Preikestolen Gamers

Norges mest aktive brettspillklubb på nett

Archive for februar, 2011

Kramer og Kiesling kveld hos Sveinmain!

Posted by sveinmain den 25. februar 2011

Så mange pirater!

Få pirater, men jordskjelv har herjet

Sveinmain hadde denne onsdagen satt sin lune stue til PGs disposisjon. Kveldens tema: Kramer og Kiesling. Selv måtte han være med sine barn, mens vi andre begynte med en liten forrett. Vikings – av Kiesling.

Vegard begynte tidlig med å være startspiller. Saulius tok så neste trekk, deretter Peter og Takras. Når det er få vikinger, mange skip og tre spillere foran seg, blir det veldig dårlig utvalg for sistemann. Dette fikk Takras erfare, som gang på gang trakk inn vikingskip og hadde nesten ikke øyer, bare en hel del vikinger hos båtsmannen. Både Peter og Takras hadde tappet seg for penger veldig tidlig i spillet, men fikk ikke inntekter siden de ikke hadde gullsmeder.

Vegard vinner i Vikings nok en gang

Saulius hadde veldig mange penger, og passet stort sett på å bli startspiller etter at Peter og Takras hadde sagt pass. Da ble han andremann, og hadde stor anledning til å velge brikker. Denne taktikken fungerte fint, men Vegard forsvant i full fart avgårde og tok igjen alle andre med en halvside!

Vikings fortsetter å være et godt spill. Fremdeles et av Takras’ yndlingsspill, selv om han stort sett aldri vinner.

1. Vegard, 2. Saulius, 3. Peter, 4. Takras

Middagen stod klar til å begynne, men vi hadde også en annen rett som var ny og uprøvd. Nemlig Carcassonne Mayflower. Peter, Vegard og Pift satte seg ned her og Takras forklarte reglene mens det andre bordet ventet på ham. Mayflower er som vanlig Carcassonne, men selvsagt med nye elementer. Man begynner med et startområde på østkanten, der kolonistene kom i land i det gamle 1400-tallet. Man utforsker vestover, og hver gang noen scorer poeng, flytter kolonistene vestover. Om du har meeples bak kolonistene, går disse tilbake på hånd, og du scorer ikke poeng. Dette gjelder ikke for meeples som ligger nede. Om du scorer poeng i samme kolonne som en kolonist, får du +4 poeng for hver kolonist i kolonnen. I tillegg får man poeng for hytter langs veien og dyr på jordene.

Poengtelling nederst, og masse meeples som utforsker den nye verden

Vinner med enorm margin: Peter

Bare Pift hadde prøvd Carcassonne tidligere, og dette var helt nytt for gruppen. Det var tydelig at det å ha jegere (liggende meeples) tidlig i spillet skaffet spillerne enormt mye poeng. Peter og Vegard var tidlig ute med disse, men Peter endte opp med å få mest poeng til slutt.

1. Peter 142
2. Vegard 108
3. Pift 91

Mayflower var en interessant utgave av Carcassonne, og det er et separat spill, altså ikke utvidelse. Kan fint anbefales om du er interessert i spillserien.

Andre runde av Cavum

Andre runde av Cavum

Andre runde av Cavum

Cavum, Sveinmains siste innkjøp på brettspillfronten, fra hans desiderte brettspillmakere Kramer og Kiesling. Spillvalget var annonsert på forhånd, og dermed dukker Saulius opp på brettspillsamlingen med reglene på Litauisk! Han var klar for fight og overraskende godt forberedt etter kun noen timers varsel… Og når han i tillegg fikk være med å punche ut ett spill for 1. gang var han meget klar for jakten på rikdom og diamanter som Cavum handler om. Greit med 2 som hadde lest reglene, og dermed ble alle misforståelser ryddet av veien og vi var i gang. 12 handlinger i 3 runder fordelt på en 3-4 turer, hvor det skulle opprettes gruveganger, bygges diamantgruver, stasjoner og til slutt springe i gangene du har tilgjengelig og hente det du kan av diamanter. Like forutsetninger, men likevel kun en vinner med en spilletid på 2 timer. Det ble en del tenking, og i tillegg var det oppdragskort som kunne gi viktige poeng, i tillegg var det en meget spesiell salgsrunde av diamanter, og selvsagt: A special final scoring! Sveinmain klarte begge sine oppdragskort i 1. runde og fikk et forsprang på de andre. Det økte i runde 2, men Saulius fikk bygget noen fantastiske byggverk i 3. runde. Takras derimot kom sent ut i 2. runde og når han skulle springe gjennom gruvegangene var enkelte gruver tomme, og han havnet kraftig bakpå. Saulius lå an til en skikkelig innspurt, da Sveinmain torpederte gruvegangen han hadde tenkt å springe i og han brant dermed inne med oppdragskortene sine og tapte dermed terreng. Sveinmain var det ingen kunne gjøre noe med denne gangen, mens det ble dødt løp mellom Takras og Saulius.
1. Sveinmain 164, 2. Saulius 103, 3. Takras 102

Trenger du å grave en gruve? Spør main!

Siste runde av Cavum

Cavum var en hyggelig overraskelse, og som Takras sa:»Kan se det er Kramer og Kiesling dette her«. Mye interraksjon, mange handlinger, men max 4 av gangen gjør at det er mye taktikk. Når det i tillegg er sabotasjemulighet med dynamitt gjør det Cavum til et kjekt spill å spille. Litt abstrakt spill, men med mye dybde og taktikk. Meget kjekt, og anbefales… 8 av 10 poeng fra Sveinmain så langt!

Gutta på det andre bordet avsluttet med Elefanten i porselenshandelen. Det var såpass lenge siden at det i begynnelsen var full forvirring om reglene, men etter hvert demret det og en kom igang. Alle lå relativt likt da Peter hadde samlet på kun grønne kort, og det lå bare grønne elefanter i potten klar til å rasere Peters porselen. Men Vegard som ikke hadde grønne elefanter i det hele tatt tok dette kortet og Peter kunne innkassere 45 poeng i en runde. Pift kom øyeblikkelig med anklagelser om samarbeid mellom Vegard og Peter. Pift var i allefall ute av dansen og ikke en gang Vegard kunne hamle opp med Peters drømmepoengsum, og dermed ble det Peter som temmet elefantene best. 1. Peter 95 2. Vegard 68 3. Pift 49

Kvelden var over, og dermed ble det 2 samlinger også denne uken. Hvis ikke flere venter da det ennå er lenge til mandag igjen:-)

Advertisements

Posted in Carcassonne: The New World, Cavum, Elefant im Porselen, Vikings | Merket med: | Leave a Comment »

Til salgs! Siste spillkveld i Takras Arena

Posted by Takras den 23. februar 2011

Ja, Takras Arena har blitt solgt, og vi tviler sterkt på at de nye eierne vil disponere eiendommen sin til brettspilling. Derfor blir det siste dag det spilles her. Takras hadde fått seg Dungeon Lords fra Finland, som dessverre viste seg å være på tysk – og ikke nederlandsk – som det stod på nettbutikken. Men engelske regler finnes fra produsenten, så de var lest gjennom og prøvespilt tidligere med Hollender.

"Jeg får jo bare de sterke heltene!"

Siden Dungeon Lords omtrentlig har flere ingredienser enn et Fantasy Flight-spill, hadde Takras vært smart nok til å tilberede denne retten på forhånd. Nå var det bare å finne middagsgjester. Det ble altså ingen oppvarming denne kvelden, her gikk vi rett på godsakene. Vi har spilt spill som Dungeons & Dragons og Munchkin Quest hvor heltene skal ned og beseire ondskapen i hulene. Men hva med de stakkars hulebyggerne som mister alt de har gjort i løpet av en kveld? Så mange dager med arbeid og kjærlighet de har lagt i arbeidet sitt, så kommer det noen tosker og ødelegger alt! Vi skal denne gangen ta rollen som hulemesteren. Dette er et worker placement-spill med en interessant mekanisme på hvordan ordrene skal utføres.

