Preikestolen Gamers

Norges mest aktive brettspillklubb på nett

Archive for januar, 2011

Dixit

Posted by Takras den 31. januar 2011

Festspill finnes det så veldig mange av. Noen er veldig gode og skaper trivsel blant deltakerne, mens andre igjen er det stikk motsatte. Spill som havner midt i mellom er som regel ikke så gode spill, for festspill skal være fengende for alle.

Dixit er et spill i den første kategorien. Det er kjapt å komme igang, kjapt å lære seg – eneste unntak er selve poengfordelingen, den kan virke litt forvirrende helt i starten – og veldig utfordrende. Det krever nemlig bruk av fantasien sin. Og for mange kan dette være en lek, eller det kan være en skikkelig prøvelse.

Dette er en fin måte å lære seg sine medspillere å kjenne. Hvordan de definerer kortene sine er hvordan de assosierer seg med bildet på kortet. Definisjonen av kortet må nemlig ikke være så opplagt at alle gjetter hva slags kort som er i spill, for da blir det null poeng på denne spilleren. Man må være vag og samtidig lur. Hvis du kjenner dine medspillere godt, kan du klare å lure til deg den ene stemmen du trenger for å få poeng, og helst ikke flere.

Dette har engasjert alle jeg har spilt med, i ung og voksen alder. Morsomt å ta frem for en kjapp runde med fantasi, og man trenger ingen andre hjelpemidler.

Reklamer

Posted in Dixit | Merket med: , | Leave a Comment »

Fra loftet til huset

Posted by Black ant den 27. januar 2011

We will rock you ble fort avsluttet, til fordel for Funkenschlag:-)

Black ant hadde flyttet arrangementet fra Spill-loftet til huset denne mandagen og 7 stk. møtte forventningsfulle opp for spill og moro. Sveinmain hadde tatt med en ny starter i PG: We will rock you! Alle satte seg forventningsfullt rundt bordet, og forventet seg et brettspill, men da det viste seg at alle skulle klappe takten i We will rock you og gjøre tegn til de andre rundt bordet, økte skepsisen meget raskt. Hollender slet gang på gang og holde takten, og etter 4 misslykkede forsøk var det på tide å avslutte denne leken, som sikkert egner seg meget godt for undgom, men kommer nok aldri mer på bordet i PG noensinne, bortsett fra hos juniorsamlingene selvsagt…

Hollenders flykt fra taktleken, lokket raskt flere spillere til Black Ants stue. Mens Sveinmain, Takras og Pift ble sittende alene igjen på kjøkkenet. Rattus ble foreslått, og dermed ble det en invasjon av rotter i Europa. Det ble mye død og fordervelse, og mye slåssing om rollene, et genialt innslag i spillet forresten. Pift som ikke hadde spilt det før, kom raskt inni det mens Takras i perioder nesten var utslettet på brettet.

Vakkert og spillbart!

Vinner på fotofinnish!

Det ble litt bedre etter hvert da Sveinmain misset med et par rotteangrep med ridder på han. Det bølget frem og tilbake som alltid og Pift var svært uheldig på slutten da han med 2 brikker og 2 rotter mistet begge brikkene sine. Det måtte fintelling til, og Sveinmain og Takras hadde like mange brikker hver med 11, mens Pift hadde 9. I følge reglene ved uagjort skal den som ha tur neste gang vinne(hvorfor vet ingen). Derfor ble Takras utropt som vinner. 1. Takras. 2. Sveinmain 3. Pift.

Rattus funker gang på gang. Spillet har såpass mye interraksjon, er såpass kvikt, og med en passende dose flaks at det blir spilt mye og er spennende. Rollevelgingen er også genial, så spillet er meget godt likt i PG.

Så var det duket for det vakreste brettspillet i universet, nemlig Cleopatra og the society of arcitects. Her gjelder det å bygge de vakreste byggverkene for å imponere Cleopatra. En kan enten hver runde velge å trekke kort, eller å bygge byggverk og ta i mot betaling. Når en bygger kan en bruke kort som gir en snarvei til byggverket, men en må da putte en korrupsjonsamulett, eller 2 i pyramiden sin som er utarbeidet som en sparebøsse. Ulempen med for mye korrupsjon er at den som har mest når spillet er slutt blir mat for Cleopatras krokodille, og vil uansett komme på sisteplass. Underveis i spillet finnes det et par måter å bli kvitt litt korrupsjonsamuletter på, men en bør passe på at en ikke har mest i pyramiden sin. Pift bygget Oblixene, mens Sveinmain og Takras delte på å bygge tronen. Resten av byggverkene fordelte seg nokså likt, føltes det i allefall. Med sjulte penger kunne en aldri være sikker. Pift fikk den ære av å avslutte dette spillet også da han fikk ut en mosaikkbrikke som dekket områder slik at det ble den siste, mens han samtidig plasserte ut en statue, og ble kvitt all korrupsjonen sin på den måten. Sveinmain og Takras derimot hadde masse korrupsjon, og etter fintelling hadde Takras 8 mot Sveinmains 7, og dermed sisteplass til Takras. Sveinmain hadde 71 penger, mot Pifts 56, og kunne dermed spise middag med Clepopatra.

Sveinmain vant en middag med Cleopatra!

Cleapatra kommer sjelden på bordet i PG, men er et meget spillbart og vakkert spill. Ligner litt på Ticket to ride i vanskelighetsgrad, og kanskje der blir for lite avansert for gutta i PG, hvem vet. Men kjekt å spille det denne mandagen ihvertfall, og gleder meg til neste gang:-)

På det andre bordet, særlig etter at Funkenschlag ble tatt fram, inntok erfarne funkenschlagspillere

Støvel-landet skulle bygges ut med sentraler

bordet. Av 8 ulike brett falt valget på Italiakartet denne gangen. Vi spilte med de fire sørligste områder som impliserte to områder med korte og billige strekninger i nord, og to områder med relativt dyrere forbindelseskostnader i sør. Black Ant fikk æren å starte og kjøpte 3-er sentralen. Så kjøpte Øyvind 6-er (søppel), Hollender tok 7-er og Peter 9-er. Black Ant startet sammen med

Tett avslutning!!!

