Preikestolen Gamers

Norges mest aktive brettspillklubb på nett

Archive for august, 2011

Båter, kunst og terninger

Posted by sveinmain den 30. august 2011

Sukkerhungrige Marog

Takras´ moped begynner å bli av samme kvalitet som spillet the Enigma of Leonardo, og dermed måtte Kaoleena ut og hente han inn, og i mellomtiden var vi andre 5 meget sulten på brettspill. Såpass sulten at vi satte igang med Sahne, eller Piece of Cake som det heter i Unaiten. 5 kaker var klar til å deles og det gjelder å sikre seg flest stykker av hver av de 7 ulike kakeslagene. Hvis du ikke ligger an til å få flest, så er det bedre å spise kaka med en gang for å sikre verdifulle poeng. Det ble mye psykologisk deling da deleren får velge sist. Vegard var meget generøs med oss andre i delingen av sin kake og satt igjen med et usselt stykke selv, en skikkelig gentleman, men i brettspillsammenheng går det normalt dårlig da, og dermed var han ute av spillet. Vi andre 4 derimot spiste og delte med hard presisjon og det måtte fintelling til for å kåre en vinner. Marog var den mest sultne før vi begynte og var også den som klarte flest poeng denne kvelden, såvidt.

1. Marog 28, 2. Peter 27, 3. Main 25, 4. Kim 25, 5. Vegard 16

Halvveis og fornøyde

Kim var inspirert av fergeturen over fjorden helt fra Tjensvoll i Stavanger og dermed ønsket han å ta en tur i det maritime miljøet med det berømte Tsunami-brettet av Navegador (les: http://spiltespill.blogspot.com/2011/02/kaffeslaberas-110210.html for detaljer). Tsunamien hadde lagt seg og ble holdt langt unna brettet denne kvelden, men Sveinmain, Peter og Kim skulle erobre sjøveien til Japan. Vet ikke hva som skjedde tidlig i spillet, men etter noen runder rundt roundellen hadde Kim 3 fabrikker, 3 råstoff-kolonier, mens både Sveinmain og Peter kun hadde 2 kolonier hver. Dermed gjaldt det å sette inn giret for å redusere forpranget. Kim var en luring og hadde spilt det før. Han satset på kombinajonen kirke-arbeider og Sveinmain tok opp kampen med han, men lå hele veien ett hakk bak. Peter derimot kunne kjøre Seilbåt- skipsverft taktikken, men slet med å få tilstrekkelig inntekt.

Kim glimrer til i spillet sitt

Mens Sveinmain og Kim håvet inn 400 penger i markedet klarte Peter kun 140-180. Etterhvert steg også hans inntekt, og skipene hans begynte å runde kapp det gode håp. Pengene rant inn i spillet på slutten da både Sveinmain og Kim hadde full pott på arbeidere og kunne kjøpe 4 og 5 arbeidere for 50 og så å selge de for 200 pund stykket. Dermed gikk det unna både med fabrikker og verft og plutselig var det tomt for bygninger og klart for slutt-telling. Privilegier teller mye i dette spillet da det genererer poeng, og Peter og Kim hadde 4 hver mot Sveinmains 3. Kim var det igjen ingenting å gjøre noe med selv om Sveinmain prøvde det han kunne for å ødelegge Kims taktikk. Han fikk dermed kun 5 kirker da Sveinmain klarte å kuppe de 4 siste. Likevel hadde han såpass erfaring fra Tauferga at han mestret Navigador såpass bra at han vant konfortabelt. Sveinmain og Peter kjempet om den berømte 2. plassen, hvor Peter klarte det med 2 små poeng.

1. Kim 112 2. Peter 98 3. Sveinmain 96

Tunge valg i kveldens Troyes

Marog, who else?

Navegador fristet flere, og på det andre bordet var Pergamon lagt opp. Men Takras hadde glemt de engelske reglene hjemme, og da fristet det ikke så godt likevel, siden det var helt nytt. Men heldigvis hadde han også med seg Troyes, som lokker til seg både Kaoleena og Marog. Vegard slang seg på, som eneste nye i spillet. Helt først kom Resistance-kortet i krigen mot oss, som krever røde/6 pr. kube. Og som den røde handlingen var den kun nyttig dersom man hadde røde terninger TIL OVERS. Så det ble en vanskelig krig, spesielt når vi i tillegg mistet 2 innflytelse pr. runde. Terningene viste lave verdier, og det var god spredning på fargene. Takras slet med å få tak i penger, mens alle andre hadde god inntekt, med over 20 gull hver nesten hver runde. Vegard slang seg tidlig på krigen og tok krigskort etter krigskort. Marog og Takras var sikre på at Vegard hadde krigsbonusen som skjult sluttscoring, og gjorde også sitt for å krige. Takras ofret seg for laget, og brukte en sår handling på å kvitte seg med Resistance-kortet. Herfra var det enklere å krige. Kaoleena var fredelig, og tok seg inntekter, men lite som ga poeng. Det var ingen direkte gode kort denne omgangen, og det var motstand fra alle hele veien. Til slutt viste det seg at Vegard ikke hadde krigskortet, men pengekortet! Han hadde selvsagt 18 penger, mens ingen andre kunne skilte med så mange.

1. Marog 42, 2. Takras og Vegard 33, 4. Kaoleena 31

Uten krage, men med god seier

Kim, Peter og Sveinmain valgte å holde seg i det våte element med båter og skip da Sveinmain dro frem sin nyanskaffelse: Strozzi. Her gjelder det for hver spiller å manøvrere 3 båte inn til Venezia, Napoli eller Roma, og kanskje samle på noen båter som også gir deg innflytelse i Firenze. Det gjelder å satse på de gode båtene og la de båtene som ikke er til å samle på gå til motspillerne. Spillet er lagt opp etter auksjonsmetoden hvor en må satse eller la hver og håpe det kommer en enda bedre båt senere i bunken. Slike spill gir alltid en del spenning så også i dette spillet. 3 spillere er litt knapt i auksjonsspill, men fungerte mer enn godt nok i Strozzi. Det ble hard kamp om båtene da en kun hadde lov å ha en båt i hver havn. Så var det scoring for mest innflytelse og raskest båt. Slik går spillet 3 ganger og så er det slutt-telling hvor båtene som har med seg kunst også teller og her klarte Peter og Score hele 90 poeng, 40 mer enn Sveinmain, og 70 mer enn Kim. Kunstbåtene var som regel litt svakere enn de andre båtene men etter litt fintelling klarte Peter å få nok poeng i siste telling til å bli dagens Strozzi!