Hver har kort med forskjellige ordre på hånd. 2 av disse ordrene skal avsløres for de andre spillerne og kan ikke brukes denne runden. Så har hver spiller 3 ordre å utføre. Alle legger ned tre kort i den rekkefølgen de vil at ordrene skal spilles i, deretter begynner startspilleren å snu sin ordre. Han plasserer en representant for hulen sin på den ordren kortet viser. Runden går rundt bordet 3 ganger, til alle ordrene er spil. Det som gjør det spennende, er at om to eller tre spillere velger den samme ordren, blir det forskjellig kostpris på varene, og helt forskjellig mengder varer. På den måten må man planlegge ordren sin basert på hva slags ordre de andre spillerne ikke kan utføre denne runden, og tenke litt på om du vil gå først eller sist i ordrerekkefølgen. Spillet foregår over 2 år, og hver runde er en sesong. Etter fire sesonger, kommer heltene til angrep! Heltene er av forskjellig styrke, og de fordeles rundt på den som enn er slemmest! Dette vises i form av et diagram på brettet. Kampen mot heltene er et eget system, men det kan tas i en fremtidig innsiktsspalte.

The Lord of the r... Dungeon!

Sveinmain ble ondest hver eneste runde, men ble ikke så ond at den fryktinngytende Paladin kom til angrep. Tross i all motgangen fra heltene, så klarte main å komme seg best ut av det hele, og gikk godt seirende ut av runden. 1. Sveinmain 18, 2. Peter 13, 3. Takras 9, 4. Vegard 8

Stort spill i liten eske

Da Black Ant kom inn i takras arena var han i en luksus-situasjon. Valget stod mellom Dungeon Lords og Louis XIV. Rett før Main kom, kompletterte Black Ant taktisk Louis XIV-bordet. Louis XIV er en forholdsvis ukjent perle, eller et stort spill i en liten ekse. Spillerne prøver å få mest mulig innflytelse ved Louis’ hoff. Hver runde skal det samles ingredienser til å fullføre visse misjoner. I tillegg kan man få ulike fordeler, og våpenskjold som teller som poeng. Herman og Saulius hadde ikke spilt det før, mens Black Ant og Hollender hadde hatt mer trening. Med alle spillkomponenter på bordet kan første inntrykk være noe overveldende, men spillet er ganske lett spilt. Kort sagt: plassere ut brikker eller hente brikker fra lageret. Den som har flest på et ”bord”  får varen(e) gratis, men mister brikkene sine til lageret. Andre har av og til mulighet til å kjøpe, men får da også brikkene tilbake. Så startet kampen om kroner, kors, bøker og hjelmer.

Hollender XIV!. 1. Hollender 482. Black Ant 413. Herman 364. Saulius 33

Black Ant og Hollender viste med en gang sine ferdigheter og satt igjen med to fullførte misjoner etter runde 1. Herman hadde mange menn å sette ut i runde 2, mens Saulius så muligheten til å sabotere noen førsteplasser. Flere misjoner ble fullført. Hollender hadde nå en ekstra mann der hvor Louis ble plassert. Dette satte press på andre å bruke andre bord eller å sette inn mange brikker. Kroner og varer hjalp Hollender til å fullføre 2 misjoner hver runde. Black Ant fulgte hakk i hæl, men Saulius og Herman hadde stoppet litt opp. Etter en liten time startet den siste runden. Hollender fikk mye motstand fra særlig Black Ant som stakkk av med Louis-bordet (og dermed 1 fullført misjonskort). Herman fikk også noen varer, mens Saulius satset på  våpenskjold. Hollender og Black Ant kom på 7 fullførte misjoner mot Herman og Saulius med 4. Våpenskjoldene og noen bonuspoeng kom på denne summen og viste at Hollender ble best venn med Louis XIV denne gangen.

Louis XIV innfridde også denne gangen. Bra innflytelsesspill med en høy plagefaktor og vanskelig valg.

Flott stemning rundt bordet

Palazzo ble neste spil som ble tatt fram fra forglemselen. Det var mange år siden sist, men Hollender hadde nylig fått et eksemplar og satt seg inn i reglene. Hver runde kan men ta penger, eller kjøpe/auksjonere, eller  bygge om et palass. Hollender startet først med bygging og auksjonsklare pg-ere hadde våknet. Det ble en del spennende og dyre budrunder hvor Black Ant viste sine Vegas-evner; ha is i magen og slå til når det passer best. Dettte gav ham mange flotte etasjer. Herman slet med å få palassene opp i høyden, mens Saulius viste hvorfor han foretrekker å bygge små hus og hytter. Spillet gikk utrolig fort og før man kunne endre for mye i egne palasser, ble maleriet fullført og spillet avsluttet. 1. Black Ant 34, 2. Hollender 25, 3. Saulius 22, 4. Herman 17

Etterpå kom Packeis am Pol på bordet. Uten ringrever som Peter og Main var det ganske åpent denne gangen. Det var imildertid en spiller som hadde en klar fordel med sin fiske-erfaring, nemlig Black Ant. Han fisket også best i brettspill: 1. Black Ant 30, 2. Saulius 25, 3. Hollender 24, 4. Herman 20

Rennessansen tok en tidlig kveld, og etterlot hulemestrene til å ta seg en drikkerunde i Toscana. Dette spillet brukte vi over to timer på forrige gang det var på bordet grunnet regelkluss. Main tok det frem denne gangen og finleste reglene mens vi fordelte brikkene. Ville vi forstå det bedre denne gangen? Ville det være gøy? Underveis fant vi fremdeles flere ting vi hadde gjort feil i spillet. For å sette ut en arbeider på markene trenger vi rødvin. For å vanne markene trenger vi vann. Om man er tomme for enten det ene eller det andre er man helt låst. Det vi ikke visste, var at vi kunne trekke inn vann eller vin i stedet for å plassere ut arbeider. Main ble låst etter fjerde runde, og fikk ikke satt ut sin siste arbeider. Han hadde penger, men markedet var tom for både vann og rødvin. Takras og Peter hadde sikret seg disse ressursene, og de eneste tre rødvinsmarkene var opptatt.

"Best med vin"

Fremskrittet gikk litt sakte, og det virket av og til litt for tilfeldig hvem det var som ville få penger i spillet. De første tre rundene var alle blakke, og ingen hadde penger til noe som helst, og alle råvarene lå på 0 i salgspris. Plutselig fikk Vegard solgt sin Rosé-vin og tok øyeblikkelig ledelsen med over 30 poeng, mens vi andre lå på rundt 5. Peter var også heldig denne runden og fikk tatt igjen Vegard denne runden. Det var litt blandede følelser rundt denne avslutterretten, og vi ble enige om én ting: det kan bli bedre som et selskapsspill med litt vin i glasset. Undertegnede vil nok ikke finne det frem med det første, med mindre det er vin i glasset og godt selskap.

Toscana
1. Vegard 65
2. Peter 59
3. Takras 39
4. Sveinmain 27

Og så et bonusbilde! Takras tok seg en kjøretur på sin trofaste scooter og oppdaget dette på sin ferd:

Posted in Dungeon Lords, Louix XIV, Packeis am Pol, Palazzo, Toscana | Merket med: | Leave a Comment »

Takras gleder seg over 7 Wonders

Posted by Takras den 21. februar 2011

Et spill hvis navn som glatt støtter like mange spillere som i navnet. Et spill som er kjapt å lære, vanskelig å mestre. Et spill som er lett å like. 7 Underverk!

Dette spillet har kjapt kommet på topp blant brettspillfantaster rundt om i verden. Dette måtte selvsagt anskaffes av gjengen i PG, og det er et kjøp vi ikke har angret på. Det eneste vi har problem med er å skrive referat om spillet, for det å holde oversikten over 7 forskjellige spillere på én gang har vist seg vanskelig, spesielt i det tempoet spillet går i. Men det gjør slettes ingen ting!

Enten du er glad i forrett, dessert eller hovedrett, så kan 7 Wonders gå inn i alle smaksløkenes sanser. Det kan til og med være en filler. Siden spillet passer med 3, 4, 5, 6 og 7 spillere samtidig, er det lett å finne frem mens man venter på en tyngre hovedrett. Som Sveinmain så fint sang inn i PGs adventskalender – blir det 7 Wonders eller Blokus 3D, så kan jeg med glede si at det ble 7 Wonders.

Posted in 7 Wonders | Merket med: , | 8 Comments »

Hypermøte og spilltorsdag

Posted by Takras den 19. februar 2011

Peter oppdaget øyer litt sporadisk (øverst)

Svea Rike, Packeis am Pol og Illiad lå på menyen denne torsdags kveld hos Peter. Takras’ smaksløker hadde lyst på noe annet, derfor det var en god idé å ta med egne spill, nemlig Vikings og Dungeon Lords. Sistnevnte ble prøvespilt med Hollender og Takras, og det ble tidlig forstått at det er et spill som bør spilles med 4 spillere.  Peter ville prøve Vikings, og Takras forklarte reglene. Under forklaringen kom Saulius seilende inn og ble kjempeglad av å se Vikings på bordet. Han var så ivrig at han overtok reglene med brask og bram!

