Preikestolen Gamers

Norges mest aktive brettspillklubb på nett

Archive for oktober, 2011

6 pack i Grotten!

Posted by sveinmain den 27. oktober 2011

Packeis am Pol

Takras ler av taperpingvinene

Hele 6 spill – en six pack – skulle spilles i Grotten denne kvelden. Sveinmain hadde sendt ut varsel om spilling i Grotten på mailinglista til PG(meld din interesse hvis du vil ha mail:-). Da Main ankom, satt allerede Kim og Peter klare. Sveinmain tok frem sin starter-favoritt: Packeis am pol, og før brettet formet som isflak var på plass var Takras også ankommet. Med 4 spillere har vi 2 pingviner hver som skal vandre rundt og samle fisk. Det ble trangt i midten av brettet da ingen ville bli skvist ut i en kant. Sveinmain passet ekstra godt på Peter denne gangen da han har en lei tendens til å vinne dette spillet. Kim kjørte noen dueller med Takras og det var ingen som klarte å få et stort isflak for seg selv med masse deilig fisk fra Skretting. Alle var derfor i villrede om hvem som hadde vunnet. Sveinmain og Takras delte begge førsteplassen med 24 fisk hver, og reglene måtte finleses for å få en vinner. Den med flest isflak var vinneren og Takras kunne heve armene i været med ett isflak mer enn Sveinmain.

1. Takras 24, og flest flak, 2. Sveinmain 24, 3. Kim 22, 4. Peter 20

Kaoleena ankom og fikk med seg innspurten, så til dagens dilemma når en har 200 spill å velge mellom. Hvem skal en velge? Kim fikk den æren for han hadde reist desidert lengst for å få med seg en PG-kveld. Han hadde gode minner om Citadels etter Spill-O-rama og ville prøve det igjen. Tror det er 3 år siden spillet sist ble spilt i PG, så det var virkelig på tide å lufte dette spillet. Reglene satt kjapt og vi var igang. Sveinmain fikk den værst tenkelige starten da han først ble drept, så deretter frastjålet av tyven på de 2 første rundene. Det ble mye psykologi i valg av roller og Merchant og Architect var vel de mest utsatte, sammen med Kongen som kunne bli myrdet eller ruinert. By distriktene til hver enkelt begynte å reise seg og det var meget jevnt og det ble bygdt mange småbygg. Peter så sitt snitt i å være ryddegutt og brukte Warlord-rollen flittig, og fjernet bydeler hos alle de andre etter tur. I følge Sveinmain mang en Heroic action så lenge hans distrikt fikk stå i fred. Alle lå med 4-6 distrikt da Takras plutselig annonserte at vi var inne i siste runde. Han hadde brukt arkitekten og fikk 2 ener-distrikt slik at han kunne bygge de 2 siste bydistriktene han manglet og hadde 8 distrikt. Tellingene er relativt enkel i Citadels: Tell prikkene på kortene, samt bonusbrikker hvis du har. Takras kunne fornøyd vinne også dette spillet og være konge i Citadels.

1. Takras 25, 2. Peter 22, 3. Kim 22, 4. Karoleena 20, 5. Sveinmain 19

Takras skjuler ansiktet sitt, akkurat som rollen

Citadels var et hyggelig gjensyn. Spillet er noe langt til et kortspill å være, men har såpass mye interraksjon at det fortjener å komme på bordet igjen. Kortvelgings-sekvensen da alle velger sin rolle gikk også forholdsvis greit denne gangen noe som er en forutsetning i Citadels for at spillet skal bli kjekt. Og det ble det!

Et hardt år ventet...

...og spillerne kjempet om rekkefølgen

Kaoleena hadde med Lancaster og ville veldig gjerne spille det, men da Kim hev In The Year of The Dragon på bordet, var vi alle klar for et pinefullt år i Dragens tegn. 2 fredfulle måneder og 10 knallharde ventet oss denne gangen også. Og først blant de knallharde var 2x skatt til kongen, med en pest imellom. Dette gjorde at Privilegiebrikkene som vanligvis fyker ut i starten av spillet, nå ble liggende. Sveinmain kjøpte 2 privliegier i 2. runde og Karoleena kjøpte ett, og det var det. De andre, Takras og Peter satset tidlig på bok-strategien, mens Kim kjørte seg selv opp i tet i tur-rekkefølgen med Sveinmain på slep. Sveinmain og Kim byttet på å være startspiller i de 8 første månedene før resten av feltet tok de igjen. Å begynne med bokstrategien tidlig var vel et feilgrep av både Peter og Takras. Takras sine folk ble hardt rammet av hungersnød, mens Peters gubbar ble rammet av pest senere i spillet. Dermed ble det bråstopp for de begge, og en tørke på slutten gjorde at Peter satt igjen med et enslig hus med en arbeider da spillet ble avsluttet. Kim derimot var den mest målbevisste av oss alle. Han bygde, fylte husene med folk, og bygde igjen. Lå lenge helt sist men spiste seg sakte men sikkert innpå. Hele 10 arbeidere av 13 klarte han å huse hele veien gjennom Dragens år, men ville det holde til seier? Kaoleena sanket 14 poeng på slutten og kjørte i fra, men Svein»budda»main fikk 12 poeng på buddafigurarbeiderne sine på slutten samt 10 poeng på bygg og klarte å vinne Dragens år denne gangen.

1. Sveinmain 87, 2. Karoleena 80, 3. Takras 67, 4. Kim 67, 5. Peter 61

...ikke Peter, som danser med sin eneste overlevende innbygger

Du vet hvem du skal løpe til når det blir hungersnød

In the year of the dragon er et hardt og brutalt spill, hvor en må slite for å holde seg flytende hele veien. Så også denne gangen. Bokstrategien har vært spillets svakhet, men heldigvis ville alt seg annerledes denne gangen, og da ble det kjekt, iallefall for oss som ikke satset på bøker…

Stakk av tidlig, men slapp å dø

Fortsatt 25 minutter til Kim måtte dra i retning byen, og det var lenge siden en runde Diamant. 5 ivrige gruvearbeidere satte i gang og Takras stakk i rett tid i 1. gruve og fikk en ledelse. Kim hadde en gyllen mulighet i Gruve 2, og alene igjen tok han ett kort for mye og gikk glipp av 14 diamanter i kassen. 3. runde og Sveinmain var heldig med timingen og fikk en 6-7 dimananter. Han stakk tidlig ut i gruve 4 og 5 og håpet at fru fortuna ikke ville være for snill med de andre. Og lykken sto den gode bi denne gangen og dermed kunne han bli en lykkelig Chilensk gruvearbeider, hvis de finnes?!?

