Preikestolen Gamers

Norges mest aktive brettspillklubb på nett

Archive for april, 2011

Sivilisasjon i ruin

Posted by Takras den 30. april 2011

Et kjapt tremannsspill? Det kan jo være Diamant eller … Civilization? Dette er ikke et spill som gjøres unna på en time, særlig når det tar nærmere 30 minutt å sette opp. Men dette stoppet ikke innbyggere i Marogs Rike eller Takras fra å ta en gjennomgang denne fredagskvelden.

Den verdige vinneren av Civilization

Med tre mann var det trangt om plassen, noe som oppfordrer til konflikt. Marog var tidlig ute med å utvide til by nummer to, og klarte akkurat å

Takras hadde 1 kulturtoken gjennom hele spillet da han fant ut at dette ville han gjerne ha i første runde av spillet.....

forhindre Takras i å bygge sin ved å ligge i veien. Kaoleena var kineserne og tok seg

skikkelige jafs på kulturstigen, men hadde lite å stille opp med både på teknologi og militærmakt. Men dette var ikke så farlig siden hun lå lengst borte fra alle andre.

Så her kommer en høyst objektiv video mot spillets slutt.

Advertisements

Posted in Civilization | Merket med: | Leave a Comment »

Konger og romere i Marogs Rike

Posted by Takras den 29. april 2011

Kaoleena ser mørkt på kortene sine

I kveld skulle Riket bli utfordret. Her skulle vi kjempe med våre verdens-undre, slåss om forestillinger i våre arenaer, og bygge en by en konge verdig. Meget passende for Marogs Rike. Først ute var det gode, gamle (?) 7 Wonders. Kjapt å lære, kjapt å spille og kjapp turordning. Vi har snakket så mye om dette spillet at det ville vært meget overflødig å nevne ytterligere. Har du det ikke, så skaff deg det!

Hverken Kaoleena eller Marog hadde prøvd dette før, og Hollender gikk gjennom reglene. Det er mange kort å lære seg, og ikke alt gir mening. Marog er i hvertfall en krigersk type og gikk rett på krigskortene. Han ville få en hard erfaring mot slutten når det gjelder poeng ved å gå den retningen. Kaoleena satset litt forskjellig, og kom på en delt 4.-plass. Pift har visst kontroll på spillet, og satset ikke på militærmakt. Det gjorde heller ikke Takras som var en av hans nabo og hadde bare Vegard å forholde seg til på krig, men det ignorerte han. Således kunne Pift gå seirende ut av spillet.

7 Wonders – skuffer aldri. Nå kan vi vente spent på utvidelsen og se om den har noen god effekt på spillet. Som du kanskje husker fra sist gang vi var i Marogs rike, så var det en mystisk penn med sort magi tilstede! Denne gangen var det Hollender som skulle bli utsatt for denne. Sjekk video!

1. Pift 48, 2. Takras & Hollender 45, 4. Vegard & Kaoleena 43, 6. Marog 25

Marog gir deg "blikket"

Kort, kort, kort og fly!

Da var det på tide å dele opp gruppen. Battlestar Galactica fristet for enkelte, men ikke for alle, selv om det støtter 6 spillere. På det ene bordet ble det Airlines over Europe, et Union Pacific-spill bare med fly. Utseendemessig ligner dette på Ticket to Ride, men spillmekanismen er noe helt annet. Flyene man plasserer har ingen praktisk betydning annet enn å okkupere poeng som brukes som aksjeverdi. Men det ser ganske stilig ut. Spillet handler om å ha majoritet i aksjer når det er scoring, og det skjer 3 ganger i løpet av spillet, men det er litt tilfeldig når det skjer. Og hver gang der er din tur må du prioritere hva du vil gjøre, for du får bare én handling per tur.

  1. Gjøre aksjene mer verdifulle.
  2. Bytte aksjene mot en spesial-aksje.
  3. Få penger av banken. 4. Legge ut aksjer fra hånd.

Flykaptein Pift til årvåken tjeneste

Spillet var en behagelig opplevelse og var lettspilt. Det tok ca 75 minutter som det stod på esken, og det var litt analyse paralyse. Med 5 spillere blir jo dette noe annerledes og gjerne litt mer konkurranse om markedet.

1. Pift 95, 2. Takras 92, 3. Kaoleena 81

Colosseum ble spilt av Vegard, Hollender og Marog, og de skulle alle kjempe om romernes gunst. Hvem ville få de beste teaterforestillingene og hvem ville gå seirende ut med tommelen opp? Spillet har mange vakre komponenter, især disse adelsmennene som går rundt og besøker de forskjellige arenaene. Men spillet er dessverre ikke som man først tenker og gir en litt flatere opplevelse enn førsteinntrykket tilsier.

Who dares challenge the Emperor?

Marog fikk for første gang i PG tak i det dyreste programmet og klarte med dette å vinne hele konkurransen om konkurranser!

1. Marog 98, 2. Hollender 91, 3. Vegard 77

Pift skulle opp tidlig neste dag og måtte ta kvelden. Klokken var enda ung, bare halv elleve, og Kingsburg ble funnet frem. Denne gangen med noen små regelendringer fra sist spill. Det er merkelig hvordan det stadig dukker opp nye regler til spill fra FF. Dette blir første gangen med 5 spillere og samtidig spille med ordentlige regler! Kaoleena har finkjemmet regelheftet nå og funnet alle feilene til Takras’ initielle regellesing.

Vi er midt i det andre året, og embetsmenn skal velges

Men! Hollender overrasker med terningene

Og Hollender er nominert til terningkaster 2011

Til å være et terningspill er det samtidig mye annet enn flaks som spiller inn. Her handler det om å lese motstanderne sine og gjerne gamble litt på hva du tror de andre kommer til å gjøre. Men det kan fort snu retning slik at du ikke får ut terningene dine der du vil ha dem. Terning + Hollender = uforutsigbart. Rullet alltid det han ikke trengte, men likevel så holdt han et godt løp med gode ressurser og mange poeng. Både han og Takras måtte gi slipp på et bygg det andre året etter en krig, og mistet mange poeng. Men de tok seg godt opp igjen, og spesielt Takras fikk en liten ledelse mot slutten.

