Preikestolen Gamers

Norges mest aktive brettspillklubb på nett

Archive for mai, 2011

Den forbudte øya! Takras reflekterer over Forbidden Island

Posted by Takras den 31. mai 2011

(Videoomtale i bunnen)

Det har allerede blitt nominert til Spiel des Jahres 2011 med motstandere som Asara og Qwirkle. Jeg har bare spilt Qwirkle av disse to, men både Qwirkle og Forbidden Island er verdige deltakere for årets pris.

I Forbidden Island skal man inn på en øy som er i ferd med å synke for å få tak i 4 skatter før de forsvinner for godt. Med på ekspedisjonen finner vi selvsagt piloten til helikopteret vi kommer inn med, en navigatør, en dykker og flere. Sammen må alle samarbeide for å skaffe seg skattene og så komme seg avgårde i helikopteret i tide.

Lett skal det ikke være, og det er litt av hensikten med spillet. Uten samarbeid mellom spillerne vil ingen vinne. Og siden det ikke finnes en enkelt vinner i dette spillet så oppfordrer det alle til å hjelpe til. Her vil enten alle vinne eller alle tape. Det finnes ingen middelgrunn. Hvis du har erfaring med samarbeidsspill tidligere, type Pandemic eller Defenders of the Realm, vil du kjapt kjenne deg igjen i dette. Forskjellen er dog at Forbidden Island er vesentlig lettere å spille og er kjappere å spille. Dette åpner for et bredere publikum, slik at hele familien kan delta.

Hva gjør spillet så tilgjengelig? For det første er det en liten og flott eske, og virker ikke skremmende med sin størrelse. Ellers er spillet meget flott, og hver skattebrikke er store og har mange detaljer. Illustrasjonene på kortene er meget gode og varierte. Til slutt er det reglene, som også er enkle å forstå, spesielt når hver spiller får en handout som forteller dem hva de kan gjøre.

En tur går slik.

  1. Gjør en eller flere av følgende handlinger en eller flere ganger, 3 ganger til sammen
    • Flytt brikken 1 hakk.
    • Gi 1 kort til en spiller med brikke ved siden av din.
    • «Tørke opp» en landbrikke.
  2. Trekk 2 skattekort.
  3. Trekk oversvømmelseskort.

Så er det neste spillers tur. For å finne en skatt trenger man 4 like skattekort. I bunken finnes det bare 5 av hver, så det er viktig å dele. Ved å hele tiden dele med hverandre og legge planer, så føler man at man bidrar med noe hele veien. At din mening betyr noe for spillets forløp. Det er mange måter til mål, men noen veier er mer logiske enn andre, men ikke så lette å se. Så med 4 par øyne som følger med, så er det mye enklere å komme til enighet. Men det viktigste er at når det er din tur, er det du som må gjøre valget. Skal du høre på de andre, eller er du brennsikker på at din strategi er den beste?

Selv om spillet på langt nær ikke er like godt som de to andre spillene, så blir nok dette spillet jeg spiller oftest, rett og slett fordi det er kjapt å sette opp, kjapt å spille og lettere å få med seg medspillere til. Det er et underholdende spill der flaks er en meget viktig faktor, men det er det som gjør slutten spennende. Uvitenheten.

Reklamer

Posted in Forbidden Island | Merket med: , , | Leave a Comment »

Kjemper og vikinger i Marogs Rike

Posted by Takras den 30. mai 2011

En sykehusoperasjon senere og Marog ble nærmest innlagt i sitt eget hjem på grunn av ettervirkninger av operasjon. Og med en slik husarrest så klør det ekstra godt i fingrene når det gjelder brettspill. Så derfor ble det ekstra spilling denne lørdagen. Men lørdag er som kjent en meget dårlig dag for PG-ere, og bare Takras møtte opp. Men! Han hadde med seg to helt uprøvde spill i PG. Et meget vakkert spill og nok et viking-spill.

Hovedretten var så fristende at vi hoppet rett over forrett. Giants skulle prøves etter Takras hadde forhåndslest reglene. Reglene er meget enkle og virker logiske. Giants foregår på Påskeøya, du det, den med de store steinansiktene.  Her er det 3-5 stammer som skal konkurrere om å bygge flest og størst statuer rundt omkring på hele øya. For å gjøre det, må vi hugge stein, felle trær og trene arbeidere.

Og det er ikke måte på hvor mye trær vi skal hugge. For å få transportert disse massive og tunge steinene kan vi bruke rå arbeidskraft. Men det finnes en snarvei: nemlig tømmer. Ved å rulle steinene på tømmer så sparer vi mye arbeid, og kan bruke den kraften et annet sted. Og stammene hjelper hverandre gladelig, så lenge de får litt poeng for strevet, selvsagt.

Flotte komponenter

I begynnelsen av spillet har hver spiller lite tilgjengelig av både arbeidskraft og «penger». Men det er uansett nok til å få reist opp en statue eller flere sålenge vi samarbeider. Ingen kan nekte andre spillere å ta ibruk dine arbeidere sålenge de er plassert på brettet, men til gjengjeld får du poeng, så som oftest hjelper man mer enn gjerne til, selv om man ikke har noe valg. I første omgang fikk både Marog og Takras reist opp hver sin statue. En markør fra hver spiller legges under statuen med bildesiden ned, slik at man må huske hvilken statue som er hvilken. For oppå statuen kan man nemlig sette på en hatt. Og da er det flaut å sette hatten på feil statue. Marog lo høyt da Takras sa at han hadde glemt hvilke av de 5 statuene på brettet som var hans. Takras brukte en tavle på å kikke under en statue og fant en av Marogs. Da visst han at naboen var hans egen. Men Marog gjorde nemlig en feil, og satte en hatt på en av Takras’ figurer, og da måtte både Kaoleena og Takras le høyt, for begge visste hva Marog hadde gjort. Men det var ingen bevis, for spillet var langt fra over.

"Whohooo!"

Men før vi kom særlig langt, meldte Bjørg – ei venninne av Kaoleena – at hun òg kunne vær med. Vi spilte en siste runde, og Bjørg ankom Marogs Rike. Opptellingen viste seg i favør til Kaoleena, men etter hver som vi gikk rundt øya, så kom det poeng til både Marog og Takras. Og endelig fikk Marog se at han hadde brukt masse ressurser på å gi Takras poeng. En enkel sak å huske statuer, men så snart det popper opp flere statuer som ligner på hverandre på rekke og rad, så glemmer man fort.

Poengscoringen er tapt, men plasseringen ble 1. Takras, 2. Marog, 3. Kaoleena. Giants var et flott og logisk spill, og må prøves en gang til, og da må det spilles ferdig.

I stedet for å begynne på nytt gikk vi over til neste rett. I Åsgard skulle vi ha vikinger som hadde kommet fra Valhalla eller Midgard. Men det som var det viktigste var å få dem tilbake til Midgard slik at de kunne gi oss poeng. Ja, det er litt av hvert å holde styr på i Walhalla, men det kommer seg fort.

3 Halvøyer og noen drageskip

I spillet har vi 3 enormt lange halvøyer. Hver halvøy er tilfeldig bygd opp og har fått poengbrikker tilfeldig lagt ved endene sine. Med drageskip skal vi bemanne dem med våre egne vikinger og kanskje en annen spillers viking, deretter seile ned fjorden og komme så nært fastlandet som mulig. Når enden er nådd, håpper vi av skuta og plyndrer halvøyene! Det er en enkel jobb, men skal vise seg å være så langt fra fredelig som man skulle ønske. Dette er tross alt vikinger på tokt!

Skikkelig utforskning

Det blir vikingsomt etter hvert

Første runde gikk til å forstå sammenhengen mellom Valhall, Åsgard og Midgard. Forstå hvordan kamp fungerte og forstå hvordan man fikk flere vikinger på hånd (Midgard) til neste runde. Første runde var med andre ord ganske fredelig. Med bare to runder igjen så var det en annen sak. Vikinger ble plassert ut strategisk, og krig ble valgt med omhu. For å få poeng i spillet må man nemlig ha flertall av vikinger pr. halvøy, eller jakte på dyr for å sanke poeng direkte. Men ved å vinne krig i Midgard så ble det mindretall i Valhall, som igjen gir mindretall av vikinger neste runde og på sluttpoeng.

Overraskende vinner i kveld: Bjørg

Kampen var ofte mellom Kaoleena, Bjørg og Marog. Takras hadde hver runde sikret seg fin majoritet på halvøya som ga mest poeng, men lite poeng på de andre to halvøyene. Gårdsbruk tilhøre Bjørg, mens Kaoleena hadde fått mange engangspoeng ut fra jakt. Marog holdt ledelsen godt med majoritetspoeng flere ganger, enten som 1. eller 2.-plass. Men siste runde skulle vise seg å holde flere overraskelser.

Marog hadde nemlig holdt skjult noen bonuskort som ga han flertallspoeng i halvøyene med mest poeng. Dermed hoppet han glatt forbi det vi trodde var trygge plasseringer. Men Bjørg hadde også et ess oppi ermet, og fikk mange poeng på gårdene sine. Plutselig hadde hun veldig mange poeng, og fikk i tillegg poeng i Valhall. Dermed ble hun en skikkelig viking denne kvelden, og tok sportslig imot utfordringen med å etterligne mannen på eska i seiersbildet!

