å prøves ut. Ville han få samme velkomst som Steinar i Grotten tidligere? Takras ble offeret denne gangen. Peter ble de grønne, og skøt mange ganger på Takras sitt hovedkvarter. Før Metallurgen og Peter var kommet under 18 poeng, var Takras nede på 8. Først da han

Metallurg hex-the winner!

var på 2 poeng igjen ble det stopp, og krigen fokuserte på hvem som skulle vinne, og ikke hvem som skulle tape først. Metallurgen og Peter hadde mange ganger konflikter, men Takras prøvde fortvilet å hjelpe Peter, til tross for den brutale behandlingen tidligere. Likevel var det Metallurgen som vant, og kunne endelig glimre med et bilde i PG!

1. Metallurgen 12, 2. Peter 11, 3. Takras 2

Posted in Alien Frontiers, Asara, Lifeboats, Neuroshima Hex, Tsuro | Merket med: , | Leave a Comment »