1. Peter 285, 2. Main 280, 3. Kim 235

Hjemsøkt av PG-ere: Marog

Troyes var en fin oppvarming for gjengen. Selv om den var slitsom, så fristet Pergamon likevel. Marog trodde det var en Potion Making, men det skulle vise seg å være noe helt annet. I Pergamon får alle spillerne tildelt et felles budsjett. Men man vet ikke nøyaktig hvor mye som ligger i potten. Man vet bare hva minstebeløp og maksbeløpet er. Så skal alle spillerne velge en handling som gir inntekt og mulig kjøp av utgravinger. Jo grådigere man er, jo større er sjansen for å ikke få penger. Penger man må bruke til å grave, beholde skatter eller pusse på dem for utstilling. Utstilling er det siste, og også her er det en snedig mekanisme som gjør at utstillingene mister publikums interesse for hver ting som skjer. Ingen visste helt hva de skulle satse på eller hva som var lurest å gjøre, siden ingen hadde spilt det. Etter 4-5 runder av 12, så var mekanismen i boks, og vi skjønte hva som var god taktikk. Sjansetakingen ble større, og skattene flere. Men Vegard hadde en god strategi på dette, sammen med Marog som også fikk gode utstillinger. Takras og Kaoleena satt på mindre verdier, og måtte bare få ut utstillingene lenge før de ville. Det var ikke stor tvil om at det enten var Marog eller Vegard som ville gå av med seieren.

1. Marog 26, 2. Vegard 25, 3. Takras 18, 4. Kaoleena 16

Peter er den beste pingvinen

10 minutter til Kim måtte rekke ferga hjem. Har vi noe spill på 10 minutter spør Kim desperat. Packeis am pol blir lagt på bordet, brikkene laget til ei øy i en fei og startpingviner plassert. Fisk blir fortært fortere enn på et Skretting-anlegg og det hele går såpass fort at halveis finner Kim ut at en kan flytte pingvinene mer en ett felt av gangen. Dermed er han akterutseilt og med et par dårlige trekk fra hans side er han ute av dansen. Sveinmain sikrer seg en middels øy, og kan ikke gjøre mer, men håper det holder. Men Peter the Pingvin hadde vært ute på fisketur en dag før og kunne fornøyd stille opp i kjole og hvitt som vinner. 1. Peter 40 2. Sveinmain 36 3. Kim 22

Takras ler av den gule Peter som ikke kom i mål

Helt til slutt, når det var 6 spillere, tok også Marog kvelden, selv om Ave Caesar skulle frem. Et spill som ikke krever mye tankevirksomhet. Men med 5 spillere er det likevel meget morsomt, og mye som kan stå i veien for seier. Vi spilte på siden med rundkjøring. Og selv om vi spiller med feil regel (kan ikke si pass om man kan flytte minst ett steg) så er dette definitivt den regelen PG kommer til å bruke fremover. Takras var tidlig ute og først i rekken etter første runde, og prøvde å stå i veien for å komme inn til Caesar. Men han hadde ikke de riktige kortene, og måtte gi vei til Vegard. Main og Peter suste forbi i full fart, uten å gå innom for å avgi mynten sin. Kaoleena lå litt bak, og tok seg god tid. Neste runde var det Vegard som lå i tet, og la seg i yttersvingen før inngangen til Caesar. Main og Peter lå fortsatt bak, og Peter la seg pent bak Vegard. Men Vegard var slu, og flyttet seg kun ett hakk frem. Peter hadde bare en 2-er som laveste, og ble tvungen ut av banen. Han fikk ingen sjans til å avgi sin mynt til Caesar, og kapitulerte like greit. Main kom inn like bak, kjørte inn til Caesar, og holdt nesten må å glemme å gi mynten. Tredje runde var Takras og Main i tet, men Main kjørte forbi Takras. Men som leder kan man ikke spille 6-ere. I siste sving før mål, la Main seg ytterst, og Takras kom inn innerst. Men reglene sier at om man leder, kan man ikke spille 6-er. Både Takras og Main ledet, og Main måtte spille en 3-er, noe som gjorde at Takras kunne spille sin 6-er og kjøre rett forbi målstreken. Kaoleena hadde 7 trinn til overs, og Takras såvel. Vegard kom akkurat inn over målstreken med sitt siste kort.

Som vanlig en fantastisk avslutning på kvelden med Ave Caesar, og det er alltid gøy når noen ikke kommer i mål.

1. Takras, 2. Main, 3. Kaoleena, 4. Vegard, 5. Peter DNF!

Advertisements

Posted in Ave Caesar, Navegador, Packeis am Pol, Pergamon, Sahne, Strozzi, Troyes | Merket med: | Leave a Comment »

Gåten da Vinci

Posted by Takras den 27. august 2011

Mr Happy

Vitruvian Takras-man

Vitruvian Takras-man

Spill som The Enigma of Leonardo har automatisk meget flott grafikk. Tegningene fra Leonardo da Vinci kan brukes fritt siden det er ingen som eier rettigheten på dem, og tegningene er meget flotte. Leonardo refereres ofte til både når det gjelder kunst, ideer og oppfinnelser, pluss mye annet. Spillet har altså tatt på seg tittelen «Gåten Leonardo»

Men dette er ikke da Vinci verdig, jeg må si det rett ut. Spillet handler om å samle 3 like symboler enten horisontalt eller vertikalt, ut fra 5 kort som ligger som et plusstegn foran deg. Hvert kort har 2 symboler, og hvert av disse kan brukes for samlingen. Det eneste som gjør spillet interessant, er at når du bytter ut ett av dine 5 kort, så må spilleren til venstre for deg også bytte ut det samme kortet, med det kortet du kastet. Den spilleren må så kaste det kort han hadde i kastebunken. På den måten må du planlegge litt hva slags kort du kaster. Du vil jo helst ikke hjelpe motstanderne dine.

Analytiker Hollender seiret sist det ble spilt i PG

Når du har fått 3 like symboler, får du en nøkkel med det symbolet på. Spillet har totalt 12 symbolnøkler, og første mann som får 7 forskjellige nøkler, vinner.

Ellers så er spillet veldig pent, men det er jo takket være tematikken og «gratis» tegninger. Men spillet er – for å si det mildt – kjedelig. Man kan holde på lenge og sabotere hverandre, og samme kortet kan flere ganger gå på rundgang rundt bordet. Men det finnes et par lyspunkt fra RightGames: Evolution og Potion-making. Så det kan være en idé å sjekke dem ut om du skal på Essen. Da finner du dem i hall 7, bod 7-05.

Posted in The Enigma of Leonardo | Merket med: , , | Leave a Comment »

Jeg skal arrangere arbeiderne for deg, Overherre!

Posted by Takras den 24. august 2011

Kampen om England er i gang

Kim er trofast gjest i PG, og tar til og med turen over dammen for å være i vårt eminente selskap hvor brettspill dyrkes på en sunn og god måte. Men av og til så sniker det seg inn et spill hvor formålet med spillet tar plass i undergrunnen hvor en slem mester venter skuffende på sine undersåtter. Undersåttene har nemlig – nok en gang – feilet i sitt oppdrag. Marog representerte den Mørke Overherren, og Main, Takras, Kim og Kaoleena tok rollen som en undersått som hadde kommet tilbake fra oppdraget – uten bytte.