Den siste krigen var tøff og krevde hele 9 stridspoeng for å overvinne. Dette hadde ikke Hollender, som lå godt i ledelsen, og mistet et dyrebar bygg som sendte ham helt bakerst i rekken. Kingsburg er godt balansert slik, at man kan satse masse på ressurser og bygg, men da kommer striden og setter deg tilbake på rett spor igjen.

En meget jevn kamp i Kingsburg denne kvelden, og spennende å følge med på utviklingen!

1. Takras 38, 2. Marog 36, 3 Kaoleena 35, 4. Vegard 34, 5. Hollender 33

Poengene ligger sykt tett, men Takras stakk av med seieren til slutt.

Posted in 7 Wonders, Airlines over Europe, Colosseum, Kingsburg | Merket med: | Leave a Comment »

Phenomenalt!

Posted by Takras den 28. april 2011

Jeg skal ikke stikke noe under stol, Phenomena lå stablet på Notabene med en prislapp på 39 kroner. Og med et fantasy-bilde jeg ikke fikk sansen for så var det faktisk med litt motvilje at jeg kjøpte dette spillet. Men det måtte jo prøves ut. Et spill til en slik pris kan jo bare kastes om det skuffer. Men, gjorde det nå det da?

Første spilltesting var mellom et par voksne fra PG og et par barn fra PG Junior. Pluss meg. Spillet tok absolutt hele kvelden, men begge juniorene var meget imponerte over spillet og kom uoppfordret med uttalelse om hvor bra de syns spillet var. Vi voksne var vel også fornøyde, i hvertfall oss som liker denne type spill.

Men jeg har spilt spillet flere ganger siden den gang, og jeg blir stadig imponert over hvor engasjerende spillet egentlig er. Det er forhandlinger mellom spillerne, det er spenning rundt terningkast og det er et felles mål. På ingen måte er dette et samarbeidsspill, man kjører et solo-løp. Erfaringspoengene tillater flere terninger under utfordring, det samme gjør mange av magikortene. Har man etter hvert fått nok poeng, er det mulig å gjøre et hemmelig oppdrag. Jeg ser ikke helt hensikten med å holde dette hemmelig, for det er lite motstanderne kan gjøre for å stoppe deg. Men om oppdraget (eller hovedprofetien) krever mye vennskap, så er det kanskje ikke så mange så vil ta i mot hjelp fra deg, for da får du vennskapspoeng.

Spillet er flott å se på og har mange flotte komponenter. Et minus er teksttypen og fargen på tekst mot fargen på bakgrunn som kan være ganske vrient å lese uten å måtte myse. Men om man ser på selve skriften så har de brukt en grei type som er fantasy-aktig, og det er vel det de har prøvd å få til. Karakterkortene man får utdelt er også veldig flotte, men her er det spesielt vrient å lese spillets gang, som står på høyre side på hvert kort. Teksten er liten og fargene går inn i hverandre.

Kort fortalt så er spillet absolutt en flott investering for en 40-lapp. Jeg kjøpte det for litt dyrere pris i en annen butikk, men jeg angrer ikke på det. Det er et flott spill som har blitt undervurdert av mange, selv om de ikke har prøvd det. Prisen og coveret på spillet frister kanskje ikke til kjøp, men om du tar med deg ungene dine så vil nok de syns at bildet er fantastisk.

Posted in Phenomena | Merket med: , , | 1 Comment »

War of the Timelapse

Posted by Takras den 26. april 2011

Fra Marogs tidligere post om War of the Ring – Del 1, ligger det også en ekstra videosnutt. Marog hadde satt opp en timelapse med telefonen sin og fått med spillet fra oppsett til slutt! Videoen var på 1.7GB, så det var nok av råmateriale å ta av!

Etterpå ble det en kjapp oppsummering, men dessverre er lyd og bilde litt dårlig – men det er fikset til neste gang 🙂 Enjoy video av Marog.

Ser ut som jeg har fått meg en konkurrent på videofronten! Forvent mer spennende fra PG fremover 😉

PS: Lykke til til Marog som er på operasjonsbenken i dag!

Posted in Lord of the Rings: War of the Ring | Merket med: | Leave a Comment »

MidWinter var ikke nok for Takras. MidEaster (patent pending) ble neste!

Posted by Takras den 23. april 2011

Påsken er tid for fri og tid for godteri og hyttetur. Og hva har man med seg på hytta? Jo, brettspill, selvsagt! Det er klassisk å ta med seg en form for spørrespill eller kortspill. Risk eller Settlers of Catan hører gjerne med til tilværelsen når ungene er lagt. Og så har man brettspillentusiastene…

Forskning og utvikling i Indonesia. Fine farger og et flott brett.

Det er tydelig at Haugaland Brettspillklubb har slått på stortromma denne våren. Først slår de til med en fantastisk MidWinter og deretter inviterer Einar hjem til sin bolig for spilling. Til og med PG var invitert til denne kvelden. Jeg vet det er mange som ville være med, men påsketiden er absolutt ikke den letteste tiden å dra fra familiene sine. Det merket vi på mandagens spilling, der hele to medlemmer dukket opp.

«Jeg har blitt kjendis!»

Men jeg hadde tid, lyst og anledning. Det eneste jeg trengte var overnattingsplass, og det fikk jeg. Med ferje og hurtigbåt så tar turen ca. 2 timer, og det er ikke aller verst syns jeg. Med meg hadde jeg en bag med 9 spill, og til min store glede og overraskelse var dette nye spill for denne klubben. Da var det verd bryet å bære den tunge bagen med seg de kilometrene. Men jeg visste selvsagt at vi ikke ville få spilt alle spillene, men nå hadde jeg noe å bidra med! Som en oppvarming før kvelden spilte jeg Agricola sammen med Reidun, og jeg lærte meg at de gangene jeg har spilt Agricola før, har jeg spilt feil… Men de var likt, og resultatet ble 41-40.

Spillet som nesten tok like lang tid som Indonesia

Karolina ble kjempefornøyd da hun fikk spille Carcassonne.