Hollender i nord, Øyvind startet strategisk i midten, mens Peter startet på Sicilia. I runde 3 kjøpte Peter den første store sentralen (20-er) og begynte å spare penger for rolig utbygging. Hollender hadde kjøpt en grønn 13 sentral og hadde ellers kull- og hybridsentraler. Black Ant satset på olje. Peter og Black Ant drev opp prisen på råstoffmarkedet, men Hollender hadde en fordel med å kunne velge mellom olje og kull takket være sin hybridsentral. Øyvind sikret seg monopol på søppel og atomkraftverk. Black Ant sperret Hollender for billig tilgang sørover. Hollender måtte derfor betale dyre kostnader for å komme til Rom. Øyvind og Peter var mindre presset og bygget rolig videre. Hollender hadde ledet spillet fram til stufe 2, men lot seg fallle tilbake til plass tre da andre kom forbi. Dette gav ham billigere råvarer og bedre utbyggingsmulighet.

Hadde han 3 elektron i ermet?!?

Black Ant hadde blitt vindkraftbaron og trengte kun å betale kull. Hans fordel til lavere råstoffkostander førte imidlertid til at andre fikk lettere tilgang til råstoffene sine. Hollender var den første som kom med en kapasitet på 16 byer og begynte å kjøpe inn råstoffer til sluttspurten. Black Ant, Peter og Øyvind drev auksjonsprisen på de andre viktige sentrale såpass opp og dette hindret dem i å kunne bygge flere byer. Peter og Hollender klarte å bygge mer den siste runden og avsluttet spillet. Peter manglet noen få elektro til å kunne bygge sin 17.by som han hadde kapasitet til. En av tidenes tetteste funkenschlagsesjoner i PG var et faktum. Svært små forskjeller skilte alle 4 spillere denne gangen. Hollender og Peter forsynte begge 16 bye, men Hollender hadde bare 3 elektro mer. Black Ant og Øyvind endte på 15 forsynte byer og hadde samme pengebeløp igjen. Etter en så close race begynte analysen hvor noen kunne ha spart og vunnet noe. Resulatet var litt over to timer med spenning, hardt arbeid og en fantastisk spillopplevelse. Sveinmain sa spøkefult om man ikke kunne kaste terning på forhånd når forskjellene er så små, men da går man glipp av den fascinerende leken med rekkefølgen, råvarer og utbygging. Med fire trente spillere var dette en svært god omgang med fjorårets best likte spill i PG.

Så ble det en runde 7wonders. Dette er ett spill som har erobret PG i 2011. Spillets enkle og lettspilte mekanismer gjør spillet tilgjengelig for alle. Mestringsfølelsen er høy. Dessuten er det mange veier til poengskåring som gir spillet mye variasjon. Black Ant fikk 15 poeng for underet sitt. Dette ble suplert med en kultur- og mest miltærpoeng, slik at han endte på 47 poeng. Peter fulgte hakk i hæl, på grunn av 26 vitenskapspoeng. Hollender fikk 42 og Øyvind 36.

Øyvind gikk hjem, mens vi andre 6 tok en ny runde 7. wonders. Alle kunne reglene og hadde spilt det før, så dermed stilte vi alle likt denne gangen. For å krydre spillet spilte vi likegodt på B-siden av brettet. Sveinmain satte seg langt unna Peter for å hindre krig om militærmakt som han gararntert så ville komme, og fikk heller Takras og Pift som naboer. Og gode naboer er viktig i spillet, da du kan kjøpe råvarer fra disse hvis du trenger dem. Alle gjør handlinger på likt og en føler en bygger opp sitt imperium. I allefall hvis en har råvarer og penger til å kjøpe kortene en får på hånd. Gjør en ikke det kan en trekke penger, men det gir lite avkastning på slutten. Sveinmain satset tidlig på poengkort, noe som ble hans bane, mens Takras satset på råstoff, Pift på grønne kort, mens Peter selvsagt ble militærmakt-major. Ant satt med en hel haug med penger når spillet var over, og kunne med det sikre 2. plassen, mens Hollender kjøpte et marked tidlig samt hadde gode naboer med lukrative råvarer tilgjengelig for en billig penge noe som tilslutt gav seier.

1.Hollender 56 2.Black Ant 51 3.Pift 45 4.Peter/Takras 44 6.Sveinmain 36

7 Wonders er en flott dessert og avslutning på en fin spill-kveld. Ingen har funnet suksess-oppskriften ennå, men å satse på seierspoeng tidlig i stedet for råstoff, kan vel frarådes på det sterkeste….

En flott mandag var over, og kun en uke til neste samling, hvem vet hvor?!? Men det blir garantert mandag kl. 20.00:-)

Posted in 7 Wonders, Cleopatra, Funkenschlag, Rattus, We Will Rock You | Merket med: | Leave a Comment »

Spillkveld på Forsand, et stykke unna Jørpeland, like ved Stavanger

Posted by Takras den 25. januar 2011

Rettedal er stedet, og Saulius inviterte til sitt hærskapshus. Til og med GPS visste ikke hvor han bodde, så det ble kollektiv kjøring i kolonne for å finne veien. Vi kom frem, og det var dekket på med mengder av goder på bordet i tillegg til brettspillene. For å varme opp til kveldens storspill, fant Sveinmain frem Cartagena 2. Black Ant var motstander av dette, men fant ut at det gikk an likevel etter hvert.

I Cartagena skal man komme først i mål, og man må veksle mellom flytting av egne figurer ved hjelp av kort man bruker, og de andres figurer for å kort. Her går det mye på vennlighetsflytting og velvilje. Det er særs lite spenning i hva som skjer, og spillet kan gå litt tregt. Men; det var lenge siden sist, og det var et velkomment gjensyn. Men ikke for ofte. Sveinmain fikk virkelig lide, det var ingen som ville hjelp ham. Mens Saulius allerede var kommet helt i mål med en figur, satt Main med en figur som ikke hadde kommet seg på brettet engang. Sympatien slo til hos de mange motstanderne, og han fant veien helt til slutt. Men ikke snakk om at vi ville la Sveinmain vinne. Saulius sikret seg seieren og kunne lene seg tilbake og vente til resten var i mål.

Da var det dags for kveldens første vikingspill! Dette skulle bli en vikingaften uten like, med både Grænaland og Vikings. Main hadde lyst til å prøve sitt velforberedte Grænaland aller først. Det er tydelig at han hadde brukt lang tid på å lese reglene og forstå dem. Og han gjorde en ypperlig jobb – som vanlig – med å forklare reglene. Reglene var mange, vilkårene for handlingene var enda fler. Brikkene settes ut avhengig av veldig mange faktorer som spiller inn, men det er etter hvert greit å få en oversikt over handlingene som er tilgjengelig.