1. Sveinmain 29, 2. Takras 23, 3. Kim 12, 4. Peter/Karoleena 8

7 minutter igjen til Kim måtte forlate oss, og hva rekker vi da? Bluff selvsagt. En skikkelig runde lyn-Bluff. Takras kjørte som vanlig høy risiko og var førstemann ut. Det ble tynnere og tynnere med terningen i koppene til Kim og Sveinmain mens Peter hadde sine 4. Kim røyk så og var på vei ut døra da Peter satte budet på 4 ere. Sveinmain hadde stjerne og høynet til tre 4 ere. Peter åpnet koppen sin uten en eneste 4er, med et bredt smil, og rå latter. Bluff er og blir Bluff – et herlig spill!!!

1. Peter, 2. Sveinmain, 3. Kim, 4. Takras

Naturligvis må vi vise frem spillet i bakgrunnen

Sheriff Peter og Sveinmain vurderer situasjonen

3 mann igjen og fortsatt ikke midnatt. Wyatt Earp ble dratt frem, kanskje ikke det beste spillet å starte på sent på kvelden, men slik ble det iallefall. Litt knoting rundt kortene med tekst på tysk, men de satt etterhvert i dette Rummie-aktig spillet. Vi spilte 2 runder for litt søvn må en Deputy også ha. Første runde ganske jevn med $7000 til Takras og Sveinmain og 4 til Peter. Billy the Kid lå full av Penger etter 1. runde da han hadde gått i dekning, og ingen fikk noen utbetaling på han. Derfor ville kampen bestå om fange han, trodde vi. Men alle satt og ruget på Billy-kortene sine og ingen fikk de nødvendige kortene for å legge ut. Derfor ble aldri Billy fanget, men heldigvis klarte vi å bringe inn andre lukrative outlaws fra saloonene i Deadwood. Sveinmain klarte å få inn flest penger og kunne ri inn i solnedgangen, mens de andre måtte lete etter en bortgjent Billy the kid.

1. Sveinmain $ 18 000, 2. Takras $ 15 000, 3. Peter $ 11 000

Alt i alt en meget innholdrik kveld. Grotten holdt t-skjorte nivå og det er ikke hverdagskost når en snart skriver november. Kun en uke til neste spillmandag og 11 dager til The Main Event!

Advertisements

Posted in Bluff, Citadels, Diamant, In the Year of the Dragon, Packeis am Pol, Wyatt Earp | Merket med: , | Leave a Comment »

Medaljeflom i Holland House, man spiller til man vinner – nesten!

Posted by hollender den 25. oktober 2011

Hollender får ikke anledning til å delta på våre flotte mandagstreff de neste 3-4 gangene. Da tar man en nødsamling i Hollender House og tar en ekstraordinær spillekveld med mange nye og varierte spill. Man vet aldri hva man finner i Hollenders samling, her er det både kjente og ukjente spill. Har du for eksempel hørt om spillet Toutankamon? Det er nemlig Knizia som har laget det. Sveinmain og Takras hadde ledig tid denne kvelden og stilte opp på kort varsel.

Takras syns det er noe muffens med faraoen

Øyeblikkelig får man en følelse av Atlantis eller Cartagena. Brikker legges ut i et vilkårlig mønster, hvor mønsteret er uvesentlig, bare veien som betyr noe. Slangemønsteret fører til pyramiden, og på veien er det mange skatter å finne. På hver brikke finner man en skatt og et tall som viser hvor mange brikker av den skatten som finnes, f.eks. 8 stoler. Man må hele tiden bevege seg innover mot pyramiden, og kan plukke med seg én brikke. Når alle 8 brikkene av stolen er borte fra brettet, er det poengtelling. Den som har mest, får 8 poeng, nestemann 4, sistemann ingen.

Det begynte lett, og alle tok seg en bit fra hver skatt. Ingen tok særlig store byks på stien, da er det ingen vei tilbake. Sveinmain tok et par småpoengbrikker, mens Hollender stjal en brikke tidlig fra Takras. Sveinmain tok tidlige scoringer og fortsatte med scoring hele veien, mens Hollender og Takras kjempet om sisteplassen. Takras hadde samlet på store poeng, og får derfor utbetalt senest. Mot slutten jevnet det seg ut, da main ikke hadde flere skatter å innkassere, så Hollender og Takras tok et godt innhugg bak ham. Men så tok Hollender noe som ga han litt poeng. Dessverre tenkte han ikke på at Takras ville få hele 8 poeng og fyke rett i mål, og dermed ta tittelen som faraos plyndrergutt.

Et kjapt spill med null flaks, og gir en del taktiske utfordringer underveis. Med flere spillere er det vanskeligere å gjøre valg, for da skjer det veldig mye før det er din tur igjen. Det er ingen minuspoeng å finne her, men for å kompensere for dette så begynner alle med 26 poeng, og det handler om å komme først til 0.

1. Takras 0 poeng, 2. Sveinmain 3 poeng 3. Hollender 7 poeng

Visste ikke hva han gjorde, men vant likevel

Men la oss bevege oss fra Knizia et øyeblikk og fokusere på et card drafting-spill! Ascension, kjent fra PG, er tilbake. Takras liker dette spillet så godt at han like gjerne har gått til innkjøp av mange forskjellige promotions til det, og har spilt det mange ganger. Spillet er like enkelt som Dominion, men har litt annen poengstyring samt noen kort som ikke skal stokkes inn i bunken igjen. Spillet er så enkelt at det blir vanskelig for Hollender og Main, som i tide og utide stokker inn Constructs-kort, selv om de ikke skal. Hvordan kriger man? Jo med den andre valutaen. Hva betyr det symbolet? Det betyr krig. Hvordan bekjemper man det monsteret? Med krigsvaluta. Sveinmain hadde mest å gjøre i spillet, og fikk trekke nytt kort som igjen lot ham trekke nye kort. Men ville denne strategien fungere, eller ville Hollenders trekning av poengbrikker i stedet for runer slå til?

Med Ascension er man klar til å spille på minuttet. Kortene skal bare legges i 3 store bunker, og spillerkortene er klare til å deles ut. Null problem, og spilletiden er på 30 minutt. Spillet fikk en «OK», så da kan det finnes frem senere. Heldigvis for Takras.

1. Hollender 63, 2. Takras 61, 3. Sveinmain 60

Tenketanken

Åpent og fredelig kart

Så mange kort, så lite Knizia. På tide å besøke ham igjen. Genial Spezial, en vri på spillet Genialt! Prinsippet er det samme. Skaff poeng på de fem tilgjengelige fargene, og den fargen du har minst av, er din poengscore på slutten. Men brikkene er noe annet. Nå skal tårn på brettet henge sammen ved hjelp av din dedikerte farge. Når du har laget en bane mellom to tårn, får du poeng i den fargen tårnet har. Førstemann får litt poeng, mens alle som tar de tårnene senere får flere poeng. Førstemann er ikke alltid best, men det er sikkert. I tillegg er det noen store tårn, og om man klarer å koble dem, så får alle fargene 2 poeng.

Sluttresultatet taler for seg selv. Jevn kamp.