Hos Einar ble det servert med deilig varm mat av både vegansk og carnivorsk type for å tilpasse seg det brede publikum av medlemmer. Men da jeg kom inn i stua hørte jeg bare «Takras!» fra en person jeg aldri har sett før, men som tydeligvis har sett mine videoer. Jeg har blitt kjendis! Når alle mager var mettet var det dags for spilling. Ingen visste helt hvordan de skulle fordele seg eller hva som skulle spilles. Jeg kunne være med på et av mine egne spill for å lære det bort, spille Le Havre eller spise en eske full av konfekt. Siden ingen hadde ønske om å spille et av mine spill akkurat nå, så valgte jeg selvsagt konfektesken. Med innhold av Indonesia. På loftet ble det spilt Le Havre og 7 Wonders etterfulgt av Carcassonne.

Sigvald har flest rederi og har foreløpig størst kontroll over skipstrafikken.

Sigvald og Lars Morten var mine motparter i dette spillet. Esken ser faktisk ut som en konfekteske og frister absolutt ikke til å åpnes med tanke på brettspill. Men innholdet er noe helt unikt og overrasket meg positivt. Brettet er pent og har fine nyanserte farger som skiller landsdelene. Skriften er skikkelig kurvet og pent, men gjør det samtidig vanskelig å lese hva som står på kartet, spesielt om man holder det opp-ned.

Vi nærmer oss slutten. Nok en gang.

Nå er det litt større konkurranse rundt trafikken

Indonesia handler om varelevering og erverving eller sammenslåing av selskap. Selskapene kan være rederi, ris-, krydder-, olje- eller gummiproduksjon. Men i første fase av spillet er det kun ris og krydder som er mulige produksjonsselskap. For å levere varer trenger man tre ting: varer, skip og by. Man er helt avhengig av å bruke skip for å levere, så selv om varene ligger rett ved siden av byen, så må man bruke skip. Og man  levere om man kan! Og har man ikke egne skip, så må man bruke motstandernes skip – og det koster penger. Så om man ikke har kontroll over skipsrutene, kan man fort ende opp med å betale for å selge varer, og det er ikke en lønnsom rute å kjøre. Og selvsagt er det ikke bare å erverve seg et rederi, man trenger nok slots (plass) til det.

«You slotty bastard.»

Fornøyde spillere poserer stolt med Indonesia foran kamera.

Spillet går over tre faser, og hver fase starter når det bare er én type firma igjen som ikke er tatt. Dette overrasket veldig både for Lars Morten og meg som ikke hadde spilt det før. Sigvald liker det godt, og det skjønner jeg hvorfor. Her er det mange måter å tjene penger på, og mange måter å utnytte andre spillere. Selv om det er en del dødtid når man venter, så følte jeg meg hele tiden engasjer i spillet, og tiden føk avgårde. Flere ganger kom det besøk fra Einar som hadde pause fra Le Havre og lurte på hvor langt vi var kommet. «Halvveis» sa vi alltid, og det var ca. riktig. Den andre fasen tar lang tid, og den tredje enda lengre. Men det var fryktelig moro. Spillet produseres av et lite selskap bestående av entusiaster, noe som kan forklare eskens utseende. Men innholdet er det ingenting å klage over. Dette må jeg muligens skaffe meg til bruk i PGs rekker.

For detaljert beskrivelse av spillet kan du sjekke ut videoomtalen av Scott Nicholson:

Som i PG er det akkurat likt i HBK. Det er flotte og hyggelige mennesker overalt, og det er en glede å få være med på det. Vi avsluttet Indonesia en runde tidligere enn nødvendig slik at det ble mulig å rotere litt på spillerne. Lars Morten tok seieren med hans fantastiske risproduksjon, mens jeg kom rett foran Sigvald med noen få oljekroner.

"Hjelp, Takras tar bilder!"

Det var rikt med folk denne kvelden, og jeg klarer ikke å huske navn på alle sammen. Men om jeg ikke tar helt feil var det flertall av jenter av de 12-13 som møtte opp, og spillene som ble spilt rangerte fra tung til meget lett, med god blanding av gutt og jente i gruppene. Jeg gikk selvsagt glipp av noen av de lette spillene da jeg var dypt involvert i et tungt spill som varte i mange timer.

Men selvsagt, hva er vel en spillkveld uten sosial interaksjon utenom? Det ble mye prat om fortid, fremtid og annet som var brettspillrelatert, og jeg ble foruten dette kjent med nye mennesker. Det ble mye spekulasjoner rundt hva som skulle spilles og hvorfor, og hva annet som var bra. Halve kvelden hadde gått med på Indonesia. Men det var mange som siklet over Glen More, og jeg var den eneste som kunne reglene, og bare Monica hadde spilt det før. Men jeg liker godt Glen More, og hadde absolutt ingen problem med å spille det igjen, og med fullt antall spillere.

Jeg ble fort beryktet for min paparazzivirksomhet og videografering. På et tidspunkt stod alle samlet i gangen, men så nevnte noen at jeg hadde et kamera i hånden. Jeg hadde helt glemt det selv, men da jeg tenkte å ta bilde hadde alle forduftet! Jeg fikk filmet noe, men dessverre ikke nok til å lage noen video ut av det. Så jeg får spare det til en senere brettspillvideo bestående av flere ting, eller kanskje ikke bruke det i det hele tatt 😦

Godt det er et lite brett, ellers er det ikke plass til byene våre.

I Glen More denne gangen ble det Monica, Lars Morten, Thor, Birger og meg selv. Det er ikke lett å vite hvilken retning man skal gå, men plutselig kommer det opp spesialkort som kan snu helt rundt på situasjonen din. Monica fikk spesielt erfare dette da hun hele tiden fikk snappet brikker fra brettet hun hadde meget lyst på. Men et spesialkort eller to på slutten gjorde at hun kom på en fin annenplass, selv om hun hadde null poeng hele veien. Lars Morten hadde god whiskyproduksjon og en god del høvdinger, men det var ikke nok til å ta seieren. Thor hadde litt problemer med å differensiere aktiveringsreglene og arbeiderne, noe jeg har skjønt kan være et problem for enkelte. Selv hadde jeg god kontroll i spillet og fikk en fin seier. Og det at erfarne spillere gjerne vinner med god margin mot ferskinger er et godt tegn på at spillet ikke er flaksbetont.