Mester Marog hadde bedt oss ta med en fantastisk god øl ifra en taverna i den sumpinfesterte landsbyen hvor verdens styggeste ølbrygger jobbet. Men ølet var godt. Men tomhendt tilbake, hvem hadde skylden? Marog anklaget Takras, men Takras var klar med en unnskyldning, som innebærte en utrolig skjønnhet som distraherte fra oppdraget, men det var Main som var skylden i dette, påstod Takras. Main var selvsagt også uskyldig, og anklaget Kim, siden Main var opptatt med å bekjempe den gode ridderen. Slik gikk spillet til Marog ikke trodde på unnskyldningen, eller til noen var tom for nyttige kort på hånd. Aye, Dark Overlord var spillet, og det er mer som et rollespill med hint enn noe spill. Det kan sikkert være gøy i noen sammenhenger, men egner seg dårlig som en oppvarmer til en brettspillkveld. Ellers hadde spillet fullt av morsomme illustrasjoner, men regelheftet kunne vært skrevet mye enklere.

Når Sveinmain går i strid, så mener han det!

Undersåttene skulle så slå seg sammen med mesteren sin og prøve å være mindre udugelige i Lancaster. Dette pene spillet av Matthias Cramer har nok en gang kommet på bordet, og skal vise ytterligere medlemmer av PG hva det er lagd av. Main var ikke vanskelig av seg til å prøve dette spillet, snarere tvert imot, da han lenge har hatt lyst å prøve det. Selv med 5 spillere rundt bordet så var det veldig lite kniving i det sentrale området i spillet. Vi prøvde i stedet å sette riddere i borgen. Men nok en gang så var Marog samleren av væpnere. Takras begynte såvidt med denne taktikken i begynnelsen, men klarte ikke å holde den ved like.

I et kritisk øyeblikk da vi skulle stemme over lovene, var det en lov som bare Main alene ville tjene på, nemlig å endre en nivå 3-ridder til nivå 4. Bare han hadde nivå 3 ute. Han ble nedstemt, men Kim hadde dessverre ikke fått med seg dette helt, og stemte for lovendringen, og den gikk gjennom på uavgjort. Dermed fikk Main ene og alene en 4-er på brettet tidlig i spillet, mens andre bare satt med 2-ere. I neste lovendring var det en lov som ville gi Marog eller Kaoleena 8 poeng og en fordel senere. Men i frykt for at Marog skulle ta seieren nok en gang i Lancaster, ble det gjort litt lobbyvirksomhet og Kaoleena fikk endte opp med trumfen.

Det var en liten spredning på poengene, men det var lett å se at Main ville vinne, spesielt da han hadde 10 av 12 adelsmenn i borden sin. Dette gjorde at han raste avgårde. Takras og Marog hadde begge fått ut samtlige riddere, men på grunn av væpnere var det Marog som fikk 8 poeng og Takras bare 4. Denne runden med Lancaster viste viktigheten rundt lovene og hvor stor påvirkning de faktisk har i spillet.

1. Sveinmain 50, 2. Marog 46, 3. Kaoleena 40, 4. Takras 36, 5. Kim 25

En interessant mekanisme hvor man hele tiden dytter ut hverandres arbeidere. Undersåttene i dette spillet ble alle andre utenom Main, som tok rollen rom ridderherre. Nyt video med stemning fra spillets slutt:

Nåtidens Kleopatra: Kaoleena. Kleoleena? Kaopatra?

Lang-caster tar lang tid med 5 spillere, og Kim har ikke lang tid før siste ferja går. Hva skulle vi så spille? Marog måtte slutte av på grunn av dårlig rygg etter mye kriging, så da var det plutselig mange mulige titler. 4 mann, 60 minutt og mange spill. Egizia ble det endelige valget, selv om enkelte var sikre på at det ikke kunne bli spilt ferdig på tida. Spillet er lett å forklare, men det er ikke alltid like greit å få med seg hvordan arbeiderne henger sammen med murstein og handlinger, noe Main slet med flere ganger. Kim hadde masse steinproduksjon, men hadde ingen sphinx-kort, og masse matproblemer. Heldigvis kunne han bytte murstein med mat.

Kaoleena har spilt dette masse på nett, og har derfor god trening. Det var ikke overraskende at hun sanket inn poeng etter poeng og fikk alltid ledelsen på poengskalaen. Nest siste runde var ferdig, men så måtte Kim kapitulere. Ferjen venter ikke, selv ikke på brettspillere. Marog hadde fått hvile ryggen litt og tok over for siste runde. Det var lite han kunne gjøre for å rette opp i det, men han gjorde et tappert forsøk.

Som normalt i Egizia er det misforståelser når det gjelder sluttscoring av sphinx-kortene. Takras så ikke at gruvene var en del av det ene kortet, og trodde at templet var i orden for det andre. Main hadde tilsvarende misforståelser, og fikk ikke poeng for sine kort, mens Kaoleena sanket inn bonuser etter bonuser.

1. Kaoleena 106, 2. Takras 84, 3. Kim 79, 4. Sveinmain 78

Det lønner seg definitivt å ha spilt dette før, men det er kjappspilt og morsomt, og man må hele tiden lære seg å prioritere handlingene sine, spesielt når det gjelder mat i henhold til arbeidere.

Alle disse brikkene utgjorde ett eneste poeng

2 av 2 for Kaoleena

Marog kapitulerte til sengen, men Main, Kaoleena og Takras var klare for en litt kaotisk avslutning på kvelden. Sushizock im Gockelwok – ja, les det et par ganger til – fra Dr. Knizia ble kveldens avslutter. Heckmeck har ofte fått sin innfart i PG, men Gockelwok er en litt mer avansert utgave med færre terninger og mer stjeling. Og i vanlig Knizia-stil så handler det om minuspoeng. Du får ikke pluss uten minus! Her er det litt mer taktiske valg å gjøre, og spillet er mer spennende. Det er mye mindre push-your-luck her, for det er ofte en eller annen utvei å gå om man kaster dårlig.

1. Kaoleena 3, 2. Sveinmain og Takras

Gode og mette på sushi i variabel kvalitet, så var Main klar for køyesengen. Men Takras hadde en sekk full av kortspill. San Juan var godt nok for Kaoleena, så det ble en ekstra avslutter for kvelden. Merkelig nok så er dette spillet for første gang spilt i PG-sammenheng, selv om flere av oss har det. Spillet påstår å være en forenklet versjon av Puerto Rico, og det stemmer. Man har de samme valgene, med bygging, produsering, selling osv., og det føles som en lett versjon av Puerto Rico. Det fungerer godt, og er – siden det er et kortspill – mye kjappere og enklere å forklare. Men det er ikke nødvendigvis et lett spill. Mange valg må tas avhengig av hva dine motstandere gjør. Du vil selvsagt ikke gi de andre noen fordeler, selv om du også trenger det der og da.

Og en sikker tredjeseier i San Juan

Det ble spilt veldig ulikt. Kaoleena hadde mange lilla bygg mens Takras hele tiden hadde en god produksjon av varer. Likevel var det Kaoleena som fikk flest kort på hånden, og måtte utvide med et tårn, slik at hun hadde plass til flere enn 7 kort på hånd.