Starten var veldig treg. Ressursene var minimale, handlingene gikk sakte, og startspilleren stod nærmest handlingslammet. Ressursene fordeles på følgende måte: det området der du har krigeren din eller bygninger på, der har du stemmerett. Stemmeretten brukes til å fordele ressursene. Eksempelvis ligger det en tømmer og en malm tilgjengelig. Main, BA og Takras har ett bygg hver der og hver sin stemme. Det er Main som starter. Han foreslår at han får begge ressursene. Han kan ikke inngå noen andre avtaler eller legge til noen «dersom-atte». Det er det BA og Takras som kan. Eller de kan bare si nei. For at Main skal få ressursene, trenger han flertall. Om han ikke får det, får han ikke ressursene, og turen går til neste spiller. Dette er en meget original mekanisme som lovte mye godt, men fungerte litt dårlig i praksis. Mulig det var måten vi gjorde det på som var feil. Vi fremskyndet avslutningen av spillet med at 2 istedet for 3 seriersbetingelser måtte oppfylles. Black ant var den som klarte dette først, til stor jubel fra alle!!! Som Black Ant sa: Det beste med spillet var regelforklaringen til Sveinmain. Og den var fremragende god!

BA hadde aller mest imot Grænaland, og gikk likevel av med seieren


Med 5 spillere tok det lang tid mellom handlingene, og det gikk veldig sakte fremover. Ressursene var få, poenget med bygninger var ikke så stor, og trubadur og prest fikk null nytte under spillet. Det var rett og slett en kjip runde med vikinger. Et par av oss er villige til å prøve igjen, bare med flere startressurser og et par småjusteringer av reglene. Det trengs. Det var dessverre ikke tid til en ny hovedrett, og vi gikk rett på desserten: Bluff!

Hvem vant Bluff??? Alle selvsagt! Bluff er et unikum av et spill hvor alle på grunn av den fantastiske spill-opplevelsen avslutter som vinnere. Selv Saulius, som mistet alle terningene først nesten alle gangene, synes dette spillet er en fest! En har alltid to valg, enten høyne, eller se. Enkelt men likevel såpass nervepirrende når en kun har kontroll på hva max 5 av totalt 25 terninger viser. Meget avhengighetsskapende, og hadde det ikke vært for at klokken passerte 24 så hadde vi nok spilt ennå en runde. Men denne kvelden nøyde vi oss med 3!

Posted in Bluff, Cartagena II, Grænaland | Merket med: | Leave a Comment »

Fredagkveld= brettspill

Posted by hollender den 23. januar 2011

En fin rundreise!

Årets første fredagsspilling førte seks spillere til Holland House. Takras ankom halv åtte og hadde vist interesse i 10days serien etter Sveinmains positive omtale. Hollender forklarte regelene rakst. Med to spillere har man mer innflytelse på tilgjengelige kort. Før Takras hadde fått noe oversikt over alle vestindiske øyene, hadde Hollende komplettert sine 10 dager i Amerika. Takras syntes at spillet virker ganske interessant og var klar til omkamp. Hollender startet med bare to tilgrensende land, så Takras så muligheten denne runden. 9 minuttere senere hadde Hollenderigjen fått en sammenhengende rute. 10 days er et kjapt og lærerikt spill med en dose flaks som gjør at alle kan vinne.

Ubongo en bestseller.

Med et lite kvarter igjen kom Ubongo på bordet. Ubongo 3D-spesialist Takras hadde ikke spilt dette spillet så ofte, så han kom raskt på etterskudd. Likevel fikk han tak i mange blå diamanter, slik at det ble et ganske tett løp. Etter halvparten av kortene, ble Takras først ferdig flere ganger og kunne dermed flytte to felt. Hollender fikk imidlertid også viktige diamanter. Innen et kvarter var dennne 2 player ubongo ferdig. Hollender hadde fått 9 gule, mens Takras stoppet på 7 blå.

Heckmeck-vinneren

Nye spillere var på plass. Spillutvikler Sveinmain viste stolt fram sin siste prototype med foreløpig ukjent navn. Mens han pyntet spillet med teksten, spilte vi Heckmeck. Det ble mye stjeling og dermed en god dose latter. Svens 31-er gikk fram og tilbake. Sveinmain klippet, skrev og spilte samtidig. Sven ble stadig fattigere og endte opp med ingen brikker. Saulius vant med 5 poeng, på grunn av sin 31-er.

1. Saulius 5 (31 høyest) 2.Hollender 5 (28) 3.Sveinmain 1 (23) 4.Takras 1 (22) 5.Sven 0

Spill-esken er poengtelleren i Dixit

Takras hadde fått donert fjorårets Spiel des Jahres til PG, nemlig Dixit, av Outland Stavanger til testing. Han forklarte reglene raskt og mange fikk assosiasjoner med Kaleidos, selv om spillmekanismen er noe helt annen. Det er hovedsaklig et kortspill, men det foregår ingen bytting av kort eller forhandlinger. Selve brettet er esken i seg selv, og er pent og pyntelig bestående av små kaniner som hopper seg opp gjennom poengstigen rundt en liten dam. Hver spiller mottar 6 kort, hvor hvert kort er dobbelt så stort som et kort fra en vanlig kortstokk. Hvert kort består av en meget flott og abstrakt tegning som man omtrent ikke kan sette ord på. Og utfordringen ligger nettopp der – å finne ordene. Startspilleren velger ut et av sine 6 kort, og holder kortene for seg selv. Det han velger ut, legger han med bildesiden ned på bordet, og gir sin forklaring av kortet.

Hvilket kort matcher best ti denne teksten....?

Det kan være et ord, en sang, nynning… ja, hva som helst. Hver spiller skal så velge et av sine seks kort som passer med det startspilleren beskrev og legger det med det andre kortet. Når alle har funnet et passende – eller upassende – kort, stokkes kortene i midten og legges ut i tilfeldig rekkefølge. Hver spiller skal så gjette seg til hvilket av de kortene som ligger på bordet som tilhører startspilleren. Men! Det er et problem. Hvis startspilleren er så tydelig i sin beskrivelse at alle spillerne gjetter riktig, får han ingen poeng. Alle andre får to poeng. Om ingen gjetter riktig, for han heller ingen poeng. Så startspilleren må velge beskrivelse med omhu, og tenke på hvem han spiller med.

PG er ikke kjent for å ha partyspill på bordet, og før start var både Hollender og Takras skeptiske til hvordan dette ville bli mottatt. Men det traff godt, og det er ingen problem å kunne anbefale dette spillet. Det skaper fantasifostring, morsomheter og utfordringer, spesielt når startspilleren etter en runde blir nødt til å forsvare seg på hvorfor absolutt ingen klarte å gjette hans svar – noe som kanskje var helt logisk for han selv.