På loftet ble det spilt ytterligere gode spill. Kakerlakensuppe skapte latterlig god stemning der latteren klang mellom veggene og ned trappen. I naborommet der oppe var det også Tikal, et morsomt spill av Michael Kiesling og Wolfgang Kramer, som faktisk i går kom ut på iPad og iPhone/iPod! Absolutt verd å prøve, for det har også en online-del.

Sluttspurten første året i Shogun

Klokken var nærmere midnatt og noen hadde allerede tatt turen hjem. Lars Morten var meget ivrig denne kvelden og maste mye om Shogun. Noen ville spille Chinatown, mens andre igjen ikke var helt i modus for å krangle høylydt om salg og kjøp av bedrifter denne kvelden. Thor og meg selv meldte oss som deltakere i dette uprøvde spillet for min del. Men det var tydelig at det ikke var et spill å ta frem for nybegynnere! Vi var alle slitne, spesielt etter Indonesia. Valgene vi gjorde var svært ulogiske, men Lars Morten hadde full kontroll. Vi spilte derfor bare ett år og sa oss fornøyde. Men jeg må si at Shogun imponerte sterkt, og må absolutt prøves. Heldigvis vet jeg at noen i PG har dette liggende, og derfor slipper jeg å anskaffe det selv.

Bang! Og Takras var død.

Spillene som ble spilt, fritt etter hukommelsen min:

Le Havre
Carcassonne
Zak Pak
Indonesia
Othello
7 Wonders
Bluff
High Society
Glen More
Dixit
Tikal
Shogun
Kakerlakensuppe
Bang!

Plutselig var det over midnatt og det var bare 5 stykk igjen. Bang! ble presentert som spilltema mot mitt uspilte Airlines over Europe-spill som er egnet for 5 spillere. Og Bang! ble det, med alle utvidelsene. Jeg har dette selv i kortform, men har aldri spilt det på annen plattform enn iOS. Allerede fra første tur hadde Einar blitt erklært som sheriff og skaffet seg et godt forsvar. Men jeg hadde visst fått meg fiender før Einar ble ferdig med spillets førse trekk, for både Lars Morten og Monica skjøt mot meg og traff mye. Einar holdt en fredelig tone og lot turen gå videre uten for mye dramatikk. Men da jeg var nede i mitt siste liv tok han mitt siste kort, deretter ga han meg en kort med Bang! på. Og traff. Spillet var over på 10 minutt. Jeg tenker det var nasjonalismen som slo til hos mine motspillere, siden jeg var fra PG.

Så takk til alle sammen som var med på å skape en så flott kveld. En spesiell takk til vertskapet for flott spillokale, mat og arrangement! Det ble ikke mange spill på min samvittighet, men det var gode spill! Nå er det på tide at PG arrangerer noe tilsvarende i sommer, og kanskje slenge på en tur til Preikestolen?!

Nevnte jeg at jeg koste meg?

PS: Som Karolina nevnte så glemte jeg jo helt bort dagen-derpå-spillingen! Her kommer det:

Jeg hadde hele neste dag på meg til hurtigbåten dro fra Kopervik. Karolina skulle uansett til sentrum for å vente på en venn, og jeg fikk dermed underholdning hele veien til slutt. Jeg må kanskje skryte av det flotte været som de har i Kopervik, men jeg hadde akkurat det samme været da jeg kom hjem! Men med godt vær, godt humør og lite ellers å finne på, så var det godt å slå seg ned i parken og spille noen småspill. MoW var det første, og jeg følte meg renslig og hadde veldig få fluer rundt meg, mens Karolina den siste runden nesten fikk 100 fluer bare den ene gangen, mens Joachim hadde 68 etter tre runder. Dette er et enkelt kortspill der man legger ned kyr i en flokk, men må selvsagt følge visse regler for å plassere kyrne. Om man ikke er tillatt å plassere noen kort fra hånd må man trekke de inn. Noen kort har fluer på seg, andre har ikke. Fluene er poeng, og poeng vil man ikke ha.

Etterpå ble det en runde med Munchkin Booty! Jeg har nok fått litt avsmak av dette spillet etter å ha spilt det originale med altfor mange utvidelser, men det var forfriskende å prøve det igjen, og med bare én utvidelse. Som med andre Munchkin-spill er dette et humorbasert spill med omtrent null balanse. Her anskaffer man seg kort som kanskje gir deg en ekstra fysisk arm, skifter kjønnet ditt, endrer dialekten din osv. Man vinner ved å beseire monstre, og monstrene kan være kjempeenkle eller helt umulige. Helt tilfeldig. Men spillet handler mye om å være slem eller snill mot dine andre spillere, for det er mye rom for sabotasje. Jeg klarte meg ganske godt hele veien og banet meg vei til level 10, akkurat tidsnok til at ferjen gikk. Det er umulig å være god i dette spillet, men det er jo også det som gjør det morsomt, spesielt med så flotte illustrasjoner og bisarre navn som finnes på kortene. Takk for spillene, K og J, håper jeg ikke tok for mye av tiden deres 🙂

Innholdet i cachen "Kopervik kirke"

Mens jeg ventet på at Karolina skulle hente Joachim, benyttet jeg anledningen til å foreta meg litt Geocaching! Dette er en hobby jeg har drevet med siden 2009, men har aldeles ikke gått 100% inn for den. Men morsomt at det fantes en cache 32m unna der jeg fyrte opp GPS-en min. Den jeg fant var Parken i Kopervik og var en nanocache. Som vanlig hadde jeg ikke med meg skrivesaker, men nøyde meg med å finne den og henge den på plass igjen.