1. Bjørg 67, 2. Marog 59, 3. Takras 56, 4. Kaoleena 51

Som avslutter ble det selvsagt en runde 7 Wonders. Taktikken blir forskjellig fra gang til gang i dette fantastiske spillet. Selv om vi bare var 4 spillere så er det like vanskelig å skrive referat fra spillet, fordi det er vanskelig å følge med på hva de andre spillerne foretar seg fra runde til runde.

Vitenskapstaktikken slo til!

Ikke overraskende måtte Bjørg referere ofte til handouten når det kom nye kort i hver tidsalder, men hun kom seg fort inn i spillet, og holdt tilbake kort ved å selge dem eller bruke som undre i stedet for å sende videre. Kaoleena hadde en klar strategi og samlet på grønne kort. Med et under som ga valgfri grønt kort og et laug som gjorde nettopp det samme, så fikk hun sanket inn voldsomt mange poeng på disse kortene. Men i de andre grenene var hun ikke fullt så heldig, så det kunne fort slått feil.

 

Posted in 7 Wonders, Giants, Walhalla | Merket med: | Leave a Comment »

Ressursmangel i Vegards Dungeon

Posted by Takras den 27. mai 2011

Kake på lørdag, kake på mandag og spilling i går. Men Hollender og Vegard gikk begge glipp av kake på mandag. Heldigvis fantes det rester, og ordet ‘kake’ kan endelig få hvilte litt i PG fremover.

Vakre komponenter!

I påvente av en forsinket Takras startet tre spillere med Versunkene Stadt. Dette Kramer/Kiesling spillet er letts pilt og ser ganske enkelt ut. Men etter noen runder kommer det mer dypde i spillet. Skal en score på kort sikt, eller posisjonere seg med tanke på fremtidige skatter. Eller ta motstanderne når man kan? Dette siste gikk hardt ut over Hollender som ble sendt tilbake til basen sin uten skatter. Katrine ble tvunget til å følge samme vei, for Vegard var nådeløs.  Selv samlet han mange skatter, mens han sendte Neptun rett på motstanderne og lot veier og byer forsvinne.

Neptun: Venn av Vegard

Katrine brukte smart sine Neptunbrikker og sikret hele 5 skatter i løpet av en runde. I tillegg ble det bygget slikt at Vegard ikke fikk tørrlagt nye bygninger. Heldigvis fant Neptus veien til Vegard også, men da var det allerede for sent. Neptun hadde på sin vei tatt vekk noen bveier og bygninger, slik at Vegard slo hardt til. Han kjørte som første alle skattene til sin egen base og vant dette kjappe og taktiske spillet. Hollender hadde 5 skatter igjen på brettet, mens Katrine hadde 6.

Takras hadde med seg rester fra mandagens festiviteter, samt et spill som inneholder over 300 små kuber i flere forskjellige farger. Macaoer et spill av Stefan Feld, og disse små kubene er handlingskuber. Uten kuber, ingen handling. Mange kuber, mange handlinger. Ganske enkelt. Men det er litt av en sorteringsjobb, spesielt når spillet har veldig mange komponenter og bare kommer levert med 2 plastikkposer…

Takras får nesten Yatzy

Vegard var eneste som ikke hadde spilt det før, og en kjapp forklaring fra Hollender så var han enda mer forvirret enn før! Men slik er Macaos førsteinntrykk. Det ser veldig voldsomt ut, men er ganske enkelt. Trekk kort, kast terning og velg kuber, bruk kuber, og ferdig. Terningene denne kvelden skulle vise seg å ikke være med oss denne kvelden. Takras’ kast med 3 enere og 3 toere satte standarden for kvelden. Det ble med andre ord lite overskudd for noen, og seiling på slutten var ikke uten problem.

Sluttspillet

Det var bare Kaoleena som fikk en fast inntekt på penger. Resten måtte melde pass når det kunne kjøpes poeng. Takras og Vegard fikk minuspoeng 3 ganger for å ikke få aktivert kortene sine, mens Hollender akkurat klarte å holde følge. Kaoleena hadde bare 1 kort igjen å aktivere halvveis i spillet, og hadde derfor noen handliger å foreta seg. Men like enkelt var det ikke med handlingskuber. Det skortet på høye kast, og prioriteringen på handlingene var vanskelig å ta. Vegard lå hele tiden bakerst på veggen og fikk gjort handlingene sist. Men han fikk også mest poeng på prestisjeskalaen.

Etter 12 meget tøffe runder med mange minuspoeng og lite handling så løsnet det helt på slutten. Da hadde alle fått samlet opp det de trengte for å seile skipene sine. Vegard som lå helt fremst måtte plutselig rykke langt tilbake på grunn av sine minuspoeng. Hele 18 minus på kortene sine, og ikke hadde han særlig sammenheng i provinsene. Hollender fikk levert dobbelpoeng på porselenen sin og fikk plutselig et voldsomt rykk frem. Kaoleena var like bak, og plasserte sin poengmarkør oppå Hollenders. Takras lå meget langt bak og hadde ikke hellet med seg denne omgangen. Vinneren ble avgjort av veggen, der Kaoleena lå øverst. Dermed kunne hun ta tronen som en verdig vinner av en meget hard omgang med Macao.

Kaoleena klarte seg best gjennom denne tøffe tiden

1. Kaloeena 72, 2. Hollender 72, 3. Vegard 59, 4. Takras 38

Fra et Stefan Feld-spill til et… Stefan Feld-spill: Notre Dame. Også i dette spillet finner vi mange små kuber som skal brukes for å markere handlinger. Handlingene er dog mer begrenset denne gangen og mer oversiktlige. Men det er en liten vri i dette spillet. Hver spiller har en kortstokk hver med 9 forskjellige ordre. Hver runde trekkes 3 tilfeldige kort, og bare 1 av disse kan velges. De andre to sendes videre til spilleren til venstre. Så skal man velge blant disse og sende videre en siste gang. Man har med andre ord ikke kontroll på kortene sine, og må beregne hva som kan komme tilsendt neste runde eller hva du selv kommer til å trekke.

Nesten japansk sittestil denne kvelden

Her blir man straffet om man ikke får stoppet rotteplagen som kommer hver runde. Men man må velge hva man vil prioritere. Mindre rotter eller flere poeng. Eller kanskje flere penger, eller handlinger? Hollender så ut til å satse veldig kortsiktig denne gangen. Han la arbeidere til Notre Dame, men hadde ingen arbeidere til rådighet. Alle surret rundt med hjemmepermisjon. Vegard, Katrine og Takras hadde alle mange arbeidere ute i distriktet sitt, og Takras og Kaoleena var godt beskyttet mot rotteplagen. Hollender måtte ta minuspoeng flere ganger på grunn av rottene, men fikk likevel til å samle inn poeng.

Takras’ problem var imidlertid det å kunne se bestikkelsesmulighetene hver runde. Alle satt på huk på det gode teppet rundt bordet, så sikten var ikke den beste. Vegard fikk i siste runde flyttet rundt på arbeideren sin 2 ganger, da alle hans 3 siste handlingskort var nettopp å flytte arbeideren. Takras misleste på slutten det ene kortet og fikk 2 poeng mindre enn han kunne, men det ble tilgitt av de andre spillerne. Kaoleena fikk minuspoeng på rotteskalaen siste runde (det er en god ting) og noen få poeng i Notre Dame. Hollender måtte dele poengene i Notre Dame med henne og Vegard, mens Takras satset på sine egne poeng i stedet.

Vant jeg? Jeg vant!

1. Takras 55, 2. Kaoleena 46, 3. Hollender 45, 4. Vegard 43

Posted in Macao, Notre Dame, The Sunken City | Merket med: | Leave a Comment »

Togspillet som handler om aksjer: Chicago Express

Posted by Takras den 27. mai 2011

Takras

Takras

Chicago Express kommer i en enormt stor eske. Som du ser på esken så er dette et togspill. Men handler det om tog eller passasjerer? For dette spillet er forkledd som et togbyggespill, men i virkeligheten så ligger er et aksjespill. Det er selvsagt ikke helt uten tog, for togene er vesentlige. Jernbanene må bygges ut for at selskapene skal stige i verdi, og dette gjøres av hver spiller. Man eier nemlig ikke et selskap, bare aksjene. I løpet av en runde har man tre valg, og disse tre valgene er alle med på å bidra til inntekt til slutten av runden.

  1. Kjøpe aksjer. Kjøp aksje i et av de 5 selskapene i spillet. Aksjene du har er det eneste som gir deg inntekt i spillet, men verdien på dem er basert på selskapets utbygging.
  2. Hjelpe til med utviklingen. Et område eller by der ett eller flere selskap du har aksjer i kan utvikles videre, og det gir mer verdi for alle jernbanene tilknyttet området.
  3. Bygge ut jernbanelinjene. Jo lengre jernbane gjennom flere byer og mineralrike fjell, jo mer verdi.

Men du får bare én handling per runde. Hvis andre spillere har aksjer i samme selskap som deg, vil du også være med på å bidra til deres fortjeneste. Men det er ikke mulig å skaffe seg alt i samme aksje, ikke om alle rundt bordet følger med. På slutten av spillet er det den som sitter igjen med mest penger i kontanter som vinner spillet.

Reglene er ganske enkle, men det er mye å holde orden på. For å gjøre valg må man vite hvor mye penger de andre spillerne sitter på, tenke litt på hva de kunne tenkt å gjøre på sin tur, og så prøve å sette en stopper for det. Det er selvsagt lov med å komme med forslag og litt trygling underveis. Så det er mye fremovertenking, men likevel er det ganske enkelt å se pengeflyten etter en eller to dividend-runder.