Sluttscoringen er også spennende her. Det er sjeldent man tenker over hvor mange poeng man har liggende til enhver tid. Men så snart det 12. bygget er lagt, er spillet over. Takras kom på 33 poeng. Og Kaoleena på 34! Meget tett avslutning på kvelden, og hat-trick på Kaoleena.

Posted in Dark Overlord, Egizia, Lancaster, San Juan, Sushizock im Gockelwok | Merket med: | 3 Comments »

Borger og kulde, med sivilisasjonsbygging i god varme

Posted by Takras den 21. august 2011

Stormende svensk jubel

Bare én dag fra forrige samling, og det var klar for den ukentlige spillingen. Igjen ble det hos Peter. Saulius, Kim, Peter og Vegard satt klare med Qorridor Kid, men da Takras kom, tett etterfulgt av Hollender, så måtte de finne frem et annet spill. Kim hadde nylig anskaffet seg Bluff fra spillsamler Hollender, og dette kom selvsagt frem som en oppvarmer.

Hollender viste sine gode terningegenskaper og røk ut først og mistet mange terninger på én gang. Et par-tre runder senere prøvde Kim å ta Saulius i en bløff, men dessverre så var det ingen bløff til stede. Vegard røk ut på Peters vrede. Bare Saulius, Peter og Takras var igjen, men med bare 1 terning hver på Takras og Saulius, var det opp til Peter å avgjøre det hele. Han stod for siste initielle bud, med 4 4-ere ut av 6 terninger. Takras trodde ikke noe på det, og løftet koppen sin. Men sannelig var det ikke nettopp det, og det ble kollektivstraff. Peter vant med en god latter.

1. Peter 4, 2. Takras og Saulius, 4. Vegard, 5. Kim, 6. Hollender

Godværet holdt seg stabilt, og det ble åpnet for spilling på terrassen til Peter. Etter hvert som man falt ut av Bluff, trakk man ut til terrassen, hvor spillet Im Schutze der Burg fant veien. Eller på engelsk: A Castle for All Seasons. Spillet trakk til seg Vegard, Kim, Hollender og Main, mens de som ble igjen innendørs famt frem Sid Meiers Civilization.

Im Schutze der Burg som den tyske tittelen lyder, handler om byggeaktivitet i en middelaldersk by. Det hele startet på en solrik terasse. Det var noen fare for at brikkene ville forsvinne mellom bordene, men spillets eske ble banken er dermed var faren rimelig avverget. Hollender forklarte reglene og spillet kom rask i gang. Hver runde skal man spille ut kort, som aktiveres i en fast rekkefølge. Det er viktig å samle nok ressurser som kan omsette (i form av bygging) for penger (maurer) eller poeng (steinmetz). I tillegg er det noen arbeidere som gir både varer og mulighter til å bygge, selv om de bare får halvparten av poengene. For å kunne bygge må man bruke minst tre ulike varer som alle har en egen valør. Det eksakste byggetallet skal oppnås for å kunne få uttelling. Man trenger både poeng og penger. De siste bruker man til å innta attraktive plasser i byen som gir poeng på slutten. Når noen bygger, får andre som har spilt ut en byggmester også poeng. Samtidig henter en byggmester alle tidligere utspilte kort på hånd igjen.

   

Allerede fort oppstod det vanskelige valg. Sveinmain hadde spilt ut en byggmester i den første runde og denne gav ham 20 poeng. Hver runde skal man altså spille ut to kort hemmelig, men mange av disse kortene berører andres utspilte kort. Sveinmain var den første som plasserte ut en mann i byen og snart fulgte flere. Flere runder ville ingen bygge for å unngå at andre ville få lette poeng. Hollender hadde samlet en del sølv, som kan brukes som jokervare. I tillegg hadde han satt ut en mann i sølvsmeden. Vegard fulgte dette eksemplet, mens Kim satset på tårnbygging som ville gi ham 2 poeng per bygget tårn.

Etter en kort stund forsvant sola bak fjellet og de middelalderske omstendigheter la satdig mer preg på omstendigheten rundt brettet. Først måtte Hollender låne Sveinmains jakke, da det ble kaldere og kaldere. Rett etter på kom det mange mygg, før det ble mørkere. Tenketiden når det gjaldt valg av kort ble innkortet da Vegard tok fram PGs irriterende – men effektive – tempoklokke. Lidende under ytre omstendigheter gikk spillet fortere og fortere. Sveinmain mistet to menn fra kjerrene og litt senere jaget Vegard Hollender vekk fra disse. I den tiende runde bygget Vegard det siste bygget og dermed var byen ferdig. Sveinmain så at en mann i byen ble verdiløs og i tillegg kunne både han og Kim ikke gjøre noe fornuftig de siste rundene. Mørket, kulden og myggene gjorde at ingen kunne/ville lese om spillets alternative slutt. Hollender hentet varer for 24 poeng og Vegard fikk 8 penger, mens andre måtte nesten passe. Men finlesingen i etterkant viste at spillet var slutt runden da Vegard fullførte byggeaktiviteten i byen. Med tilbakevendende kraft ble Hollender (24 poeng) og Vegard (4) trukket, slik at den riktige slutttellingen blir sånn:

1. Hollender 137-24= 113, 2. Main 107 3. Vegard 109-4=105, 4. Kim 97

Spillet ble svært tematisk også utenfor byen. Når man tar vekk de siste to rundene som vi spilte for mye, har spillet mange utfordringer. Det er viktig å passe på rekkefølgen av kortene og av spillerne. Sparer man for lenge, er det fare for at man ikke får poeng/penger. Sveinmain nektet å bygge da det var for mange byggmestere rundt bordet. Men når andre får poeng, kan du likevel få mest. Flott spill med interessante valg.

Fra mørket til mørket

En nyttig hånd i Dominion

Dominion Intrigue fortsatte med samme besetningen, men nå inne hvor det var lyst og mye varmere. Sveinmain ville ha Intrigue med Intrigue. Det fikk han, for omgangen ble en slagmark. Tidlig i spillet ble Vegard og Sveinmain hemmet kraftig av utspilte Swindler. Cursekort fikk plass i bunken, mens kopper forsvant. Kim var den første som begynte å kjøpe poeng, mens Hollender bygget opp pengemaskinen. Kim plaget alle kraftig med sine Saboteur. Gode kort røk i høyt tempo. Secret Chambers ble forsøkt som løsning, men kom for de fleste på feil tidspunkt. Vegard sukket over alle lilla kort han fikk, mens Main mistet noen kostbare poeng. Hollender klarte å følge Kim rimelig, men måtte også se seg slått av Kims godt fungerende bunke.
1. Kim 19, 2. Hollender 16, 3. Main 9, 4. Vegard 3