PPS: Det ble flere bilder, så her er galleriet:


Posted in Bang, Glen More, Indonesia, MoW, Munchkin Booty, Shogun | Merket med: | 6 Comments »

War of the Ring del 1

Posted by marog den 20. april 2011

Etter å ha hørt på Takras snakke om dette spillet og det strategisk ble «glemt» igjen (på forespørsel fra undertegnede) etter siste spillekveld i Marog’s Rike var det duket for en kikk på dette enorme spillet. Jeg fikk med kona på moroa og dette tok MYE MYE MYE lenger tid enn vi trodde å sette seg inn i. Spillet går kort fortalt ut på at de onde skal prøve å enten få tak i ringen ved å korrumpere ringenes brorskap, eller å erobre så mange festninger fra de gode at de ikke kan fortsette kampen. Og som dere da selvfølgelig gjetter er målet for de gode å få kastet ringen i dommedagsfjellet eller erobre de ondes festninger.

Det første som møtte oss når vi åpnet esken var det veldig store kartet som det skulle spilles på, den var faktisk laget av to separate brett som skulle legges inntil hverandre for å gjøre kartet komplett. Da vi hadde fått denne på plass var det duket for sortering av hærstyrkene og med 8 forskjellige fraksjoner, hver med en vanlig og en «elite» enhet,  å sortere så var dette noe som tok litt tid. Så kom turen til å plassere ut hærstyrkene, dette viste seg lettere sagt enn gjort for kaoleena som hadde store problemer med å finne sine regioner, det er nemlig en stor fordel om man kan endel om geografien til Tolkiens verden. Marog hadde få problemer og var ferdig lenge før kona med utplassering og var snar med å hjelpe henne med å få sine styrker på plass.

De neste 2 timene ble brukt til å gjennomgå regelheftet og forstå hvilke handlinger man kan gjør og konsekvensene av handlingene, men det viste seg fort at vi trengte regelheftet hyppigt mens vi spillte da det var utrolig mye å forholde seg til. Man trekker kort som man kan gjøre handlinger med som enten omhandler spesifikke karakterer eller hæren din, og terningene man kaster skal komme overens med symbolet for kortet for at man kan bruke det kortet. Her gjelder det å holde tunga rett i munnen da det ofte er spesifikke forutsetninger som å være oppfylt for at kortet skal kunne brukes.

Fort viste det seg at de onde har et enormt militært overtak over det frie folket av midgard, og Kaoleena var nær ved å bare gi seg ved et par annledninger da det så ut som alt håp var ute, ringenes brorskap var oppdaget ved flere annledninger og ringen begynnte å korrumpere selv de sterkeste sinn. Men så plutselig feilet Sauron ved flere annledninger i sin jakt på å finne brorskapet og akkurat som i boken når det så ut som mørkest og de godes styrker var på nippet til å bli utslettet klarte Kaoleena å lede brorskapet opp dommedagsfjellet og få ødelagt ringen.

Ettersom mye av tiden gikk til regel lesing og læring av spillet så brukte vi ca 7 timer på å komme oss gjennom hele sesjonen, så dette er et spill man spiller når man har god tid. Men jeg hadde tydeligvis ikke fått nok av spilet og Takras ble invitert på kveldingen for enda en runde med War of the Ring, men den økten vil bli gjenstand for en utførlig annmeldelse av spillet i del 2

Posted in Lord of the Rings: War of the Ring | Merket med: | 1 Comment »

Fra arena til kongerike – påskespilling

Posted by Takras den 19. april 2011

Noen heldige meeples har kommet seg trygt i land

Det er påske! Og for mange betyr dette også fri! Men med fri kommer ofte mye arbeid eller reise. Det fikk vi erfare denne mandagen i PGs sammenheng. Takras hadde invitert til spillekveld hjemme i sin nye arena, men veldig tidlig kom avkreftelser på oppmøte fra mange.

Klokken nærmet seg og Marog møtte opp på tida. Saulius hadde meldt sin adkomst og kom 15 minutter senere. Etter dette var det ingen livstegn, og etter en god halvtime bestemte vi oss for å dra til Marogs Rike, der dronningen hans – Kaoleena – klødde i fingrene for å være med å spille. Og med påskegodt og chips var det duket for nok flott kveld i PG.

Flukten er i gang!

Survive! var det første spillet som ble plukket frem. Her skal man først bygge øyen Atlantis med å trekke brikker, deretter plassere ut folkene sine på øya. Folkene har en skjult poengverdi under seg som du kun får lov å se på i begynnelsen og helt i slutten av spillet, så du må huske hvor du setter dem ut. Og det er absolutt ikke enkelt! For de fleste handler det om å få flest mulig folk på øyene og håpe på det beste.

I begynnelsen fikk Takras reddet et par av sine meeples sammen med en av Kaoleenas. Det hun ikke visste, var den enorme motstanden som ville komme fra Marog og Saulius. Saulius fikk reddet mange av sine meeples, men det var stort sett Marog og Kaoleena som fikk den verste motstanden. Kaoleena satt og ruget på flere brikker som hun ikke brukte, og derfor ble det mindre sabotasje enn forventet fra henne. Mens øya sank kom det stadig mer motgang. Haier, hvaler og sjømonstre herjet rundt mens folk svømte rundt i desperate tilstander. Takras ble først til å ikke ha noen meeples igjen å styre, men hadde berget hele 5 stykk allerede, det samme hadde Saulius. Til slutt trakk Takras vulkanen, og alle som ikke hadde kommet seg i trygghet falt til døden. Ved opptelling var det tøff kamp mellom Saulius og Takras. Til slutt var det bare ett eneste poeng som skilte dem, og Saulius stakk av med seieren!

1. Saulius 18, 2. Takras 17, 3. Marog 3, 4. Kaoleena 2

Atlantis kan gjerne komme på bordet igjen. Det tar ikke lang tid og er full av interaksjon og krangling. Hevnlysten er stor i spillet, men det er likevel vanskelig å bli sure på hverandre.

Men det holdt selvsagt ikke at folk fra Atlantis skulle dø, neste spill var nemlig Pandemic! I dette samarbeidsspillet skal man bekjempe 4 navnløse sykdommer som sprer seg rundt i hele verden. Foruten et stygt spillebrett med altfor store spillebrikker så er det et godt spill – bare ikke så vakkert. Rollene ble delt ut og alle forstod hva de kunne gjøre for å hjelpe til med situasjonen. Spesielt tok Marog rollen sin på alvor, og sørget hele tiden for å være i samme by som andre for å kunne gi bort sine stedskort, noe han kunne gjøre uten å være på stedet til kortet. Kaoleena kunne bygge forskningsstasjon overalt, men brukte denne sjeldent til fordel for å fjerne sykdom som hadde kulminert seg til bristepunktet. Takras kunne kurere sykdommer fort og enkelt, mens Saulius hadde ekstra flyttekontroll på figurene, og også denne ble brukt flittig.