1.Hollender 25 2.Takras 23 3-Sveinmain 22/Saulius 4.Sven 13 5.Knut 12

En prototype av et spill fra Sveinmain Productions ble spilt. I forbindelse med hemmelighetshold med tanke på mulig publisering, kan vi desverre ikke si så mye om dette spillet utover at spillet hadde et regionalt preg og det vare en del kjente mekanismer. Spillet hadde et høyt tempo, slik at det gikk mest tid til å legge «veiene» rett på grunn av et lite brett. Saulius hadde kjørt mest rundt i denne delen av Rogaland og vant dennne første testrunden. Denne prototypen så imidlertid lovende ut og var svært spillbart! Vi gleder oss til mer (og helst litt større brett :)) .

Med dyp konsentrasjon og godt trent finmotorikkk legger Saulius brikkene på plass.

1.Saulius 2.Hollender 2 3.Sveinmain/Sven 3 5.Knut 4

Takras hadde gått hjem og dermed ble det 5 igjen. Hansa Teutonica var neste spill som entret bordet. Hollender forklarte reglene og at det fantes mange muligheter å score poeng på på slutten. Dette ble noe forvirrende for noen, men spillets gang var ganske enkelt. Med bare to handlinger i starten var det viktig å få flere handlinger. Blokkering av andre, kan være en nyttig måte å få flere handelsmenn på brettet. Hollender brukte sælrig sin hovedkjøpmann som gav ham flere ganger 2 ekstra brikker på brettet. Flytting av disse folkene gir da mange nye muligheter. Dermed var det ingen overraskelse at Hollender hadde fått gode sammenhengende handlinger. Sveinmain satset derfor på den andre plassen og begynte å ta noen poeng i Coellen. Hollender fikk imidlertid også to hovendmenn der, slik at andre måtte lete etter andre muligheter. Knut og Saulius blokkerte tilgangen til dyrere handelshus.

Hansa Teutonica

Utbygging stoppet dermed noe opp. Imellomtiden hadde nesten alle fått fem handlinger. Spillet aksellerte og flere handelsruter ble tatt. Knut bygget først fra Arnheim til Stendal og fikk 7 poeng og kom dermed på 25 poeng. Sveinmain som hadde grandiøse planer, måtte se at spillet nå var slutt. Poengtellingen med 2 poeng per kontrollert by og poeng for antall hus i en kjede (selv om man ikke har kontroll), førte til noe forvirring rundt bordet. Det ble svært spennende om den andre plassen, men Knut fikk en god del poeng for handelsrutene sine.

1.Hollender 71 (det lønner seg å ha spilt HT noen ganger) 2.Knut52 3.Sveinmain 42 4.Saulius 33 5.Sven 32

Hansa Teutonica ble opplevd som lite tematisk og svært mekanisk. Denne mekanismen fungerte imidlertid bra, slik at spillet blir taktisk. I tillegg er man nødt til å tenke noe langsiktig i forhold på hvilken måte man kan få mest mulig poeng på slutten. Bonusbrikkene meedfører en flaksfaktor, for effekten er temmelig forskjellig. Likevel er det også en viktig poengfaktor på slutten. HT spilles raskt og med fem spillere tar det ikke lang tid for du kan handle igjen.

Som avslutter spilte vi 7 wonders. Spillet kan oppleves som noe komplisert når man starter, men etter noen runder er det lett å spille. Mange veier å score poeng på også i dette spillet. Det ble en hard kamp om miltærmakt som gav god utteling for noen. Sveinmain hadde fått en god motor og fikk bygget gode poengkort. Det var Knut som stakk av med en jublende seier.

1.Knut 58 2.Main 50 3.Saulius 43 4.Hollender 42 5.Sven 36

En sterk seier til Knut.

Nå er det bare noen få dager til PG mandag og forhåpentligvis ikke så lenge til neste fredagsspilling.

Dixit

Posted in 10 Days in America, 7 Wonders, Dixit, Hansa Teutonica, Heckmeck, Ubongo | Merket med: | Leave a Comment »

Vik, Columbus! Her kommer vikingene!

Posted by Takras den 19. januar 2011

Vikingene var som kjent de første som oppdaget Amerika, og vi nordmenn er de rettmessige eierne av dette kontinentet (med mindre du tenker på at det allerede bodde innfødte folk der). Men vikingene i vår fortid var så snille og greie, så de lot disse amerikanerne (i dag kalt indianere) få beholde landet sitt i ro og mak.

Vel, kanskje det ikke var helt slik det skjedde. Men vikingmytologien har mye ved seg. Mye spennende og mystisk. Mange nordmenn er i hvertfall fascinerte av denne tidsperioden og stolte av at de er etterkommere av disse eventyrerne. Og det er det jeg skal reflektere over i dag; et vikingspill.

Et bilde sier så mye mer enn tusen ord, så i dette tilfellet: VIDEO!

Dette er min første video av denne typen, ergo sum vil det være en del skjønnhetsfeil og noe som bare ikke blir helt rett underveis. Så, gjerne legg igjen hva du gjerne skulle sett i en fremtidig episode, i kommentarfeltet under. Håper du finner videoen nyttig, selv om den er hele 10 minutt lang! Jeg skal prøve å bli litt mer kortfattet fremover, med mindre dere vil ha den lang 🙂

Posted in Vikings | Merket med: , | 1 Comment »

Innvielse av Takras’ arena

Posted by Takras den 18. januar 2011

Chunk: Listen, okay? You guys’ll never believe me. There was two cop cars, okay? And they were chasing this four-wheel deal, this real neat ORV, and there were bullets flying all over the place. It was the most amazing thing I ever saw!
Mikey: More amazing than the time Michael Jackson come over to your house to use the bathroom.
Brandon Walsh: More amazing than the time you saved those old people from that nursing home fire, right?
Mouth: Yeah, and I bet it was even more amazing than the time you ate your weight in Godfather’s pizza, right?
Chunk: Okay, Brand. Michael Jackson didn’t come over to my house to use the bathroom. He was about to. But his sister did.

The Goonies – en kjempeflott film jeg husker godt fra oppveksten. Jeg så at de solgte en 25 års jubileumsutgave av filmen nå, og der var det et brettspill inkludert! To fluer i én smekk, med andre ord. Jeg gikk rett til kassa og fikk tak i herligheten. Har du ikke sett filmen, er det noe som er verd å få med seg. Eventyr av god klasse. Brettspillet er av en annen sak.