Så hvis du kan tenke deg å sitte med mange spillere rundt bordet og by på aksjer samtidig som du øker verdi på selskap, så er dette et godt spill for deg. Her er det ingen tilfeldigheter, bare planlegging, og det gir en god mestringsfølelse underveis.

Men om du ikke vil lese, så kan du se min videoomtale her, i Brettspill med Takras.

Posted in Chicago Express | Merket med: , , | 5 Comments »

Innvielse av og enda mer kake i nye Takras Arena

Posted by Takras den 25. mai 2011

Med tårta på lørdag var det bare én måte å gå videre på: kake på mandag! Etter Peters flotte 49-års-kalas fulgte Takras på med å bli 29 bare to dager etter. Så de som ikke fikk anledning til kake første gang, fikk nå ny sjanse.

En flott visuell opplevelse

Løp! Kim kommer og spiser deg!

Det er et lite hinder å komme seg til Takras på, og det er nemlig at han nå bor på Tau, hvorav de fleste medlemmene holder til på Jørpeland. Kim fra Skien viser seg uansett lojal, og tar ferjen over fjorden hver mandag, og denne gangen er det enda kortere vei for ham. Men hva møtte ham der? Jo, Kaoleena hadde kommet 10 minutter før, og hun og Takras spilte
Skatten i Dinosaurdalen. Dette spillet fant Takras i en kjellerbod hos sine foreldre bare noen uker tidligere, og det har noe av de flotteste komponentene man kan tenke seg. Dinosaurene er velutformet og er ferdigmalte. Fjell på siden av brettet med en ekstra vulkan og lavabrikker. En visuell fryd. Men spillet er litt for barnevennlig til å være med i en PG-kveld, for her er det mye flaks når det gjelder korttrekking. Men det er moro og kjapt, og kan avsluttes når som helst uten at noen føler et tap. Kim som hadde kapret to mynter idet vi avsluttet spillet gikk ut som seierherre, mens Kaoleena og Takras råtnet og ble spist i dinosaurhulene.

Det var flere som hadde med seg poser med chips og brus denne kvelden, så det var nok av godt å spise. Takras hadde til og med bakt kake for anledningen, og på kaken var det en viss logo å se. Nemlig PG-logoen! Med brus, kaffe, kake, sjokolade og chips skulle det ikke være noe problem å fete seg opp litt denne mandagskvelden. Men en gang i året er det vel lov?

Klokken ble så 20, og da kom Main, Pift og Peter trampende inn døra. Skattejakten måtte vike for felleskkapet. Men på det ene bordet hadde Takras satt opp et spill for 2 spillere, nemlig Dust Tactics. Som bursdagsbarn hadde han et ønske om å spille dette i kveld, og Peter nølte aldeles ikke med å melde seg som motspiller. Saulius kom så inn døren, og vi var 7 spillere. 2 på ett bord og 5 på det andre, hvordan ville det utspille seg? SmallWorld støtter 5 spillere, og dette kom da frem i lyset. På det andre bordet: Dust Tactics.

Dust Tactics stod klar til spilling fra første sekund

Dette minner om Memoir ’44 i den grad at man har scenarioer å spille ut, og flytter ut tropper annenhver gang. Men her er ingen tropper ute på brettet fra før, og man kan velge fritt blant troppene sine, bare man har utvidelser nok. Spillet er såpass nytt at det ikke har kommet noen enda, så vi spilte med det vi hadde. Spillet ser enormt flott ut, spesielt om man printer ut og lager 3d-modeller ut av veggene i spillet. Men det krever en god forståelse av taktikk, noe Peter gang på gang har vist seg å være en mester i.

Takras forklarte reglene så godt han kunne, men det er klart at det kommer mange spørsmål og misforståelser underveis. Første runden vant Takras etter 3. runde, selv om vi egentlig skulle spilt videre. Vi visste ikke at Peter ville få forsterkninger etter 4. runde dersom han hadde flere folk på brettet – noe han hadde. Så da ble en ny runde startet, med samme scenario.

Denne gangen hadde Peter planen klar. Han brukte Takras’ mecha-tank til beskyttelse mot Takras’ egne folk, og brukte dette til full nytte. Neste runde fikk han aktivert flammekasteren sin, og den smeltet hele tanksen tilintet, og flyktet så avgårde i full fart. En god start for hans tropper. Takras ble fullstendig overrasket av dette og tok hevn mot Peters tropper på andre siden, og det ble en brakende… bom! Alle 10 terningene var fullstendig imot ham, og traff med bare 1 stk. Peter prøvde seg tilbake, men fikk de samme dårlige terningene. Styrkene ble tynnet ut på Peters side etter hvert, men så kom runde 4: forsterkninger! Peter fikk inn nye tropper hver runde heretter. Takras ville kun vinne dersom han hadde folk igjen i et visst område etter runde 8 var ferdig. Taktikken satt dypt, og både Peter og Takras flyttet seg rundt bordet, kikket på vinklene, kikket på kortene til hverandre og la planer. Det ble meget spennende etter hvert, og jubelen eller stønningen var stor da terningene var rullet og enten ga suksess eller ble mislykket.

Aller siste runde var på spill, og Takras hadde bare to tropper igjen. En enslig mann med maskingevær og en tanks som var sårbare fra tre kanter samtidig. Det var ingen utvei, og terningene bestemte utfallet. Peter hadde allerede brukt flammekasteren og var tom for ammunisjon. Peters ene tanks kunne ødelegge Takras’ med ett skudd, men klarte å bomme. Deretter fulgte hans andre tanks, og traff med 1 terning. Takras var skadet, og hadde lite helse igjen. Plutselig forsvant den siste mannen, og kun tanksen stod igjen. Men der kom Peter med tank-dødaren og hans aller siste sjanse for å vinne spillet. Terningen ble rullet, og det ble bom. Takras hadde vunnet med ørsmå marginer!

  

Dust Tactics er et kjempeflott og kjempestort spill, men dessverre så koster det altfor mye om man bare er nysgjerrig. Dette er et spill man sjekker nøye etter om man vil like før man kjøper. Selv om det er fra Fantasy Flight og er så stort på bordet, så tar det bare rundt 20 minutter å gå gjennom en runde, noe som gjør det meget tilgjengelig. Dette er ingen Labyrinth eller War of the Ring som tar 5+ timer å spille. To runder med Dust Tactics tilsvarte en runde med SmallWorld.

Rasene raser rundt på brettet mens Kaoleena dobbeltsjekker reglene.

4 førstegangsreisende i Smallworld, men Sveinmain hadde trent på reglene sammen med Robert og forklaringen satt som et skudd. Ingen store misforståelser av noe slag denne gangen, og dermed ingen dårlige unnskyldninger. Rasene ble behørlig gjennomgått slik at alle kunne gjøre gode gjennomtenkte valg. Kaoleena valgte humans, og sammen med hulesystemet på brettet inntok hun raskt alle jorder som kunne dyrkes på brettet. Dette gav hun en fantastisk score allerede i 1. runde, og Sveinmain prøvde å oppildne stemningen for å angripe Humans. Angrepslysten var ikke særlig stor denne kvelden, men etterhvert ble det riktig trangt på brettet, de ulike stammene tynnet seg ut og det var på tide å gå i Decline, dvs. snu troppene sine, og velge en ny rase. Poengscoren fra de snudde rasene gjaldt ennå, og særlig Saulius og Pift fikk noen runder med skikkelig høy score. Sveinmains tropper som var i Decline ble kjapt spist av Kim og de andre. Slik går det når en snakker mest i spillet. Kim prøvde så godt en kunne, men var ikke i nærheten av poengscoren til Pift og Saulius, selv med heltemodig innsats og gode rase-fordeler.

SauliusWorld

Siste runde gikk og det skulle telles. Kaoleena kom på siste, mens Sveinmain og Kim delte 3. plassen helt til Kim fant en poengbrikke på gulvet, dermed fikk han 3. plassen helt alene. Saulius fikk seg en etterlengtet seier og vant overlegent over Pift på 2.

1. Saulius 88 2. Pift 81 3. Kim 77 4. Sveinmain 72 5. Kaoleena 68

Main hadde endelig fått lest seg til Nuns on the Run, etter adskillig mye mas fra Takras fra tidligere kvelder (to ganger). Med 7 spillere så ville spillet vise seg å være overraskende morsomt, for da er det mange som beveger seg og stor fare for å bli oppdaget. Dette er en avansert versjon av Scotland Yard.

Pift ble abedissene, de slemme damene som passer på at nonnene holder seg til rommene sine en nattestid. Men disse uskyldige jomfruene har noen store ønsker som frister dem ut av rommene sine. Det ene ønsket kan være et brev fra mamma, eller en bursdagskake til en av abedissene. Ganske så uskyldige ønsker. Men det er ingen nåde å bli tatt, da mister man nemlig det man har funnet og blir sendt rett i sengs. Hvert flytt gjøres i det skjulte, og flyttene skrives ned på et ark. Så kastes det terning for å finne ut om man ble hørt. Blir man hørt, kan abedissene avvike fra sin patruljevei og undersøke lyden. Men det er mulig å komme seg videre i det stille. Man kan løpe, og da bråker man gjerne mye. Man kan også gå, og det bråker litt mindre. Så kan man stå helt stille, og håpe at de ikke hører at du puster.