Genial Takras, med anti-røde-øyne-funksjon som feilet spezialt

Fredelig start, og alle får jobbe litt fritt der de har valgt. Takras tok en tidlig offensiv mot Hollender bare for å sette i gang konflikt. Hollender tok seg ikke nær av dette og brukte sin alternative plan. Om kort tid hadde Sveinmain koblet sammen to store tårn og hevet 2 poeng per farge. Hollender fulgte fort etter. Takras ventet en stund før han fikk det til, men så gikk det greit. Sveinmain ofret seg for spillet, og hindret Hollender i å koble sammen 3 store tårn. Men Hollender ofret seg like etterpå, for nettopp det samme mot nettopp den brikken Sveinmain la. Selvoppofrelse betyr vel at man ikke gagner på det man gjør, Main? Ingen fikk lov til å koble 3 tårn. Sluttspurten var tett, men Takras hadde en ledelse med en på 12 poeng og resten på 13 eller høyere. Hollender hadde én på 11 og resten høyere og var den største konkurrenten. Men på siste brikke ble det valgfri farge, og Takras styrte seg opp til 13 poeng.

1. Takras 2. Hollender 3. Sveinmain

Genial Spezial. Knizia fra sin bedre side. Abstrakt spill fullstendig uten tema. Det kan han få lov til å lage.

Lagermesternes mester

Men vent! Det er mer! 3 spillere betyr kjappe spill, og med fravær de neste ukene for Hollender så er det kvantitet som gjelder. The Speicherstadt ble neste, fra kreatør Stefan Feld. Men denne gangen uten straffepoeng for kontrakter man ikke fullfører. Her skal man altså samle seg kontakter, kontrakter og varer. Dette er lagerspillet som handler minst om lagring og mest om selging og branner. Et auksjonsspill med en unik type auksjonsmekanisme.

The Speicherstadt

Spillet straffer den som er startspiller. Den som er sist sitter med størst makt, og kan ofte diktere hva som skjer. Førstemann må gjerne velge et kort han helst ikke vil ha, bare for å unngå at prisen blir presset opp på det han vil ha. Og brannmenn er det greit å ha for å unngå minuspoeng. Av og til gjør man ikke det man vil. For eksempel tok Takras og kjøpte en brannmann som ikke utgjorde noen forskjell i spillet. Det var 2 penger sløst som han kunne brukt som poeng senere. Takras hadde mange båter, penger og en bank. I tillegg fikk han kort som ga poeng for akkurat penger og båter, så alle trodde han ville gå av med seieren. Poengtellingen var i gang, og Takras vant… ikke. Faktisk en del poeng i fra.

1. Hollender 30, 2. Sveinmain 29, 3. Takras 25

Med 3 spillere er spillet interessant, med 5 spillere når det en helt annen dimensjon. En interessant mekanisme som har et passende tema, helt ulikt spillet Ra.

Taki rasi stikker av med seieren

Men hva nå? Det var for sent å begynne på noe stort, og for tidlig for en avslutter. En filler av noe slag. Hadde Hollender solgt sine utgaver av Tiki Topple? Nei, heldigvis bare en av dem. Tiki Wiki, Tiki Puh og andre ord skulle brukes fremover nå. I første runde var alle helt enige om hva som skulle gjøres. Alle 3 hadde identiske to topper i spillet, men siden Takras hadde glemt at man måtte spille kort hver runde, så ble det ikke full pott på alle. Sveinmain hadde en Tiki Wiki som sistemann og kjørte den for sine seierspoeng. Også her har startspiller det svakeste kortet, og sistemann kan bestemme det meste. Men av og til blir man bare nødt til å ofre en av sine egne totemer. Neste runde hadde Takras og Hollender like på toppen, og i siste runde hadde igjen alle den samme toppen. Sjansen for det er minimal, men det ble en interessant scoring uansett.

1. Takras og Hollender 21,  3. Sveinmain 19

Name the winner

Plutselig var kvelden litt gammel. Men ett spill til. David og Goliat er kjapt og en fin avslutter. Museutgaven. Det er ikke alltid lett å bedømme hva som er lurt, og det er spesielt ikke lurt å sitte med store kort igjen på slutten. I de siste to rundene klarte Takras å annullere tre av sine bunker, mens Hollender hadde hele 4 urørte bunker med bare to kort. Det betyr mange poeng til nederelenderen, og mindre poeng til nordmennene som hadde spilt helt feil!

1. Hollender 40, 2. Sveinmain 33, 3. Takras 24

En flott kveld med mange korte og morsomme spill. Av og til trenger man ikke Funkennicht, bare godt humør og god underholdning. God tur til hovedstaden, Hollender, og hører vi rykter om Name The Game i år igjen? Følg med!

Posted in Ascension, David og Goliat, Genial Spezial, The Speicherstadt, Tiki Topple, Toutankamon | Merket med: , | Leave a Comment »

Tårn og drager på loftet

Posted by Takras den 20. oktober 2011

Det var en skikkelig stormfull aften. Trærne svaiet i vinden, regnet høljet ned. Under taket på loftet til Black Ant var vi samlet, lune og varme. Brettspill og dårlig vær, det er luksus.

Tineulty tenker på neste trekk

Et ganske annerledes brett mot slutten

Seks spillere fant veien gjennom ruskværet, med gjensyn av Metallurgen og Tineulty, Sveinmain, Takras og Peter, og selvsagt verten selv: Black Ant. Hvilke spill hadde vi for 6 spillere? Mange til 5 og 4, men ikke 6. Takras kom til unnsetning og la frem Tsuro. Dette spillet går fra 2-8 spillere, og var perfekt, spesielt med en kjapp spilletid på 20 minutt.

Et stort rutenett står foran oss. Figurer skal flyttes via tau på brettet, og de flytte. Trekk en brikke, legg ned foran figuren, og flytt den. Man må også flytte på andre figurer som grenser til denne brikken. Og det er her det blir moro, for akkurat her er det plass til sabotasje.

Skummelt lite skumle Takras... Går det an å si?

Det begynner godt, og alle kommer seg trygt inn på brettet. Sveinene egler seg mot hverandre og kommer kjapt i kontakt. Etter bare 3 runder blir begge slått ut siden brikken ikke tillater noe som helst annet. Alle veier førte ut av brettet, og da er det game over. Med Sveinene ute av banen er det større spillerom for resten. Metallurgen møter sin sjef Peter på banen, og må velge: skal han slå ut begge to eller bare seg selv og spare sjefen sin? Han manner seg opp og slår ut begge to! Da var det bare Tineulty og Takras igjen. Takras prøver stadig å gå mot Tineulty for å få litt dramatikk. Det går godt et par runder, og så møtes de i et hjørne. Plutselig får Tineulty en brikke som sender henne rett ut. Main syns dette var litt antiklimaks og trekker en ny erstatningsbrikke for henne, men det nytter lite. For i neste trekk hadde Takras sendt henne ut til de evige jaktmarker likevel.