Det var veldig få krigervikinger å finne i de første rundene. Takras vant første budrunde og begynte spillet med å kaste ut en av to gullsmeder, for å sanke inn den ene for seg selv. Peter og Saulius fortsatte med å samle inn båtsmenn og adelsmenn. Etter første runde var det bare Takras som hadde gullsmed, og den eneste som samlet inn penger. Det var liten kamp neste runde, og Takras fortsatte som startspiller. Fortsatt veldig få krigere, og Takras sikret seg den ene krigeren. Dette fikk de andre svi for, og måtte vemodig legge ned sine poengvikinger når plyndrerne tok affære.

Fortsatt mester i Vikings: 1. Saulius 672. Peter 513. Takras 44

Nok en gang var det en ny spiller, og nok en gang havnet Takras sist i rekken. Det var et jevnt spill, og ikke helt tydelig hvem som ville vinne til slutt. Saulius husket denne gangen å telle poeng for sin spesialbrikke, og fikk hele 8 poeng ekstra. Peter var smart og hadde sikret seg båtsmannsbrikken, og gikk derfor av med 10 ekstrapoeng. Både Saulius og Peter hadde like mange øyer, og fikk 7 poeng hver, mens Takras fikk ingen. Vikings fortsetter å glede, og er en fin forrett til en hvilken som helst meny.

"En utgift der, en utgift her, en kompensasjon her, en..."

Ant og Main dukket opp under Vikings, og måtte unnagjøre litt oppgjør. Men det ble mer enn litt. Kvitteringer i hytt og gevær, administrasjonsverktøy som ikke ville samarbeide, kontingent, datoer ja hele pakka! Det ble dessverre lite spilling på Sveinene, så vi andre fant frem et kjapt spill, da det så ut til å nærme seg slutten for våre loggførende helter. Av arbeidet, ikke av heltene. Hvilket spill kan egne seg som en liten påfyller før eventuell dessert? St. Petersburg selvsagt. Alle hadde spilt det før, det var bare noen småting som måtte minnes på. Vil Peter nok en gang klare å fjerne «sburg» fra navnet?

Mange kort, mange muligheter

St. Petersburg er et flott spill, men krever minst en gjennomspilling før man skjønner taktikken. Takras har fremdeles ikke mestret dette, og hadde nesten aldri penger da det var tid for den grønne fasen. Det er lite pengeinntekter i spillet, og det meste kommer i den første av fire faser. Den andre og tredje fasen inneholder mange dyre kort som ikke gir noen særlige økonomiske fordeler, men poeng. Den fjerde fasen gir ingenting. Pengene man da hadde fra første fase må vare en hel runde for å få råd til grønne kort igjen.

Det er et flott spill, enkelt å lære seg, men veldig vanskelig å mestre. Peter har stålkontroll på dette spillet, og han fikk de kortene han ville, selv om enkelte kort ble tatt rett fra nesen på ham inntil flere ganger. Det var med andre ord kniving, men samtidig satt alle med lite penger på hånd når det nærmet seg den tredje fasen. Takras spilte ut kort i feil rekkefølge og fikk derfor lite rabatt på kortene som lå på brettet. Saulius hadde noe av de samme problemene, men han var flink nok til å spare nok penger til den grønne fasen igjen. Peter seiret selvsagt i dette spillet som bærer hans navn:-)

St. Peter klarte det nok en gang!Peter 57Takras 45Saulius 35

Sveinene fikk til slutt kontrollen både på regnskap, Hypersys, og innregistrert alle medlemmene i PG også i år. Dermed ble det valg og votering som vanlig på årsmøtene våre innimellom spillingen, og PG kan igjen gå et lyst år i møte:-) Ant var rimelig kjørt av diverse årsaker, og tok med seg regnskapet hjem igjen. André hadde også fått nok, mens Sveinmain var mer klar enn noen gang! Packeis am pol entret bordet, og Saulius fikk forklart reglene. Som en habil sjakkspiller skulle dette spillet bli overkommelig for han, selv om det ble med Pingviner og uten bonder, løpere og konger. Sveinmain klarte  i 1. runde å  få et stort isflak for seg selv, og fikk dermed flest fisk og en god seier i 1. runde. Saulius var klar for revansje, og det ble meget jevnt i denne 2. runden. Alle var presset på minst 2 fronter og mange harde avgjørelser måtte tas. Saulius gav litt til Sveinmain og litt til Peter, men klarte å ta de største fiskene selv denne gangen. Klokken var ennå ikke passert tolv, og Sveinmain inviterte de andre til å bli med en tur til Portobello Market. Her gjelder det å bygge torgboder, selvsagt med Bobbyen til stede, samt sette ut kunder som igjen gir poeng når gata er full. Så enkelt men likevel så vanskelig. Sveinmain fikk gode kunder til sin gate tidlig mens hantil Saulius og Peters gater. Etterhvert hadde de andre skjønt poenget og kampen om poengene og gatene ble temmelig jevne. Saulius lå sist og kunne avsluttet spillet, men ville da aldri ha en sjanse til å ta inn det tapte. Dermed ble det Peter som la det siste huset og etter en runde rundt bordet ble det Sveinmain som ble kongen av Portobello denne torsdagen.  Portobello er en kjekk dessert, som er enkel og relativt kjappspilt, så også denne kvelden.

Hvordan skal vi knekke Sveinmain?

Kongen av Portobello

Posted in Packeis am Pol, Portobello Market, St. Petersburg, Vikings | Merket med: | Leave a Comment »

To konger: Mexica og Caylus!

Posted by sveinmain den 16. februar 2011

6 stk. møtte denne mandagen på spill-loftet, og etter en liten passiar, så bar det denne gangen rett på hovedretten. Mange godbiter var tatt med, og de som ble valgt var selvsagt ekstra gode. 2 konger i Brettspillverden, Mexica og Caylus skulle spilles denne mandagen. Sveinmain hadde ikke smakt på Mexica på snart ett år, og var veldig klar for dette igjen. Peter var ikke vanskelig å be, samtidig som Saulius ble med. Reglene ble gjennomgått, og så var vi i gang. I Mexica styrer hver mann sin Azekerstamme som bygger ut med vannveier det som i dag er Mexico city. Utviklingen skjedde før Spanjolene kom og ødela hele kanalsystemet. Brettet er et rutedelt jordstykke som utvikles med vannveier og broer for å dele opp området i byer. Etterpå skal pyramider bygges for å tjene seierspoeng i byene. Den med mest pyramider får flest poeng i hver by.

Peter startet det hele med å bygge feil, men heldigvis oppdaget vi det og kunne starte på nytt. Forholdsvis enkle regler i Mexica og et regelskjema som forteller det meste. Peter grunnla en 12 ruters by og scoret poeng, Saulius fulgte opp med en 11 ruters, mens Sveinmain som 3. mann ut klarte den 3. største. Dermed var vi godt i gang og det ble mye pyramidebygging i disse byene for å få mest innflytelse og dermed flest poeng i byene. Det ble mye taktikkeri, men lite analyse paralyse tross 6 mulige handlinger underveis pr. person pr. tur. Sveinmain klarte å avslutte runde 1, med å sette sin brikke på helligdommen i midten, og scoret 5 viktige poeng på dette. Peter fikk æren av å starte 2. runde og laget kjapt den største byen og viktige poeng. Det ble mye kniving om de beste byene i 2. runde,  spesielt byen som var laget og ikke grunnlagt som kunne gi hele 14 poeng. Sveinmain hadde et hus der, men Peter viste kløkt og isolerte bygget, og dermed var Sveinmains hus verdt kun den plassen det sto, nemlig 1 poeng. Peter bygget mange 3 og 4 etasjes pyramider, men i all storheten glemte han å flytte brikken sin ut igjen på brua som førte inn i området. Saulius så situasjonen og tok bro-plassen, og dermed var Peter isolert i en by han allerede hadde flertall i. Dette ble Peters bane til slutt, og dermed ble Sveinmain kongen av Mexica denne mandagen, mens Saulius gjorde rimelig skarpt til en førstereisgutt å være.

1. Sveinmain 115 2. Peter 109 3. Saulius 98

Mexica innfridde igjen, og har vel blitt mitt favoritt spill fra Kramer og Kiesling. Meget bra, meget underholdene og ikke minst, vakkert!