Etter tredje runde så snudde Pift seg mot midten, og der oppdaget han 2, nei 3 nonner i gangen. Latteren ble stor, for her stod alle samlet, uten at de visste om hverandre. Heldigvis kunne ikke Pift bevege seg videre denne runden, noe som førte til mange ‘Swoosh’ idet nonnene forsvant fra korridoren. Den andre abedissen hadde fått tak i Kaoleena som ble sendt rett til rommet sitt. Men det tok ikke lang tid før et ‘Swoosh’ lå i
den retningen også, og Kaoleena var på flukt igjen.

Plutselig annonserer Saulius at han har funnet ønsket sitt og kommet tilbake i rommet. Men Takras sa så at han også hadde gjort akkurat det samme! Da var det på tide å sjekke om alt var gjort rett. Det beste er nok å se litt ut i videoen her:

"Se mamma, jeg fikk lest brevet ditt!"

Så Saulius hadde jukset. Da var det bare Takras igjen. Han hadde gjort akkurat den samme feilen som Saulius, og telt en for mye. De ble da ute av spillet og låst i rommene sine, og resten fikk prøve videre. Abbedissen Pift jaget Kim og Peter voldsomt i øvre halvdel av brettet slik at det ble mye Standing still og sneeking på disse gutta, mens Sveinmain hadde kommet seg forbi farlig område og kunne springe raskeste vei til rommet sitt. Og da var spenningen der, hadde han også jukset? En grundig gjennomgang av ruta til Sveinmain ble tatt, men ingen feil funnet, dermed hadde vi endelig en vinner. Kim rakk så vidt å se hvem vinneren var før det ble Kim on the run. Håper du rakk ferga Kim og ikke ble fanget av noen slemme abbedisser fra Tau på veien hjem 🙂

Til sist var det KONKURRANSETID!!! 7 Wonders skulle frem, men med en vri. Takras hadde forberedt en premie til vinneren, nemlig boken ‘Goblin Quest’. Hvis han selv vant, ville 2.-plassen få premien. Men ut fra første runde var det ikke mye positivt i hans ende av bordet, og han fikk lite poeng. Å satse på blå kort er kun godt dersom ingen andre gjør det. Og hvis 3 andre spillere gjør det samme, så er det en tapt sak.

Takras hadde kjøpt ekstra langt kjøkkenbord spesielt med tanke på brettspill.

Kaoleena, Saulius og Peter satset på mange krigskort, og Pift og Main som satt ved siden av dem igjen hadde gitt opp den saken, og satset ikke på krig, men på litt forskjellige ting. Krigen mellom Pift, Takras og Main bestod av 1 eller 2 kort, så det var særs liten motstand å finne her. Main hadde på nytt et mål å komme på 4. plass i dette spillet. Men så kom tellingen. på 6. plass kom Saulius. 5. Takras. Og da Pift ble annonsert som 4-plass kom det et stort lettelsessukk fra Main. Han hadde klart målet sitt! Men ikke nok med det, han hadde en delt 2.-plass med Peter. Og vant på grunn av pengene! Kaoleena kom på topp, og kan glede seg til å lese en morsom bok der heltebildet er snudd på hodet.

1. Kaoleena 55, 2. Main 49, 3. Peter 49, 4. Pift 47, 5. Takras 41, 6. Saulius 33

Marogs utsendte, og PGs første kvinnelige vinner siden... noensinne?

Posted in 7 Wonders, Dust Tactics, Nuns on the run, Skatten i Dinosaurdalen, Smallworld | Merket med: | 4 Comments »

Bursdagsspilling hos Svenske Peter

Posted by hollender den 23. mai 2011

Når noen sier Tårta så er det mange ører som blir lutt. Og denne lørdagen skulle bli en spesiell lørdag, for en av PGs eldste medlem ble 49 år, og dagen skulle feires med kaffe og kake, og ikke minst: brettspilling! For anledningen var det planlagt at Settlers of Catan skulle spilles, men bare hvis det ble 4 personer eller nok til to bord. Og det ble 4: Saulius, Hollender, Takras og bursdagsbarnet.

Sterke kontraster

Lekent menneske gir vinnersjanser i lekent spill.

Men en oppvarmer var nødvendig, og Peter var glad over å kunne presentere et spill han fant på billigsalg i Trondheim, nemlig Quoridor Kid. Her skal hver mus over til den andre siden av brettet og hente ostebiten sin. Enkelt og greit. Men hver spiller har 4 hindre å legge ned. De kan flytte musen 1 hakk ortagonalt, eller plassere ned et hinder. Hinderet må ikke gjøre det umulig å komme frem til osten, bare vanskelig. Spillet er beregnet på barn, og det gir lærdom i god taktikk og analyse. Hollender var et populært mål å forhindre, men så snart Takras hadde kommet ett hakk lengre enn alle andre, var situasjonen snudd. Men Takras plasserte sitt hinder i veien for seg selv, men det gjorde at de andre ikke hadde en lovlig plass å forhindre noe mer, så han ville vinne i løpet av 3 trekk. Saulius satset mer på sabotasje enn på flytting, og havnet akterut. Like etter Takras lå Hollender og Peter med 4 trekk igjen, mens Saulius hadde 5.

1. Takras, 2. Peter & Hollender, 4. Saulius

Quoridor Kid var en flott oppvarmer og satte igang alle de små grå i hodene våre, og i akkurat passe mengde.

Alle planlegger sine neste trekk

Så var det dags for hovedretten. Settlers of Catan. Men Takras insisterte også å spille med to utvidelser, nemlig Byer og Riddere og Sjøfarere. Sjøfarere åpner for mulighet til veibygging uten tilgang til murstein, og gjør det også litt annerledes å bygge ut området sitt. Byer og Riddere forandrer spillet totalt, og gjør det til et mye bedre og mer attraktivt spill. Hver gang det deles ut ressurser, får man de i overflod. Og med mange kort på hånd får man mange valgmuligheter. I tillegg har man mulighet for å øke mengden tillate kort på hånd når røveren flytter på seg. Men det handler ikke bare om å bygge ut veier og lage landsbyer, man kan også oppgradere hovedstaden sin.

Hovedstaden gir tilgang til mange gode handlinger hver runde. Man kan bytte ut gods (ikke råvarer) i en 2:1 ratio. Man kan oppgradere riddere til mektige riddere. Og til slutt kan man få en valgfri ressurs hvis du ikke skulle få noe på terningkastet. Riddere? Ja, de er meget viktige, for de beskytter alle sammen mot barbarene som seiler inn. Hvis vi ikke samarbeider om å ha mange nok aktive riddere klare til kamp når de kommer, vil alle miste en av byene sine slik at de bare bli landsby igjen.

Takras hadde vært litt overivrig da han fikk Sjøfarere i posten, og har klart å kaste bort et par sjøbrikker som skulle bli brukt som rammeverket. Men vi ble ikke rådløse og ga opp, men fant i stedet på å legge noen brikker løst på brettet for å gjøre spilleområdet komplett. Scenario: The Four Islands.

Saulius var den eneste som ikke hadde vært borti Settlers i det hele tatt tidligere, så for han så ble alt veldig nytt. Posisjoneringen hans var ikke optimal, men alle ga ham fornuftige råd på hvor han burde plassere seg, og heldigvis for ham, så fulgte han rådene. Ellers gikk første runde ganske smertefritt, men barbarene bevegde seg fort fremover, og ingen hadde hatt råd til å trene riddere enda. Antall handlinger som kunne gjøres ble litt overveldende til tider, og dødtiden ble litt lengre med denne utvidelsen. Men samtidig var det ekstra moro når det ble din tur, for da var det så mye å gjøre.

En populær storbyøy

Første gangen barbarene kom (etter to runder) var det bare Saulius og Takras som hadde riddere til å forsvare seg mot barbarene, og Hollender og Peter hadde absolutt ikke forberedt seg til dette. Etterpå hadde Peter planen klar og var heldig med trekkene av utviklingskort. Han kunne overta en av ridderne til de andre spillerne (les Hollender), og når alle ridderne var på maksimalt nivå, tjente han godt på det. Og det fikk han til hele to ganger. Takras kjørte et jevnt løp og hadde fast inntekt, men fikk aldri tak i murstein. Derfor ble det seilbåter, og veien hans ble så lang at han hadde sikret seg den lengste veien en stund. Han fikk også et seierspoeng andre gangen barbarene kom til øya, for han hadde det beste forsvaret.

Spillet var slutt, og vinneren kåret

Hollender var den første til å skaffe seg en metropolis, og dermed var hans by immun mot barbarene dersom vi skulle feile å forsvare oss. Takras fulgte etter, og Peter deretter. Saulius hadde enda ikke fått oppgradert noen av byene sine til nivå 3 som gir ekstra egenskaper, og han havnet et stykke bak. Men han kunne stadig gjøre handlinger som ville forverre situasjonen for både Peter og Takras, som allerede hadde hatt noen direkte konflikter. Hollender holdt seg litt på sidelinjen og satset mest på utvikling av bydelene sine, og involverte seg minst mulig av konflikter. Men mot slutten så tok han steget og bygget en vei og plasserte en ridder der for å forhindre at Takras fikk nok en lenger vei.