Tsuro var et flott og kjapt spill som støtter hele 8 spillere! Alle likte det, og fungerer som en fin filler. Litt flaks, litt taktikk, og mye egling. Det er en flott kombinasjon.

Worker placement med kort

Så var det over, og igjen en ny problemstilling. 6 spillere, få spill. Skulle Citadels finne veien til bordet igjen? Etter ingen betenkningstid tok Black Ant initiativet til å introdusere Dominion for de ferske medlemmene av PG. Grunnspillet ble valgt og damen fikk trekke ti tilfeldige bunker. Greie kort, litt plagefaktor med tyv og en byråkrat, men eller snillt og greit. Tineulty hadde en suveren teft for dette spillet fra starten og fikk tidlig kombinasjoner som gjorde at hun kunne kjøpe provinser. Ant prøvde febrilsk å stjele gull og sølv av henne, men bommet hver gang. Isteden gikk det ut over Metallurgen som fra før slet med å få penger til å kjøpe noe. Ant begynte tidlig å kjøpe grønne da noen av bunkene ble fort slunkne og valgte å avslutte spillet på et tidspunkt da han ikke hadde så mye å fare med mens de andre hadde mye penger. Opptellingen viste at damene var sterkest også den aftenen med 41 poeng. Deretter fulgte Ant på 36 og Metallurgen på 29. En imponerende prestasjon av Tineulty å slå PGs ukronede Dominionmester i første forsøk !

Main finner frem en rykende ferskvare fra Tyskland, nemlig Spiel des Jahres-nominerte Asara, fra ingen ringere enn «verdens beste spilldesignere» (sitat Sveinmain) Kramer og Kiesling. Asara, landet med de 1000 tårn, ankom i plast og ble høytidelig punchet. Et meget vakkert brett åpenbarte seg og Sveinmain tok en gjennomgang av reglene som han hadde forberedt før åpning av eska, ganske enkle sådanne. Legg et kort hvis du er først på feltet og betal hvis du kjøper en tårnbrikke, eller ta penger eller kort hvis du får ressurser. Følg fargen til den første som startet, hvis ikke legg 2 kort, noe som gjør at du får færre turer, mindre tårnbrikker og mindre poeng. Sveinmain kjørte avgårde tidlig med å presse de andre for kort ved å legge samme farge først på mange forskjellige plasser. Med 5 ulike farger og kun 8 kort pr. spiller er det ikke lett å følge fargen da. En legger 8 kort hvert år over 4 år og hvert år er det scoring for antall tårn og antall gull på tårnene. Enkelte brikker er det derfor verdt å sikre seg, og Sveinmain tok en tidlig ledelse over Peter og Takras. Denne ble beholdt til plutselig Takras satte inn støtet og bygget 7 tårnbrikker som han hadde samlet opp. Sveinmain og Peter slåss om å ha det høyeste hvite tårnet, som gav mest poeng og Sveinmain brente en del ressurser på det for å sikre poengene. Så var det den klassiske Kramerske «Final special scoring». Poeng for mest tårn, høyest tårn, og det høyeste og nest høyeste i hver farge. Takras føk lengere og lengre frem på skalaen og til slutt vant han komfortabelt. 1. Takras 85, 2. Sveinmain 72, 3. Peter 69

Takras studerer tårntegningene

Hvorfor ble ikke Asara «Spiele Des Jahres 11″? Ikke vet jeg. Spillet hadde fin spilletid på under en time. Meget vakkert brett, flotte komponenter og enkle regler, men likevel såpass dybde og vanskelige valg at Peter i et par trekk slet med Analyse paralyse. Mye en vil og hva vil de andre? Peter klarte å sabotere for Sveinmain i siste trekk så han brant inne med brikker, og med 4 spillere blir det nok enda mer interessant. Qwirkle og Forbidden Island er meget gode spill, men Asara»toppa heile skiten» som det heter i Rogaland. En meget vakker og behagelig spillopplevelse som varmt kan anbefales:-)

1. Magni 41, 2. Black Ant 36, 3. Håkon 29

Det måtte kvinnelist til for å beseire Black Ant i Dominion

Hvis du ser nøye på Black Ant, har vi allerede vinnergliset!

SPIS BANAN!!

Metallurgen og Tineulty tok en tidlig kveld, og ga seg etter seieren over Black Ant i Dominion. Med 4 igjen, var det plutselig mange spill igjen på bordet. I frykt for at det skulle bli for sent, foreslo Takras å spille et prototypspill fra Erik Lindseth på østlandet. Prototypen er en kjapp filler med mye tilfeldigheter, men et snev av push-your-luck. Siden det er prototyp er det rom for diskusjon om spillet. Hva funker, hva funker ikke? Mange forslag som kom opp underveis og mange spørsmål som ikke ble oppklart ut fra reglene. Sånn lager man FAQ til spill, lurer på om Fantasy Flight noen ganger tester spillene med faktiske regelheftet før de produserer det?

Det var varierte meninger om spillet. Peter og Black Ant er jo ikke kjent for tilfeldigheter og spillmekanisme som gir deg lite kontroll, og mottakelsen var dermed litt lunken. Men Takras og Sveinmain var fornøyde, det er alltid godt med et selskapsspill i ny og ne. Men vi hadde mange forslag til regel, og noen nye ideer i tillegg.

En flott gjeng med juletrær

Lars Monsene samler nerver før skogen

Main syns det var litt for lunkent, og føyde til med en ekte frostopplevelse. Snow Tails! Med en tragisk start fra Hollender sist gang dette ble spilt, så var det på tide å sjekke ut spillet nok en gang. Er det en Ave Caesar-killer, eller er det bare nok et annet spill vi ikke får tid til å spille? Nok en gang så ble reglene for avanserte for enkelte som er vant med vanskeligere spill. Peter dro nesten en Hollender, og holdt på å kjøre rett ut av svingen. Men vi klarte å stoppe ham. Det er nemlig ikke lov å spille to kort med forskjellig valør. Heldigvis skjedde dette ganske tidlig i spillet. Første strekning var plankekjøring, beine veien et godt stykke før svingen, og det var lite dramatikk. Takras tok tidlig ledelse, men det varte ikke lenge før Peter tok innersvingen og gikk i tet. Dette likte ikke hundene til Takras, så han gikk i ledelsen igjen, med Sveinene hakk i hæl. Men han måtte bryte fartsgrensen, og måtte trekke et skadekort. Så kom skogspartiet, og Takras la seg taktisk i veien for resten. Black Ant brydde seg lite om dette, og tok den veien som ingen så, nemlig mellom to trær, og fortsatte frem i full fart. Sveinmain fulgte etter så godt han kunne, men han hadde nok matet hundene altfor godt før løpet, for det gikk ikke fort. Black Ant hadde litt for god fart i siste sving, og måtte trekke hele to skadekort. Han lå i klemma akkurat som Hollender gjorde forrige gang, men hadde en bedre plan. Peter suste forbi og gikk over mållinjen, med Takras ikke langt bak. Sveinmain klarte å lure seg til en tredjeplass siden Black Ant måtte stange mot veggen en ekstra runde.