Peter var ute et ærend og dermed rakk Sveinmain og Saulius å spille en runde Ubongo(orginalutgaven). Saulius som ikke hadde prøvd dette før hadde mye mer kontroll på dette enn 3D som han hadde spilt tidligere. Saulius klarte alle oppgavene og var i tillegg raskest, og vant dermed overlegent over Sveinmain tommeltotter.

Hollender hadde tatt med seg  sitt favorittspill Caylus. Black Ant og Ebi satt klart, mens Sveinmain hadde lyst men ble også fristet av Mexica. Reglene ble raskt forklart og by- og slottsbyggingen startet. Det hele startet med noen taktiske runder hvor både Ebi og Black Ant passet tidlig, slik at prisen for å plassere flere menn økte. Rekkefølgen ble viktig med tanke på slottsbygging. Den som bygger mest får et av kongens privilegier, eller når flere bygger like mange hus går privilegiet til den som kom først til slottet. Hollender og Black Ant brukte en del ressurser her, mens Ebi snekret sammen flere hus. Da disse husene kunne aktiveres, fikk Ebi stabile poeng hver runde. Hollender tok en tidlig ledelse og profiterte av å ha penger tilgjengelig. Ebi hadde også masse penger som han senere brukte til å kjøpe poeng med. Etter den første borgtellingen ble det mer plaging med å flytte provosten tilbake, slik at visse menn ikke fikk varene sine. Black Ant brukte denne taktikken for å tvinge de andre til å bruke mer penger enn 1 dinar han hadde brukt på provostfeltet. Hollender bygde notaren, slik at de grønne bygningene kom i spillet. Litt senere ble gull tilgjengelig. Med flere valg langs veien ble slottet noe mindre attraktivt. Man kunne nå kjøpe poeng, bytte lin om i poeng, og kjøpe gull. Hollenders forsprang hadde blitt redusert og Black Ant og Ebi (sistnevnte spilte Caylus for første gang og gjorde det svært bra) fulgte hverandre hakk i hæl. Hollender hadde samlet noen gull og stein, slik at Black Ant ikke ville bygge arkitekten. Dermed kom ikke monumentene i spillet. Black Ant hadde fått sving på poengmotoren og kjøpte og solgte gull. Ebi kjøpte fortsatt poeng og gull, mens Hollender rettet blikket mot slottet igjen. Hollender så at Ebi og Black Ant kom stadig nærmere og forsøkte å avslutte spillet ved å flytte provosten 6 felt fram (3 med provostfeltet og 3 på broa), men Black Ant og Ebi flyttet den like langt tilbake. Dermed ble det to runder igjen som særlig Black Ant tjente på. Den siste runden var det lite penger igjen, slik at alle hadde bare få menn å sette ut. Til slutt fikk Hollender to ekstra privilegier fra kongen. Dette hadde Black Ant ikke beregnet og så strandet planen om å unngå monumentbygging likevel. Hollender fikk både 5 poeng og mulighet til å bygge kirken til 25 poeng.  Etter litt mer enn to timer var dette resulatet i Caylus:

1.Hollender 120 2.Black Ant 88 3.Ebi 82

Selv om Caylus kan oppleves som et krevende spill, var det ingen regelspørsmål og en god flyt i spillet. Når valgmulighetene øker, påvirker dette også tenketiden. Denne gangen var det tre spillere som ikke gjorde det lett for hverandre. De mest attraktive plassene ble valgt først, rekefølgen var viktig, og å ha penger på hånd var essensielt. Kort oppsummert: tre fornøyde spillere som kunne konkludere at Caylus er et svært bra strategisk spill!

Til slutt kunne vi samle oss om en behagelig dessert, Figaro. Her gjelder det å spille kort på den motstanderen du vil, og dermed en høy sabotasjefaktor. En så raskt hvem som hadde vunnet de foregående spillene og det tok ikke lang tid før Hollender og Sveinmain hadde trukket inn hver sin bunke. Etter dette så jevnet det seg en del ut. En spiller 3 runder, og vi så at fordelen med å vinne siste runde var såpass stor denne gangen at sisterundevinneren ville vinne hele greia. Peter snakket minst, tiltrakk seg minst oppmerksomhet og fikk dermed minst kort spilt på seg. Dermed fikk han spise middag med kongen, mens vi andre måtte underholde han under middagen.

Figaro var litt laidback denne gangen, men en hyggelig avslutning på en god spillemessig kveld. En uke til neste gang, men tipper vi ikke klarer å vente så lenge denne gangen heller:-)

Posted in Caylus, Figaro, Mexica, Ubongo | 1 Comment »

Mer onsdagsspilling

Posted by hollender den 11. februar 2011

Sluttstillingen Kardinaal&Koning

Noen har bedre tid enn andre, og for noen er det attraktivere å bruke tiden på brettspill enn å se på kjedelige landskamper.  Takras satt fortsatt på fergen, da Peter, Saulius og Hollender tok en omkamp i Kardinaal & Koning. Hollender var startspiller og åpnet Lotharingen. Saulius og Peter visste hvem de måtte passe på og låste temmelig fort både Sachsen og Schwaben. Hollender klarte å sikre en en liten rekke og tok flertallet i Frankrike. Den første tellingen kom etter kort tid og Saulius og Peter hadde flest poeng i provinsene. Hollender 5 poeng for en liten rekke, holdt ham i tetkampen. Kongene ble nå flittig plassert og særlig Peter hadde kortene han trengte. Han plasserte hele 4 konger i Frankrike (Hollender og Saulius fikk ikke Frankrikekort) og avsluttet spillet like før Hollender hadde endleig muligheten til å komme på høyden med Peter i Frankrike. Peter var den eneste som fikk poeng for lukrative Franmrike-Italia, men vant ikke så stort som alle hadde ventet. 1.Peter 61 2.Hollender 55 3.Saulius 46

Bare én runde var ferdig, og det som skulle bli det største tårnet var allerede definert.

Takras hadde kommet rett fra en lang arbeidsdag, men hadde lyst til å spille noen timer likevel. Med mange taktikere rundt bordet, var Torres neste spill. Her skal man bygge tårn/slott og plassere ridderne sine på de beste plassene. Hver tur har man 5 actionpoints som man kan bruke til ulike handlinger. Selv om spillet er forholdsvis enkelt, er det en del regler å huske. Det er tre runder som ender med en telling. Saulius reduserte tidlig Hollenders borg i et hjørne, slik at denne ikke kunne utvides som Hollender hadde tenkt seg. Peter prøvde tidlig å fordele sine riddere på brettet. Takras sikret høyest posisjon i en stor borg. Peter forsøkte å komme opp i høyden, men ble stoppet av Takras som plasserte en ridder strategisk. Saulius skjermet sin «egen» borg og kongen. Hollender kom takket være et action-card inn i Takras’ store borg og inntok etter hvert den høyeste posisjonen her. Han ledet etter den første tellingen, men forskjellene var små. Saulius ble startspiller og plasserte kongen i sin egen borg. Hollender klarte å holde de høyeste posisjonene alene, slik at det ble mye taktisk plassering av riddere for å hindre andre til høyere nivåer.

Hard tankevirksomhet i Torres

Peter kom noe på etterskudd og klarte ikke å få nok poeng i borgen hvor kongen stod. Hollender økte forspanget, mens Saulius og Takras passerte Peter. Sistnevnte plasserte kongen og startet innhentingen. Action-cards gav mulighet til å oppnå høyere nivåer og ble brukt av alle. Bak Hollender var det nå en hard kamp om den andre plassen. Takras hadde noen godtgjennomtenkte trekk og kunne som avsluttende spiller ta noen kostbare poeng. Det er en klar fordel å ha noe erfaring med dette spillet, men enkle mekanismer medfører en rask mestringsfølelse.

1.Hollender 223 2.Takras 183 3.Peter 180 4.Saulius 172

Hollender kjente spillet og kom langt frem på poengstiden, langt foran de andre

Etter mye tenkning i Torres ble det tid for noe lettere, nemlig Ave Ceasar. Saulius var førsteresigutt og fikk forklart dette spillet på 1 minutt. Allerede i den første svingen ble det mye sukking og stønning. Takras måtte ofre kostbare flyttepoeng, da han kun hadde høye verdier på hånd. Peter ledet og var først innom Ceasar, men ble brutalt toppet v Saulius om hadde skjønt poenget med blokkader. Hollender klarte å tvinge Peter og takras til mer ofring av poeng. Dette skjedde i så stor grad at begge ble engestelige om de ville komme i mål. Saulius hadde tatt en solid ledelse og kom først i mål. I den siste svingen ble Hollender kjørt forbi av både Peter og Takras som begge kom så vidt over målstreken.