  

Samarbeid er viktig i spillet, men det kan fort bli at noen dikterer hva de andre må eller bør gjøre. Denne kvelden var det stort sett enighet i alt, og vi klarte oss lenge uten et eneste utbrudd av sykdommer. Men epedemiene var mange, for Takras hadde ikke klart å fjerne alle kortene fra trekkbunken, og det ble ekstra mange epedemier ekstra tidlig. Likevel gikk det hele ganske smertefritt, og Saulius ble førstemann til å finne en kur mot den gule sykdommen. Kort tid etter hadde Takras nok kort til å ta den røde sykdommen, takket være Marogs evne til å gi fra seg kort på en enkel måte. Men så begynte vi å merke at trekkbunken nærmet seg slutten, hvilket betyr slutt og game over. Takras hadde etter hvert 5 blå kort, men fikk aldri sjansen til å nytte seg av dem. Det gikk derfor ille med gjengen, og det ble ingen seiersbilde på noen av oss i dette spillet. Men vi kom ganske nært målet, selv om dette var vårt første spill – som var vanskeligere enn vi egentlig skulle hatt det.

Pandemic er et vanskelig spill men med mye samarbeid. Undertegnede foretrekker Defenders of the Realm fremfor dette, mens Marog hadde sterkere tilknytning til Pandemic.

Endelig var det på tide for Kingsburg å bli opphentet fra en forferdelig regelfeil tidligere. Spillet var underholdende den gangen, men ble aldri ferdigspilt på en ordentlig måte. Denne gangen var det ett skritt nærmere å gjøre det ordentlig, og resultatet var noe helt annet! Vi brukte flere tilleggsmoduler, blant annet tilfeldige hendelser som skjer i begynnelsen av hvert år og flere bygninger, samt sin egen personlige rådgiver med sin bonusordning.

Hvert år går fort, og man må velge å ruste seg til krig eller å skaffe seg ressurser for bygging. Samtidig, med 4 spillere, er det vanskeligere å få seg rådgiverne man vil på grunn av stor etterspørsel og mange rådgivere som for blir opptatt. Spillets gang var vesentlig kjappere, og denne gangen var det utfordrende og spennende å se hvordan kampen kom til å bli. Ved å kaste terning før kamp i stedet for kampbrikkene i ekspansjonen så er det ekstra vanskelig å vite hvordan det hele kommer til å ende opp. Dette var å foretrekke fremfor å vite resultatet, og åpner for litt sjansespill.

Takras var mester i å få disse rådgiverne. Mester i å kaste lavt!

I det ene året kunne vi sette reservasjon på utvalgte rådgivere slik at de andre spillerne ikke fikk velge dem. Saulius fikk dermed ingen kampkrefter dette året og måtte satse på andre måter å vinne kampen på. Det andre året ble alle 6-ere på terningen omgjort til 4, og alle 5-ere til 3. Så det var ekstra knipent om ressursene. Det tredje året kom det ressurser på mange av rådgiverne som ble utdelt til førstemann som valgte dem. Så man vet aldri hvordan året kommer til å se ut.

Kongens favoritt!

Som oftest ble det Saulius som fikk kastet terningen fra kongen rett før kampen, og han var mester i å kaste lavt. Både 1 og 2 kom på terningen, og det ene året var det ingen som klarte å beseire de innkommende styrkene. Mange ressurser ble mistet for alle, så det påfølgende året ble litt tøffere enn forventet. Spillet var helt jevnt poengmessig, men Saulius gikk likevel av med seieren etter å ha bygget mange bygg som gir mange poeng.

1. Saulius 34, 2. Takras 30, 3. Kaoleena 29, 4. Marog 25

Kingsburg er virkelig et flott spill – spesielt om det spilles riktig. Kaoleena påpekte etterpå en del feil som fremdeles ble gjort, men de spiller absolutt ikke så viktig rolle kontra feilen vi gjorde sist. Dette må komme oftere på bordet!

Saulius måtte hjem til sin kjære og åpnet for at noen andre kunne vinne noen spill i kveld. Men vi følte ikke det hadde vært nok død denne kvelden. Dermed ble Rattus trekket frem sammen med utvidelsen sin. Rattus en en flott filler som gjerne brukes som dessert på en flott spillkveld. Tre spillere skulle denne natten sørge for å få flest folk inn i Europa – i live!

Denne gangen ble ingen riddere trukket. Vi hadde blant annet biskop og rottefanger som virkelig fikk sine roller utprøvd til det fulle. Marog og Kaoleena rottet seg sammen mot Takras, og hadde en enorm mengde folk i samme land der det ikke fantes rotter. I tillegg hadde de en biskop som sikret dem mot nye rotter. Takras hadde en plan for å få dem ut, men ridderen var alltid for langt unna til å gjøre skade. Men med listig bruk av biskop og rottefanger, ble biskopen flyttet bort fra landet, og Takras tok med seg 3 rotter fra nabolandet takket være rottefangeren. Dødstallet ble så stort at det til slutt bare var to brikker igjen i landet. Dette snudde spillet på hodet, og Takras lå plutselig i ledelsen.

Bakeren var også i bruk og gjorde at Takras fikk ut 3 brikker før Marog tok over. Men problemet med baker er at man ikke får ut sine brikker før noen stjeler den fra deg, så den virker litt ubrukelig. Brikkene som fikk rundgang var rottefanger og biskop og med god grunn. De kan gjøre stor forskjell på spillet og overraske på en måte ingen kunne forvente. For første gang ble spillet ferdig ved at Takras fikk plassert ut alle sine brikker. Da var det dags å snu resten av rottebrikkene. Takras mistet bare to brikker og gikk av med en voldsom seier.