The Enigma of Leonardo var neste spill, mens Civ-gjengen ikke hadde kommet halvveis en gang. Vegard tok kvelden og Takras forklarte reglene raskt. Her skal man spille ut kort og samle like symboler. Utspilte kort berører også naboen til venstre, slik at det ble en del interaksjon i dette spillet. Main forsøkte å sabotere i kjent stil Hollenders kombinasjoner, men spillets utviklere har tenkt på dette og hvert kort viser to symboler, slik at det er mulig å få andre kombinasjoner. Main ledet lenge før Hollender klarte to symboler på rappen, slik at han var den første med 7 symboler. Kort spill med et svært høyt tempo. Temaet med oppfinnelser og referansen til leonardo forsvinner i dette tempoet, men kortene er flotte og tydelige.
1. Hollender 7, 2. Main 6, 3. Kim 5

Bluff ble tatt fram, da Sveinmain oppdaget at han ikke ennå hadde vunnet et spill i kveld. Kims nye spill (som snart blir sikkert en del av Skiens brettspillmesterskap?!) ble lagt på bordet og trillingen startet. Med tre spillere kommer turen raskt tilbake og her gjelder det å både bløffe og nettopp ikke det. Hollender hadde mange like tall, slik at han slapp å bløffe. Først røk Main og så Kim, mens Hollender hadde utrolige 5 terninger igjen. Et sjeldent vinnerbilde ble tatt! 1. Hollender, 2. Main, 3. Kim

Dette må være fotomanipulert. Hollender vant Bluff?!

Kim og Main ville ha omkamp. Hollender forsatte med like tall og hadde kontroll noen ganger. Tre ganger kollektiv straff, svekket Kim og Main, slik at Hollender også denne gangen satt igjen med 5 terninger mot Main to. Main hadde ikke gitt opp håpet i ett spill hvor han er desidert PGs beste bløffer, men flaksen stoppet ham.
1. Hollender, 2. Kim, 3. Main

Kim dro for å rekke fergen, mens Hollender og Main var fornøyd med å ha valgt riktig bord denne kvelden. Det var mørkt da de kom hjem, men ved frokost var det fortsatt usikkert om Civ-spillet hadde blitt ferdig………eller ble det ikke ferdig. God fornøyelse med Civ-referat!

Mange spill ble altså spilt før Civilization tok ende. Men dette spillet tar lang tid, og det vet man. Saulius, Peter og Takras hadde i tillegg alle spilt det fra før, så det var liten tid som gikk til regelforklaring, kun litt oppfriskning i turens gang. Men oppsettet tar selvsagt litt tid, med ymse poser og komponenter som skal sorteres og legges på plass. Saulius ble tildelt Tyskland, Peter Romerriket og Takras Egypt. Vi hjalp hverandre med å minne på om hver nasjons spesielle egenskap, for det er veldig kjedelig å glemme dette, og det er hyggelig å få en påminnelse om man glemmer det selv, og det var alle flinke på, etter et par runder i hvertfall, siden alle glemte det da.

Utforskningen finner sted ganske enkelt, men Saulius hadde problemer med å forstå hvordan man hadde lov til å flytte, hvordan man sanket ressurser med karavanen og annet. Siden Peter og Takras begge hadde lov til å bygge by med militæret sitt pga å være republikanere, skjønte ikke Saulius dette før han fant ut at det kun gjaldt politikk. Han var selv despot, og hadde ingen egenskaper. Peter og Takras ble fort uvenner i spillet, og Saulius fikk omtrent fritt spillerom. Han fikk stadig sterkere militær og mange militærkort, så hverken Peter eller Takras turte å røre ham av den grunn. Men hverandre hadde de ingen problemer med, og utslettet bygg og karavaner fra hverandre som om det var plagsomme mygg.

Flere ganger kom spillere fra det andre bordet og spurte hvor langt vi hadde kommet, og vi måtte stadig svare ikke halvveis, noe som var sant. Men plutselig fant Peter ut en løsning, nemlig å samle på gull. Han kunne få to gull hver runde, og han hadde allerede spart seg opp 5 stk. Et par runder senere hadde han kommet godt i ledelsen. Takras satset på kultur, og klarte å snike seg opp mot den tredje perioden. Det var også kun Takras som hadde noen undre, og kunne skilte med å få kultur hver runde, samt å se på hele hæren til sine motstandere. Saulius hadde ikke en klar strategi om veien til seier, men plutselig hadde han fått tak i veldig mange forskningskort, og kunne fullføre pyramiden til nivå 5 på 4-5 runder. Takras hadde samme taktikken i tillegg til kultur, og hadde 5-6 runder til nivå 5. Men Peter hadde bare 3 runder til gullet var på 15.

Hovedstaden til Takras

Plutselig fant han ut en kombinasjon som gjorde at han kunne få hele 7 gull på en runde. Det hørtes litt for godt ut til å være sant, så regelheftet ble funnet frem og lest nøye. Men ingen ting kunne tilsi at det var en ulovlig handling. Så da fant vi fram Errata fra FFG sine nettsider, hvor det ikke stod noe konkret. Men det stod noe som støttet handlingen hans indirekte. Så vi måtte bare godta handlingen, og han ble ferdig 2 runder før vi andre fikk sukk for oss.

Absolutt en verdig vinner for morgenen

Klokken var halv to neste dag, og endelig hadde vi en seierherre. Civilization er et meget flott og vakkert spill, som nødvendigvis ikke trenger å ta lang tid. Selv om vi hadde spilt det før, var det en stund siden sist, så det blir en del tankevirksomhet selv om man har planlagt turen sin. For de andres handlinger kan påvirke deg i stor grad. Konklusjon: må spilles oftere!

Civilization
Peter

Posted in A Castle For All Seasons, Bluff, Civilization, Dominion Intrigue, The Enigma of Leonardo | Merket med: | Leave a Comment »

Evolusjonsteorien på boks. Eller i ei eske.

Posted by Takras den 20. august 2011

Utviklet fra baby til voksen: Takras

Russland kommer med nye spill til vesten, og spillselskapet RightGames (http://www.russianboardgames.com/) starter det hele med fire kortspill som visstnok er meget populære i landet sitt. Jeg har testet alle fire, og dette er Evolution: The Origin of Species.

Tittelen til spillet er meget tro til mekanismen. I spillet skal man velge seg et dyr. Dyret kan være alt du kan forestille deg, men det er bare et dyr. Med mindre du utvikler dyret ditt, kan løven din være en vegetarianer, på bunnen av næringskjeden. Navnet hjelper ikke med mindre du bruker opptjente kort på å gjøre dyret bedre.

Hver spiller begynner med 6 kort. Kortet kan brukes som et dyr ved at det legges med bildesiden ned, og viser firfirslen opp. Hver runde spiller du bare ett kort, og det må enten være et nytt dyr eller en ny egenskap. På bildesiden av kortet har du nemlig flere ting å velge blant. Noen kort har to egenskaper, hvor du må velge én av dem.