Det tok lenger og lenger tid å komme rundt bordet, for kortene var mange og mulighetene enda fler. Men man måtte hele tiden legge sin egen plan mens man ventet på tur, og plutselig var alt forandret. Takras hadde alt klart til å vinne neste gang det ble hans tur, men før han kom så langt så skulle Peter gjøre sine handlinger rett før. Han hadde altfor mange kort på hånd, men det kom ingen 7-er på terningene og han fikk et meget vidt spillerom. Utviklingskort ga ham mulighet å bygge ekstra lang vei, samt at han koblet sammen to av

Vinneren i 3 spill på én gang: Peter

hans veier slik at han med overlegenhet kunne naske seierspoengene fra Takras. Deretter bygde han en landsby, og han fikk sine 13 poeng. Og vant spillet.

1. Peter 13, 2. Hollender 11, 3. Takras 10, 4. Saulius 7.

Settlers blir et helt annet spill med Byer og Riddere, og kan varmt anbefales. Takras sier han ikke vil spille Settlers uten denne utvidelsen, men spiller det gjerne med. Selv om det tok hele kvelden, så var det et flott spill og en god opplevelse for alle sammen.

Men på en bursdagsdag så kan man ikke slutte av, selv om klokken var midnatt. Trans Amerika ble neste spill, og også her skal man bygge en slags veier i form av jernbanelinjer. De første tre rundene gikk ganske likt. Alle mistet inntill tre poeng hver sin tur.

Tut tuuuut!

I runde nummer 4 satte Takras inn sin spurt og klarte å bli ferdig overraskende raskt. Hollender og Peter mistet flere poeng og hadde henholdsvis både 3 og 4 poeng igjen. Saulius klarte som eneste å redusere skaden og ble i nærheten av togmester Takras.

Runde 1 Runde 2 Runde 3 Runde 4

Med kniven på strupen forsøkte bursdagsbarnet og Hollender å ta noe terreng tilbake, men Takras slo hardt til igjen. Hollender og Peter måtte forlate sporet i full fart og også Saulius mistet 6 poeng, men klarte så vodt å holde toget sitt på brettet. Mannen som påstod at han aldri vinner, slo til for andre gang i kveld.

1. Takras 8, 2. Saulius 1, 3. Hollender & Peter DNF

Ochse und Esel ble desserten. Saulius tok runde nummer 4, med igjen et voldsomt resultat for Peter. Takras ville ikke meddele resultatet så langt, slik at det var ganske usikkert hvem som kom nærmest Takras. Peter var klar til å påføre andre poeng denne runden og spilte fornuftig med esel (som gikk til Saulius) og okse (til Hollender). Takras avsluttet spillet i stil med noen kjappe utspill. Peter trodde at han hadde berget den andre plassen, men så plutselig fikk han noen oksepoeng inkludert en joker fra Takras (14 poeng) og skjønte at det ikke mente mye bra. Takras var mindre opptatt av den andre plassen for han vant igjen. Har den store Takras-tiden kommet til PG?

Spillet som gir deg lov å kalle folk for esel

1. Takras 129, 2. Saulius 164, 3. Hollender: 169, 4. Peter 179

Peter ble takket for godt vertskap og hermed ser det ut at det kan spilles oftere på lørdager framover….. i hvert fall for noen?!

Posted in Byer og Riddere, Ochse und Esel, Quoridor Kid, Settlers, Sjøfarere, Trans Amerika, Trans... | Merket med: | Leave a Comment »

Tie-breakenes kveld i Hollender House

Posted by Takras den 22. mai 2011

Hva er vel bedre enn en ekstraordinær spillekveld i en ellers travel arbeidsuke? I brettspillverdenen: ganske lite! Hollender kunne denne torsdagen disponere sitt varme hjem for spillhungrige sjeler. Men på kort varsel og en ukedag er det kun de mest hardbarkede personer som stiller opp. Men uvisst går de til hva som skal vise seg å bli en tie-breakenes kveld.

Flink makk: Vegard

Takras meldte en litt forsinket ankomst, og Heckmeck ble funnet frem mellom Vegard, Peter og Hollender – verten selv. Etter et par runder rundt bordet kom Takras, og kunne kjapt hoppe inn i dette meget lettspilte og kranglete spillet. Vegard fikk sikret seg flere makker og gjemt dem under noen mindreverdige makker. Takras fikk seg en 4-makkers-brikke, men fikk ikke sjans til å bygge den opp for mye. Peter tok en stor risiko med hans 3-makker-brikke for å naske til seg Hollenders øverste brikke, men bommet med bare 2 terninger igjen. Spillet ble avsluttet og satte standarden for resten av kvelden. Hollender hadde 10 makker, men det hadde også Vegard. Reglenes tie-breaker sier at den som har den høyeste verdien på en brikke vinner, og det ble Vegard med 33 mot Hollenders 29.

1. Vegard 10 (33), 2. Hollender 10 (29), 3. Takras 6, 4. Peter 0

Fra å være makker i bakken bevegde vi oss nå til overflaten. Her skulle det bygges opp sivilisasjoner og kongeriker i Tigris & Euphrates. Dette spillet er som skapt for dagens besetning med unntak av Takras, som har litt negative opplevelser om innflytelsesspill. Alt begynte rolig, og det var liten strid. Så tidlig i spillet er kartet veldig åpent og ledig for utvikling. Vegard satset på landbruk (blå) på hans side av kartet og fikk tidlig opprettet et blått palass, hvor han hadde enerett på området. Peter hadde samlet et rimelig kraftig rike midt på brettet, hvor han hadde plassert sine ledere strategisk med flere templer rundt seg. Hollender hadde forsøkt å utfordre Peters ledere, men fikk bare utteling en kort stund. Peter fikk inn massevis av brikker, men ikke i alle farger. Dette hadde Vegard og Hollender også lagt merke til, slik de fortsatt så håp om å kunne kunne nærmere. Noen store eksterne konflikter førte til at særlig Takras og Hollender hadde flere ledere ved siden av brettet enn på brettet. Takras prøvde å henge med så godt han kunne, men hadde periodevis i seg selv en ekstra motstander. Nylig plasserte ledere ble raskt jaget vekk med interne og eksterne konflikter. Mot slutten av spillet fikk han ting bedre på plass og samlet noen kostbare skatter. Peter avgjorde spillet og var rimelig sikker på en stor seier, men da alle løftet skjermene sine og tellingen startet, viste det seg at Peter bare hadde en brikke mer i sin minste farge enn Hollender og Vegard som igjen endte likt. Også denne gangen avgjorde Vegard teabreaket. Takras hadde våknet litt for sent i dette interaksjonsrike spillet og hadde fått mange brikker, men ikke i alle farger. Peter oppsøkte konflikter og seiret mange ganger i kveld! Men hvis Vegard hadde fått inn svarte brikker istedenfor grønne den siste runden, hadde han vunnet. Så kan det svinge fort i E+T.

1. Peter 5 , 2. Vegard 4 (7), 3. Hollender 4 (5), 4. Takras 3

Peter hadde lovet å være hjemme tidligere enn vanlig i kveld, og da måtte vi finne frem noe som tok kortere tid. Da kunne vi slå i hjel tiden med en rottefanger i Europa. For i Europa herjet en pest som var sort, og den ble sendt avgårde med intetanende rotter. Rattus: The Pied Piper! Utvidelsen kommer med 12 nye roller hvor vi da har 18 forskjellige å velge mellom. Rollene ble valgt helt tilfeldig, og da fikk vi 2 kort fra originalspillet og 4 fra utvidelsen. Reglene for de nye kortene ble kjapt forklart, og ellers er reglene for selve spillet meget enkle å komme inn i.

Skandinavia ble fort en populær yngleplass for mennesker, for her ble alle beskyttet av biskopen, og det fantes ingen rotter i landet. Befolkningsveksten kom fra bakeren som vekslet jevnt mellom Hollender og Peter. Ellers var også Portugal et populært reisemål, for her var Spania okkupert av mange folk, men alle holdt seg til vestkysten. Men i Rattus er ingen trygge, for her handler det om å være egoistisk og gjerne være litt selvoppofrende så lenge det går hardere utover de andre spillerne. Slaget holdt seg jevnt mellom Vegard, Hollender og Peter, og Takras som hadde flest roller var alltid et offer der rottene slo til. Derfor fikk han en ny misjon: gjøre det vanskelig for resten. Peter begynte også å miste fotfestet, og i aller siste runde ble han meget hardt rammet av rottene. Under den siste rottebrikken var det nok en tie-breaker. Vegard og Hollender hadde flest brikker på kartet totalt, men Hollender som hadde majoritet i landet mistet en ekstra, mot Vegard som bare mistet 1. Og plutselig hadde vi en vinner.

1. Vegard 8, 2. Hollender 7, 3. Peter 5, 4. Takras 4

Peter takket for kampen og måtte dra hjem. Humøret var ikke for et nytt storspill, så da ble Forbidden Island introdusert til PG for første gang. Dette er en light-versjon av Pandemic, hvor samarbeid er nøkkelen til suksess. Alle er skattejegere som har reist til en synkende øy. Grådigheten vår er så stor at vi risikerer liv og helse for å få tak i 4 spesielle skatter på øya. Hvis vi ikke får tak i alle skattene, taper vi spillet. Øya består av 24 områder, og hver skatt har 2 områder der det er mulighet å finne den. Om disse 2 forsvinner før skatten er hentet, taper vi spillet. Om en spiller drukner og ikke klarer å svømme i land, taper alle. Om helikopteret synker til bunns, taper vi. Om vi ikke klarer å fly helikopteret avgårde med alle ombord etter alle skattene er hentet, taper vi spillet.