1. Takras 18, 2. Kaoleena 8, 3. Marog 7

Rattus en og blir en flott filler eller dessert. Utvidelsen hjelper til med at ethvert spill blir annerledes, og kombinasjonen av superkrefter kan man aldri se sammenhengen til før man faktisk prøver dem ut i spill.

Posted in Kingsburg, Pandemic, Rattus: The Pied Piper, Survive | Merket med: | Leave a Comment »

Er du en Cylon?

Posted by Takras den 18. april 2011

Jeg har tidligere reflektert over Battlestart Galactica, men det var jo helt uten video! Dette er et av de spillene som gjerne fortjener litt ekstra oppmerksomhet. Så da tenkte jeg å supplere med en referat fra et av spillene vi allerede har hatt, men også med en Brettspill med Takras-video for å toppe det hele!

Marog hadde invitert til kveld hjemme hos seg og sin kone. Vegard og Pift møtte også opp i tillegg til meg, og jeg skulle få gleden av å introdusere Battlestar Galactica til dem alle. Brettspillet, altså. Alle hadde sett i hvertfall noe av serien og hadde et forhold til karakterene og historien. Dette er absolutt ikke et must for å ha glede av spillet, men det vil hjelpe. I kveld skulle vi reise til planeten Kobol. Hvem ville være forræder og hvem var menneske?

Alt begynte så stille og fredelig, og vi klarte tidlig å rømme fra den initielle Cylon-styrken som stod ved dørstokken. Men allerede da begynte problemene å balle på seg. I begynnelsen kom det større kriser som var vanskelige å overkomme, og vi hadde store tap, spesielt på mat og bensin. Men vi var usikre på om det fantes Cylons i rekken, selv om Marog tidlig pekte ut Vegard som en potensiell Cylon.

Marog var president og Kaoleena admiral. Men ville dette mann/kone-forholdet være ekte dersom en av dem viste seg å være Cylon? Man kan ikke stole på noen i dette spillet. Det eneste sikre er å følge sin egen vei og gjøre sitt for at de andre ikke ødelegger for deg og dine planer. Og om du selv er Cylon, hvordan vil du klare å holde masken eller ikke gjøre for avslørende handlinger?

Mange spørsmål. Få svar. Etter hvert som tiden gikk så var det lett å se hvilken vei det gikk. Menneskene ville ikke klare å nå målet. Alt gikk dårlig, spesielt mat og befolkning. Bensinen var også dårlig, men plutselig var det ikke det verste. Og ganske så riktig; vi tapte kampen om å komme frem. Cylons hadde vunnet. Vegard var Cylon, men det var også jeg! Etter sleeper agent-fasen fikk jeg vite at jeg også var Cylon, og gjorde mitt for å stoppe oss i å nå målet. Jeg hadde blitt admiral innen den tid og valge den verste av to destinasjoner.

Runde 2

Vi kunne ikke nøye oss med å tape og tok derfor en ny runde. Denne gangen kjente alle hvordan spillet fungerte og vil var klare for ny kamp. Nye karakterer ble valgt tilfeldig, og jeg ble president. Men tidlig ute ble jeg sendt til fengsel og mistet tittelen over til Kaoleena. Pift ville ha meg tilbake som president, og etter valget ble det stemt nok positive stemmer til at jeg fikk tittelen tilbake.

Denne gangen hadde vi grei kontroll over ressursene våre, og spesielt enkelt var det å finne ut hvem det var som var Cylon. Pift gjorde noen handlinger som absolutt alle mente var dårlige, og han var fort avslørt som en Cylon. Han innrømmet dette og viste sin sanne natur. Da fikk han mulighet til å sabotere oss ordentlig, og kampen ble meget intens.

Så presterer Marog å si «Hvis dokke vil vinne…» til oss mennesker. Da var det ingen tvil hvilket flagg han bar. Vi hadde med to Cylons å gjøre! Men likevel så nærmet vi oss Kobol sakte men sikkert. Det var tøff kamp om mat, men etter litt bruk av superkrefter så beseiret vi den ene Cylon-styrken etter den andre, og vi fikk også litt mat tilbake. Men Cylonene gjorde alt de kunne for å stoppe oss.

Bare ett hopp igjen og vi ville klare det. Bare ett eneste FTL-kort til fra krisekortene og vi ville være i mål. Men disse kortene kom aldri, selv om vi beseiret det ene etter det andre. Og samtidig var det bare én ressurs igjen for å tape som mennesker. Spenningen var til å ta og føle på, for dette var så nært som man kan få det, en skikkelig cliffhanger før neste sesong.

Men så lenge ville vi ikke vente! Klokken var langt over midnatt men vi måtte se dette ferdig. Pift hadde siste ordet i spillet og delte ut et superkrisekort. Dette ødela virkelig alt for menneskene, og Cylonene Marog og Pift kunne med glede gå seirende ut av situasjonen. Vegard hadde også denne gangen blitt beskyldt for å være Cylon, men det av selve Marog – Cylonen.

En flott kveld med to gode historier utfoldet seg. Og det er bare å glede seg til neste sesjon med Battlestar Galactica. Neste gang tar jeg med meg Pegasus-utvidelsen. Da blir det nok andre boller!

Brettspill med Takras: Omtale av Battlestar Galactica

Posted in Battlestar Galactica | Merket med: , | Leave a Comment »

Main-night

Posted by sveinmain den 17. april 2011

Gutta på Café

Sveinmain måtte sitte barnevakt(for egne unger) og hva er mer naturlig da enn å kalle inn til en uhøytidelig brettspillkveld. Black ant og Peter kom til god kaffe-lukt hos Sveinmain. Hadde Sveinmain begynt å trakte kaffe sent om kvelden? Nei, ikke det men han hadde nemlig startet Cafe, Guatemala Café selvsagt. Aldri har en sett brettspill med kaffebønner inni spillet, men i Guetemala Caféluktet det godt kaffe fra kaffebønnene som fulgte med spillet. De har ingenting med spillet å gjøre annet enn å lage god stemning, og lukt, og god stemning ble det! Spillet spilles på 2 brett, det også nytt i PG-sammenheng. Et marked, hvor spillerne går rundt og kan kjøpe 1-3 produkter på den rekka en står, og etterpå plassere disse ut på brett 2 som båter, arbeidere eller Sheds. Angående Sheds, så kom det et gullkorn fra Sveinmain: Jeg vet ikke helt hva Sheds betyr på engelsk. Derfor ble Sheds hetende Sheds, og spillet ble ikke noe dårligere av det.