«Var ikke dette bedre enn Ave Caesar» kom det fra Sveinmain, med et rungende «NEI» fra de tre andre. Men det har sin egen underholdningsverdi, og skjerper hoderegningen.

Og til slutte en liten stemningsvideo fra kveldens begivenheter!

Posted in Asara, Dominion, Snow Tails, Tsuro | Merket med: , | Leave a Comment »

Ekspedisjon til Haugaland brettspillklubb

Posted by sveinmain den 19. oktober 2011

Gutta på slakthuset med sin Uluru

Sveinmain stilte ikke opp på folkevandringen til Marogs bursdagsrike, men stilte istedet opp på slakthuset i Haugesund for å sjekke stemningen i Haugaland brettspillklubb denne uka. Slakthuset var mye større enn forventet, og for å finne frem hadde Sveinmain tatt med seg guide og kjentmann Terje. Han fant først de gratis parkeringsplassene, for så å finne selve huset. Dama i ekpedisjonen viste oss raskt hvor vi skulle gå, og der satt 9 damer og spilte på 2 bord, men hvor var gutta? Einar og Sigvald var nemlig i kjelleren og jobbet dugnad. Et stort skap skulle det monteres dører på og vi gav de moralsk støtte sammen Øyvind til de var ferdige. Fikk også skrudd i en skrue slik at jeg også kunne si jeg hadde deltatt. Vakkert ble det, men fikk jeg tatt bilde? NEI!

Einar hadde forslag om flere spill, men 5-manns spill var fremmedord i Haugaland brettspillklubb denne onsdagen. Men Einar visste råd og tok frem Uluru, en av de nominerte til årets familiespill. Uluru minnet litt om vanlig Ubongo med raske handlinger på cirka 43 sekunder. bortsett fra det var de temmelig ulike, men det gjelder å sette fulgler opp mot hverandre, ved siden av hverandre og på bestemte felter på et brett. 8 farger skal plasseres og er du god får du ingen straffepoeng. Selv om vi spilte på enkel så føk det ut såpass mange straffepoeng at en gikk tom for brikker. Terje var flinkest med å trekke inn, mens Sveinmain holdt lenge følge med Sigvald til alt stokket seg helt i en runde og 7 av 8 mulige straffepoeng på han gjorde at han føk nedover lista. Einar og Øystein holdt sånn nogenlunde følge, men måtte også gi tapt. Lukten av brent hjernemasse spredte seg i lokalet da spillet var ferdig, for her ble du skikkelig kjørt. Om dette blir årets familiespill tviler jeg på, men spillet var virkelig bra og en god starter, eller avslutter helt på høyde med Ubongo som jeg også liker godt.

1. Sigvalg 7 2. Einar 11 3. Sveinmain 13, 4. Øyvind 14 5. Terje 17

Godt i gang med Fresco, BSG pris vinneren for beste familiespill 2011

Flere 5 mannsspill hadde de ikke denne kvelden. Men Einar visste råd. 2 kjekke damer fra Valevåg, Guro og Lise, ble praiet fra det andre bordet og ble overtalt til å spille Fresco med Sveinmain og Terje. Guro var en kløpper på å forklare regler og nå gjaldt det å ha riktig maling til å male praktverket i taket på katedralen i Fresco. Maling måtte en kjøpe, men skulle en få de beste malingene måtte en både betale mest og stå opp tidligst på morgenen, noe som kan gi færre valg på sikt. Sveinmain satset på å kontrollere feltet og valgte å stå opp tidligst hver morgen og føk avgårde i sammendraget. Men uten sammenligning forøvrig med Funkennicht var det ikke alltid en fordel i dette spillet heller å lede. Den som leder får velge tidspunkt sist når en skal opp på morgenen og da kan de andre stikke av med de beste fargene. Terje fikk oppleve dette og satt med hele 9 blå farger og ingen andre en periode. Ble ikke malt veldig mange deler av taket på han da. Ledelsen svingte og maling ble kjøpt, blandet i nye farger og kunne en sikre seg penger så gjorde en det, da en hadde mye mer muligheter når det ble morgen igjen. Det hele var temmelig jevnt helt til Guro satte inn støtet. Hun hadde magiske evner slik at kongebrikken kunne fly og dermed fikk hun 3 ekstra poeng for det i tillegg hadde hun et spesialkort som gav henne et ekstra poeng i tillegg når hun malte og dermed var slaget tapt for oss andre. 1. Guro 81 2. Sveinmain 70 3. Lise 4. Terje. Fresco var et hyggelig og behagelig spill. Vakkert og mange muligheter, selv om det ikke alltid lønner seg å lede… Likte spillet godt, men er spent på om det blir kåret til årets familiespill dette også. Kanskje litt for stor vanskelighetsgrad, men ser en vekk ifra det er spillet så absolutt en vinner.

Guro, en verdig vinner av Fresco!

Orginaleska inneholder 3 utvidelser. Vi spilte ikke med alle og det er også en styrke at spillet har mer å gå på etterhvert som en blir kjent med mekanikkene. Ser frem til å spille det igjen!

En meget hyggelig kveld var over selv om det var uvant for Sveinmain å avslutte en spillkveld allerede kl. 21.40! Men så hadde vi vært det siden kl. 18, og dermed var moroa over for denne gang. Mange hyggelige mennesker i Haugland brettspillklubb, og det er alltid en glede og spille med dere. Vi i PG gleder oss allerede til MidWinter 5, i Slakthuset denne gangen. Imponert over aldersspennet fra 25-70 og det geografiske spennet også fra Vikevåg 40 minutter nord for byen til Skudnes 40 minutter sør. Er jeg i byen en onsdag igjen kan jeg garantere at jeg kommer innom. I mellomtiden: Kos dere med spillingen…

Posted in Annet | Merket med: | Leave a Comment »

Folkevandring til Marogs Rike

Posted by Takras den 17. oktober 2011

En sjelden klassiker i PG

Kim har ferie, Main melder sitt fravær, og Hollender er også bortreist. Hvor mange er det da igjen i PG? Denne mandagen viser en positiv trend i oppmøte og rekruttering! Hele 3 ferske medlemmer dukket opp denne afte, hungrige etter brettspill og meget bra selskap. Og kake. Marog inviteterer til forsinket bursdagsspilling sammen med Kaoleena. Når det i tillegg er kake, dukker hele 10 spillelystne mennesker opp. Det nærmer seg rekord, og dette på tross at 3 faste ikke kommer.

Det ble ikke tid til oppvarmer i kveld, alle var så opptatt med å hilse på hverandre. Marog hadde langtveifrabesøk av Øystein, og Håkon «Metallurgen» – som kjent fra Peters palass – var tilbake med sin dame Magni «Tineulty», til glede for Kaoleena som endelig får kvinnelig selskap. Og hva passer vel bedre som introduksjonsspill enn Ticket to Ride: Europe?