Sluttresultatet før øya forsvant for godt.

Alle spiller med åpne kort og muligheter. Så det handler mye om kommunikasjon og planlegging. Etter hver spiller gjør sin tur, skjer følgende: 2 skattekort trekkes. Blant disse kan det hende at vannstanden stiger og flere øydeler synker til bunns. Etterpå så skjer enda mer. Da trekkes x antall kort avhengig av vannstanden, og disse viser hvilke øydeler som oversvømmes eller synker helt. Hver spiller har mulighet til å «stige» landet, slik at det forsinker synkingen, men det må da prioriteres foran andre viktige handlinger.

Planen var klar, og alle var giret på å klare det. Vi startet på «episk» vanskelighetsgrad i god tro om å klare dette. Men vi var litt uheldige med plassering av skattene, og måtte sikre oss en lengre strekning på øya. Heldigvis var Vegard pilot og kunne flytte seg fritt. Takras var dykker og kunne – hvis det ble kritisk – svømme bort til viktige områder. Hollender kunne også flytte andre spillere på hans tur, med tillatelse. Den første skatten ble hentet fort, men i samme øyeblikk forsvant det allerede områder totalt fra øya. Plutselig ble alle handlingene kritiske, og det var særs liten margin for feil. På slutten var det å briste eller bære, og vi hadde ikke råd til en ny vannkrise. Det ble stor jubel idet Hollender trakk helikopterkortet som sin siste handling, og alle ble reddet med skattene i behold.

Ekspedisjonen ble en rykende suksess!

Vi vant! Forbidden Island er et meget tilgjengelig og spennende samarbeidsspill og er lettere å få på bordet enn f.eks Pandemic og Defenders of the Realm.

Et av mange kort som Vegard holdt tilbake for Takras

Kvelden var ikke riktig sen nok, så derfor måtte det spilles mer! 7 Wonders fortsetter å finne veien til bordet enten det er 3 eller 7 spillere. Hollender utfordret Vegard denne kvelden, for han ville vinne over en regjerende mester i underverkbygging. Det ble satset mye på blått i Hollenders terreng, mens Vegard sanket inn masse penger og hadde best militærmakt. Hollender fullførte også sine undre som ga ham hele 15 poeng, mens Vegards under bare ga ham 7. Takras hadde variert taktikk og satset litt jevnt over, men dette var ikke nok for stormestrene på andre siden av bordet. Etter en telling ble det 48 til Vegard og 48 til Hollender. Men etter en ekstra telling og nok en kontroll, så klarte Hollender å vinne over Vegard denne omgangen.

Hvem vant over Vegard? På hjemmearena: Hollender!

1. Hollender 48, 2. Vegard 46, 3. Takras 39

Men dette kunne jo bare ha vært flaks, så Hollender ville en gang til! Og det ble det! Hollender ville nok en gang satse på blå kort, for dette er gode poeng. Vegard ville spre det litt ut denne gangen, men samtidig sikret han seg at Takras ikke fikk det han trengte, som måtte flere ganger selge kort og legge under som undre istedet for å spille dem. Hollender fikk bygget opp en mengde med blå kort, og Vegard fikk tak i laug og grønne kort som ga ham en god mengde poeng. Denne gangen var det helt umulig å vite hvem som vant av Hollender og Vegard, og poengtellingen begynte. 58 til Vegard og 55 til Hollender. Stemte dette? Etter forrige rundes erfaring ble det telt på nytt. 55 til Vegard ble det korrigerte resultatet. Uavgjort! Men, reglene sier: ved uavgjort er det den som har flest penger som vinner. Og Vegard hadde flest penger og kunne igjen stille seg som mester i 7 Wonders.

Tilbake på tronen: Vegard

1. Vegard 55 (mest penger), 2. Hollender 55, 3. Takras 38

7 Wonders blir vi tydeligvis aldri lei av, og det er alltid like spennende å telle opp poengene på slutten.

Posted in 7 Wonders, Forbidden Island, Heckmeck, Rattus, Rattus: The Pied Piper, Tigris & Euphrat | Merket med: | Leave a Comment »

Dagen før dagen i Grotten

Posted by hollender den 19. mai 2011

Vinnerbrettet

Regelen fra handouten som kom overraskene ut for main

16. mai, og det var PG-mandag. Sveinmain hadde Robert – kanskje Norges mest engasjerte brettspiller – på besøk, og etter mye familiespilling hos Main samt en tomanns Twilight Struggle var han endelig klar for en brettspillkveld med gutta i PG. Anledningen bød seg tidligere enn annonsert og dermed en SMS til Takras og vips så var vi 3 stk. klare til å ta fatt på et av Roberts ønsker: Vikings.

Startspillerauksjonen ble ofte en duell mellom Takras og Sveinmain mens Robert konsentrerte seg om å komme inn i spillet. Sveinmain satset på seiersoppskriften fra sist gang, Grønne vikinger, mens Takras satset på de gule. Etter et par runder satt Takras der med en haug med penger, mens Sveinmain var nesten konkurs. Robert hang godt med og fikk mer og mer forståelse for spillets gang. Sveinmains pengeproblematikk gjorde at hans poengscoring tørket inn. Dermed ble det en meget tett sluttscoring. Takras og Robert fikk begge 10 poeng til Sveinmains store overraskelse for å ha en båtsmannbrikke som de fikk for å kjøpe den dyreste brikken stående på land, ubrukt. 10 poeng hver for 1 ussel brikke var hardt og svelge for main, og hans forsøk på regeldiplomati falt på steingrunn. Dermed fikk Takras en etterlengtet seier i Vikings, og Robert en flott brettspillopplevelse, såpass god at han har lyst til å anskaffe seg spillet!

PG og Takras anbefaler

Vikings er et spill som overrasker, og mange kommer med positive tilbakemeldinger. Kanskje derfor Takras har dette som eneste 10-er på ratingen?

1. Takras 63 2. Robert 55 3. Sveinmain 54

Beviset på at det er mulig!

Grotten hadde fyltes med folk i mellomtiden og Peter og Knut rakk akkurat å ta en runde Reeperbahn um halb zwei (Times Square). Peter er vanligvis en kløpper i dette spillet, og mot en førstegangsspillende Knut burde det bli lett match, men Knut tok rotta på både Peter og Blonde Hans og vant spillet med Champagne Charlie på sin side. 1. Knut 2. Peter.

Første runde av HT

Med 7 spillere på plass fikk delte vi oss på 2 bord. Robert, som kommer minst en gang i året, til Norges mest aktive brettspillklubb hadde ønsket å teste Hansa Teutonica. Hollender hadde tatt spillet med på bestilling, og Peter og Knut kompletterte bordet. Hollender forklarte reglene som er ganske oversiktlig, fordi det bare finnes fem handlinger og som angitt på et stilig skrivebord. Ved å frigøre visse brikker, utvider man handlingshorisonten. Men alle mulige poengskåringsmuligheter førte til noen sukk rundt bordet.  Knut og Hollender hadde spilt det før, men Robert og Peter tok poenget raskt. Peter startet ivrig med å blokkere viktige strekninger, slik at han fikk en del ekstra handelsmenn på brettet da andre måtte fordrive ham.

Svensk jubel i Hansa Teutonica (hansesteden)

I starten har alle bare to handlinger, men alle klarte å øke disse raskt til både 4 og 5. Hollender hadde siktet på å innta poengplassene ved Coellen, men både Robert og Knut benyttet mulighetene der og dermed var de poengene fordelt. Peter hadde begynt på å bygge en vest-øst forbindelse og fikk tak i noen interessante bonusbrikker. Med en av disse fjernet han tre handelsmenn til Hollender, som igjen ble forsinket i utviklingen sin. Knut og særlig Peter sanket inn mange poeng underveis. Hollender fikk ikke mange poeng underveis og prøvde desperat å få dominans i noen byer. Peter og Robert prøvde det samme. Peter fikk 7 poeng og kom farlig nært 20 poeng. En runde etterpå avgjorde Hollender spillet, likevel før Knut hadde tenkt å sette inn en sluttspurt. Robert og Knut fikk henholdsvis 18 og 17 poeng for Coellen. Hollender hadde mange byer og noen bonusbrikker og kom forbi begge, men Peter fikk mest for både poeng underveis og den lange strekningen med handelskontor han hadde. Resultatet var en stor svensk jubel i Grotten.

1. Peter 51 2.Hollender 47  3. Robert 44 4. Knut 42

Og andre runde

Gode spill skal man ikke legge vekk for fort, slik at det ble foreslått å ta en runde til. Ingen fra det andre bordet ville stige inn, slik at vi spilte en ny runde med samme besetning. Alle likte spillet godt og planleggingen av egen strategi var i gang før spillet startet. Peter startet denne gangen og la to handelsmenn på hver side av Göttingen. Med dette håpte han å få inn flere brikker. Denne strategien hadde ført til et godt resultat sist omgang. Peter ble fordrevet og fikk noen brikker på brettet, men fikk heller ikke mulighet til å få flere handlinger. Det ble en stillingskrig hvor det ble sparsommere å fordrive andre.