Egenskapene hjelper til overlevelse. Dyret kan være ekstra stort. Det kan være et vanndyr. Ha ekstra god fart. Grave seg ned i dvale. Være kamuflerende. Ja, mange ting. I tillegg kan det være et rovdyr. Men for å kunne spise de andre dyrene, må du blant annet være like stort eller større enn byttet. Samtidig må du ha ekstra godt syn dersom dyret er kamuflert.

Veldig mange kombinasjonsmuligheter

Slike ting spiller stor rolle, og etter hvert som man legger ned egenskapene, er det til slutt foringstid. Terninger bestemmer hvor mye mat som er tilgjengelig, og man trekker én og én matbrikke fra fellesmaten. Men kanskje du har egenskaper som gjør det ekstra flink til å sanke mat, eller så grådig at noe mat rett og slett går til spille?

Når maten er spist opp og rovdyrene har prøvd å spise andre dyr, er runden over. De dyrene som ikke er mette, blir utdødd. Jo større dyr, jo sultnere er det. Men man får poeng for store dyr med mange egenskaper i sluttspillet. Det lønner seg å sikre overlevelse, men det må gjøres med tanke på alle andre.

Spillet er utfordrende, men kan minne en del om Munchkin, spesielt med tanke på flaks. Men dette spillet drar ikke ut i evigheten, og er veldig tematisk riktig. Jeg syns en runde med Evolution er en fornøyelig opplevelse.

Hvis du har tenkt deg til Essen i år, så har RightGames stand der. De kommer til å demonstrer spillene sine i Hall nr 7, bod 7-05. Det virker lovende med hva de har å tilby, så det kan absolutt være verd å sjekke ut.

På grunn av innholdet i videoen så er jeg usikker på om YouTube tillater at den ligger der. Jeg har lånt et klipp fra kanalen FOX i god tro, men de er ofte nådeløse, selv om det går under fair use.

Posted in Evolution | Merket med: , , | Leave a Comment »

The Main sale – Sveinmain selger spill:-)

Posted by sveinmain den 17. august 2011

Sveinmains grotte bugner over av spill, derfor benyttes anledningen til å rydde litt i samlingen. Spillene selges til angitt pris, og hvis du er interessert skriv i kommentarfeltet nederst, eller send en mail til preikestolengamers@hotmail.com eller kom med bytteforslag:-)

Spillene kan leveres i hele Rogaland:-) Ellers leveres på SpillOrama/Midwinter etc. De eller sendes for kjøpers regning. Alle spill leveres med norske eller engelske regler!

Citadels kr. 100,- 

Guatemala cafe kr. 100,- 

Helt texas(i plast) kr. 150,- 

Adel Verplicht kr. 100,- 

Auf achse. Dansk utgave som mangler sedler men leveres med egen pengeskala istedet kr. 75

Neuland kr. 100,-

Skyrunner kr. 100,-

Shanghai kr. 50,-

We will rock you! Kr. 75 

Family business kr. 75 

Mytteriet på little blue kr. 75

Carcassonne the castle kr. 100 

 

Alexandros kr. 75

San fransisco kr. 150

Posted in Annet | 15 Comments »

Sykdommen sprer seg som H1N1. Det er pandemi!

Posted by Takras den 17. august 2011

Dr. Takras

Verden er full av sykdommer, og av og til så skalerer det ut litt for mye. Det finnes krisemaksimering, men i dette spillet er det slettes ingen overdrivelse. De 4 sykdommene man kommer over her er så dødelige at hele verdens befolknings liv står i spill. Sykdommene har ingen navn, men man trenger ikke vite det for å spille det. Du og dine kolleger / spillepartnere må sammen bekjempe sykdommen, men tiden går imot dere, og sykdommene sprer seg fortere enn vinden.

Hver spiller er en forskningsmann som kan reise rundt i verden og kurere små grupper med sykdommer. Men sykdommen vil spre seg fortere enn man klarer å kurere, og den enste måten å beseire dem på er å finne en vaksine, og stanse utbredelsen før det blir for sent. En runde består av 4 handlinger, og på dem kan man reise rundt, gi forskning til andre spillere, bygge forskningsstasjoner, kurere pasienter og til slutt – hvis man er heldig – finne en vaksine.

Et dystert tema, men det er et tema som de fleste kan godta, for det er virkelig. Handlingene man kan foreta seg er logiske, og det mangler ikke på løsninger etter hvert som man spiller. Men det å finne den riktige løsningen, det er problemet. Man må samarbeide for å vinne, ellers går det rett vest. Og samarbeidet består av å snakke litt vagt om hvilke kort man har på hånd, og forflytte seg der man tror det er lurest at man befinner seg.

Spillet er vanskelig, det skal jeg ikke legge skjul på. Det finnes flere nivåer med vanskelighetsgrader, men selv det enkleste kan være en utfordring hvis man spiller med nye grupper mennesker.

Posted in Pandemic | Merket med: , , | Leave a Comment »

En reise gjennom tid i svenske omgivelser

Posted by Takras den 15. august 2011

Dagen før vår vanlige spillkveld så var det flere i PG hvis fingre klødde etter å spille brettspill. Peter åpnet for spilling i sitt hjem, og dermed var det satt til svensk aften. Ville det bli Svea Rike, eller ville det bli noe annet? Hollender, Takras, Pift og Vegard stilte opp til å prøve helt nye spill i PGs sammenheng. En stor eske med Dungeons & Dragons lå på bordet, og alle bortsett fra Hollender hadde store ønsker om å prøve dette ut. Et samarbeidsspill fra 1-5 spillere, og det heter Castle Ravenloft. Men Hollender setter selvsagt ingen stopper for ønsker, så første spill på bordet ville handle om helter og monstre.

Vinneren av Ravenloft: Wraith

Reglene er relativt enkle å forklare, men uansett hvor godt man kjenner reglene, så vil spillet gjøre alt det kan for å stanse heltene. Kortene bestemmer hva som skjer, og monstrene som dukker opp er helt tilfeldig. Det kan være rotter, ulver eller fæle gargoyler, samt mange andre monstre. Og selvsagt er det en d20-terning involvert. Men terningen var slettes ikke i vår favør. Når monstrene og feller skulle angripe, så traff det alltid. Vi mistet helse i store mengder, og vi hadde bare en dårlig cleric med oss for å helbrede. Men når han ikke treffer, så blir det ingen helbreding. Vi bommet som regel når vi skulle angripe eller fjerne feller, så vi hadde virkelig uflaks. Spillet kunne ta kortere tid enn regellesingen.

Men vi overlevde noen runder. Likevel var det helt umulig for oss å vinne, da vi ikke hadde kommet halvveis i utforskningen av hulen engang. Castle Ravenloft er et morsomt spill for de som liker dungeon crawlers, og gir en nådeløs utfordring hver runde. Neste gang kan vi prøve et annet scenario.