I kveld skulle Takras’ Arena innvies. Uten særlig møbler hadde Black Ant vært så praktisk å ta med seg to stoler. Vi snudde en lekegrind opp-ned, og plutselig hadde vi et bord ekstra.The Goonies kom frem på det ene bordet. Takras hadde lest reglene en halvtime før, og de var ikke særlig vanskelige. En blanding av Ludo og Cartagena, så har man dette spillet. Man bruker kort for å flytte figuren sin, og tilfeldigheter bestemmer om du klarer deg godt. Plutselig kan du gå fra å ligge først til å havne bakerst. Alt kan skje. Det var et kjapt spill, helt ok, og tok bare et lite kvarter å bli ferdig. Hollender lå i ledelsen, men det likte ikke Saulius så godt, så han puttet ham i fengsel. Takras lå så i tet, men Saulius flyttet en av gullmyntene til Takras over til Herman. Takras kom så i mål uten nok gull, og tapte først. Herman kom i etterkant inn i mål som vinneren. Saulius spilte skikkelig taktisk og ofret sin seier for å forhindre oss andre.

Legg merke til det flotte bordet

The Goonies var et flott spill rent visuelt, men veldig grunnleggende og lite utfordrende. Det var en grei forrett, og vi kunne så gå over til noe litt tyngre. Mens vi hadde oppvarming med Goonies, hadde Black Ant, Ebi og Pift gått rett på sak med Dominion. Lekegrinda var helt greit for kortspill, men sikkert ikke helt behagelig å sitte ved. Black Ant gikk av med seieren her, etterfulgt av Pift og Ebi.

Spillet trenger stor plass på bordet. Hver spiller sitter med en mini-Carcassonne foran seg

Endelig fikk jeg sjans til å finne frem Vikings. Michael Kiesling slår til igjen med et flott og velbalansert spill. Reglene kan være litt voldsomme til å starte med, men etter en runde eller to så sitter de godt. Det man i tillegg må være klar over, er sluttellingen. Hollender leste dette på handoutene, noe de andre spillerne ikke gjorde. Han tok poenget tidlig, og ladet opp mot slutten.

Ved å spille avanserte regler skal man hver runde gjennom en auksjon for å bestemme hvem som blir startspiller. Man byr da pengene man har tilgjengelig. Startspilleren har fordel av å kunne fjerne en av tretten vikinger, og deretter bli først til å trekke brikke fra brettet. Dette gir en stor fordel. Spillet er kjapt, involverer alle sammen og har stor sabotasjefaktor. Det går an å kjøpe ting man ser at de andre spillerne trenger uten å gå særlig i minus selv. Om man blir fattig på penger er det likevel god sjans for å få de brikkene man trenger, ettersom spillet ikke straffer de som ikke har penger.

Jeg litke det godt, og jeg tror det kommer på bordet igjen senere. Flotte komponenter, greie regler og hurtig spilt. Hollender gikk med en strålende seier med hele 61 poeng. Herman 38, Takras 29 og Saulius 15. Hollenderne tok seiersbildet sammen.

Ikke én, men to ikke-urfolk

Hvordan ville en runde med 7 Wonders fungere med 7 vidunderlige spillere? Det hørtes ut som en ypperlig anledning å teste ut. Vikings og Dominion ble ferdig samtidig, og da ble det 7 undre med 7 spillere.

Det som er så flott med 7 Wonders er det faktum at alle spillerne gjør sine handlinger samtidig. Så sendes kortene videre til naboen sin. Naboene sine kort kan gi store uttellinger i poeng for deg selv, og de er til stor hjelp for utviklingen av ditt eget under. Taktikken er helt annerledes med 7 spillere enn med 3, og det fungerte veldig godt. Det er vanskelig å holde rede på hva andre enn dine umiddelbare naboer har foran seg, men slik som i Dominion er det umulig å få full oversikt. Det gjør opptellingen på slutten desto mer interessant!

Stor plass på bordet, men lett å holde oversikt over sine egne kort

Stor aktivitet for alle spillerne

Black Ant satset på forskningskort og jeg selv prøvde på militærmakt. Militærmakt fungerer veldig godt med færre spillere, men hadde langt fra samme uttelling med 7 spillere. Black Ant tok inn store poeng med sine forskningspoeng, og håvet inn hele 25 poeng for dem. Det han ikke var klar over, var at Saulius hadde tenkt i nøyaktig samme baner, men endte opp med utrolige 38 poeng i forskningskortene. Det var mange poeng å hente inn. Et spill som klarer å engasjere 7 spillere og holde dem aktive hele veien slik som 7 Wonders er et spill som fortjener ros. Dette vil utvilsomt komme på bordet igjen senere. Stor gledesfaktor.

Resultatet? Takras gjorde opptellingen og regnet til slutt sammen poengene. Ved å avsløre én og én spiller og hvor mye poeng de har, og begynne på bunnen, øker spenningen på de som ennå ikke er nevnt. Til slutt var det Black Ant og Hollender, og Hollender hadde langt flere poeng enn noen andre. 1. Hollender 62, 2. Black Ant 47, 3. Pift 42, 4. Saulius 41, 5. Takras 37, 6. Ebi 27, 7. Herman 23.

Hollender, det syvende under

Posted in 7 Wonders, Dominion, The Goonies, Vikings | Merket med: | 1 Comment »

Midweek hos Takras

Posted by Takras den 12. januar 2011

På en onsdag, av alle dager, så ble det ekstra spillkveld hjemme i Takras’ lille hjem. Pift og Black Ant fant veien frem, og Black Ant hadde med seg en ekstra gjest fra Danmark, nemlig Herman. For å varme opp kvelden begynte vi med St. Petersburg. Black Ant som har en fantastisk dårlig forhold til regler, forklare reglene til oss andre helt ypperlig. Første runde var avgårde, og allerede fra starten av var det Black Ant som tok ledelsen. Han hadde tydeligvis spilt det før. Pift lå helt bakerst med et par stusselige poeng, og innså at han hadde gjort noen dårlige valg. Herman brukte litt tid på å forstå rekkefølgen av fasene og uttelling av kortene, og pengebruken var litt for stor, så han satt noen runder og bare sa lortespill og piss (pass på norsk). Det var selvsagt med et snev av ironi, for spillet i seg selv var en god opplevelse.