Oransje jubel i andre runde

Knut satset derfor på Lubeck-strekningen for å kunne få flere handelsmenn hjem. Peter hadde bygget et kontor i Groningen, men den strekingen ble lite brukt. Hollender og Robert fikk denne gangen poeng for sentrale handelskontor. På grunn av den store forsiktigheten denne gangen, brukte Hollender sine flyttinger til å innta noen strekninger sentralt på brettet. Dermed fikk han noen bonusbrikkker som igjen endte på strekninger som han nesten hadde fullført. Peter slet lenge med bare to handlinger per runde. Robert klarte igjen å innta to plasser ved Coellen. Knut utviklet seg på flere områder (Lubeck og Stade), som gjorde at han kunne bygge hvor som helst, men mangel på hovedkjøpmenn gjorde det vanskelig for mange å bygge kontor på runde plasser. På grunn av alle bonusbrikkene hadde Hollender full kontroll denne gangen.Dermed fikk han ekstra handlinger, ekstra kontor, mulighet til å bytte kontorenes rekkefølge i byer, og frigjøre brikker på skrivebordet.

Mens Peter, Knut og Robert strevde med å sanke poeng fikk Hollender alt til å klaffe denne gangen. 10 bonusbrikker førte til 21 poeng. I tillegg dominerte han 9 byer og hadde fått en fin sammenhengende kjede. Med 20 poeng i løpet av spillet kom han på hele 74 poeng, noe som betydde 40 poeng forsprang på Knut som tok andre plassen. Robert mente at dettte var det råeste han har sett i sitt lange brettspillliv. Tross en tredjeplass med 27 poeng syntes han at Hansa Teutonica innfridde og imponerte ham. Peter innrømmet å ha endret taktikken denne gangen, men uten suksess. Han endte på 24 poeng. Peter levde høyt etter en sterk seier, men syntes også dette var rått. Det kan svinge sterkt i dette fascinerende spillet som er tematisk svakt, men når det gjelder spillmekanisme og spillopplevelsen helt topp.

1. Hollender 74 2. Knut 34 3. Robert 27 4. Peter 24

Nederst: Hollender, Midten: Robert, Øverst:Peter

Knut dro hjem. Klokkken var kvart over tolv og med en fridag i sikte, kom det ettt spill til på bordet. Valget falt på Genialt. Robert har spillet hjemme, men hadde ikke spilt det mange år. Peter hadde overraskende nok ikke spilt det. Robert husket det Euphrat&Tigris liknende poengsystemet. Den fargen man skårer minst i, er skåren. Mestertaktiker Peter følte seg raskt til rette i denne taktiske racen.

Brettet er fullt, spillet er slutt.

Det er viktig å følge med hva andre trenger og hvor man kan blokkere noen ettertraktede farger/poeng. Hollender klarte å kjøre noen brikker opp i 18 og fikk dermed en ekstra handling i den aktuelle runden. Robert forsøkte å blokkere oransje, som gikk hardest utover Peter. Hollender kunne bytte brikkene sine noen ganger da han ikke hadde noen i den

Det lønner seg med gul trøye!

«minste» fargen. Hellet var med ham, slik at han fikk alle brikkene unntatt en opp i 18. Robert avsluttet spillet og klarte å komme likt med Hollender i den minste fargen (10). Desverre for Robert hadde Hollender alle de andre brikkene stående på 18, mens Robert hadde flere til på 10. Peter slet som sagt med oransje og endte på 8. Raskt og kjekt taktisk spill.

Orange: Takras. Rød: Saulius. Hvit: Main

Men var det ikke et bord til i Grotten denne kvelden? Såvisst! Takras, Saulius og Sveinmain var klare til alt annet enn å stryke skjorter og Takras ville gjerne spille Tikal, som han kun hadde spilt 1/4 av på nett tidligere. Sveinmain tok en regelforklaring og dermed var vi i gang. Spillet er ikke ulikt broren Mexica som Salius hadde spilt tidligere, og med en oversiktlig regel-handout var det meste godt forståelig. Det hele starter med litt forsiktig utforskning av jungelen og utgraving av monumenter. Sveinmain og Saulius trakk stort sett skattebrikker og fikk godt med poeng på disse etterhvert. Takras derimot satte opp en tempelvakt tidlig og kunne dermed hindre oss andre i å innkassere 9 poeng hver runde på hans godt utgravde monument.

Scoringen i spillet er spesiell da en og en scorer om gangen og den neste må ha flere brikker enn den forrige  for å score samme monument. Med 10 actionpoeng hver gang er det begrenset hva du kan erobre under din scoring. Sveinmain tok en liten ledelse etter 1. scoring, og klarte å øke denne litt for hver av  de totalt 4 scoringene. Men Saulius og Takras var absolutt på høyden og hang godt med til tross for ikke å ha spilt det før. Takras fikk et telt godt blokkert med vulkan og umulige brikker, og ble dermed litt låst på slutten, så neste gang finner han nok en bedre teltplass vil jeg tippe, og samtidig trene på å trekke noen skattebrikker, slik at skattene ikke forsvinner foran nesen hans.

1. Sveinmain 137 2. Saulius 125 3. Takras 118

Why so serious

Takras posisjonerer seg som byens uoffisielle sjef

Med det samme vi var på hovedrettene og med fri for noen og en slitsom dag i vente for andre tok vi likegodt en ny godbit, Carson City. Litt rusten på reglene, men likevel godt nok til å komme i gang startet vi opp med å bygge westernbyen. Carson City skal bygges opp fra grunnen av. Spillerne kommer med arbeidere som kan settes ut og gjøre forskjellige handlinger. Men noe av det viktigste er selvsagt bygging av hus. Her skulle det opp Salooner, Gruver, Rancher, fengsel og alt annet som hører westernland til. Takras fikk på Cowboyhatten og var klar, og tok kommandoen fra start.

I siste runde blir det nok av dueller

Hver spiller skal først trekke en rolle, og disse varierer kraftig fra rolle til rolle. Etterpå skal arbeidere settes ut på forskjellige oppdragspunkt på brettet, og disse oppdragene spilles i rekkefølge. Spillet kan her minne litt om Agricola, der det gjelder å tenke litt fremover og blokkere handlinger for andre spillere. Men helt ulikt Agricola, er det helt åpent for duell! Hvis du setter en arbeider for å kjøpe den ene tilgjengelige Saloonen, men en annen spiller også har lyst på den, så er det duelltid! Da skal to enorme terninger rulles og det skal skytes. Den som taper får en arbeider ekstra til neste runde, og vinneren får utføre handlingen.

I tillegg til handlinger skal det selvsagt plasseres ut bygninger. Bygninger har mange regler, og det er dette som tar lengst tid i spillet. En Saloon gir poeng for nærliggende hus der ingen eier huset. En ranch gir poeng for alle tomme områder rundt. En drugstore gir poeng for ditt og datt, og det er masse å holde styr på. Innflytelse og plassering av skjøter og bygg er en sentral del av spillet. Ekstra ille er det at en annen spiller kan sette en arbeider der du får inntekt, og hvis du ikke bestrider denne handlingen, får han halve inntekten din!

Denne byen er ikke stor nok for oss begge, Takras

Det var med andre ord åpent for mange dueller, og dueller ble det nok av. Main og Saulius hadde et par episke dueller, der differansen mellom å vinne og tape var særs liten. Utfallet ville bli bestemt av terningene og ikke pistolbonusene. Men sannelig triller ikke både Saulius og Main 1 på terningen! Saulius vinner med ett usselt poeng. Og senere i samme runde er det revansj, og terningene trilles på nytt. Saulius: 1. Main: 1! Her har tydeligvis begge spillerne tilbringt altfor mye tid i Saloonen, for dette er skivebom. Men senere skulle Main få sin revansj… på Takras. Her var marginen like liten, og terningene var jevne. Men Main gikk av med seieren alle tre gangene det skulle duelleres, og Takras måtte gi halve inntekten sin til Main, og mistet flere poeng og penger på andre måter.

1. Sveinmain 40-og-noe, 2. Takras 39, 3. Salius 28

Carson City må besøkes på nytt, og gir en spennende variant av Agricola. Her er det derimot ingen behov for å skaffe seg mat hele tiden, men et behov for å skaffe seg arbeidere for flere handlinger i neste runde.

Våre egne coasters

Den uoffisielle krigen mot Haugaland Brettspillklubb er også i gang! På MidWinter stilte HBK opp med kopper, skjorter og gensere med deres logo og navn på, hvilket PG svarte med t-skjorter, kopper og penner. Vil HBK komme med klistremerke på bil neste gang?

Denne kvelden ble det uansett avslørt nok en effekt i PGs sortiment: coasters. Og de kan brukes til så mangt. Det beste er at de forhindrer at kopper og kar bare sklir av, og samtidig er det en flott samlingsplass for brikkene, slik demonstrert i bildet til vesntre.

Hva blir det neste?! Og hvem tar det neste skrittet? Og hvor er professor Drøvel?! Finn ut, i neste episode av: Brødrene Da… PG!

Posted in Carson City, Genialt, Hansa Teutonica, Reeperbahn um halb zwei, Tikal, Vikings | Merket med: | Leave a Comment »

Hyll Cæsar! Men ikke glem å ri.