Neste på menyen var et spill fra Russland, nemlig Evolution. Dette er et kortspill hvor alle spillerne skal lage seg et dyr, og legge på egenskaper til dyret etter hvert som det utvikler seg. Dyrene kan være hva som helst i fantasien din, men egenskapene de får blir ikke påvirket av den grunn. Hva med en elefant som lever i vann, kan kamuflere seg og spiser kjøtt? Eller en hvit kanin med supergodt syn og ekstra fettlager som spiser mer enn hva det trenger og ødelegger mat for resten? Mange mulige kombinasjoner.

Dyrene til Takras overlevde i et par runder, men noen måtte lide for andres føde

Hollender kommer snikende mot deg

Takras’ dyr samarbeidet og fikk derfor mat hele tiden, mens Vegard stjal ekstra mat fra forrådet. Hollender stjal mat fra andre spillere, og spiste gjerne opp et av dyrene til resten. Peter mistet alt, og fikk litt «spisehjelp» i en runde så han fikk trekke flere kort neste runde. Og det neste dyret var voldsomt stort. Det svømte, spiste kjøtt, hadde ekstra fettlager og var ekstra stort, kunne stjele mat fra andre og hadde parasiter på seg. Med andre ord: det var et meget sultent dyr! Men da han skulle spise Pifts elg, så klarte elgen å stikke av etter å ha mistet halen sin til Hollender. Dermed fikk ikke Peter mat denne siste runden, og mistet alt.

1. Hollender 18, 2. Pift 17, 3. Takras 6, 4. Vegard 5, 5. Peter 0

Men reglene var ikke helt i boks, for det var fryktelig mange smådetaljer som måtte sjekkes ut, og reglene satt ikke helt før i siste runde. Men alle var enige om at det var et fornøyelig spill som må prøves igjen, og med reglene fullt forstått.

Så reiste vi noen millioner av år frem i tid, og Kiesling/Kramer-duoen presenterte spillet Maharaja. Her skal vi bygge palasser og hus rundt om i India. Og i typisk K/K-stil så har vi et gitt antall handlinger å utføre hver runde, med mulighet for å opptjene ekstra handlinger gjennom spillet. Men alle handlingene bestemmes på forhånd på en skive, som så legges opp-ned foran hver spiller. Rekkefølgen endres også fra runde til runde, avhengig av hvilken rolle spillerne har valgt seg. Og den rollen kan virkelig gjøre det spesielt vanskelig om planen din inneholder dens egenskaper, men så mister du den.

Alle sikret seg poeng i den første byen

Det kan anbefales å ha en tidtaker når alle skal velge handlinger. Analyse-paralyse er et faktum.

Alle reiste til den første byen hvor formannen var. Hvis man bygger palasser og bygg i den byen, får man nemlig dusør i form av penger. Men det er ikke gratis å bygge, og penger er en mangelvare i spillet. Reising koster penger, og bygging koster. Om man ikke har mulighet til å utføre handlingen sin, blir alle andre spillerne belønnet med penger, så det er viktig å ha en god strategi. Hvilken by som blir den neste i rekkefølgen er synlig på siden av brettet, men også den kan endres på. Og en runde hadde både Takras og Vegard en plan om å flytte formannen til den sorte byen, så de bygde opp mange palass og hus i byen. Men Peter hadde andre planer, og snudde helt rundt på situasjonen. Nå reise formannen til en by på andre siden av brettet, og alt ble ødelagt for Vegard og Takras. Pift hadde problemer med å gjøre det han ville, og vi andre fikk en del penger ut fra dette. Hollender hadde full kontroll på situasjonen og bygget palass i hver runde, og tjente penger hver runde. I en runde hadde han bare 1 palass igjen, og fikk full pott i en by som ingen konkurrerte i. Dermed fikk han nok av penger og kunne lett bygge et palass neste runde, som gjorde han til seierherre.

1. Hollender, 2. Takras, 3. Peter, 4. Vegard, 5. Pift

Regelleser og pallassbygger

Det eneste som gjaldt nå var å sikre seg 2.-plass, og bare Takras hadde penger nok og riktig handling til å få ut et palass til. 3-5 plass ble bestemt med antall penger igjen. Spillet var over, og Hollender tok nok en seier i kveld. Vegard sa takk for seg, men vi andre hadde tid til et kjapt spill til.

Nå som dyrene var ferdig utviklet og hypotesen om darwinismen var komplett, var det på tide å bygge en verden som disse dyrene kunne trives i. I Mondo skal man nemlig bygge en jordklode ut fra brikker. Hver spiller får utdelt et brett med en klode på, hvor det er plass til flere brikker. Brikkene ligger i midten på bordet, og hver brikke har to sider med forskjellig innhold. I løpet av 5 minutter skal vi trekke en og en brikke, for så å plassere den på kloden vår. Men det er viktig at mønsteret stemmer overens og at grensene fra den ene brikken til den andre ikke kolliderer. Man kan grave og snu så lenge man tør, men har man tatt en brikke må man beholde den. Og det er kun lov å bruke én arm, slik at det tar litt tid, noe som slettes ikke er en luksus i spillet.

Pek og lek med Hollender

Vinnerkloden etter siste runde

Ikke bare palassbygger, men jordklodebygger

Når den medfølgende eggtimeren plinger, er det for sent å gjøre mer. Da skal man telle antall dyr man har, antall hele områder som ikke kolliderer, antall vulkaner og mye mer. Bonusbrikker endres fra runde til runde og viser deg hva du bør samle på. Etter 3 runder blir poengsummene samlet opp, og vinneren er den med mest poeng. Hollender hadde virkelig øye for brikker i dette spillet, og har nok øvd litt på dette tidligere. Pift slet med å få til områder som passet, og fikk mange minuspoeng, mens Hollender fikk samlet seg mange bonusbrikker. Men også han slet med å få et feilfritt brett, hvor bare én brikke kan utgjøre forskjellen. I første og andre runde var det ikke alle som ble ferdige med kloden sin før tiden var ute, men Pift fikk akkurat gjort ferdig sin klode bare for å ikke få hull. Men minuspoengene pga grensene utlignet poenget hans og vel så det.

1. Hollender 82, 2. Peter 40, 3. Takras 32, 4. Pift 17

Mondo er kjappspilt og spilles på 15-20 minutter uavhengig av antall spillere. Det finnes en lett og en vanskelig side på brettet, slik at man kan spille med yngre om man vil, eller med voksne for en litt større utfordring. Eller blande sidene avhengig av spilleren, noe som er godt tenkt.

Posted in Dungeons & Dragons - Castle Ravenloft, Evolution, Mondo | Merket med: | 2 Comments »

Trhwah! Troyes er navnet, terninger er gagnet

Posted by Takras den 13. august 2011

Thrwakras

Jeg liker worker placement-spill, og jeg liker at det kan være litt flaks med i spillet. Jeg er ikke den som leser altfor langt frem per spill, så hvis det er litt sjansespill involvert så er det mulighet for at jeg vinner et spill, også. Og i Troyes har man begge deler, nemlig Worker Placement med Terningkast. Men det handler om langt mer enn flaksen, det handler om å bruke det man har fått utdelt på en fornuftig måte.