Om litt er kaffen klar

Penger må til for å lønne arbeidere, og bygge båter og Sheds, og har du ikke penger kan du score i en bestemt farge og få penger, og alle de som har den fargen får poeng. Spillet har en veto-aksjon hvor den som scorer kan nektes poeng av de rundt bordet hvis de har kaffesekker i riktig farge. Peter var stor-veto jeger. Sveinmain la ned veto mot Peter og Peter la ned veto mot Sveinmain. Men main måtte etterhvert gi tapt og Peter økte og økte i poengsum.

Ant og Peter hadde bygget nok så likt, og ant lå hele tiden 5 poeng bak Peter. Det hele så ut som et tidsspørsmål før Peter skulle vinne det hele, og han ble mer og mer selvsikker. Såpass at han i sitt siste trekk ble såpass nonchalant at han overså at Sveinmain kunne gjøre en fantomscoring da Peter ikke lengre hadde igjen flere veto-muligheter mot Sveinmain. Main scoret plutselig 24 poeng og avsluttet dermed spillet til stor forlystelse for alle:-) Se VIDEO:

Solkongen og prinsen

Kvelden var ennå ung og med 3 spillere

Louis XIV

falt valget på Louis XIV, eller Solkongen som han også kalles. Et stort spill i en liten eske hvor det gjelder å få innflytelse i Solkongens hoff og få goder tilbake som igjen en kan kjøpe fordelskort som også gir 5 poeng pr. kort. I tillegg er det skjold som gir poeng. Men for å få goder og skjold må en ha innflytelse, og det var vi da 3 om denne kvelden. Mange harde kamper om størst innflytelse ble det, og godene måtte kjempes hard om for å få. 4 runder skulle spilles, og det ble en jevn start de 2 første rundene. Ant fikk en fantastisk 3. runde med hele 7 goder, mot Main og Peters 3 hver og tok en god le

Louis MMXI

delse. Men Main og Peter slo tilbake i 4. og siste runde og tettet hullet, mye takket være at Ant og Peter sloss det de kunne om Louis XIVs innflytelse med hele 7 kuber hver, og dermed fikk ingen godet hans. Sveinmain fikk dermed noen billige goder og ledet med et simpelt skjold før slutt-tellingen. Sveinmain klarte å holde forspranget med det ene poenget, og endte på 51. Ant fikk 50 mens Peter fikk 44. En fantastisk runde Louis XIV var over. Et meget godt spill som anbefales på det varmeste!!!

Alle skulle tidlig opp og ingen Hollendervar tilstede for å presse igjennom et spill eller 2 i de sene nattetimer, dermed ble det tidlig natt denne gangen. Spørs om det blir noe mer spilling til over påske? Det vil kun tiden vise, selv om det ikke akkurat står på lysten til å spille…

Posted in Annet, Guatemala cafe, Louix XIV | 5 Comments »

PG og jula varer helt til påske!

Posted by sveinmain den 15. april 2011

Kongen av Selje

Julestemning hos Robert, vårt utskremte medlem i Selje. Selje er vel nesten som et kirkeasyl  i brettspillsammenheng å regne. Derfor må enkelte PG-medlemmer ta turen oppover å se til at Robert har mat og vann, og ikke minst får lov til å spille brettspill av og til.

Sveinmain hadde satt av en hel helg til drøs og brettspill, og selv om det ble mest av det første ble det også litt tid til spilling. Robert hadde bestilt noen spill han ønsket å teste, og dermed ble det Le Havre på menyen. Reglene var rustne, og dermed ble det brukt god til på oppsett og regelforklaringer. Værst var det å plukke ut skipskortene,

Le Joul

men etter litt om og men forsto vi det også. Så var det bare å sanke ressurser, og prøve å gjøre det beste ut av hvert trekk. Sveinmain fikk gjort noen gode trekk som gav god uttelling, litt for gode fant vi ut etterpå, men likevel såpass at han ville vunnet til slutt uansett. For Robert ble det likevel en stor opplevelse. Le Havre gjorde virkelig et godt inntrykk, selv om det krever sin tid. Meget godt spill også for 2 spillere!!!

Le Selje: Mange ressurser i Selje havn denne dagen

Det kom et skip til Selje i 1349...

Neste spill ut var Rattus! Dette var kjapt og engasjerende og godt å spille etter en tyngre runde Le Havre. Robert kom raskt i gang og satte trykket godt mot en rotteplaget Main. Det ble mye tautrekking og flytting av pestbrikken i den andre sine områder. Flukt til slottet var selvsagt også en viktig suksesskriterie, og der fikk Robert inn flest i kirkeasyl som ble tungen på vektskålen. 1. Robert 2. Sveinmain.

Kvelden ble avsuttet med 3 runder Jambo, et engasjernende kortspill som passet godt for 2 spillere det også. Sveinmain satte trykket i samtlige runder og tok storeslem denne gangen. Søndagen ble det tid til en god duell Memoir 44.

Adolf av Selje

Det perfektet 2mannsspillet. Flaksefaktoren er selvsagt med i terningspill, men likevel såpass mye taktikk at en kan vinne selv med dårlige kast. Her var det ingen General 3, rundt bordet, men 2 hyperengasjerte oberstløytenanter som nektet å tape. Til slutt døde Svein Roosewelt, da Axis vant med 5 mot 4 i Scenario 9 som jeg ikke husker navnet på.

Mulig vi rakk et par andre spill også denne helga, men det har blitt såpass mye spilling i det siste at 3 månedershukommelsen ikke sitter like godt lengre. Men en hyggelig helg var det, og snart er det duket for at Robert snart er klar for en Jørpelandstur. Hele PG gleder seg, og Robert skal endelig få treffe PGs awardvinnende videoblogger:

Posted in Annet, Jambo, Le Havre, Memoir 44, Rattus | 1 Comment »