Posted by Takras den 16. mai 2011

En rolig kveld i PG, men plutselig bryter det ut: «Nei, du kan jo ikke sette han der!» med påfølgende svar: «Det er jo klart jeg kan, hehehe.» Og klart han kan, for dette dreier seg om ære og overlevelse i spillet Ave Caesar. I dette hest-og-kjerre-spillet skal hver spiller innta rollen som en rytter i noe av Romerrikets største festbegivenheter. I arenaen kalt Circus Maximus handler det om å komme seg raskt avgårde, bruke listig taktikk og komme først i mål. Men veien til målet er slettes ikke lett.

Talsmann for Cæsar: Takras

Hver spiller får hver sin kortbunke. Bunkene er identiske, men er stokket slik at rekkefølgen blir ukjent. På hånden får du se på 3 av kortene, og velge ut ett å spille hver runde. Kortet sier hvor langt du kan flytte, og tallene er fra 1 – 6. Men problem nummer 1: flaskehalser. Enkelte områder på banen er så snevre at det kun er plass til én spiller om gangen. Og en hovedregel i spillet er: kan du flytte,  du flytte. Så om du ligger like bak flaskehalsen med flyttemuligheter, så må du flytte. Dette kan gå på bekostning av flyttene dine. Hvis du må bruke et 4-er kort for å flytte 1 steg frem på grunn av hindringen, så har du 3 færre flytt til å komme helt rundt. Og du har særs lite å tape for i det hele tatt å komme i mål.

Problem 2: Du må innom Cæsars tribuneplass og stoppe opp foran ham. Der må du hylle Cæsar og avgi en tributt i form av en mynt i din farge. Dette må du gjøre i løpet av de to første rundene av totalt 3. Hvis du glemmer eller blir hindret i å gjøre dette etter to runder, har du automatisk tapt. Da må du bare sørge for at de andre spillerne ikke får det fullt så lett på slutten.

Problem 3: Du har sløst mange flytt på hindringer. Og du har kanskje ikke fått fordelen av innersvingen overalt heller. Når trekkbunken minker og du fremdeles bare er halvveis i den siste runden, er det vanskelig å vite om man faktisk vil klare å komme i mål.

For å få en bedre forståelse og oversikt over spillet, så sjekk ut neste episode av Brettspill med Takras:

Spillet er ekstremt enkelt å lære seg og sette seg inn i. Og har du først lært bort hvordan man kan hindre andre spillere, så er dette en regel som sjeldent blir glemt. Her er det knuffing, krangling og morsomme situasjoner over hele bordet. Et flott spill som egner seg godt som en avslutter på kvelden.

Posted in Ave Caesar | Merket med: , , | 3 Comments »

Mai-stemning i Grotten

Posted by Takras den 11. mai 2011

 

 

Den harde kjernen har vært fraværende fra PGs siste samlinger. Flytting, pollenallergi, barneselskap, reise og annet har vært til hindring den siste måneden. Men i kveld var det godt å se at det begynte å ordne seg igjen. Det skulle spilles i Grotten, og Kim annonserte at han ville komme litt før tiden. Da var endelig sjansen der for at Sveinmain kunne få spilt litt Vikings før den offisielle starten på kvelden.

Kim hadde ikke spilt det før, og Main hadde det så vidt i minnet etter et kort spill tidligere. Takras forklarte reglene og satte igang med budrunden. Det skortet på vikingskip og startbiter på øyer, så alle måtte bruke fantasien når øyene skulle utplasseres. Kim hadde en enorm samling av vikinger på fastlandet hvor de ikke gjør noen nytte, men han hadde en fin pengemaskin. Main hadde adelsvikinger med tilhørende ekstrapoeng for disse, og det gav virkelig avkastning når det var poengtelling. Takras hadde sikret seg mot vikingangrep og fokuserte på penger og mat. Kim hadde fiskere klare til å plassere, men først i siste runde innså han at han ikke hadde noen øyer å plassere dem på!

1. Sveinmain 78  poeng

2. Takras 56 poeng

3.Kim 47 poeng

Main hadde virkelig teken på poengene, og hamstret inn annenhver runde med sine adelsvikinger. Takras satset på sluttspillet og kompletterte mange øyer og lagde en lang. I tillegg hadde han sikret seg mange båtsmenn til sluttelling. Men det var ikke på nært nok til å utkonkurrere Main med sine enorme poengevner. Vikings er et hyggelig spill som tar mellom 30-60 minutt å spille, avhengig av om reglene må forklares eller ei.

Joan the kid

Mens Vikings ble spilt dukket både Saulius og Hollender opp på det annonserte tidspunktet. Saulius ropte ut «Vikings!» med glede da han ankom, og forventet at Takras skulle vinne i spillet, spesielt når han spilte Wyatt Earp med Hollender på det andre bordet.

1. Hollender 27 000 2. Saulius 14 000

Vakre komponenter - vakkert spill!

Med 5 spillere er det plutselig en liten begrensning på hvilke spill som kan velges. Noen tar veldig lang tid, mens andre er litt kjedelige med altfor mange spillere. Men Taj Mahalble nevnt, og funnet frem fra en skjult krok under en eske i et skap. Sist spilt i PG i 2008! Taj Mahal er en skjult skatt i den store brettspillverdenen, og blir lett utkonkurrert av at en alltid må spille det nye og hotte, men heldigvis er det lov å skru klokka tilbake og nyte disse banebrytende kvalitetsspillene, og Taj Mahal er absolutt et av de. Her gjelder det å bygge palasser i Nord-øst India og til slutt bygge selveste Taj Mahal som gir 4 ekstrapoeng. Det spilles 12 runder og hver runde kan en få elefantmakt, munk, kriger, visir, prinsesse og stormogul. Alle spiller ut kort som er mangelvare i spillet og det lønner seg å trekke seg når en har optimal scoring på kortene en har spilt ut. Spillet er ikke så vanskelig som det høres, og det ble mange tøffe dueller i spillet om disse maktene som gir poeng. I tillegg er det spesialkort som skal rullere rundt bordet, men Hollender hadde vært ute en vinterdag før og sikret seg 2+ kortet som gir 2 poeng hver bidige runde. Han klarte å forsvare dette kortet med nebb og klør og klarte å beholde kortet i 10 runder av 12 noe som gav 20 poeng. Dette var det vanskelig å forsvare selv om

Hollender - King of the big games

Kim var den som kom nærmest. Nå kan det også sies at Kim og Hollender var de som hadde billigste kamper rundt bordet, og dermed flere kort til neste duell, og den der igjen. Mye interaksjon gjør spillet til en vinner, selv om Hollender klarte det denne kvelden, så vil han nok ikke få såpass lett spillerom ved neste anledning.

1. Hollender 50 poeng 2.Kim 38, 3.Sveinmain 31, 4.Takras 23, 5. Saulius 20

Som et siste spill kom Nuns on the Run løpende for å gjemme seg i Grotten. Vi prøvde å få plass til dem, men med meget lite regelhusk fra Main – den eneste som hadde spilt det før – måtte vi dessverre kaste dem ut igjen. Men neste gang skal vi være forberedt. Det var veldig kort tid til Kims siste ferje ville dra, og da måtte vi finne et veldig kort spill. Boomtown er kjapt og veldig enkelt å lære, og vekker sabotasjefaktoren i alle sammen.

God stemning i Grottown

Terningene var imot oss denne kvelden, og når det først ble treff, var det som regel Saulius som hadde den riktige gruven. Men Hollender hadde selvsagt saloon på hans farge, og hver gang måtte Saulius betale mer til Hollender enn det gruven tjente inn, så det var et skikkelig tapsprosjekt. Takras måtte gi 4/7 av sin inntekt til Kim de få gangene hans tall dukket opp. Med lite inntekt sirkulerte sjetongene rundt bordet som aldri før, og  det ble dyrt å by på saker og ting. Men etter bare 20 minutter spilling var alt ferdig, og det var på tide å finne ut hvem som ble borgermester og rikest av alle.

1.Sveinmain 82 poeng, 2.Takras 64, 3.Saulius 61, 4.Kim 51, 5. Hollender 44

Boomtown skuffer ikke, men det er viktig at alle er med på leken, for dette kan virke litt useriøst til tider. Og slik som i kveld så var alle med, og det ble en moro avslutter på en god kveld.

Men selv om Kim måtte ta kvelden og Saulius måtte trekke litt «luft» før ferden, ble resten igjen for en liten runde med Money. Saulius kom tilbake og fikk en kjapp opplæring i nok et Knizia-spill denne kvelden.

Sveinmain- king of the small games...

Det ble lave verdier i budrundene, og sirkulasjonen på sedlene var stor. Det er viktig å sikre seg serier i dette spillet, og helst alt sammen i samme myntenhet. Det er vanskelig å holde oversikt på hva de andre spillerne samler på, men det er heldigvis enkelt å vite hva man selv samler på. Main og Takras hadde tydelige preferanser når det ble trukket kort fra midten, og når det nærmet seg slutten økte også budgivningen betraktelig.

1. Sveinmain 610, 2.Takras 520, 3.Saulius 140, 4. Hollender 120

Har man teft for penger og dollarøyne er nok Money en liten rus for deg. Men man får ikke poeng for å ha lite av en type valuta, man må samle!

En uke til neste samling i Grotten, på selveste 16. mai. Robert kommer helt fra Selje, så det er bare å glede seg til å treffe en av norges mest engasjerte brettspillere. Må bare oppleves 🙂 Velkommen kl. 20.00

Posted in Boomtown, Money, Tadsch Mahal, Vikings, Wyatt Earp | Merket med: | Leave a Comment »