Hver runde får man inntekt i form av penger og terninger. Terningene man får bestemmes av hvor man har plassert arbeiderne sine, om man har plassert noen i det hele tatt. Så kastes terningene og legges i sitt området på midten av brettet. Når det er din tur har du mulighet for å bruke, kaste om, eller snu på dine egne, og/eller kjøpe av andre spillere. Terningene kan så brukes til å gjøre handlinger som gir deg belønninger av bonus i senere runder, poeng eller penger.

Spillet omhandler byen Troyes, og grafikken passer godt med hva man kan forvente av den tidsalderen. Handlingene stemmer godt med den kategorien de er innenfor, og alt slikt virker logisk. I tillegg er det krig i sør, og dersom ingen hjelper til mot krigen, så får alle spillerne føle konsekvensene av det.

Troyes spilles på 90-120 minutt med 3 eller 4 spillere, og er en fornøyelse å spille. Det nytter ikke å vente på neste tur for å gjøre en terningkombinasjon, for de terningene er høyst sannsynlig forsvunnet før den tid. Anbefales.

Posted in Troyes | Merket med: , , | 2 Comments »

Rallye Attic Ant

Posted by Takras den 12. august 2011

Black Ant gjør stadige tilbakekomster i PG, og inviterer selvsagt til spilling i hva som har blitt det nye Loftet – stue og kjøkken og toalettfasiliteter.  I tillegg har vi et magisk lys fra IKEA, som når som helst, velger å skru seg av. Det blir like morsomt hver gang.

Denne kvelden var det mange som hadde andre ting i gjære, og dermed ble det bare Peter og Takras som dukket opp. Men Takras hadde med seg to helt nye spill i PG, nemlig Rallyman og Tʁwa. Eller Troyes, som det står på eska. Og 3 spillere er ofte optimalt i spill. Da får man riktig tempo og riktig mengde konkurranse.

I Troyes skal man forsvare byen med samme navn, samtidig som vi skal hjelpe til med å bygge den ut. Selve utbyggingen skjer automatisk ved at vi har arbeidere i byggene, og hvert bygg har alltid fullt med arbeidere, enten det er fra spillere eller fra den nøytrale fargen. I første runde av rundt 5 (avhengig av antall spillere) har man begrenset med handlinger. 3 handlinger på byggene, krig og markedet. Etter hver runde kommer det til syne 3 nye handlinger, og deretter ytterligere 3. Så de siste rundene har mange muligheter, og da begynner det å bli vanskelig å vite hva man skal gjøre.

Black Ant koser seg med valgene i Troyes

Vi var dårlige til å kjempe i krigen i sør

Svenske Peter koser seg også

Regelleser og vinner av Troyes: Takras

Takras forklarte reglene etter beste evne, og viste hvordan man bruker terninger for å kjøpe til seg handlinger, og viste også hvordan man kan kjøpe terninger av andre. Peter og Ant forstod dette greit, og vi begynte å spille. Terningene rullet og Peter ble misfornøyd. Med alle øyne under 3, så fikk han lite igjen for sine terninger. Det måtte kjøpes av andre. Takras begynte med hele 5 terninger første runde, men endte til slutt opp med bare 3. Black Ant hadde god kontroll over sine terninger og hvordan han skulle sørge for å beholde antallet. Takras viste hvordan man kan bruke kuber fra tidligere kort til å påvirke en handling, noe som medførte 8 poeng. Ant tok lærdom av dette, og skjøt til med en 10-poengs handling neste runde.

Krigen i sør var det ingen som tok hensyn til, det var lite å tape på det. Men med mange sorte terninger og mange nøytrale brikker i katedral og bygg, så hadde det betydning likevel. Det var tydelig at ingen hadde poengkortet hvor det handlet om å samle på krigskort. Men det var poeng å hente her. Poengene ble dessverre ikke notert, det ble 1. Takras, 2. Black Ant, 3. Peter. Et spill som absolutt må prøves igjen.

Etter litt gammeldags krigføring og arbeid er det på tide med moderne maskineri. Rallyman tilbyr på nettopp dette. Akkurat som i vanlig rally må man gire veldig mye opp og ned, og bruke giret optimalt i svingene, og gjerne holde giret for akselerasjon. I Rallyman har man 5 terninger for gir fra 1 til 5, og 2 hvite for akselerasjon – altså holde på samme gir. Men man trenger ikke forklare altfor mye, når man kan se video av hvordan spillet fungerer! Takras lagde i går en video for Rallyman. Så sjekk den ut for å finne ut hvordan det fungerer.

Takras gikk først for å demonstrere hvordan man kunne bruke terningene. Og siden startspiller går to ganger på rad, fikk han også demonstrert hvordan girkortene fungerer. Black Ant tok dette kjapt, og kjørte inn med hodet høyt hevet, og litt skeptisk til dette  «Sveinmain-spillet» som det ble kategorisert som. Men overraskelsen tok både Peter og Black Ant, da de fikk se hvor mye taktikk som egentlig ligger bak dette spillet, og hvordan man har følelsen av kontroll over løpet. For med terninger er det sjeldent kontroll. Takras gjorde et par dårlige valg mellom noen svinger, og Black Ant nærmet seg forbikjøring, men dessverre ble det utforkjøring. Peter skjønte kjapt hvordan han skulle optimalisere ruten, og lå like bak. Etter første runde var det ganske jevnt, med Black Ant på 3:30, Peter på 2:20 og Takras på 2:40.

Neste runde var mye jevnere, men også mye kortere. Takras fikk en god runde denne gangen, og kjørte nesten helt optimalt på 1:20. Peter gjorde likeså, men ikke fullt så godt som Takras. Black Ant fikk samme tid som Peter, nemlig 1:50. Men det både Ant og Peter ikke visste, var at man fra girkortet kunne gå ned, og så gå opp på terningene. De trodde de måtte velge en retning med en gang, altså gå fra kortgiret og enten øke eller senke. Med denne nye viten, så var de klar for neste runde. Og smekk på fingeren til Takras som ikke hadde forklart dette godt nok.

"De er så små!"

Siste runde ble en tanke lengre, og på snø på siste halvdel! Black Ant og Takras valgte vinterdekk, mens Peter mente at sommerdekk var best. Men allerede første runde gikk det galt for Peter med sine sommerdekk på sommerføre. Han mistet kontrollen og havnet i grøfta, men det gikk greit. Men like etterpå skjedde det igjen, og han fikk en mindre skade på bilen. Takras og Black Ant suste avgårde inn på vinterføret og var klare til kamp. Peter klarte nok en gang å miste kontroll, og det var slettes ingen god start på runden. Black Ant hadde en god runde denne gangen, og kom i mål 20 sekunder før Takras.

1. Takras 8:40, 2. Black Ant 9:40, 3. Peter 10:40

Rallyman var et originalt spill med en oppløftende mekanisme. Må prøves igjen, og se om Main kommer til å like det, ettersom vi hadde kategorisert det som et Main-spill før vi begynte.

Posted in Rallyman, Troyes | Merket med: | Leave a Comment »