1.Saulius 2.Takras 3.Peter 4.Hollender

Peter, saulius og Hollender spilte som avslutter Dominion Intrigue.

Dominion Intrigue

For Saulius var dette første gang. Peter hadde både gode og dårlige erfaringer med Dominion, men likte spillet. Peter var den første som kjøpte Province. Hollender fulgte raskt dette konseptet, mens Saulius måtte bruke litt lenger tid til å få tak i nok penger på hånd. Baron-kortet var et sterkt kort i denne sammenhengen. Peter hadde fått sving på sin action-motor, og fikk tak i penger og poeng. Hollender aksellerte til slutt og ofret action-cards for å få tak i mer poeng (21 poeng de tre siste runder).

1.Hollender 45 2.Peter 32 3.Saulius 28

Posted in Ave Caesar, Dominion Intrigue, Kardinaal & Koning, Torres | Merket med: | Leave a Comment »

Hele 11 spillere samlet seg denne mandagen

Posted by Takras den 9. februar 2011

Det var skikkelig kaos i PG denne kvelden. Invitasjoner til både Grotten og Takras Arena ble sendt ut i store mengder til PGs medlemmer. Hvilken var rett? Hvilket klokkeslett? Hvor er Takras Arena?!?! Så mange spørsmål, og mange telefoner til Takras. Men til tross for en slik dramatisk start på dagen så var det hele 11 stykk som møtte opp denne regnfulle kvelden. Det er årsrekord!


Vikings
1. Takras 89
2. Saulius 72

Endelig en Viking igjen

Saulius var først og kom litt før tiden. «Fordi da kan vi spele Vikings» sa han med en gang, og Vikings ble det. Begge kunen reglene og det tok bare et lite minutt å pakke ut av esken og begynne å spille. Det var lite kniving om å starte, og Takras begynte første runde for 5 mynter.  Saulius satset på gull og speidere mens Takras satset på krigervikinger og adelsmenn. Men begge manglet fiskemenn, og det var det få av å finne. Det var en drøss med vikingskip som skulle plyndre, men Takras var klar for dette og bekjempet dem så godt han kunne. Saulius mistet noen penger og poeng på grunn av all plyndringen. På slutten hadde begge ervervet seg hver sin haug med gullmynter. Men det var Takras’ satsing på båtsmenn som var det avgjørende, og han vant med 7 poeng over Saulius.

Denne byen er ikke stor nok for oss begge

Det var kun ståplasser igjen, og med ett bord og en lekegrind, kom Sveinmain og Black ant Takras arena til unnsetning. De hadde nemlig tatt med seg PGs innkjøpte bord, samt 2 stoler og med det tror jeg det gikk akkurat og at ingen måtte stå og spille. Sveinmain hadde forberedt sitt siste innkjøp Carson City, og forklarte relgene så godt han kunne. Dette er et Worker Placementspill med dueller om de forskjellige handlingene. Duellene kan enten foregå med terning eller med brikker. For å få bort tilfeldighetene falt valget på brikker denne gangen. Alle startet med 6 brikker hver med tall fra 0 til 5. Summen av disse trekkes fra $30 og dermed startet Pift og Sveinmain med $19 mens Peter og Dr. Proktor hadde mer skyts og måtte nøye seg med $11. Det ble dueller fra første stund. Peter valgte selvsagt Sheriffen, som gir en ekstra handling samt at ingen kan duellere med han, som er den beste i byen. Fjellene lå tett i Carson City denne dagen og Sveinmain og Peter hadde sikret seg gode fjelltomter og begynte kampen om gruvene som var til salgs. Sveinmain trakk seg tidlig tilbake og kunne på den måten ha en ekstra mann og skyte med i duellen og dermed vant han gruva si, mes Peter måtte sikre seg en dyrere denne gangen. Pift ble stående uten, mens Dr.Proktor fikk bygge sin Ranch i fred samt noen andre bygg.


Carson City
1. Dr.Proktor 37
2. Sveinmain 32
3. Peter 31
4. Pift 29

Den gamle westerns doktor tar farvel med stil

Ny runde og nye muligheter av totalt 4 runder. 2. runden klarte å ødelegge for Peter som skulle sikre seg billige seierspoeng for $3 pr. stk, men Sveinmain tok duellen mot han og vant igjen, slik at Peter måtte innkassere seierspoeng til $10 mens Sveinmain kunne bruke $3 på sine og kjøpte 10 stk. Det var noen for mye for i 3. runde fikk ikke Sveinmain råd til å kjøpe de byggene han trengte. Dr. Proktor ble rikere og rikere, mens Pift kjøpte tomter og bygg, uten å satse på seierspoeng. I 4. og siste runde sikret Sveinnmain seg et bygg med Sheriffen, mens Peter som var total overlegen på pistoler med revolvermann og trippelløper satte sine menn på alt som gir seierspoeng og blokkerte disse for alle oss andre. Dermed trodde vi at løpet var kjørt. Men Dr. Proktor hadde Groceren med 60 i cashlimit og kunne dermed kjøpe 10 seierspoeng, mens Peter var betydelig fattigere, men sanket de seierspoeng han kunne. Pift fikk mye poeng i slutt-tellingen og han som trodde han ville bli totalt sist, var bare 3 knappe poeng fra 2. plassen. Sveinmain klarte å krype forbi Peter, men Dr. Proktor ble en overlegen vinner i sitt siste spill i PG for denne gang. Adios til Sheriff Dr. Proktor på sin vei til østlandet.

Carson City var en hyggelig overraskelse. Pift mener det blir enda bedre med terning. Tiden vil vise. Vil garantert komme på bordet igjen:-)

Amon Ra

Det var over tre siden sist praktspillet Amun Ra ble spilt i PG. I dag skulle Black Ant, Hollender og Herman slåss om de beste provinsene, bygge kostbare pyramider og ble til slutt farao over hele egypt. Auksjonsrundene startet forsiktig og spillet utviklet seg temmelig symmetrisk, helt til forskjellene i provinsene ble større (templer, mange gårdsplasser, og gull). Da gikk auksjonsprisen raskt opp. Etter det gamle rike (poengtelling halvveis) hadde Hollender et lite forsprang på Black Ant takket være 3 poeng ekstra for rekker. Black Ant og Herman satset på majoritetsprovins på hver sin side av Nilen. Så kom det nye kongerike. Hollender hadde samlet mest penger og satset på Amarna som hadde 4 pyramider, men den kom ikke før den siste auksjonen. Da hadde Black Ant spart en god del penger og stukket av med billige, men lukratiuve provinser. Hollender hadde tapt en del penger på ofringen. I tillegg kapret Herman med ensidig bygging majoritetsprovinsen på Nilens østbredde. Amarna gikk for 28 gull til Black Ant som fikk 9 poeng der (pluss poeng for kjeder). Holllender prøvde desperat å få Amon Ra opp på 3, men bød en gull for lite. Dermed gikk seieren (takket være 2 bonuskort) til Black Ant. Herman fikk 24 poeng i det nye kongeriket, men hadde tapt terreng i det gamle riket.

1. Black Ant 44
2. Hollender 39
3. Herman 31

4 av 4 treff på Sven

Cowboyene var altfor opptatt med å duellere, og på det andre bordet regjerte Amun Ra. Sven fant fram et «legendarisk» spill i PG-sammenheng. Det har nok større affeksjonsverdi enn innhold, men det kan passe godt å komme opp på bordet igjen. Royal Turf er navnet, hestene er spillet. Sven måtte grave dypt etter reglene, og de kom opp i stykkevis. Sveinmain måtte avbryte en duell han (saved by the bell, sikkert) og hjalp til med reglene. Og vi var klare med et bang. Hestene ble spilt uten særlig å skjule på avsløringene av hvem vi satset på. Her heiet vi frem den ene hesten alle hadde en brikke på. Det vi gjorde et stort nummer ut av, var hvem vi satt igjen sist. Saulius gikk som eneste taper i første runde, og måtte gi fra seg £100. Neste runde var uten særlig dramatikk. Først i tredje runde ble det klart hvem som ville i mål først. Sven hadde satset helt riktig og spilte de andre spillerne til å gjøre som han ville. Han fikk full pott! Første hest hadde han satset 2 på. Andre og tredje 1, og sisteplass hadde han faktisk satset 0 på. Så det var 100% klaff!