Kaoleena viste ingen nåde til våre nykommere, og knuste dem godt i Europa. 1. Kaoleena 143, 2. Tineulty 85, 3. Metallurgen 84

For mange herrens måneder siden så vant Takras en konkurranse på BGG og skulle få tilsendt Crossroads. Det ankom endelig i hans postkasse og var meget klar for å spille det. Ved å lokke med et kristent tema, klarte selv samarbeidsknuseren Black Ant å bli lokket til å gi dette et forsøk. Han ble lovet et kjapt spill på under 30 minutt. Og så rett skulle Takras ha i sin lovnad.

Ikke vanskelig planlegging eller tankevirksomhet

Crossroads er et spill hvor spillerne skal jobbe sammen mot et felles mål. Hver runde skal to terninger trilles, hvor man velger en for å trekke nye veibrikker og en for å flytte spillebrikken. Får man en sekser så legger man seks veier. Og veiene er det absolutt ikke mangel på. Veiene varierer fra sving, rett frem og kryss. Før man kommer rundt bordet, har de fleste målene blitt koblet sammen, og veien er det minste problemet. Spredt ut på kartet ligger det nemlig flere skjulte mål, og disse er avhengig av historien man velger.  Utfordringene kan være:  trill terning, hvis du får 3 eller høyere, så vinner du. Eller: du må ha 4 i styrke for å vinne. Hvis man faktisk har 4 i styrke på sin valgte karakter, så vinner man den utfordringen. Eller så kan noen bruke en av sine 3 bønner for å hjelpe til. Den eneste «press»-faktoren i spillet er representert med en løve. Denne beveger seg på brettet og dreper spilleren den kommer over. Eller i vårt tilfelle, gjør at spillet blir ferdig.

Rundene går kjapt. Man har lite valgmuligheter, så til og med Peter ville hatt vansker med å få seg analyse paralyse. Legg vei, flytt, og vinn. Løven representerte denne gangen Goliat, og vi skulle bekjempe ham. Ved å klare flere utfordringer gjorde vi det lettere å treffe ham med terningen. Men plutselig kom løven og bykset over Øystein, og Saulius beklaget seg for den store katastrofen. Men! Øystein klarte det! Og vi vant. Dette var et skikkelig antiklimaks, og alle rundt bordet stirret litt blankt på brettet. «Var det alt?». Og det var det. Vinnerne i Crossroads ble løvetemmer Øystein, Saulius, Black Ant og Takras.

Crossroads vil nok ikke finne veien til bordet med det første, men det kan være at det var historien som var dårlig og ikke spillmekanismen. Men det får lov til å hvile litt i hylla for denne gang. Men spillet var kjapt å sette opp, lett å spille og fort å bli ferdig med.

Etter nok et samarbeidsspill som dermed av enkelte føyde seg inn i rekken av ………. kjedelige samarbeidsspill (Black Ant anm.) som er prøvespilt i PG skulle endelig kveldens hovedretter tas frem. På det ene bordet ble PGs hat/elsk objekt nummer en brettet ut – nemlig Funkenschlag, eller Power Grid som det heter på modersmålet. Som fluer til en fersk bæsj trakk Peter og Black Ant resolutt til den delen av stua, og Vegard og Saulius var heller ikke vanskelige å be.  Standard brett, USA ble valgt og østkysten ble kuttet ut.

Laid-back kongen i Power Grid

Sentraler ble kjøpt, råstoff handlet og spillet var i gang. Vegard bygget tidlig mange byer, noe han sa at han nok kom til å angre på resten av spillet og det fikk han rett i. En mann med stor selvinnsikt – det skal han ha. Saulius slet med liten kapasitet på sentralene sine og fikk ikke alltid de inntektene han ønsket. Peter slet også voldsomt med inntektene men hadde overkapasitet på potensiell produksjon av kraft. Han sikret seg tidlig en høy sentral, men var avhengig av kull, noe som ble en stor mangelvare mange fikk betale dyrt for. Black ant hadde hele tiden en god balanse mellom byer og produksjon og tente stort sett mer penger enn de andre hele tiden. I tillegg hadde han nesten monopol på bruk av olje som da var meget billig. Imidlertid gamblet han flere ganger på at neste sentral som kom opp skulle være en stor en, noe som det aldri var. Til tross for rikelig med penger gikk derfor produksjonskapasiteten for sakte opp.

Peter bygget seg etter hvert opp som monopolist på søppel. Vegard hadde to uran-sentraler mens Saulius og Black ant hadde hver sin. Uran ble dermed kritisk som råstoff og ble konsekvent kjøpt opp. Slik det skal være så var det også mye taktisk bygging for å planlegge rekkefølgen på innkjøp av sentraler og råstoffer.

Det er bare Saulius som tar seg tid til å vinke til kameraet

På slutten av spillet i fase 2 var alle mulige byer bygget og vi ventet på fase 3. Et par mellomrunder der ingen kjøpte drittsentralene som var til salgs (Verdi – 2 ) og noen ble byttet ut. Peter var den som kunne forsyne 16 byer på dette stadiet. Black ant 14, Sauilius og Vegard 13 eller 14. Men fordi det ikke kunne bygges mer før fase 3 kunne ikke Peter avslutte til sin fordel.

Endelig kom fase 3 og markedet for sentraler ble åpnet med 6 kraftverk. Først kjøpte Vegard en 5-sentral uten konkurranse. Ny 5-sentral kom opp. Peter bød på denne og fikk den uten konkurranse og hadde da til 17 byer. Ny sentral kom opp – romenergi sentralen som gir 6. Black ant og Saulius begynte å by. Den kunne gi Black ant en kapasitet på 16 byer og en trygg 2.plass eller Saulius mulighet til å jekke opp sin kapasitet med 2. Etter mye bying fant underveis ant ut at han skulle gamble en siste gang om at den neste sentralen skulle bli med enda større kapasitet og lot Saulius få den ”billig” til 200 nøytroner.

Spenningen var stor når den siste sentralen skulle snus opp. Det ble en…….. 7-er sentral. Black ant jublet hemningsløst etter endelig å hatt flaks med å gamble. Byer ble bygget og Black ant trakk det lengste strået med 17 godt forsynte byer. Peter hadde det samme, men ant hadde veldig mye mer penger å slå i bordet med. Saulius kom på en respektabel 3.plass, mens Vegard denne gangen kunne konstatere at han har en fremtid som spåmann. Han fikk helt rett i at han skulle komme til å angre resten av spillet på et første vågalt trekk som tappet han for ressurser og ga en dårlig start.

Nok en gang har Funkelschlag bevist sin fortreffelighet som et klassespill og mange PGere er nok klare for nye runder med mulighet for revansje og nye triumfer.