Black Ant, vinner av sburg

Rekkefølgen av handlingene trekkes først tilfeldig, deretter går det på rundgang. Dette er rettferdig med tanke på at førstemann i fasen har en stor fordel. Spesielt om det er få kort som kommer på bordet. Pift var tidlig ute og kjøpte et blått kort som kunne oppgraderes billig senere. Problemet var at han ikke fikk tak i noen oppgraderingskort, og satt der med en helt ubrukelig egenskap i flere omganger. Takras fulgte Black Ants handlinger og anskaffet seg mange inntekstkort i den grønne fasen, og det viste seg å være en god strategi. Men likevel så gjorte Black Ant en skikkelig god handel ved å anskaffe seg forskjellige kort i den oransje fasen. Å ha forskjellige kort gir enormt stor uttelling helt i slutten, og da ble det plutselig store gap i poengfordelingen.

Greie regler, konkrete handlinger og litt tilfeldigheter. St. Petersburg var virkelig et velbalansert spill med store muligheter for sabotasje, planlegging og interaksjon mellom spillere. Ikke rart at Black Ant ville ha det frem etter mandagens spillbonanza.

Hvem kom først? Black Ant eller brettspillet?

Takras hadde ordnet med Høna eller egget? Et lettbent familiespill med spørsmål de aller færreste kan svarene på. Man skal svare på spørsmål som alle begynner på «Hva kom først…», og deretter to alternativer. Det som er morsomt, er at det faktiske svaret med faktaopplysninger står på baksiden av kortet, så det er ikke bare helt vilkårlig hva som er rett eller galt. Hva kom først, Asfalterte veier eller Oppblåsbare dekk? Spilleren som har turen skal få velge først. Om en annen spiller ønsker seg det poenget, kan han utfordre svaret. Dersom spilleren svarer feil, vil den som utfordret få poenget. Om spilleren har rett, må utfordreren gi fra seg et av sine egne poeng til spilleren. Det er 5 kategorier i spillet. Har man et kort i hver kategori, går man bare til plommen i egget på brettet, og vinner. Et kjapt spill, hyggelig i selskap, og tok bare et par minutt å åpne til vi var klare for å spille. Black Ant gikk av med seieren, og det så ut som den største selvfølge for ham å vinne.

Diamant må selvsagt frem igjen. Dansken Herman syns dette spillet var meget fortreffelig, og sa ikke at dette var et lortespill. Så når selv dansker kan like dette spillet, da må det være bra!

Black Ant hadde en storslått kveld, og gikk av med seieren i samtlige spill! Men vi håper at dansken fikk et godt inntrykk av Norge, og at han kommer til å spille flere brettspill i tiden fremover.

Diamant is forever

Posted in Diamant, Høna eller Egget?, St. Petersburg | Merket med: | Leave a Comment »

Bløffing, St. Petersburg og ølbrygging

Posted by Takras den 11. januar 2011

Det ser ut som Y2K11 har kommet til oss i år. Det slo ut kommunikasjonen i PG, og Grotten var ikke varmet opp siden Sveinmain ikke visste at vi skulle være der! Men ressurssterk som han er, så fikk han ordnet en alternativ løsning, og vi som var godt gledde og forberedt på Grotten med både ulltøy og superundetøy, fikk en særs varm opplevelse i varme lokaler. Tross Y2K11-buggen, så var det hele 7 stykk som dukket opp i kveld. Takras hadde skaffet et spill som heter for Top Trumps: Turtles Special Edition. Det er et kortspill med 30 kort. Hvert kort har en karakter med egenskaper av type høyde, vekt, kampteknikk etc, og det har også de andre kortene. De fordeles til hver spiller, og legges med bildesiden ned. Det øverste kortet trekkes, og startspilleren velger en egenskap som han tror er høyere enn de andre spillernes karakterkort. Saulius sier eksempelvis Høyde: 183. Den som har størst tall på denne egenskapen får alle kortene i spill. Denne spilleren velger så ny egenskap fra neste kort. Slik går spillet. En etter en blir man slått ut til to står igjen. Og herfra kan det ta timesvis, avhengig av hvor «dyktig» man er. Fantastisk dårlig spill, men pene illustrasjoner med litt trivia om karakterene. Takras og Pift ble enige om å bare slutte av, da det ikke gikk noen vei. 1. Pift, 2. Takras, 3. Arild, 4. Saulius, 4. Black Ant. Black Ant hadde lenge hatt lyst til et gjensyn med St. Petersburg. Peter hadde full tillit til BA og heiv seg med. Saulius ville også prøve seg i HviteRussland of dermed var de et perfekt antall. Etter en kjepp regelrunde (korte, greie regler) bar det i gang. Peter skaffet seg raskt mange grønne kort, som gjorde at han skaffet seg bra med penger. Saulius satset bredt, mens Ant kjøpte en del billige markeder. Underveis optimaliserte Saulius for seg selv, mens Ant fortvilet prøvde å begrense Peters suksess ved å ta kort Peter trengte, men som han ikke hadde bruk for selv. Til tross for dette fosset Peter etterhvert forbi de to andre på poengskalaen og vant en konfortabel seier. 1. Peter 89, 2. Saulius 70, 3. Black Ant 67

Peter vant St. PETERsburg

Da alle spillerne likte spillet tok en likegodt en runde til. Denne gangen satset Ant på masse penger, Saulius igjen bredt, mens Peter investerte tidlig i en dyr bygning som ga 6 poeng hver runde. Når en bare er 3 spillere blir det mange runder med mye uttelling og dermed mye uttelling. Derfor viste dette seg å være nok et smart trekk. Ant satset på flest mulige byråkrater, noe som kan gi uttelling i stor skala hvis en får mange ulike. Uheldigvis kom det i siste runde få slike utvidelser. Peter sørget for at spillet sluttet og til tross for en formidabel sluttspurt av Saulius og Ant var det nok en gang Peter som stakk av med seieren, ca 10 poeng foran Ant som var noen poeng foran Saulius denne gangen 🙂 Mens St. Petersburg var funnet frem på det ene bordet, fant resten frem Goldbräu. Hvis man liker øl, så må dette temaet være perfekt. Man skal nemlig bygge opp puber i et festivalområde som minner om Oktoberfest, selge øl til gjestene og ikke minst; bruke pene damer til å servere drinkene. I tillegg skal man også brygge øl. Alle pubene kan utvides av alle, men bare én kan være sjef i en pub ad gangen. Derimot så kan man ha aksjer i en pub eller bryggeri og høste godene av de andre spillernes harde arbeid. Her finnes det to jokere. Den tidligere nevnte pene damen til å servere, og en boms. Damen tiltrekker folk – selvsagt – og gir større inntjening – selvsagt! Bomsen skremmer bort folk, og gir mindre inntjening. Disse kan flyttes på ved hjelp av kort som ligger blant aksjekortene. Helt i begynnelsen fikk Pift æren av å ha bomsen i puben sin, og han ble ikke kvitt ham. Takras hadde den glede å få gode inntekter i sin pub takket være skjønnhetsservitøren. Alle tok eierskap i puber og bryggerier i startfasen, og det var jevnt fordelt.