1. Svein 3450 2. Salih 2650 3. Saulius 2300 4. Takras 2100

Fremdeles var det krig i cowboyland, og nå var Patrizier på bordet frem for Amun Ra, men de var straks ferdige. Super Circles kom da frem som en filler. Dette er ekstremt lett å lære, ekstremt vanskelig å mestre. Men ikke spør Saulius om han syns det var vanskelig, fordi han knuste alle andre uten motstand. Vi satt igjen med hver vår halve bunke når han var ferdig, og det skjedde 3 ganger. Fjerde og siste runde fikk pipen en annen låt, og Takras hadde kun ett kort igjen på hånd før Saulius slo inn nådestøtet. Sven og Salih kunne bare sukke av lettelse over at stresset var ferdig. Ren magi! 1. 2. 3. og 4. plass: Saulius

Patrizier er et raskt innflytelsesspill som kommer på bordet med jevne melllomrom. Hver spiller bygger etasjer i italienske byer i rennesansen. Ved hjelp av kort plasserer man en eller to etasjer i den respektive byen. Når byen er bygget fult, er det poengtelling. Mest poeng til den som har majoritet i det største huset, og mindre poeng til den som har majoriteten i det minste huset.

Patrizier

I tillegg får man poeng for like hoder på kortene (ved spillets slutt). Black Ant satset driftig på hodene som også ble tilgjengelig da det var hans tur. Herman satset klokt på visse byer, mens Hollender slet med å få like hoder. Derimot fikk han en del doble kort, men framskynder byggingen og øker sjansen på mer innflytelse. Etter 25 minutter var spillet slutt. Herman ble kveldens beste

Patrizier Herman

etasjebygger.
1. Herman 47
2. Hollender 43
3. Black Ant 42


Rattus
1. Peter 14
2. Hollender 12
3. Svein 7

Et uskarpt blikk

Dr.Proktor gikk hjem for godt og Pift skiftet bord. Sveinmain og Peter ville ta en runde Rattus og Hollender syntes det gikk såpass tregt på det andre bordet at han like godt spilte 2 spill samtidig. Etter å ha spilt det min. 10 ganger skulle vi endelig spille Rattus helt etter reglene. Rollene rullerte rundt bordet bortsett fra Heksen som ingen ville ha(ser ikke helt poenget med henne, bortsett fra å få mer kvinneprofil i spillet). Det ble mye pest som vanlig, mens Peter var flinkest til å flytte sine brikker inn på slottet, selvsagt fra en rottefri plass. Hollender var flink til å flytte brikker og få sette inn en ekstra, men Peter tok seieren hjem denne gangen.

Rattus er et kjekt spill hvor tilfeldighetene råder, men hva gjør vel det når det går raskt unnasåpass at en kan spille 2 spill samtidig:-)

7 Wonders ble igjen en avslutning på også denne spillkvelden. I wonder how to win 7 wonders, sa Sveinmain før dagens runde, og var igjen like undringsfull etterpå. Igjen hadde han klart å komme på bånn i dette spillet uten å lykkes. Men det er ikke lett å vite. Alle legger sine «kabaler» på likt. Kjøper et kort med ressurser av ymse slag og sender resten av kortene videre. Får en ikke til å kjøpe kan en levere kortet sitt inn og ta 3 penger, som kan gi et seierspoeng ved spillets slutt. Så enkelt men likevel så vanskelig, for enkelte. Kjapt og moro også denne gangen, hvor Saulius kjapt kom ned fra Tronen etter sist seier:-)
1. Hollender 56
2. Takras/Pift 49
4. Peter 44
5. Saulius 41
6. Svein 40

Lusker i skyggene: Hollender og Takras

Så var det endelig tid for spillet som Takras hadde drømt om i flere netter for å få prøvd ut; Shadow Hunters! Et deduksjonsspill der målet er å identifisere og knuse eller hjelpe de andre spillerne. Skyggene skal drepe Jegerne og nøytrale sivile, mens Jegerne bare skal drepe Skyggene. De sivile har hver sin måte å vinne på. Det var så mange rare vinnescenarier at Takras måtte forklare litt nærmere hvordan det fungerte. Et av eksemplene var at en av de sivile vant dersom han var den førstemann til å dø i spillet. Etter en kvart runde tok Black Ant og skadet seg selv med 2 poeng. Få sekunder etter bare lo alle sammen; alle visste hvem han var nå. Et annet aspekt med spillet som veldig få skjønte var Eremittkortet. Dette skal hjelpe til med å gi deg hint om en utvalgt spiller. Hvis spilleren du gir kortet til utfører handlingen som står på kortet, vet du også litt mer om hva han er. Men det er det kun du som vet og ingen av de andre spillerne. Problem med å lese engelsk og forståelse for spillets gang var til forsinkelse i starten. Hollender holdt en simultan-spill-sesjon. Med Shadow Hunters på det ene bordet og Rattus på det andre, hvor hans tanker lå 95% på Rattus-bordet. Han ville bare ha Shadow Hunters overstått. Black Ant så seg helt enig, og prøvde å komme seg ut av spillet kjapt som mulig. Dette spillet er det nok mange som hater, og noen som simpelthen elsker. Takras tenker at neste gang, da blir det gjerne Pift, Vegard og Peter. Men dette spillet er nok best med 5-7.

Årsbeste i PG denne kvelden, en uke til neste mandag, hvis vi klarer å vente så lenge….

Posted in 7 Wonders, Amun Ra, Carson City, Patrizier, Rattus, Royal Turf, Super Circles, Vikings | Merket med: | Leave a Comment »

Tradisjonell bursdagsspilling!

Posted by hollender den 6. februar 2011

Årets første bursdagsfeiring fant sted i Holland House onsdag den 2.februar. Hele 7 spillere møtte opp. Bursdager i PG blir markert med mye spilling. Hollender hadde satt klart et tre meter langt bord, som ble delt inn i to spillsegmenter. Tre spillere startet med Tobago (les senere), mens Peter, Saulius og Hollender startet med Samurai. Det kjappe og svært taktiske spillet ble en ren sjakk-kamp. Innflytelsesbrikker blir plassert strategisk, men poengene tjenes mest med kortsiktige trekk. Før det er din tur har situasjonen på brettet endret seg så mye, at man ikke kan planlegge så mye langsiktig. Det er hjelmer, buddaer og rismarker å få. Man må ha flertall i en sort for å kunne vinne. De erobrete brikkene samles bak en skjerm, slik at de blir utfordrende å vite hva den enkelte har fått. Hollender satset på majoritet i rismarker. Sauilius og Peter prøvde å få flere brikker samtidig, men situasjonen på brettet ble stadig trangere og kampene om lukrative plasser hardere. Til slutt var det ingen som visste hvem som hadde vunnet. Hollender hadde sikret rismarker, Peter hadde 5 hjelmer, Saulius delte flertall i buddaer med Peter. Peter og Hollender kunne nå telle de andre brikkene som gav dem poeng. Peter hadde mest og ble kvelden samurai.

Samurai: 1.Peter 6 2.Hollender 4 3.Saulius (ikke majoritet)

Da Sveinmain ankom som spiller nr. 7 kunne han velge! Enten Tobago-bordet, eller Samuraibordet. Siden Samurai nok er best med 3, så falt valget på Tobago, et av de vakre spillene i brettspilluniverset. Vegard hadde testet spillet før, men utenom han og main var alle førstereisgutter. Derfor, etter en obligatorisk regelforklaring så kom vi igang. Spillet fløt godt av gårde og skattene var temmelig lette å finne denne gangen. Max 4 kort pr. skatt, med noen unntak. Dermed ble det ofte utbytte, og statuene snudde seg hyppig og satte igjen amuletter fra solguden. Derfor ble det ettervhert en del ATV-kjøring, eller landroverkjøring, som bilene ligner på for å snappe opp disse. Amulettene kunne også bruke til å kjøre ekstra, slik at den som hadde amuletter kunne snappe opp skatter. Amulettene beskytter også mot hodeskallekortene i skattebunken. Og sa Sveinmain som skatteoppdager tidlig i utdelingen tok inn et 2 myntskort spredte panikken seg blant de som ikke hadde amulett(Pift og Takras), og disse tok også inn sine skatter. Dødningeskallen kom som siste kort og rammet kun Vegard som var beskyttet. Etterhvert hadde alle amuletter på lager slik at det ikke gjorde for mye ved neste dødningeskalle. Helt på slutten kunne pift avslørt en skatt, men valgte å vente en runde. Det skulle han ikke gjort for pluselig var kista tom for skatter og spillet slutt. Regelforklareren hadde sviktet på å forklare slutten, men ingen hadde heller spurt om den(til regelforklarer Sveinmain sitt forsvar). Etter en opptelling ble det en knepen seier til Sveinmain. 1Main 36 2.Vegard 35 3.Takras 29 4.Pift 24

Tobago er alltid et kjekt spill å spille, men et vanskelig spill å bli god i. Til det er tilfeldighetene for mange. Spillet er en fryd for øyet, og skaper godt stemning. Kjekt!