En kompleks hjerne

1. Black Ant 17 (mest penger), 2. Peter 17, 3. Saulius 15 (mest penger), 4. Vegard 15

Funkenschlag ble noe helt annet enn Ubongo 3D, hvor Vegard kom mye bedre ut i Ubongo. 1. Wouter 27, 2. Vegard 25, 4. Peter 23.

Marog ble en handlingslammet mann med så mange valg

Fordelt på 3 bord med spill som sluttet til forskjellige tider, så ble det ingen rokkering på spillerne. Rune Age ble det neste spillet, tross i at Øystein kanskje var blitt mettet med hundrevis av Thunderstone-spill før spillkvelden. Rune Age er nemlig også et deck building-spill. Trekk kort, bruk ressurser, bland i kastebunke og trekk på nytt. Men det er mye mer i dette enn i f.eks Dominion. Hver spiller velger sin rase, og hver rase spiller helt ulikt fra hverandre. Målet i dagens scenario var å bli førstemann til å bygge monumentet sitt og være eneste med monument frem til rundens slutt. Men et monument koster masse penger, og for å få penger, må man krige!

RuneAge i senter!

Og det er deilig å krige. Man kan angripe hverandres byer og ta dem til eget eie. I tillegg kan man angripe og anskaffe seg krigere i midten av brettet som gjør oss sterkere, men samtidig blir man et mer fristende mål å angripe. For her gjelder det å skaffe seg mye nok penger til å kjøpe nettopp monumentet. Marog og Takras hadde noen kriger frem og tilbake, og stakars Øystein ble satt ut på grunn av events. Den ene gangen snudde spillet retning rett før det ble hans tur. Den andre gangen mistet han funksjon til en av hans borger. Helt på slutten klarte Alvetakras å bygge monumentet sitt for 12 gull. Men i samme øyeblikk fikk Marog til sitt monument for 10 gull. Runden var over, og det var tie-breaker-tid! Den som hadde størst krigsmakt på hånd ble vinneren. Og det ble Takras. 1. Takras med monument og størst hært, 2. Marog med monument, 3. Øystein

Rune Age er en forfriskende vri på deck building, og kommer med scenaro for krig, samarbeid, førstemann-til-mølla eller lett blanding. Spillet kan være både kjapt og langt, spesielt om Marog bruker 10 minutt per tur. Takras og Øystein fant nesten frem til Carcassonne på siden i mellomtiden.

Egizia var neste spill som Kaoleena skulle vise frem. Som vanlig når spill skal læres bort, er det lett å gi litt for mye kunnskap videre. Kaoleena tipset Tineulty om å endre vanninsplanen til kun å ta ørkenområder, noe Tineulty gjorde. Dette førte til at Kaoleena gikk hele 18 poeng i minus! Men likevel viste hun hvordan man kan vinne, og det er spesielt enklere enn for nybegynnere når man ikke helt skjønner hvordan sluttpoengene fungerer. 1. Kaoleena 91, 2. Tineulty 86, 3. Metallurgen 78. Ingen nåde fra Kaoleena.

De siste lovene har blitt vurdert. Dette er siste runde i spillet.

Når Power Grid hersker på det ene bordet må man slå til med en skikkelig godbit også på det andre bordet. Lancaster! Dette spillet fungerer meget godt om det er 3 eller 5 spillere, men det blir selvsagt helt andre vilkår for seier. Øystein ble startspiller i dette flotte spillet som han aldri hadde spilt eller sett, og ble kastet ut i det store. Men han tok det godt, og la ut knekten sin fornuftig. Takras var kjapp med å forhindre Marog i å sikre seg ekorn(squires)-taktikken og snappet dem rett foran ham. Takras hadde sin egen plan: å skaffe seg adelsmenn. For  nybegynner Øystein så var det litt mye å ta til seg, og det var ikke lett å vite hva som var bra og ikke, men Takras og Marog er jo veteraner i Lancaster, og kjempet mer mot hverandre enn å gi Øystein motstand. Marog klarte som vanlig å sanke til seg mange riddere og derfor mange handlinger. Men Takras satset mer på krig og lover, og fikk bygget ut borg og motta flere squires per runde på grunn av dette.

Mot slutten var det Marog og Øystein som ledet med poeng, men Takras hadde mange poeng å sanke inn, og fikk tak i alle adelsmennene på brettet. Det er første gang i PGs historie, og dette utgjør hele 36 poeng på én gang i sluttellingen. Marog hadde størst borg sammen med Takras, men mest penger, og fikk derfor mest poeng. 1. Takras 75, 2. Marog 62, 3. Øystein 29.

Lancaster skuffer aldri, og vil garantert bli spilt igjen. Og igjen.

Det er godt å se at så mange møter opp i PG, og spesielt når nye blir lokket til denne flotte hobbyen. Main Event står på tur, vil det være nok plass i Grotten?! Det skal bli spennende å se.

Posted in Egizia, Funkenschlag, Lancaster, Rune Age, Ticket to Ride Europe, Ubongo 3D | Merket med: | Leave a Comment »

En gang til, vær så snill!

Posted by Takras den 6. oktober 2011

Takras - Hegemony i skjul?

Ingen ville huse Preikestolen Gamers denne mandagen, og hva har man som alternativ da? Grotten, selvsagt, det mest trofaste brettspill-stedet gjennom tidene. Det kan verken skryte over god varme, godt lys eller god luft, men denne mandagen stod lokalet med glans på de fleste punkter, bortsett fra musikken da. Kassetter fra 80-tallet er det ymse meninger om, men 7 stk. trofaste møtte opp og vi delte oss straks på 2 bord.

Takras hadde lokket med seg en gammel kjenning bosatt i Stavanger, og Steinar slengte seg med uvitende om den stive ferjeprisen om man ikke har verdikort. Men han skulle få valuta for pengene! Neuroshima Hex! lå klart og regelforklaringen var i gang da han endelig fant lokalet. Men det var ingen problem å dele opp bordet, spesielt ikke da Black Ant kom like etterpå.

Peking - nei, ikke hovedstaden i Kina - er det mye av i Neuroshima

Peter spilte de grønne Outpost, en av de offisielle menneskenearmeene i spillet. Steinar fikk de blå cybermutantene Borgo, hvis taktiske tips var å plassere hovedkvarteret i midten av kartet omringet av vennlige enheter. Takras ble de gule menneskene, mennesker som går kledd mer lik til høyre av Takras enn noe annet. Kampen var i gang, og Steinar fikk bank. Og litt til. Og enda litt. Hans taktiske råd var å være omringet av vennlige enheter. Det hjelper lite når både Peter og Takras setter inn total front som en velkomstgave til vår gjest. Men i Neuroshima Hex er ingen seier gitt før i de aller siste rundene. Takras lå godt an til å komme på andre plass, og Steinar hadde bare 1 liv igjen. Men det ene livet klarte han å holde på helt til Takras var feid av banen av Peters gjentagende angrep. Men like etter tok Peter nådestøtet, og sprengte Steinars hovedkvarter til filler. Her ble det total wipeout og bare Peter kunne stå igjen som seierherre. For å forstå litt hva Neuroshima Hex går ut på, så sjekk videoen fra Takras litt lenger nede.