Pubenes områder på torget

Alle må vise handlingskortene sine samtidig, og avhengig av hvor mange som gjør samme handling samtidig, begrenser dette hva du får lov til å gjøre denne runden. Er du alene får du gjør flest handlinger billigst. Det handler om å lese dine motstandere med tanke på hvilke kort som ligger på bordet og hvordan aksjene er fordelt. Og vil man bli kvitt bomsen eller anskaffe seg servitrisen, og hva vil de andre spillerne gjøre? Det var lite kniving om bryggeriene, men gribbene som ikke eide dem ville likevel ha sin del av kaka og tok halve avkastningene. Takras eide to bryggerier, hvorav det ene bryggeriet ikke fikk solgt ølet sitt og gikk ut med null avkastning. Sveinmain og Arild hadde de største pubene, og det var omtrent umulig for Pift og Takras å få inn aksjer her. Pift sendte bomsen til Takras så snart servitrisa var flyttet på, og Takras måtte erkjenne kundene sine forsvinne og gå i minus på inntektssiden. Sveinmain og Arild kunne kose seg med en vanlig kundemengde og forutse hvordan spillet ville slutte. 1. Sveinmain 111, 2. Arild 91, 3. Pift 68, 4. Takras 65   Siden St. Petersburg ble spilt nok en gang på det andre bordet, fant vi frem Boomtown. Dette er gruvedrift i det gamle western, og man samler ressurser avhengig av terninger, litt slik som Catan. Man kan få majoritet i gruvekategoriene som finnes, ødelegge andre gruvevirksomheter eller kreve skatt for noen gruver. Det var lite kniving om gruvene, og terningene gjorde utfallet lett. Med de konstant usannsynlige 1 og 2 på terningene var det Sveinmain som tok inn pengene på sine 3-er kort, og kunne derfor handle ganske fritt. Arild fikk monopol på de fleste kategoriene, og fikk derfor ekstrapoeng for disse. 1. Sveinmain 94, 2. Arild 90, 3. Pift 88, 4. Takras 68

Øl og gruvedrift, det er noe Sveinmain kan

St. Petersburg regjerte fortsatt på det andre bordet, så da ble Bluff funnet frem. Men Pift ville ikke ha noe med dette å gjøre. Heldigvis hadde vi også Heckmeck. Elendige kast, var det mange som mente. Takras så seg sterkt uenig, og fikk med seg de fleste makkene. De andre satset på den éne terningen til slutt, noe som førte til at de måtte legge tilbake det ene poenget de hadde, bare for å snu det på bordet. Takras tok en stor ledelse fra start til slutt. 1. Takras 13, 2. Arild 2, 3. Pift, Sveinmain 0

Skal, skal ikke? "Jo kom igjen. Kylling!"

Endelig var det andre bordet ferdig med sitt, og et meget flott spill kom på bordet. Diamant er noe alle kan sette seg inn i, og det er spenning hele veien. Det er ikke uten grunn at det havnet på Preikestolen Gamers’ topp 25 i 2010. Det ble som vanlig god stemning, og Saulius stakk av med en velfortjent seier.

Etter Pift hadde vendt nesen hjemover kunne vi omsider finne frem Bluff. Det er et spill som spiller mye på tilfeldigheter, men også lesing av motstandere og rett og slett bløffing! Sveinmain har ofte vist seg meget sterk i dette spillet; men skulle han vinne også i kveld? Saulius var tidlig ute og var skikkelig vågal. Han er kjent for dette fra tidligere runder, og i dag var intet unntak. Sats stort; tap stort. Saulius røk ut veldig tidlig. Takras prøvde seg likedan med dette, og mistet alle sine terninger. Peter mistet også veldig mange terninger, men holdt koken mot Sveinmain som hadde alle 5 terningene sine i boks. En etter en så mistet Sveinmain sine terninger. Peter klarte seg lenge, men tapte til slutt med en bløff fra Sveinmain. Runde en: 1. Sveinmain, 2. Peter, 3. Takras, 4. Saulius Vi kunne ikke slutte med at Sveinmain vant nok en runde med Bluff. På’n igjen, og Takras tok en Saulius og røk ut veldig tidlig. Sveinmain følte seg lur, men fulgte etter like bak Takras. Da var det bare Saulius og Peter igjen. Med tre terninger igjen under lokkene, klarte Peter å lure Saulius ved å si at det var to terninger med 3-er øyne, selv om Peter selv ikke hadde noen. Saulius lot seg lure, og Peter vant. En fin avslutning på kveldens PG. 1. Peter, 2. Saulius, 3. Sveinmain, 4. Takras

Posted in Bluff, Boomtown, Diamant, Goldbrau, Heckmeck, St. Petersburg, Top Trumps | Merket med: | Leave a Comment »

in love

Posted by hollender den 9. januar 2011

In love er et spill for forelskede står det i forførende stil på coveret. To flørtende personer med hver sitt kort kompletterer denne interessante framsiden. På siden av esken ser man raskt at dette er et spill for folk (les par) fra 16 år og oppover. Teksten utfordrer igjen: et spill med spørsmål og utfordringer mellom kjærester. Inne i boksen finner man er fløyelsbrett hvor man kan plassere de 270 kortene og i midten er det en praktisk rund plass hvor man kan trille terningen. I tillegg er det en magnetramme i spillets stil som man bruker til å henge vinnerens premie på kjøleskapet.

Ett spill for både forelskede og kjærester! En slik tekst omfatter også de parene som har vært sammen lenge, men kanskje ikke alltid er så forelsket lenger. Selv regner jeg meg til den siste gruppen. I går testet partneren min og jeg in love. Tidligere har vi spilt mange ganger like par som er basert på samme tema. Spillreglene i begge spill er ganske enkle. In Love har bare en side med regler. Før man starte trekker begge et oppgavekort med en kombinasjon av forskjellige farger. Samt et premiekort som man holder skjult til slutten. Han får spørsmål fra de blå kortene, mens hun får spørsmål fra de rosa. I tillegg er det konkurransekort som vil utfordrer begge spillerne. En enkel terning med mange hjerter i ulike former, bestemmer hvilket kort som skal brukes denne runden. Når man svarer riktig får man kortet som viser nederst en farge som man kanskje trenger til å fullføre oppgaven. I reglene står det at man kaster terningen, så skal man trekke et bestemt kort og gi det uten å se på det til partneren. Det høres litt tungvint ut. Hvorfor kan partneren ikke trekke det kortet med en gang for deg og lese spørsmålet?