Før Tobago var ferdig, hadde Hollender funnet Kardinaal&koning som ikke hadde vært spilt en lang stund. Peter husket reglene så vidt og for Saulius var dette første gang. Spillet har en enkel regel med å spille ut maks tre kort (to like som joker), plassere to brikker (kloster/konger), og i ett land per tur. Enkelt og greit. Peter gikk tidlig for Franrike, Hollender startet i Franken, og Saulius hadde flest i Bayern. Ettter kort tid kom den første tellingen. Saulius fikk 4 poeng for en rekke i Bayern. Hollender og Peter hadde sabotert hverandres muligheter. Likevel det ganske likt halvveis. Så kom regelforklaringen om plassering av konger. Hollender plasserte en konge og et hus i Frankrike (og hadde dermed delt første plass der med Peter). Peter plasserte konger og hus i England, mens Saulius åpnet Italia. Her ble han raskt sperret av både Hollender og Peter, ellers hadde han fått en kjemperekke. Konger ble nå plassert flittig. Hollender brukte nesten hver tur to til tre kort og kunne dermed sette mange brikker på bordet. Så kom telllingen, som viste at Hollender hadde fått best utteling for kongene. Peter hadde glemt å sette ut flere konger i Frankrike og mistet her nødvendige poeng. Saulius hadde sett dette godt og klarte å følge Hollender rimelig. Uten Main har Hollender litt for liten konkurranse i dette kjappe og attraktive innflytelsesspill.

1.Hollender 78 2.Saulius 65 3.Peter 54

Endelig, endelig skulle Domaine, eller Leeuwenhart som det også heter komme på bordet. Da alternativet sto mellom Vikings på den ene siden og dette på det andre valgte Saulius det ukjente fremfor det trygge, og de andre var ikke vanskelig å be i dette fantastiske spillet. Alle plasserer ut 3 slott hver på brettet, og skal ved hjelp av riddere forsvare og avgrense området sitt, og få seierspoeng for det en kontrollerer. Brettet er litt trangt, så det er mye dueller på brettet på en gang. Sveinmain klarte å lage seg et stort område da ingen ville bygge i nærheten av han, men på bekostning av dette måtte han la sine andre slott seile sin egen sjø. Peter rustet opp i et hjørne, men ble plustselig parkert da Sveinmain laget en fredsavtale med han til hans store overraskelse. Hollender var slu som en rev, mens Saulius gjorde så godt han kunne. Sveinmain øynet seier, men pluselig ble han helt avkledd av Hollender som ødela et 10 poengs område for han til å kun ha et slott uten utvidelsesmuligheter. Et skikkelig Magnus Carlsen-trekk. Saulius hadde muligheten til å vinne, men overså den, Hollender ofret seg for spillet og ødela Peters gigaområdet i midten, og til slutt kunne Sveinmain plukke 2 poeng for seier(trodde han). Han hadde glemt at det også var poeng for penger, men berget seieren med et nødskrik. 1.Main 22 2.Hollender 22 3.Saulius 20 4.Peter 17

Domaine er et fantastisk spill, med mange flotte dueller hele tiden. Kan kanskje minne litt om Smallworld, bortsett fra at Domaine er mye, mye bedre!!!

Når Takras snakker om Vikings så må det jo brettes ut på bordet. De mektige vikingbrikkene ligger i posen i avvente av å bli plukket ut. Takras prøvde så godt han kunne å forklare reglene, men bråkmakerne ved Leeuwenhartbordet snakket så høyt at det var vanskelig å høre seg selv tenke! Snakker om god stemning rundt krigsbordet. Vikingene fikk etter hvert lov til å komme til ordet, men Vikings er faktisk et spill som lar seg best forklare av å spille en runde. Har man tidligere spilt med et Rondel-hjul og Carcassonne er det kjapt å komme inn i disse aspektene av reglene. Første runde var i gang, og Pift og Vegard tok reglene til seg etter den første runden.

Vikings:
1. Vegard 67
2. Pift 50
3. Takras 39

Pift skjønte fort at penger var til stor fordel for ham, og sanket inn gule vikinger så fort det lot seg gjøre, og det ble nesten ingen penger til Vegard eller Takras. Til gjengjeld var det ingen krigere igjen til Pift. Vegard skjønte fort hvordan han kunne sabotere for Takras, og det gjorde han. Takras ble nesten helt lammet for poeng og landebrikker, og måtte sette mange vikinger hos båtsmannen. Å ofre poeng for å kjøpe den dyreste ressursen for å få båt-kortet hjalp en del, men ikke nok. Pift fikk tak i bonuskortet der 3 i stedet for 5 penger = 1 poeng, og han hadde mange penger.  Vegard satt med den lengste øya, flest båtsmenn og mange krigere og en overflod av mat. Poengfordelingen var veldig spredd, og Vegard gikk av med en helt overlegen seier. Kanskje Takras forklarte reglene altfor godt?

Dixit:
1
.Pift 8
2. Vegard 7
3.  Takras 3

Med Leeuwenharts kriger som enda ikke var ferdige, kom Dixit frem på bordet. Dixit er absolutt bedre med flere enn 3 spillere, men det fikk holde for denne gang. Verken Pift eller Vegard hadde prøvd dette før, og lurte på hvordan det var å spille. Kjapt forklarte regler og kjapt oppsett, så var det lett å starte. Det ble spilt bare én runde før Leeuwenharts siste krig var utført på det andre bordet. Det fristet veldig å starte med 7 Wonders med 7 spillere, så Dixit ble avbrutt etter bare denne runden.

7 wonders, 7 kort, ta et send resten videre, og gjør det beste ut av det. Er det en taktikk i dette spillet eller er det hele flaks. Det er Sveinmain som lurer på dette etter nok et nederlag i 7 wonders. Men hva gjør vel det, når spillet er en fryd å spille. Alle gjør en handling på likt, og alle har følelsen av å bygge og skape noe med kortene sine. Det er bare så forferdelig vanskelig å vinne. En er avhengig av naboene sine, men uansett hvem en har som nabo blir resultatet det samme. Men noen har iallefall skjønt med enn Sveinmain. Denne gangen ble det Saulius som hadde hodet på rette plassen med de gode naboene Hollender og Takras, og kunne smykke seg med tittelen 7 wonders-mester denne onsdagskvelden.  1.Saulius 57 2.Hollender/Takras 47 4.Peter 46 5.Main/Vegard 38 7.Pift 31

For tapere, spillelskere og andre er det kun kort tid til mandag og nye gode sjanser for seier og ikke minst tap. Hva gjør vel det når en likevel har det meget kjekt:-)

Posted in 7 Wonders, Dixit, Kardinaal & Koning, Leeuwenhart, Samurai, Tobago, Vikings | Merket med: | 2 Comments »

Bedre med en ny spiller enn 9 på loftet!

Posted by sveinmain den 4. februar 2011

Vegard var tilbake etter PGs korteste opphold i kongens klær. Vet ikke om PG var dimmegrunn nok, men uansett klarte han det og det var kjekt for oss i PG. I tillegg var Ebi igjen på plass, denne gangen med en kompis Salih, og dermed var vi plutselig 9 stk på loftet. Funkenschlag dukket raskt opp på det ene bordet, mens Pift hadde lyst til å teste ut St. Petersburg på det andre, da han kun hadde spilt det på web.

Ikke på web, men på table

Etter de obligatoriske regelforklaringer så var vi i gang. Salih satset friskt på kort i blå fase, mens alle bunkret opp med grønne kort som vanlig. De røde ble jevnt fordelt, men så kom det i 1. runde hele 4 røde kort som utvidelseskort. Dermed havnet 2 på hånda hos Sveinmain. Pift fylte også opp hånda si og med varehuset hadde han en stund hele 4 kort på hånda.