Blått overtall

Ant, Kaoleena og Sveinmain tok frem et spill som spilles litt for sjelden, nemlig Guatemala Cafe. Det var såpass lenge siden sist spillet ble spilt at kaffebønnene som følger med spillet luktet såpass ille at de ble ofret på plenen utenfor Grotten. (HVA?! OFRE KAFFE? – Takras) I Guatemala Cafe gjelder det å sette ut kaffeplantasjer og få damene til å dyrke disse og sende de, gjerne med skip. Spillet er spesielt da det er det eneste i PG som spilles på 2 brett samtidig. Ett for ressurser og ett for å plassere disse ut. Ikke særlig vanskelige regler, bortsett fra å forklare de her, men etter et par runder satt de godt. Kaoleena kjørte avgårde i tet, ikke rart da hennes søstre i søramerika sto for god kaffedyrking.

Kaffenykteren Kaoleena ble kaffemester

Damene var i overtall i spillet i form av gode kaffeplukkere, men Ant og Sveinmain hadde is i magen og lot henne lede litt, og så litt til. Så skulle Sveinmain og Black ant kjøre inn ledelsen. Main var første mann ut og ønsket å score 16 poeng, men ant og Karoleena la ned veto, og dermed ingen scoring på Sveinmain. Karoleena prøvde seg også på scoring men ble blokkert. Men så gikk både Sveinmain og Black ant tom for veto-muligheter og poengene rant inn hos Karoleena. Sveinmain var i ryggen på henne men ble likevel godt slått av Kaoleena og hennes medsøstre. Hvordan gikk det med Ant. Mulig det var alle de brasilianske damene som gjorde at han ikke hadde hjerte til å la de jobbe så hardt, men istedet slappe av og sole seg på plantasjene sin. Han kom iallefall langt bak denne gangen.

/facepalm over andres idioti

/facepalm over egen idioti

1. Karoleena 35 2. Sveinmain 29 3. Black ant 11

«Én gang til!»

Kvinner kan også bygge borger!

Steinar hadde lyst, så en ny omgang hadde startet i Neuroshima Hex. Men etter bare én runde så var dyrkingen til kaffeguden ferdig på det andre bordet. Kaoleena hadde med seg Die burgen von Burgund, og Takras hadde veldig lyst å prøve dette. Litt frem og tilbake ble det, og ingen visste helt hva de ville. Hollender følte en viss attraksjon til Neuroshima Hex, men følte det var en blanding av sjakk og Robo Rally at han valgte det mindre av to tilsynelatende onder, nemlig The Castles of Burgundy. Stefan Feld er tilbake med terninger i dette slottsbyggespillet hvor hver spiller har et slott hver, og skal bygge ut bygninger, gruver, lage båter og mye mer. Hollender er jo terningenes antimester, så hvordan ville dette gå?

Heldigvis er det nok av valg å foreta seg i Burgen, og terningkastet trenger ikke være høyt for å være bra. Det kan faktisk være dårlig å trille høyt til tider. I tillegg har man ofte mulighet til å påvirke resultatet med noen brikker, og brikker får man gjerne om man velger å ikke gjøre en handling. Spillet har stort sett to handlinger: trekke inn brikke fra hovedbrettet og spille ut brikke på eget område. Med to terninger kan man kjøpe seg en bygning, båt, gruve, husdyr og annet. Varer kan kjøpes ved å legge ut båter, men må selges ved å ofre en terning som passer med tallet på varen.

Det er så mye å holde styr på at Hollender og Takras gjorde Kaoleena helt sprø med de samme spørsmålene om igjen og om igjen gjennom hele spillets gang. AHA! hører man ofte, etter hvert som guttene ved bordet skjønte en regel her og der. Hollender hadde en virkelig god poengmaskin, men innså etter hvert at han var for tidlig ute med å kjøre bonusbrikkene sine. Kaoleena skaffet seg fra starten av mulighet til å få 4 arbeidere etter hver runde, en meget god egenskap. Takras hadde flott plassering av sauene sine og sanket inn poeng her, men lite på andre områder. Hvem som ledet og når er det helt umulig å huske, for det varierte sterkt. Hollender seilte akterut den siste runden, og ble innhentet og overtatt av både Takras og Kaoleena. Kaoleena vant, selvsagt, noe som sier at det kan være et spill man kan bli flink i? Men kjennskap til egentlig greie regler er en stor fordel. Noe Takras og Hollender hadde større vansker med enn nødvendig.

Peking? Hvor er det?

Peter mistenkes for å ha øvd på spillet tidligere.

Men det var jo en ny runde med Neuroshima på gang! Sveinmain, Peter, Black Ant og nykommer Steinar var alle i full sving. Black Ant var de blå Borgo, Steinar grønn Outpost, Peter rød Moloch og Sveinmain de brune Vegas. Vegas er fra utvidelsen, og de kan overta andre enheter og bruke dem som sine egne. Meget nyttig til tider. Sveinmain skulle gjerne ha skrevet om dette, men han føler seg like rotert som en Runner i full aktivitet. Men én ting er sikkert: svensken og Steinar storkoste seg, og Peter var med på alle 3 spillene i kveld. Alle 3?

«Vi tar en siste gang! Nå skal jeg vinne!»

Smarte Sveinmain imøtekommer sin sjebne

Takras/Steinar ble kveldens siste vinner!

Steinar ville én gang til! Og slik ble det. Black Ant takket for seg, han skulle til nabolandet vårt i øst og hadde en tidlig morgen i vente. Sveinmain ble denne gangen de hvite som enkelt og greit kaller seg Smart. Peter ble nok en gang Outpost, og Steinar fikk gleden av å være Moloch; de eneste med luftangrep. Men selvsagt var det ferjetid, og Steinar måtte gå i stor fortvilelse. Han lå riktignok ikke i ledelsen, men han hadde en fryktelig god følelse for kampen. Takras tok over styrkene hans, og med det så forsvant all hostilitet mot de røde. Takras hadde ikke sagt eller gjort noe mot de andre. Dermed lå det til full strid mellom de «smarte» og utposten. Takloch hjalp selvsagt til og klarte etter to runder å eliminere Sveinmain fra spillet. Men Peter mistet også masse liv, og plutselig var det seier for Takras. Dessverre ble det ikke bilde av den ekte vinneren som var på full fart over fjorden. Men Steinar fikk det siste ordet i kveld.

3 runder med det samme spillet skjer slettes ikke ofte i Preikestolen Gamers på én kveld, så dette må være en merkedag. Til slutt kan du nyte en god kopp med fersk kaffe og se videoomtalen av Neuroshima Hex!

Posted in Die burgen von Burgund, Guatemala cafe, Neuroshima Hex | Merket med: , , | 1 Comment »