Hvor like par forholder seg stort sett overfladisk og unngår steget mot mer intimitet, utfordrer in love partnere flere ganger. Uten å ta vekk for mange overraskelser er her noen eksempler. Spørsmål som «beskriv vårt beste kyss i detaljer» og «kan du åpne bh-en min med venstre hånd» skaper spenning og morsomme situasjoner. Spesielt konkurransekortene kan føre til hilariske øyeblikk.  Spillet slutter når en av spillerne har fullført oppgavekortet sitt. Han eller hun kan nå se på premiekortet. For å sikre at premien aktualiseres, kan man henge denne i en vedlagt magnetramme på kjøleskapet.

Vurdering

In love dreier seg først og fremst om å ha en morsom og spennende kveld sammen. Spillet er ikke noe terapi for å få et bedre forhold og mange spørsmål utfordrer parets erfaring med hverandre. Derfor kan in love også spilles av kjærester som har kjent hverandre over lang tid. Spillet egner seg best etter at eventuelle barn er lagt, og foretrekkes spilt i intime rom. Når paret sliter med visse spenninger i forholdet, kan det være greit å spille noe annet, eller å finne hjelp utenfor forholdet.

In love: garantert en herlig og morsom kveld sammen!

Selv om spillet er ment som tomannsspill, kan det tenkes at in love også kan spilles av to par (som kjenner hverandre godt) hvor man alle får et oppgavekort og kan turvis vinne kort. Premiene virker spennende og det kan være greit å ikke lese dem før de blir brukt i spillet. Hvis man ikke er fornøyd med premien finnes det kanskje muligheter at partneren kan innfri noe annet. Vær kreativ!

For de parene som er ute seksualitet, vil in love være for passiv. In love er nemlig mer fokusert på intimitet. Men det er sikkert noen kloke hoder som vil påstå at bedre intimitet er inngangen til bedre seksualitet.

In love er ett av de bedre selskapsspill som har kommet på det norske markedet de siste tiår. Det er imidlertid ikke et spill som man kan spille 100 ganger for da vil man etter hvert huske alle spørsmålene. En annen fordel er da at man kjenner partneren så godt, at man også kan spille mange andre spill.

In love inviterer trygge partnere til å tenke over viktige aspekt av samlivet på en utfordrende og morsom måte. I slike tilfeller vil in love gi forholdet noe ekstra. I hvert fall en herlig kveld sammen……..og helst in love!

PS: In love selges i en del butikker som Nota Bene og Libris, og nå også i spillsjefen.no

Posted in in love | Merket med: | 3 Comments »

Krigskraft i steinalderen

Posted by preikestolengamers den 6. januar 2011

Etter mye om og men og problemer med tid til å lese reglene, var Takras endelig klar med Warcraft og ekspansjonen. Dette var noe både Vegard og Pift hadde gledet seg lenge til. Dessverre var Pift veldig syk i dag, og kunne ikke møte opp. Men Vegard stilte opp uten problem, sammen med Sveinmain og Saulius. Spillet har haugevis med komponenter og det tar lang tid å sette det opp. Brikker sorteres, scenario velges og brettet bygges. Da var det tid for regler!

En runde består av fire steg. Flytting, sanking av ressurser, utplassering og pengebruk – i den rekkefølgen. Alle spillerne gjør det samme steget før neste steg inntreffer. Det åpner for at man må planlegge nøye og passe seg for de som kommer etter deg. Er du startspiller denne runden er det skummelt mye som kan skje etter du har gjort ditt – og utfallet kan enten bli veldig bra eller skikkelig på trynet.

Et problem vi hadde var valg av scenario, der Takras og Sveinmain skulle passe på en dragebaby og bringe den til dens mor. Saulius var snarrådig og flyttet helten sin bort til drageungen og drepte den før Sveinmain skjønte at han hadde forsvart den altfor dårlig. Og spillet var over etter 2 runder. Det tok lengre tid å sette det opp enn å spille det. Men vi droppet dette scenarioet og spilte til det andre bordet var ferdig med sitt. Takras glemte å tenke på konsekvensene av å miste soldater som startspiller, slik at Saulius bare kunne gå inn i hans område uten særlig motstand. Sveinmain hadde to fronter og klarte ikke å vinne begge. Det ble en overlegen seier for Vegard og Saulius som hadde full kontroll på alle ressursene som var igjen.

Warcraft kan bli et interessant spill, men det kan tenkes at vi må blande litt regler fra originalen og ekspansjonen, spesielt med tanke på hvordan ressursene skaffes. At det er begrenset med ressurser gjør at spillet vil få en endelig slutt og ikke vil foregå i det uendelige, og det er fort å se hvor viktig det er med ressurser. Mulig det kommer tilbake på bordet med modifiserte regler og de riktige spillerne. Da kan det bli virkelig spennende.

Krigskraftmestrene

Avslutningsvis skulle PGs Julesang spilles inn! Arkene ble delt ut og teksten øvd inn. Sveinmain hadde allerede øvd på forhånd og tok en skikkelig trudelutt med fløyte. Takras fant frem karaokemelodien til Last Christmas og spilte den for alle deltakerne. Én prøvesang – ett opptak! Det var nå eller aldri, og det ble skikkelig bra! Hvis du gikk glipp av den på julaften kan du få se den her og nå!

Halshuggernes mester

Etter de trøtte typene hadde tatt turen hjem var det tid for en kort runde med Guillotine. Fremdeles et veldig enkelt spill med morsomme kort og tekster. Hele konseptet er ganske makabert, men det fungerer godt og er spennende og engasjerende for alle som er med – også for nybegynnere. Hele veien var det Hollender som ble offer for all sabotasje, når det hele tiden var Black Ant som sanket inn poengene i det stille. Ingen merket at han fikk så mye, og han stakk av med seieren.

Lett konsentrasjon og mye halshugging

This slideshow requires JavaScript.

Posted in Guillotine, Stone Age, Warcraft: The board game | Merket med: | Leave a Comment »