«Jeg klarte det!»
1. Sveinmain 83
2. Salih 69
3. Ebi 62
4. Pift 51

Sveinmain og Ebi satt med hver sin pub. Reglene satt bedre og bedre etterhvert til de som ikke hadde prøvd dette før, og Salih fikk igang et meget godt poeng-lokomotiv på de blå kortene. Sveinmain hev seg på og kjøpte akademiet, samtidig som han hadde en del røde kort som gav både seierspoeng og penger. Dermed tok han mer og mer innpå. Pift slet med få blå poeng, mens Ebi prøvde å dekke luka han også. Til slutt var den blå bunken tom, og det ble spilt ut runden. Det var mange svette rundt bordet som slet med å få nok penger til å kjøpe ut kortene de hadde på hånd. Sveinmain klarte det, Salih hadde akkurat nok rubler, mens Pift brant inne med et kort, og dermed 5 poeng minus. Til slutt ble det en fordel å ha spilt dette spillet før, og Sveinmain kunne innkassere seieren med 6 forskjellige røde kort. Ebi hadde 7 forskjellige, men klarte ikke tette luka.

St.Petersburg nærmer seg mer og mer et klassikerstempel. Et meget solid spill som innfrir som en god og lett hovedrett igjen og igjen.

De andre var ikke halvferdig ennå, så dermed tok vi likegodt en tur til DiceTown. Salih måtte rekke en buss, så hvorfor ikke spille DiceTown frem til bussen gikk. Så ble det. Her ble det mye bankrobbing, gullvasking, stjeling, og dueller om den beste pokerhånda. Alle 5 pokerterningene kastes, og du må beholde en. Vil du beholde flere, eller færre, så har du god mulighet til det bare du betaler for det selvsagt. Dermed ble det mye psykologisk satsning og desperate betalinger, til banken for å kaste på nytt. Sheriffen var en lukrativ stilling da det ofte ble likt i duellene og gull og penger ble overstrødd sheriffen. Ebi ble til slutt den raskeste skytteren i byen og kunne sende de andre spillerne ut i solnedgangen.

Dicetown funker for såvidt godt, og er vel etter Bluff det beste terningspillet der ute. Underholdende, men som vi gjorde i dag gjør det ingenting å forkorte spillet en smule. Dette kan gjøres ved å ta vekk 5-10 kort fra beste hånd, eller fjerne litt gull før en begynner å spille.

Funkenschlag ble også denne mandagen tatt fram. Fem erfarne spillere skulle bygge energinetteverket i Kina. Karftverkmarkedet er forutsigbar i denne varianten. Sentralene ligger i oppløpende rekkefølge. Vegard bygget raskt opp en søppelmonopol og plasserte husene i sør. Peter startet med olje og fikk etter hvert tak i noe uran. Han startet også i sørkina. Hollender (kull og hybrid) og Black Ant (kull+uran) startet i nord. Saulius valgte kull og olje sentraler og sperret raskt inn Hollender. Så startet den vanlige knivingen med rekkefølgen, utbygging og satsing på store sentraler. Alle fulgte hverandre hakk i hæl fram til stufe 2. Da fikk Black Ant tak i den første 6-er sentral (30-søppel), men det kostet ham 78 elektro. Prisene for store sentraler gikk nå til værs. Hollender kjøpte 33,3 sentral for hele 100. Penger var det nå nok av, men mange slet med å få opp kapasiteten på sentralene i samme tempo. I tillegg ville ingen gi andre for lett tilgang til billige råvarer. Vegard kjøpte en 6-sentral (kull), mens Black Ant erstattet sine atomkraftverk med andre store sentral. Stufe 3 kom og utbyggingen nærmet seg raskt 15 byer.

Black Ant hadde nå en produksjonskapasitet på hele 18, men fikk ikke bygget mer enn 11 byer. Vegard kunne komme på 15 byer, men håpet på en runde til, så han stoppet på 13 byer. Hollender med kapasitet på 16, bygget sin 15.by. Saulius bygget også sin 15., men hadde bare energi til 13. Peter hadde mer enn 100 elektro på hånd og klarte å bygge 4 byer og kom på 16 totalt. Med en produskjonskapasitet på 17, vant Peter funkenschlag for første gang. Hollender hadde noen få elektro for lite til å bygge sin 16.by, og måtte være fornøyd med sølv denne gangen. Vegard og Saulius hadde 13 byer, men Vegard hadde 15 elektro mer på hånd. Black Ant fikk en sjelden bråstopp og endte på 11.

Peter, det 8. under

Etterpå tok vi en runde med årets mest populære spill hittil, nemlig 7 wonders. Etter en halv time med rask spill og et kaotisk bordbilde vant Peter med ett poeng foran Black Ant. Kjekt og raskt!

Til slutt tok vi en runde diamant med 8 stk. Utrolig mye nerve i dette spillet med så mange spillere. Ofte ble potten meget stor, dvs. det var mye diamanter som hang igjen i gruvegangen. Det gjorde det fristende for mange å springe tidlig, men kun hvis en kunne gå ut alene selvsagt. Stor stemning som vanlig og utrolig morsom spilling igjen. Pift ble den beste diamantjegeren, men Saulius ville ha revansje, og de andre 7 var ikke vanskelig å be. Dermed satte vi igang. 6 etter 1. kortet lå det 6 diamanter i gruvegangen. En, to, tre, så var plutselig 4 spillere på vei ut gruva samtidig, til rå latter fra de andre. En ussel diamant pr. mann var utbyttet der de satt slukøret i teltet. Det er dette som gjør Diamant så BRA! Spesielt med mange spillere hvor potten lett kan bli på en 5-7 diamanter, med mange som vil ut samtidig, men hvem tør?!? …….. vant denne gangen, og det bra med diamant er at selv med en Jan Teigen avslutning og 0 poeng så har en hatt det like moro å spennende som den som vant:-) diamant er fortsatt meget avhengighetsskapende. Kun for enkelte: 2 dager til neste spilling:-)

Pift hypnotiserte alle andre med blikket sitt

 

Posted in 7 Wonders, Diamant, Dice town, St. Petersburg | Merket med: | Leave a Comment »

Jakten på Tobagos skjulte skatter

Posted by Takras den 3. februar 2011

En tropisk øy full av skatter som bare ber om å bli oppdaget venter på deg og dine motspillere. Øyen er vakker og har et veldig variert landskap. Du kjører rundt med ATV for å traversere landområdene, i håp om å finne de største skattene.

For å finne en skatt må du finne frem ledetråder. Hver spiller sitter med 4 kort hver, og disse kortene er en ledetråd hver. Ledetrådene er gjort i form av bilder, så ingen lesing er nødvendig i hele spillets gang, så lenge reglene er lært. siden det ikke er bilder her, bruker jeg tekst. Eksempel på en ledetråd er «Skatten befinner seg i den største innsjøen». Da velger neste spiller å flytte ATVen sin eller legge til flere ledetråder. For hver nye ledetråd som legges ut, må det være nyttig informasjon. Det er ikke lov å legge ut at «Skatten er ikke i fjellet» når man allerede vet at skatten er i en innsjø.

Små brikker legges ut på de feltene der skatten kan være. Da er det lett og oversiktlig å se hvor skatter kan ligge, og hvor du bør flytte bilen din. Det er til enhver tid 4 forskjellige skatter på brettet. Når en ny ledetråd legges ut, velger spilleren hvilken skatt det skal gjelde for, og så fjernes evt. ledetrådbrikker fra kartet, og plassene innsnevres. Det er en snedig og morsom måte å drive skattejakt på.

Når skatten blir funnet, vil alle spillerne som hjalp til med ledetråd få lov til å få en andel av skatten. Den som oppdaget skatten får lov til å velge først ut fra tilfeldig trukne skattekort, med verdier fra 2 til 6. Er man sist i rekken, må man ta det kortet som blir til overs om alle velger å si pass, eller om alle andre allerede har valgt sin andel.

Brettet har består av 3 deler, hvor hver del kan snus, derfor er det mange forskjellige brett å utforske, og det blir sjeldent likt. Men likevel føler jeg lite mestringsfølelse i spillet. Man velger seg ledetråder og setter ut brikker. Så er det opp til neste spiller å bruke dette videre til sin fordel. Tilfeldighetene som oppstår med skattetrekkingen er en morsom måte å gjøre det på, men siden det er så tilfeldig, er det likevel ikke så altfor spennende å finne en skatt.

Spill det med dine barn, og jeg er sikker på at du får en flott opplevelse. For barn er nok dette en skattejakt av ypperste klasse. Jeg er også meget fornøyd over utførelsen av spillet. Meget flotte komponenter som gjør det ekstra gøy å spille. Temaet passer nemlig meget godt til mekanismen som er tatt i bruk. Anbefales, ja, men vil nok ikke mase om å få det på bordet altfor ofte.

Posted in Tobago | Merket med: , | Leave a Comment »